Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Andre høytider
Andre Juledag
Igjen en takk til Ørnulf Hodne for hans bok Jul i Norge som så grundig tar for seg feiringen og skikkene fra gamledager.
Den andre juledagen ble de strenge tøylene sluppet, og nå var tiden klar for fest og moro. Fra denne dagen var det fritt frem å besøke andre, bed eller ubedt, og man kunne forvente god bevertning uansett hvor man knakket på. Det ble sagt at om en julegjest knakket på og ikke fikk smake av husets mat og drikke tok han med seg jula ut, og dermed ble alle traktert ordentlig som dukket inn døra enten de var ventede gjester eller noen som bare ramlet inn døra. Man gikk til og med så langt at man nesten nektet gjester å forlate gården før de hadde fått smakt på alt, gjerne ved å si “du får vente litt til vi har fått satt frem noe til deg”. Med andre ord var det greit å ikke spise seg mett på første gården man besøkte dersom man hadde planer om å ha en liten rundtur, for det var ganske dårlig folkeskikk å ikke engang smake på det som ble satt frem.
Flere steder ble dette som nærmeste omgangsdrikkelag der man nærmest gikk fra gård til gård og spiste litt og drakk jul med alle. Ofte ble alt dette ledsaget med at man også gjorde opp gammelt uvennskap og tok i hånd og tilga hverandre for å kunne møte det nye året med åpent sinn og vennlighet. Noen steder ble dette kalt annendagsrittet og var mest for karfolkene og ungdommene som red fra gård til gård, noe de begynte med grytidlig på annendag jul og gjerne holdt på med til langt på natt. Slik jeg forstår det på Ørnulf snakker vi altså om en rangletur som mangler sidestykke i dagens moderne samfunn! Sokneprest Rejerus Gjellebøl i Valle skrev i 1780 om en fortvilelse over de fyllestreker og liv og leven han bevitnet, der folk falt av hestene i tide og utide og skadet seg, at de red vettlaust og fant på ugagn og de voldelige hendelser som ble en naturlig konsekvens av rakfyll mellom mannfolk. Johannes Skar (1837-1914) har i sine nedtegnelser lignet denne fylleranglingen nærmest med åsgårdsreia, og vi finner lignende skildringer fra hele Norge om den slags fyllestreker. Noen steder ble dette gjentatt på nyttårsaften også.
Men noen steder holdt de seg unna drikk og leven, og holdt heller kappritt eller kappkjøring med slede, der de hadde målt opp en avtalt distanse og man herjet avgårde med hesten det beste man kunne for å vinne. Prisen kunne være noe svært populært for øyeblikket: Noen skjepper korn, nye klær, eller noe tilsvarende. Noen ganger kunne til og med vinneren bli en helt annen enn den hesten som kom først, nettopp for å understreke dette skulle være lek og morro, ikke blodig alvor. Dette er noe vi finner tilsvarende også i Sverige, der kalled dette ofte Staffans Skede (Skede betyr kappløp). Staffan er det svenske navnet på St Stefanus, en martyr som var stallgutt hos Kong Herodes i Palestina, angivelig den første som så Betlehems-stjerna, og som ble utnevnt til hestenes beskyttselseshelgen. Også i Sverige var det vane at karene red i følge fra gård til gård mens de sang staffans-visen:
Staffan var en stalledräng
ty tacksom vi så gärna
han vattna sina fålar fem
allt för den ljusa stjärna
Ingen dagar synes än
Stjärnorna på himmelen
De blänka
Denne sangen har helt gått i glemmeboka her i Norge, men den kan gjenfinnes i “Staffan han red sine foler i vand” men var nok godt kjent før i tiden. Det er nedtegnet minner om staffansdagen annendag jul i mange tekster rundtom i Norge.
Det ble ofte sagt at annendag jul var dagen for hyss og ablegøyer, lek og moro, man kunne finne på å ri inn i stua til folk, dekke vinduer med snø, velte trestammer foran dører, eller ungdommene dro rundt fra gård til gård etter mørkets frembrudd og kastet vedskier inn i stuene til folk. Man skulle da ut og jage etter ungdommen og “hente de inn” til en dram. Man skulle gjerne finne på pek, for eksempel bytte ut kyrne, og det hendte da at budeiene kunne komme ut i fjøset på morgenen og finne naboens kyr i sitt eget fjøs, eller man kunne oppleve at noen har stappet en halmdott i pipa så huset ble fylt av røyk, men ettersom årene gikk ble dette mer og mer hyss for små barn heller enn de voksne, og pekene antok mer og mer uskyldige former.
