Gamle tradisjoner med juletrepynt som forsvinner

Når jeg var liten og på skolen laget vi ganske mye juletrepynt av papir. Vi laget hjertekurver og kremmerhus-kurver, girlandere av glanspapir, juletrekuler av isoporkuler kledd med krepp-papir eller sølvfolie og deretter dekorert med lim og glitter, og så videre. Vi laget også julekort på skolen selv, med klistremerker, glansbilder, tegninger og lim og glitter. Hvor mange lager slikt i dag? Dorullnisser florerte i massevis og krevde kun at vi tok med oss en tom dorull hjemmefra.

Jeg tror i dagens samfunn er det ganske mange som bare kjøper en par pakker med juletrekuler på Europris, Sparkjøp, Biltema og så videre og så videre, og få lager julepynt sammen med barna sine lenger. Ikke bare det, det er ganske få som bruker papirdekor på juletreet i disse dager! Jeg tror det nærmeste vi kommer nok er de norske flaggene som fortsatt er i papir på tynn sytråd.

Men papirdekor virker som det er “utdatert” og regnet som gammeldags og ikke særlig dekorativt. Men slik jeg ser det er papirpynten full av nostalgi, og små papirstjerner er jo flott å se på, flott å ha på treet. Og ikke minst er det ganske mye kos for barna å kunne få lage noe som paraderes på et juletre?

Det var ganske vanlig å lage dekor av kristyr og glansbilder, men jeg finner veldig lite informasjon om akkurat dette fra norske nettsider, derimot kryr det av slik info i Sverige. Men det er jo en fin måte å lage julepynt av! Kristyr kan man jo lage snøflak, stjerner og annet bare for å henge på treet med sytråd, og de kan spises dessuten.

Når det kommer til å lage papirstjerner og julekurver har jeg noen blogginlegg allerede her som viser hvordan du lager kurver, hjertekurver og stjerner. Begge deler er jo noe man ganske enkelt kan lage hjemme uten alt for mye utstyr annet enn tape, saks, stiftemaskin og/eller lim, du trenger jo ikke engang kjøpe farget papir, det holder lenge med fargeblyanter for å fargelegge til den fargen du vil ha om du ikke allerede har farget papir. Akkurat det samme er tilfelle med girlandere, tradisjonelt laget av farget glanspapir, men det er selvklart ikke påkrevd. I mangel på farget glanspapir kan man fargelegge med blyanter eller tusj på vanlig papir for å oppnå en fargerik girlander.

Papirdekor er ganske skjør, og overlever sjeldent tidens tann særlig lenge, jeg tror ikke det er så vanlig å ha papirdekor etter oldemor nå lenger for eksempel. Bare det å henge det på treet sliter jo på det i vesentlig større grad enn på glasspynt, men det finnes måter å sørge for gjenbruk på også dette. For det første å investere i en ordentlig liten boks for å oppbevare det, eller å spare en ordentlig sko-eske der man legger papirpynten oppi er en enorm fordel. Flat pynt (hjertekurver og glansbilder for eksempel) på bunn og kremmerhuskurver og girlandere oppå for eksempel. Pass bare på at du ikke faller for fristelsen å legge noe annet oppå for å utnytte plassen: Viss pynt kan få lov å være alene i en eske selv om eska ikke er pakka komplett full av saker.

En eller annen gang i fremtiden skal jeg nok lage en egen youtube-film der jeg lager stjerner, hjertekurver, glansbilde-dekor og girlandere. Og jeg dagdrømmer allerede om å ha et lite juletre et sted i huset med kun papirpynt på, for å kunne spare på denne tradisjonen også. Det trenger slett ikke være noe enormt tre, jeg ser for meg et 120 eller 150 cm høyt tre for at det ikke skal være så massivt, og jeg tror et slikt tre hadde vært perfekt som et gang-tre dersom jeg har såpass stor gang at det er plass til et eget tre der! Et slikt tre er noe jeg kan se for meg er et tre jeg henter frem ett eller annet sted etter Lucia for å dekorere det som et “adventstre”, det kunne også være et tre å ta frem til tredje adventshelgen.

