Det å feire jul alene

Mange må feire jul alene uten å ville det. Og de aller fleste vil svært gjerne omgi seg med familien i akkurat jula, men noen ganger lar det seg ikke gjøre.

Det er dog et stigma om dette med jula og alenetid. Man “skal ikke” være alene i jula, og om noen uttrykker et spesifikt ønske om å være alene blir de bombardert med påstander om at det kan de umulig mene, og det går virkelig ikke an, “ingen skal være aleine på julaften” og så videre. Men vet dere hva? Det er faktisk mange som faktisk på ramme alvor virkelig vil feire aleine uten stress og jag. Det er faktisk de som heller foretrekker å tusle i pysjen hele dagen, ikke bry seg med fin-talerkner på bordet og som gjerne spiser julematen sittende i sofaen. Eller til og med bare lager grandiosa fordi de ikke gidder julemat. Vet dere hva? Jeg vil gjerne ta et lite oppgjør med alle masekopper der ute: Det er faktisk helt i orden å ville feire alene!

Jula skal jo være slik vi alle ønsker det. Og om noen ønsker å feire helt alene så må det også være like greit som det at vi andre gjerne vil ha familien rundt oss. Vi skal virkelig ikke skyldbelegge eller stresse noen som har veldig lyst til å slippe alt tjas og mas med å være sammen med andre på julaften.

Selma Moren skriver i dag på VG om sin egen far som foretrekker å feire jula aleine. Han drar det fullt ut med julemat og gaveåpninger og hele pakka, bare at han gjør dette i fred og ro hjemme hos seg selv. Og dette er faktisk helt innafor konkluderer hun med, etter at hun skriver om hvordan hun måtte gjennom en tilvenningsprosess for å venne seg til tanken at pappa på ekte vil være alene på julaften.

Kan ikke dere som ivrer for å være sammen på julaften åpne hjemmet dere for en i nabolaget som må feire alene men ikke vil? Hadde ikke det vært bedre så alle kan få det fint på jula på sitt eget vis? Husker dere VGs Julesentral for en del år siden? Man trenger jo ikke VG til hjelp, i dag har man jo faktisk facebook 🙂 Be nabolaget om å sende en melding til deg om du vil invitere en ensom sjel til julebordet så de slipper å sitte alene om de ikke har lyst til det. Du kjenner helt sikkert noen som kunne ønske seg å ikke sitte alene akkurat da. Noen er enke/enkemenn, andre har familien langt unna av ymse årsaker, og noen har ikke familie igjen. Noen er flatt ut ensomme. Om du ivrer veldig for å være med flere på julaften, åpne da hjerte og hjem for en ensom sjel som gjerne vil slippe ensomheten for en liten stund. Mange gode nye tradisjoner kan oppstå på denne måten!

I dag er det kvelden før kvelden, og jeg jobber for fullt på kjøkkenet for å bli ferdig med siste rest!