En ikke like trivelig skikk som heldigvis har avgått med døden er juleriset. Flere steder var det skikk at den som sto først opp kunne rise de andre, men det var særlig barna som fikk smake riset. Nå var det ikke slik at de skulle slås gul og blå, men de skulle daskes med riset. Noen steder fikk alle i tur og orden tre dask av riset, ett for mor, ett for far og ett for gud. I disse tilfeller er det nok spor av den gamle tradisjonen med botsøvelse som de gamle utførte på seg selv med fastelavns-riset; Denne botsøvelsen var regelrett selvpining og selvbestraffelse, og tanken bak var å “rise” alvoret om trua inn i barna slik at de skulle forstå frelserens lidelser som han gjennomgikk for deres skyld. Det er også en gammel skikk, antagelig fra før kristendommen, at det skulle bringe lykke og fruktbarhet å bli berørt av grønne kvister på vårparten,
Vi får være takknemlig for at det er ganske moderate versjoner av disse skikkene ute og går i disse moderne tider.
Gravlys i jula
En stor takk til Ørnulf Hodne for hans bok Jul i Norge der jeg finner all denne flotte informasjonen!
I fra gammel tid har det vært vanlig å gå til kirkegården for å tenne lys for de man har liggende der. Dette er nok en skik som kan spores tilbake til katolismen der det er vanlig å hedre de døde på faste dager i året. Ofte var lystenningen bare et ledd i en lengre minnes-seremoni som gjerne omfattet messer og opptog med prest og korgutter, men i disse dager står vi igjen med å tenne lys på gravene. Her i skandinavia var ikke dette en spesielt utbredt skikk før etter første verdenskrig, og har nesten helt sikker tilhørighet i at så mange døde på slagmarken der. Det var først i Bergen man så dette hende, men i løpet av 30-årene spredde skikken seg jevn og trutt over hele landet.
Naturlig nok, som med alt som er nytt, ble dette møtt med motstand her og der. Verst var det Oslo der det ble en åpen konflikt. Ørnulf skriver at de valgte å stenge portene så tidlig på dagen i 1958 (under påstått verne om kravlundens fred) at de besøkende ikke rakk å komme inn med sine lys og gravkranser. Det ble voldsom (for den tiden i det minste) mediedekning av aviser, og gravlundsjefen ved Oslo kirkeverkekontor så seg nødt å forsvare sin avgjørelse ved å vise til at det ikke var “klimatisk harmoni” med de forhold vi lever under. Det ble også trukket frem om maset på trikker og busser med alle som på død og liv skulle avgårde til kirkegården med masse lys og kranser, og forsøplingen på kirkegården etter dette. Men det jeg fant mest hysterisk morsomt var hans enorme medfølelse med de arme lysene. Jeg siterer : “Oppriktig talt, er det ikke nokså tvilsomt å sette levende lys ut i en snøhaug midtvinters der de blir et lett bytte for vinden eller kveles under kulden. Jeg har gått på kirkegården julekvelden og sett hundrede av lys kjempe en håbløs kamp mot kulden og langsomt men ubønhørligdukke under for den. Det hele var så uendelig trist og vemodig, det blev mest av alt et symbol på hvor små og helpeløse vi mennesker tross alt er”.
På tross av iherdig motbør klarte skikken å karre seg inn i våre hjerter, og i dag er det en vanesak å gå til kirkegården julaften for å tenne et lys til minne om de vi har mistet. Like mange pynter opp gravene med kranser og blomster, og da særlig blomster som kan klare en viss kulde.
Lyset har spredd seg til flere andre skikker, for eksempel den lysende adventstjernen, opprinnelig fra Herrnhutere stiftet i 1727, eller adventskransen med fire lys, eller adventslyset som smøg seg inn fra Tyskland, bare for å nevne noe.