 

Posted in Juleprat, Tradisjoner og historie | Leave a comment

Har dere like store problemer med å ta bilder til julekort? ;)

Posted in Juleprat | Leave a comment

Legenden om granen som juletre

Jeg ramlet over denne legenden! Denne var ny for meg, men jeg vil gjerne dele den med dere.

Posted in Tradisjoner og historie | Leave a comment

Winter is coming?

Vinteren er nok her allerede. Men det er sånn jeg føler det når jeg innser at jula snart er her!

Posted in Juleprat | Leave a comment

Når jula ryddes bort

Jeg elsker jula, det er vel neppe noen overraskelse for dere som leser min helårs juleblogg. Jeg tror alle har forstått den biten. Likevel er det litt deilig å rydde vekk jula igjen. Hvordan kan jeg si det, spør du deg sikkert, når jeg hevder jeg liker jula?

Jo, grunnen er enkel: Når jula forsvinner kan jeg så smått begynne å glede meg til den kommer igjen.

Se bare på hverdagen. Veldig få setter pris på hverdagen fordi den er her hele tiden. Det er liksom en konstant, og dermed vanlig. Vanlig er kjedelig til tider, veldig forutsigbart og ikke minst: Det er noe som gjentas uendelig. Jula er her noen få dager hvert år, og da setter jeg stor pris på den når den er her, og jeg kan glede meg til den når det er hverdag. Det blir på et vis et slags lyspunkt, noe som jeg kan se frem til på årets mørkeste tid, noe som kan forgylle noen dager sånn midt i mørket.

Samtidig blir mørket litt ekstra trykkende akkurat når alle de fantastiske julelysene er ryddet vekk og man ikke har noe å erstatte det med. Selvklart kan man henge opp andre lyskilder i vinduene, stille frem andre lamper der det sto advents-staker, men det er ikke helt samme følelsen som man får av lysene man henger frem til advent likevel. Og jeg tror jeg setter så enorm pris på adventslysene nettopp fordi før dem er det mørke, og deretter bringer de meg lys.

Jeg må også innrømme en ting. Jeg begynte å planlegge julegaver til 2022 allerede andre juledag! Jeg er en arbeidsmaur som tilbringer majoriteten av mine våkne timer på jobb, og da sier det seg selv at jeg er nødt til å begynne tidlig om jeg vil strikke, hekle eller sy noe til julegave for noen. Jeg har nå funnet gaven til en liten fan nede i sørlige delen av Sverige, hun følger alle mine filmer på  youtube og elsker jula antagelig mer enn meg. Hennes mamma har fortalt hun er lykkelig når de skal lete gave til meg for hun vet hun kan velge det mest julete av alt, og jeg vil bli lykkelig. Hvor rett har hun ikke i det? 🙂 Fra den fronten har jeg fått temmelig mye julerelaterte småting (som nisse-blyantene og nissesokker denne jula, og et tidligere år fikk jeg en nisse-notatbok!) og pusle-tilbehør som kommer godt med når jeg lager julekort eller andre småting.

Jeg tror også jeg skal begynne å lage meg ønskeliste til jul. I mange år har jeg i grunnen ikke ønsket meg noe fordi jeg har liksom alt. Jeg trenger egentlig ingenting. Men da er jo tiden moden for å skrive småting på ønskelista som man selv kanskje ikke tenker på å kjøpe men som hadde vært kult å ha likevel? Som for eksempel sånn sjokoladetrakt som man kan bruke for å fylle knekk, karamellmasse eller sjokolademasse i små former uten å trøble med små skjeer og at massen stivner for fort? Eller muffinsformer med nisser på? Eller sånne ting som te-holdere (Te-infuser) med julete tema og andre morsomme småsaker. Jeg skal nok begynne å skrive opp alskens slike ting. Og for de av dere som leser denne bloggen har dere kanskje oppdaget en annen liten svakhet jeg har: Dekorative lys! Nissefigurer, snømenn, reinsdyr og you name it julerelatert i form av et lys er en perfekt liten gaveide. Det, og håndlagede såper! 🙂

Når man snakker om såper har jeg lenge planlagt å prøve meg på å lage hjemmelaget såpe igjen. Duftsatt og farget og alt det der. Det er kanskje på tide med en film igjen? 🙂

Posted in Andre høytider, Juleprat, Tradisjoner og historie, Utenomsnakk | Leave a comment

Når pakker du bort jula?

