Urolig for økonomien i jula?

I så fall er du overhode ikke alene. Dessverre. Selv er jeg litt bortskjemt der, uten boliglån har vi en god økonomi tross alle prisøkninger, men også vi biter litt negler over fremtidens økonomi. VG har i dag en artikkel om at alt har gått fra vondt til verre i følge Norges Røde Kors. 

Stadig flere sliter med å få endene til å møtes, og har slett ikke råd til hverdagsbehov som klær, ved, hygieneartikler og ikke minst: Julemat og julegaver. Og det hjelper ikke så mye med priskrigen i matbutikkene der de lover å være billigst på det meste: Selv billigst kan være for dyrt når hverdagsmaten ikke er med i denne priskrigen.

Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Kirkens Nødhjep forteller om nye ansikter i mat-køen, familier med en normalinntekt som likevel behøver litt matkasse fra disse overnevnte for å få hverdagen i mål, og dette er en urovekkende utvikling. Med de enorme prisøkninger på absolutt alt i hverdagen (Mat, strøm, drivstoff, boligrenter) betyr dette at fattigdomsgrensens linje må flyttes markant oppover. Det er altså flere som lever uten nok inntekt til å dekke det mest nødvendige i dag enn for 5 år siden, uten at disse er arbeidsløse eller trygdet.

Og da tenker jeg for meg selv at om mennesker med normal inntekt sliter og ikke får økonomien til, hvordan går det da med de uføretrygdede og minstepensjonistene? De som allerede i tiår har fått snu hver femøring og tenke på alle utgifter i de baner som “behøver jeg virkelig en ny bukse? Den ene jeg har har jo bare ett hull…”, hvordan klarer de seg i dag?

Vi har jo allerede hørt historier om minstepensjonister som varmer kun et rom i huset, og sitter med vinterdyne rundt seg i stua for å holde varmen, som spiser kald mat for å slippe å varme opp noe med strøm og som ikke lenger har råd til å koke seg kaffe. Hvordan er det nå?

Er det flere enn jeg som mener politikerne burde ta et vesentlig større grep mot fattigdommen her i landet, og ikke minst se seg selv i speilet når de høster sine egne temmelig fete lønningssjekker, og ikke minst når de rasker med seg skattebetalernes penger for å kjøpe kjole til kona eller betale flybillett for henne og barna fordi de skal til stortinget i fire dager og vil ha med familien…

Jeg føler litt på takknemlighet fordi jeg har det så bra som jeg har det, jeg er temmelig bortskjemt faktisk som har råd til å bare gå i butikken og kjøpe hva jeg enn måtte mangle. Ikke alle har det like bra. Tenk litt på dette når du sitter ved julebordet nå på søndag, og kjenn på takknemligheten fordi du har det så bra som du har det. Jeg sier ikke at man skal skamme seg eller ha dårlig samvittighet overfor de som ikke er like bra stilt; Jeg sier bare rett ut: Vær takknemlig. Og føl godt på det. Ikke minst, ikke klank ned på de som må snu hver krone, de har det tøft nok som det er. For hvem vet, en dag kan det være deg og meg som har det trangt økonomisk og ikke får tilstrekkelig hjelp. Vær takknemlig. Og har du mulighet til å bidra litt, gjør gjerne det, overlever litt til de nevnte instanser som deler ut til de nødtrengende, gi gjerne mat eller innpakkede julegaver og merk disse med hvem/hva det kan passe til samt aldersgruppe. Det vil hjelpe enormt.

This entry was posted in Advent, Juleprat, Omtanke og velferd. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.