Noen 17 mai-filmer!
Siden det er 17 mai om et par dager tenkte jeg dele noen enkle filmer med dere. Her finner dere enkel dekor dere kan lage alene eller sammen med barna for å pynte opp til den store dagen!
Sjelekaker og sjelekuler!
Jeg fikk et spørsmål om symbolikken bak sjelekuler i forbindelse med alle sjelers og alle helgners dag 1 og 2 november, og bestemte meg for å leite litt rundt dette.
Og jeg fant frem til følgende!
Sjelekaker var noe som ble bakt for å minnes de døde. Folk bakte opp disse og hadde de stående klar til besøkende. Om noen kom og banket på åpnet man, og de som banket på ba en bønn for husets avdøde, sang kanskje en salme eller en liten vise, og til gjengjeld fikk de “en sjel”, i symbolikk av denne kaken de hadde bakt. Kakene ble bakt i rund form med et solkors i midten, og disse kakene ble innenfor pagan/wicca satt ut som offer til avdøde sjeler.
Sjelekulene derimot var litt mer komplisert å finne bakgrunnshistorien til, men de har sitt utsprung i kuleformede lys som ble laget av voks. Ofte var dette en jobb som falt på barna i huset, men også klostrene laget disse til rikt dekorert med kors. Dette var en symbolikk på uendeligheten, at alt levende en gang vil returnere til der det kom fra “earth to earth, dust to dust” og så videre. I begynnelsen var det nok gjerne slik at alle kun hadde et lys for å representere alle de avdøde fra familie og slekt, men ettersom tiden gikk begynte man gjerne å tenne ett lys per avdød sjel. Etter en tid begynte man å lage disse kulene i kunstige materialer, og også etterhvert plast og glass. (Disse kulene ble deretter videreført til juledekorasjon for å minnes de døde også i juletiden)
Runebergsdagen!
I Finland feires nasjonaldikteren Johan Ludvig Runeberg, født 5 februar 1804. Denne dagen ble utnevnt som flaggdag i Finland i 1952.
Første gang Finland feiret sin elskede dikter var i 1954 på hans 50års dag, men han hadde da allerede blitt feiret som en nasjonalskatt i mange år på grunn av sitt litterære bidrag til Finsk kultur. Flere ganger fra da frem til hans død var det frivillige som troppet opp utenfor huset hans for å synge for ham på fødselsdagen, fester ble arrangert og så videre.
Da Runeberg gikk bort i 1877 begynte de med fakkeltog i hans minne på fødselsdagen. Rundt om i Finland ble han feiret ved de ulike statuer reist for ham, med høytidelige taler, kranser og annet. Det svenske litteraturselskapet i Finland valgte til og med Runebergs fødselsdag som sin årsdag, og arrangerte årlige fakkeltog med kransnedleggelse på statuen hans. Fra da ble det gjerne også organisert Runebergsfester på skoler, i ungdomsforeninger og mange andre foreninger, gjerne med god mat og drikke, samt opplesninger av hans verker.
I dag har feiringen tatt et noe videre preg, og dagen brukes gjerne for å gjøre folk oppmerksomme på forfattere i ulike sjangere, og vekten ligger mer på litteratur enn Runeberg selv som person. Likevel har dagen fortsatt navnet Runebergdagen, og spesielle Runebergskaker bakes (eller kjøpes) og fortæres på denne dagen. Dette er lekre små kaker, noen gang fylt med syltetøy, som er stenket i rom eller punsj. Disse serveres spesielt denne dagen, men som med all annen bakst er den gjerne tilgjengelig hele året i visse butikker.
Selve kaka har opprinnelse i Russland, nærmere bestemt i St. Petersburg, og ble introdusert i Finland gjennom Lars Henrik Astenius som bakte dette i sitt konditori allerede på 1840-tallet. Av ukjent anledning begynte man å forbinde denne med akkurat Johan Ludvig Runeberg (jeg gjetter på at han elsket denne kaken kanskje?), og spesielt på begynnelsen av 1900-tallet begynte man å knytte kaken spesielt mot Runebergsdagen.