Nå i dag er det 3 Januar, og dermed er det faktisk en hel del som pakker bort jula. Jeg husker en som bodde i første etasje i blokka mi i Sverige før vi kjøpte huset i Delsbo, hun var en riktig Gjerterud Sand og det raste frem julepynt i massevis før 1 desember. Juletre kom frem 13 desember og første juledag forsvant alt som et poff.

Selv er jeg vant med at før 1 søndag i advent kom julegardiner opp, adventslysene, lilla duker og adventspynt, man gjorde klar kransen med fire lys, og det var det eneste som kom frem før 23 desember. Den 23 desember var alt vasket klart, eller i det minste ble det vasket klart da, og vi dro frem juletre, juleduker og all julepynt. Vi pyntet treet klart og gledet oss til julen. Noe vi barna ikke fikk være med på var å legge frem gavene under treet, for det var julenissens jobb. Og en av de første helgene etter nyttårsaften pakket vi vekk all julepynt og vi barna løp over hele huset og sanket inn nisser og engler og all annen julepynt som måtte befinne seg rundtom.

Mange bruker 13 dag jul som dag for å fjerne julepynten. Denne dagen faller nå på torsdag, så for meg blir vel helgen i så fall en passende dag å fjerne julepynten på. En av grunnene til at 13 dag jul ofte brukes som dag for å fjerne julepynt på er nok at dette er den siste store kirkelige helligdagen i forbindelse med jula. Men like vanlig er det at man fjerner julepynt den 20 juledagen, dette er en dag som henger igjen fra riktig gamle dager. Denne dagen skulle det siste av juleølet være drukket og om det ikke var det skulle man sørge for det. Det var gjerne også denne dagen man fråtset i det siste av julens mat og kaker, og man “jaget” ut julen med sopelimer. Dermed et det like vanlig med å fjerne jula denne dagen som noen andre. Dagen kalles av og til også for avfarerdagen da dette var den dagen man avsluttet julefeiring og julegjester satte snuta hjemover igjen.

Fiskekoner passet på å ha ferdaskrin og fiskeutstyr klar til lofotfisket til 20 dag jul, for da skulle fiskerne ut på lofotfiske og kjerringene kunne glede seg til Kjerringjuldagen. Denne dagen faller gjerne på 2 februar “kyndelsmessa”, men noen steder markeres den enda tidligere enn dette, noen steder så tidlig som 20 dag jul. Dette er en tradisjon som er mest vanlig nordpå, men også sørover langs kysten var det vanlig med sammenkomster “oss fiskekjerringer mellom” der man spiste det som var igjen av lefser og annet godt fra jula, gjerne gjemt bort så mannfolka ikke så det var mer igjen før de dro på fisket.

Ikke alle steder var Kjerringjula en dag for kvinnfolkene. I Lofoten selv der mannfolka hadde fisket rett uttafor døra og kunne komme hjem hver kveld var det vanlig att kjerringjulaften var en dag der kvinnfolket gjorde det ekstra koselig for mannfolkene, litt ekstra god mat og sparte biter av lefse. Til og med kunne det hende at kjerringa og ungene møtte opp i rorbua med godbitene for å hjelpe han med jobben så han kom fortere hjem.

For min del synes jeg den kommende helgen blir en passende dag å rydde jula bort. Hva pleier du gjøre? 🙂

Posted in Andre høytider, Juleprat | Leave a comment

1 nyttårsdag, 1 januar, 2022

Da er vi på den aller første dagen av vårt helt nye år, 2022. Antagelig må vi leve videre med pandemien en liten stund til, men antagelig nettopp på grunn av pandemien tok det litt av i går med fyrverkerier. Det var litt mer denne gangen enn året før syntes jeg, men her holdt de aller fleste seg til klokka og det braka løs 4 minutter på midnatt, og holdt på gode 10-15 minutter etter nyttår. Selvklart er det alltid noen som verken kan kalender eller klokke og raketter har blitt skutt opp litt da og da siden mandag, og det var hele dagen et og annet smell, men det smalt og panget voldsomt rundt midnatt. Det var svært lite fyrverkeri å høre etter halv ett og det var stille og rolig.