I 1986 utdelte man også for første gang, nettopp på Runebergsdagen, en litteraturpris som kaltes… ja, du gjetter riktig: Runebergsprisen. Dette er en av de mest tungtveiende prisene å få som litterær skribent i Finland, og fra 2017 ble det utskilt en Runeberg Junior-pris som tildeles finsk/svensk barnebøker som rettes mot 6-9 års aldersgruppe spesielt. Per i dag er pris-summen for Runebergsprisen opp til 20 000 euro, og prisen for junior-bøker opptil 10 000 euro.
Vintersolverv!
I dag er vår korteste dag. I kveld klokken 22:48 snur sola og vi går igjen mot lysere dager. Grunnen til at Lucia med alle sine lys ikke feires på selve vintersolvervet, er fordi vi byttet til den gregorianske kalenderen, dermed kom luciafeiringen i utakt med solvervet. Etter den julianske kalenderen falt Lucias feiring også på den13 desember, noe man valget å beholde som dato også etter den gregorianske kalender for å unngå forviklinger, men dette medførte altså en tidmessig forskyving i forhold til årstidene.
Gammel overtro sa man ikke skulle arbeide med noe som snurret eller spant, og man skulle i hvertfall ikke bake denne dagen fordi baksten kunne få solvervet i seg, og spiste man av dette ble alt helt snudd på hodet. Det samme ble sagt om juleølet som skulle være ferdig brygget til denne tiden.
Hvilke småfugler vil du lokke til deg i vinter?
Her er en nyttig liten plansje som forteller hva de ulike kan lokkes av!
Morsdag i Norge!
I dag er det morsdag her i Norge, og i den anledning tasset jeg opp til mamma med nybakt eplekake og en pakke fra minstesøster. Jeg har tilbragt noen timer der oppe med håndarbeide og kakemumsing i høy stil, og er nå hjemme igjen.
Dermed begynte tankene å snurre rundt såkalte merkedager. Noen merkedager protesterer man heftig mot mens man godtar andre uten å blunke. Nå er jo for eksempel jul og påske ikke noe moderne påfunn fra handelsstanden, ikke heller er det dager som handelsstanden har valgt å dra frem og blåse opp for å få folk til å bruke penger (nå skal det vel sies at handelsstanden så gjerne prøver å få oss til å bruke penger også da men høytidene har eksistert lenge før det fantes handelsstand tross alt. ) Dermed begynte jeg snuse på historien til morsdagen.
Det var en ung husmor med navn Ann Maria Reeves fra Appalachene i Usa som jobbet for å forbedre forhold for alle parter etter borgerkrigen i USA, og hun begynte dette arbeidet i 1868. Julia Ward Howe ble inspirert av dette arbeidet noe seinere og forsøkte innføre Mother’s day for peace, men klarte ikke få dette til en offentlig helligdag. Hennes datter holdt minnemarkering etter morens bortgang 12 mai 1905, og arbeidet hardt for å innføre dette som merkedag. Den første offisielle feiring av en morsdag skjedde 10 mai 1908, men kun i kirken i West Virginia, i samme kirke der Ann Maria hadde undervist på søndagsskolen i sin tid. Skikken spredde seg dog raskt og i begynnelsen av 1912 ble dagen erklært en offisiell merkedag i USA.
Det var to norske kvinneforkjempere fra oslo, Dorothea Schjoldager og Karen Platou, som hoppet på ideen her i Norge, og begynte en iherdig kampanje i samarbeide med ideelle organisasjoner, forretningsfolk og massemedia for å få dagen etablert i Norge. De lykkes med det, og dagen ble en årlig begivenhet der mor ble oppvaktet med kaffe og kake på sengen, blomster og hjemmelagede kort.
Handelsstanden har så klart begjærlig grepet tak i dette og forsøker få oss å kjøpe morsdagskaker, morsdagskonfekt, morsdagsbuketter og alt mulig tagget “morsdag” for å få oss til å bruke penger. Personlig synes jeg et hjemmelaget kort og hjemmebakt kake er mye bedre måte å vise mor hva du har lært, men det er min mening så klart. Jeg kan jo si min mamma satte veldig stor pris på den hjemmebakte eplekaka jeg dukket opp med på døra i dag.
Når jula ryddes bort
Jeg elsker jula, det er vel neppe noen overraskelse for dere som leser min helårs juleblogg. Jeg tror alle har forstått den biten. Likevel er det litt deilig å rydde vekk jula igjen. Hvordan kan jeg si det, spør du deg sikkert, når jeg hevder jeg liker jula?
Jo, grunnen er enkel: Når jula forsvinner kan jeg så smått begynne å glede meg til den kommer igjen.
Se bare på hverdagen. Veldig få setter pris på hverdagen fordi den er her hele tiden. Det er liksom en konstant, og dermed vanlig. Vanlig er kjedelig til tider, veldig forutsigbart og ikke minst: Det er noe som gjentas uendelig. Jula er her noen få dager hvert år, og da setter jeg stor pris på den når den er her, og jeg kan glede meg til den når det er hverdag. Det blir på et vis et slags lyspunkt, noe som jeg kan se frem til på årets mørkeste tid, noe som kan forgylle noen dager sånn midt i mørket.
Samtidig blir mørket litt ekstra trykkende akkurat når alle de fantastiske julelysene er ryddet vekk og man ikke har noe å erstatte det med. Selvklart kan man henge opp andre lyskilder i vinduene, stille frem andre lamper der det sto advents-staker, men det er ikke helt samme følelsen som man får av lysene man henger frem til advent likevel. Og jeg tror jeg setter så enorm pris på adventslysene nettopp fordi før dem er det mørke, og deretter bringer de meg lys.
Jeg må også innrømme en ting. Jeg begynte å planlegge julegaver til 2022 allerede andre juledag! Jeg er en arbeidsmaur som tilbringer majoriteten av mine våkne timer på jobb, og da sier det seg selv at jeg er nødt til å begynne tidlig om jeg vil strikke, hekle eller sy noe til julegave for noen. Jeg har nå funnet gaven til en liten fan nede i sørlige delen av Sverige, hun følger alle mine filmer på youtube og elsker jula antagelig mer enn meg. Hennes mamma har fortalt hun er lykkelig når de skal lete gave til meg for hun vet hun kan velge det mest julete av alt, og jeg vil bli lykkelig. Hvor rett har hun ikke i det? 🙂 Fra den fronten har jeg fått temmelig mye julerelaterte småting (som nisse-blyantene og nissesokker denne jula, og et tidligere år fikk jeg en nisse-notatbok!) og pusle-tilbehør som kommer godt med når jeg lager julekort eller andre småting.
Jeg tror også jeg skal begynne å lage meg ønskeliste til jul. I mange år har jeg i grunnen ikke ønsket meg noe fordi jeg har liksom alt. Jeg trenger egentlig ingenting. Men da er jo tiden moden for å skrive småting på ønskelista som man selv kanskje ikke tenker på å kjøpe men som hadde vært kult å ha likevel? Som for eksempel sånn sjokoladetrakt som man kan bruke for å fylle knekk, karamellmasse eller sjokolademasse i små former uten å trøble med små skjeer og at massen stivner for fort? Eller muffinsformer med nisser på? Eller sånne ting som te-holdere (Te-infuser) med julete tema og andre morsomme småsaker. Jeg skal nok begynne å skrive opp alskens slike ting. Og for de av dere som leser denne bloggen har dere kanskje oppdaget en annen liten svakhet jeg har: Dekorative lys! Nissefigurer, snømenn, reinsdyr og you name it julerelatert i form av et lys er en perfekt liten gaveide. Det, og håndlagede såper! 🙂
Når man snakker om såper har jeg lenge planlagt å prøve meg på å lage hjemmelaget såpe igjen. Duftsatt og farget og alt det der. Det er kanskje på tide med en film igjen? 🙂
Når pakker du bort jula?
Nå i dag er det 3 Januar, og dermed er det faktisk en hel del som pakker bort jula. Jeg husker en som bodde i første etasje i blokka mi i Sverige før vi kjøpte huset i Delsbo, hun var en riktig Gjerterud Sand og det raste frem julepynt i massevis før 1 desember. Juletre kom frem 13 desember og første juledag forsvant alt som et poff.