Vi fikk et lite opphold i snøværet etter halv 11-tiden men det blåste litt surt og fokket en hel del så det var ikke spesielt trivelig å være ute tross det, men jeg og J har jo vinterdresser takket være isfisket og holdt oss gode og varme uansett. Vi hadde et par små familiepakker med mest fontener og små lysbomber og slikt, ikke noe helt alvorlige saker, og så fort vi hadde sendt opp det meste (vi har spart noen små pyramidefontener og et par greske fakler) satte vi snuta hjem og kom inn døra akkurat i det snøfallet eksploderte. Jevnt og trutt i natt og i hele dag har det kommet noen snøbyger og nå nettopp begynte det nærmest å hagle mens jeg og J var ute og måket frem parkeringsplassen. Jeg pakket også vekk tørkestativet og fikk måket ordentlig foran døra vår… og vi har hentet hjem snøscooteren vår!

Ja, J har kjøpt en Polaris Touring Edge 2005-modell snøscooter, nå er vi klar for nyårets isfiske! Litt service må til men nå slipper vi gå så langt!

Deler med dere litt bilder og filmer jeg tok i går. Ha et fortsatt godt nyttår!

 


 

 

Posted in Andre høytider, Juleprat, Tradisjoner og historie | Leave a comment

På tampen av året

Vi er helt på slutten av det gamle året, og i morgen hilser vi et nytt og friskt år velkommen.

På dager som dette er det ofte jeg tenker på det som har vært og det som skal komme. De siste to årene har vært full av pandemi og restriksjoner, og ferier og feiringer som overhode ikke ble slik man gjerne vil ha de. Spesielt for 17 mai to år på rad, to år på rad med begrensninger til jul og nyttårshelg gjør at man nå begynner å bli ganske så lei.

Dessverre ser jeg ikke en snarlig slutt på pandemien helt enda, og jeg regner dessverre med at vi må forvente kommende år med restriksjoner og begrensninger videre fremover. Men hva kan vi gjøre med det? Det eneste vi kan gjøre er å bite tennene sammen, og gjøre det beste av saken. Vi har kommet oss gjennom 5 år med okkupasjon, og jeg tror nok vi skal komme oss gjennom også denne. Man kunne tross alt ikke vaksinere seg mot okkupasjonsmakten 😉

Med alle de utfordringer vi har bak oss, og alle de vi vet kommer foran oss tror jeg likevel vi kommer til å få et riktig fint år. Det er et ordtak vi har her som sier “enhver er sin egen lykkes smed”. Man skaper sin egen lykke. Jeg pleier si man kan skape sin egen lykke uansett hvor man er og hva man gjør, men selvklart er det visse saker som gjør det vanskeligere å velge lykke fremfor depresjon. Det er ikke alltid lett å være en optimist. Jeg mener også at det å være optimist eller pessimist er noe man kan aktivt velge. Om man hele tiden forsøker  å se de positive aspekter ved situasjonen vil ting faktisk se litt lysere ut.

Når man står overfor krevende situasjoner som vi er midt i nå, er det som sagt ikke enkelt å være optimist. Når man også bor alene slik mange gjør i dag er det kanskje litt tyngre å være optimist enn om man er to eller flere. Likevel mener jeg at man kan bestemme seg for en positiv innstilling og anstrenge seg for å etterleve den også.

Derfor er mitt nyttårsforsett for det kommende året: Hold humøret oppe og se lysere på livet. Det er noe jeg akter å prøve å etterleve hver eneste dag av det kommende året, med alle utfordringer som måtte oppstå enten som følge av den pågående pandemien eller andre problemer man måtte møte på i livet.

Med disse ordene ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år, og håper vi slår følge også i 2022!

 

Posted in Andre høytider | Leave a comment

Godt nyttår!

Med fare for å føle meg litt slik som dette… Godt nyttår!

Posted in Andre høytider, Juleprat | Leave a comment

Lage minihus av ispinner

Vil bare dele denne med dere, siden jeg nok en gang drømmer om min egen liten juleby!