Selv er jeg vant med at før 1 søndag i advent kom julegardiner opp, adventslysene, lilla duker og adventspynt, man gjorde klar kransen med fire lys, og det var det eneste som kom frem før 23 desember. Den 23 desember var alt vasket klart, eller i det minste ble det vasket klart da, og vi dro frem juletre, juleduker og all julepynt. Vi pyntet treet klart og gledet oss til julen. Noe vi barna ikke fikk være med på var å legge frem gavene under treet, for det var julenissens jobb. Og en av de første helgene etter nyttårsaften pakket vi vekk all julepynt og vi barna løp over hele huset og sanket inn nisser og engler og all annen julepynt som måtte befinne seg rundtom.
Mange bruker 13 dag jul som dag for å fjerne julepynten. Denne dagen faller nå på torsdag, så for meg blir vel helgen i så fall en passende dag å fjerne julepynten på. En av grunnene til at 13 dag jul ofte brukes som dag for å fjerne julepynt på er nok at dette er den siste store kirkelige helligdagen i forbindelse med jula. Men like vanlig er det at man fjerner julepynt den 20 juledagen, dette er en dag som henger igjen fra riktig gamle dager. Denne dagen skulle det siste av juleølet være drukket og om det ikke var det skulle man sørge for det. Det var gjerne også denne dagen man fråtset i det siste av julens mat og kaker, og man “jaget” ut julen med sopelimer. Dermed et det like vanlig med å fjerne jula denne dagen som noen andre. Dagen kalles av og til også for avfarerdagen da dette var den dagen man avsluttet julefeiring og julegjester satte snuta hjemover igjen.
Fiskekoner passet på å ha ferdaskrin og fiskeutstyr klar til lofotfisket til 20 dag jul, for da skulle fiskerne ut på lofotfiske og kjerringene kunne glede seg til Kjerringjuldagen. Denne dagen faller gjerne på 2 februar “kyndelsmessa”, men noen steder markeres den enda tidligere enn dette, noen steder så tidlig som 20 dag jul. Dette er en tradisjon som er mest vanlig nordpå, men også sørover langs kysten var det vanlig med sammenkomster “oss fiskekjerringer mellom” der man spiste det som var igjen av lefser og annet godt fra jula, gjerne gjemt bort så mannfolka ikke så det var mer igjen før de dro på fisket.
Ikke alle steder var Kjerringjula en dag for kvinnfolkene. I Lofoten selv der mannfolka hadde fisket rett uttafor døra og kunne komme hjem hver kveld var det vanlig att kjerringjulaften var en dag der kvinnfolket gjorde det ekstra koselig for mannfolkene, litt ekstra god mat og sparte biter av lefse. Til og med kunne det hende at kjerringa og ungene møtte opp i rorbua med godbitene for å hjelpe han med jobben så han kom fortere hjem.
For min del synes jeg den kommende helgen blir en passende dag å rydde jula bort. Hva pleier du gjøre? 🙂
1 nyttårsdag, 1 januar, 2022
Da er vi på den aller første dagen av vårt helt nye år, 2022. Antagelig må vi leve videre med pandemien en liten stund til, men antagelig nettopp på grunn av pandemien tok det litt av i går med fyrverkerier. Det var litt mer denne gangen enn året før syntes jeg, men her holdt de aller fleste seg til klokka og det braka løs 4 minutter på midnatt, og holdt på gode 10-15 minutter etter nyttår. Selvklart er det alltid noen som verken kan kalender eller klokke og raketter har blitt skutt opp litt da og da siden mandag, og det var hele dagen et og annet smell, men det smalt og panget voldsomt rundt midnatt. Det var svært lite fyrverkeri å høre etter halv ett og det var stille og rolig.
Vi fikk et lite opphold i snøværet etter halv 11-tiden men det blåste litt surt og fokket en hel del så det var ikke spesielt trivelig å være ute tross det, men jeg og J har jo vinterdresser takket være isfisket og holdt oss gode og varme uansett. Vi hadde et par små familiepakker med mest fontener og små lysbomber og slikt, ikke noe helt alvorlige saker, og så fort vi hadde sendt opp det meste (vi har spart noen små pyramidefontener og et par greske fakler) satte vi snuta hjem og kom inn døra akkurat i det snøfallet eksploderte. Jevnt og trutt i natt og i hele dag har det kommet noen snøbyger og nå nettopp begynte det nærmest å hagle mens jeg og J var ute og måket frem parkeringsplassen. Jeg pakket også vekk tørkestativet og fikk måket ordentlig foran døra vår… og vi har hentet hjem snøscooteren vår!
Ja, J har kjøpt en Polaris Touring Edge 2005-modell snøscooter, nå er vi klar for nyårets isfiske! Litt service må til men nå slipper vi gå så langt!
Deler med dere litt bilder og filmer jeg tok i går. Ha et fortsatt godt nyttår!
På tampen av året
Vi er helt på slutten av det gamle året, og i morgen hilser vi et nytt og friskt år velkommen.
På dager som dette er det ofte jeg tenker på det som har vært og det som skal komme. De siste to årene har vært full av pandemi og restriksjoner, og ferier og feiringer som overhode ikke ble slik man gjerne vil ha de. Spesielt for 17 mai to år på rad, to år på rad med begrensninger til jul og nyttårshelg gjør at man nå begynner å bli ganske så lei.
Dessverre ser jeg ikke en snarlig slutt på pandemien helt enda, og jeg regner dessverre med at vi må forvente kommende år med restriksjoner og begrensninger videre fremover. Men hva kan vi gjøre med det? Det eneste vi kan gjøre er å bite tennene sammen, og gjøre det beste av saken. Vi har kommet oss gjennom 5 år med okkupasjon, og jeg tror nok vi skal komme oss gjennom også denne. Man kunne tross alt ikke vaksinere seg mot okkupasjonsmakten 😉
Med alle de utfordringer vi har bak oss, og alle de vi vet kommer foran oss tror jeg likevel vi kommer til å få et riktig fint år. Det er et ordtak vi har her som sier “enhver er sin egen lykkes smed”. Man skaper sin egen lykke. Jeg pleier si man kan skape sin egen lykke uansett hvor man er og hva man gjør, men selvklart er det visse saker som gjør det vanskeligere å velge lykke fremfor depresjon. Det er ikke alltid lett å være en optimist. Jeg mener også at det å være optimist eller pessimist er noe man kan aktivt velge. Om man hele tiden forsøker å se de positive aspekter ved situasjonen vil ting faktisk se litt lysere ut.
Når man står overfor krevende situasjoner som vi er midt i nå, er det som sagt ikke enkelt å være optimist. Når man også bor alene slik mange gjør i dag er det kanskje litt tyngre å være optimist enn om man er to eller flere. Likevel mener jeg at man kan bestemme seg for en positiv innstilling og anstrenge seg for å etterleve den også.
Derfor er mitt nyttårsforsett for det kommende året: Hold humøret oppe og se lysere på livet. Det er noe jeg akter å prøve å etterleve hver eneste dag av det kommende året, med alle utfordringer som måtte oppstå enten som følge av den pågående pandemien eller andre problemer man måtte møte på i livet.
Med disse ordene ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år, og håper vi slår følge også i 2022!
Godt nyttår!
Med fare for å føle meg litt slik som dette… Godt nyttår!
Med julefred i hjerte og sinn
Noen ganger føles oppløpet til julaften noe mer stressende enn andre år. I år var det slik for meg. Jeg hadde gode intensjoner om å være klar i god tid, men så kom både det ene og det andre i veien for progressen. Jeg klarte å være ferdig med alle julegaver i god tid, og fikk sendt de som planlagt (selv om postvesen og tollvesen satte kjepper i hjulene for leveranse før julaften har jeg i det minste fått bekreftelse at alle utenlandspakker kom frem hele i det minste) men må nok tenke i de baner at utenlandspakker nok bør sendes i slutten av november slik det ser ut med post og toll nå for tiden.
Av og til fallerer selv de beste intensjoner om å være ute i god tid for å slippe stress, og noen ganger blir det overhode ikke slik som det var tenkt. Men vet dere hva? Det blir jul likevel, og jula kan bli like perfekt med alt man ikke rakk. Jula må slett ikke være den der Martha Steward-perfekte jula for å være en god jul. Det blir jul også med hybelkaniner under sofaen, så hvorfor ikke sette frem et minijuletre også til dem i stedet for å stresse over at de er der?
Gavedrysset jeg fikk i år var fantastisk. Jeg har fått så mye fint, godt og praktisk at jeg ikke kunne ønsket meg mer! Nå trenger vi bare et hus, sånn at jeg også kan julepynte en hage og en veranda, og dessuten ha ordentlig plass til alle sakene våre. Vi har jo saker nok til et liv, og et liv passer i et hus. Eller i det minste en større leilighet. Er dere ikke enig? 😉 De siste dagene før jul begynte det å snø, og vi har siden da sikkert fått 30 nye centimeter med snø.
I tillegg til snøen og julestresset som endelig er forsvunnet er alltid romjula fylt med et lett vemod og en vrimmel av minner. Det er ikke til å unngå at tankene av og til vandrer til det som var, og hvor mye jeg verdsetter å ha disse minnene med meg i dag. Men selv om vi ofte tenker bakover skal vi fortsatt ikke glemme å leve her og nå. Her og nå forsvinner og om du ikke nyter den tiden du har nå skaper du heller ikke nye minner å bære med deg. Og det prøver jeg å huske på. Det er nå jeg skaper de minner jeg og J tenker tilbake på om et år eller to. VI som nå skaper minner sammen, blander finsk og norsk tradisjon med baking, mat og dekor, vi må ikke glemme den tiden som er nå.
Tiden her og nå er full av pandemi og restriksjoner, og gjør det noe vanskelig for store familier å møtes. Likevel får vi være takknemlig for at vi har hverandre selv om det må deles opp med julefester av og til. På den måten er jeg litt heldig stilt som ikke har så fryktelig stor “hverdagsfamilie”. Vi kan stort sett møtes likevel.
Med disse ordene sender jeg denne lille bildebomben og en julesang fra et band som er nytt for meg, men som Hallmarkfilmene har åpnet øynene for. Kos dere videre i romjula!
8 desember – Maria unnfangelsesdag!
Dette er dagen det ble sagt at Maria ble unnfanget. Nei, det er ikke Jesus vi snakker om her, det er Marias mor Anna som ble besvangret med sin datter Maria, og den 8 desember feires hennes ubesmittede unnfangelse. Med andre ord hevdes det at selv før Maria ble født var hun født uten noen arvesynd, dette kalles “den ubesmittede unnfangelse”. Gravide kunne be til Maria spesielt på denne dagen for å få lettere fødsler, eller ikke føde for sent eller for tidlig.
Doktrinen om at selv Marias unnfangelse var så hellig og ren at hun var ubesmittet før sin fødsel ble antagelig utformet av Eadamer, følgesvenn og biograf til St. Anshelm av Canterbury. Allerede da var det ingenting nytt med å feire at Maria ble unnfanget, det hadde man gjort i lange tider allerede. Feiringen fortsatte mens kirkens menn diskuterte (les: Kranglet mest sannsynlig) om doktrinen. Ikke uventet ble denne ideen avvist av Dominikanerne og spesielt Thomas Aquinas, men slik jeg har fortstått det var han konsekvent imot nye tanker og ideer uansett hva det gjaldt. Fransiskanerne virker på meg som de alltid var åpne for nye ideer, og spesielt John Duns Scotus forsvarte denne nye tanken ivrig. Dette ble likevel ikke etablert som et dogme før i 1854 av pave Pius IX.
En annen sak med 8 desember er i regionen Catalonia, Spania. Her finner du Tió de Nadal, en smilende vedkubbe med hatt. Barna får denne kubben den 8 desember, og får beskjed om å passe godt på den i dagene frem mot jul. De skal mate den hver kveld med brød og appelsinskall og dekke med et teppe hver kveld så den ikke skal fryse. 1 juledag samles alle barna spent rundt kubben, og synger noen vers mens de slår den med pinner for at den skal “bæsje” (!!) gaver og godterier! Disse gavene er mer tradisjonellt små ting siden de store julegavene deles ut den 6 januar når de tre vise menn kommer med gavene til Jesusbarnet.