Posted in DIY, Puslekroken | Leave a comment

Når nissen (host.. posten) er forsinka

Da betyr det romjulsgaver! En gave kom frem mandagen, en annen ventet i postkassa mi i dag og jeg vet en tredje kommer ramle inn døra til neste uke sannsynligvis! Bare se så mye søte saker som lå inni?? Disse stemplene blir perfekt å bruke til godte-kremmerhusene og julekort til neste jul!

Posted in Juleprat | Leave a comment

Med julefred i hjerte og sinn

Noen ganger føles oppløpet til julaften noe mer stressende enn andre år. I år var det slik for meg. Jeg hadde gode intensjoner om å være klar i god tid, men så kom både det ene og det andre i veien for progressen. Jeg klarte å være ferdig med alle julegaver i god tid, og fikk sendt de som planlagt (selv om postvesen og tollvesen satte kjepper i hjulene for leveranse før julaften har jeg i det minste fått bekreftelse at alle utenlandspakker kom frem hele i det minste) men må nok tenke i de baner at utenlandspakker nok bør sendes i slutten av november slik det ser ut med post og toll nå for tiden.

Av og til fallerer selv de beste intensjoner om å være ute i god tid for å slippe stress, og noen ganger blir det overhode ikke slik som det var tenkt. Men vet dere hva? Det blir jul likevel, og jula kan bli like perfekt med alt man ikke rakk. Jula må slett ikke være den der Martha Steward-perfekte jula for å være en god jul. Det blir jul også med hybelkaniner under sofaen, så hvorfor ikke sette frem et minijuletre også til dem i stedet for å stresse over at de er der?

Gavedrysset jeg fikk i år var fantastisk. Jeg har fått så mye fint, godt og praktisk at jeg ikke kunne ønsket meg mer! Nå trenger vi bare et hus, sånn at jeg også kan julepynte en hage og en veranda, og dessuten ha ordentlig plass til alle sakene våre. Vi har jo saker nok til et liv, og et liv passer i et hus. Eller i det minste en større leilighet. Er dere ikke enig? 😉 De siste dagene før jul begynte det å snø, og vi har siden da sikkert fått 30 nye centimeter med snø.

I tillegg til snøen og julestresset som endelig er forsvunnet er alltid romjula fylt med et lett vemod og en vrimmel av minner. Det er ikke til å unngå at tankene av og til vandrer til det som var, og hvor mye jeg verdsetter å ha disse minnene med meg i dag. Men selv om vi ofte tenker bakover skal vi fortsatt ikke glemme å leve her og nå. Her og nå forsvinner og om du ikke nyter den tiden du har nå skaper du heller ikke nye minner å bære med deg. Og det prøver jeg å huske på. Det er nå jeg skaper de minner jeg og J tenker tilbake på om et år eller to. VI som nå skaper minner sammen, blander finsk og norsk tradisjon med baking, mat og dekor, vi må ikke glemme den tiden som er nå.

Tiden her og nå er full av pandemi og restriksjoner, og gjør det noe vanskelig for store familier å møtes. Likevel får vi være takknemlig for at vi har hverandre selv om det må deles opp med julefester av og til. På den måten er jeg litt heldig stilt som ikke har så fryktelig stor “hverdagsfamilie”. Vi kan stort sett møtes likevel.

Med disse ordene sender jeg denne lille bildebomben og en julesang fra et band som er nytt for meg, men som Hallmarkfilmene har åpnet øynene for. Kos dere videre i romjula!

Posted in Andre høytider, Dagens julesang, Juleprat, Musikk, film og teater, Omtanke og velferd, Tradisjoner og historie | Leave a comment

Christmas memories

Posted in Dagens julesang, Juleprat, Musikk, film og teater | Leave a comment

Juleevangeliet

Selv om jeg ikke er en praktiserende kristen, har jeg mange jeg kjenner som er det. Derfor er det naturlig for meg å også huske på dem i julebloggen min. I dag deler jeg juleevangeliet med de av dere som vil lese, Lukasevangeliet, kapittel 2, vers 1-20, i to versjoner:

Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag! (Bibeloversettelsen 1930)

“Adoration of the Shepherds” malt av Gerard Von Honthorst i 1622

 

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!» (Bibeloversettelsen 2011)

 

Ze života Kristova: Zrození Krista (Oversatt – Jesu fødsel) ; Malt av Master of Vyšší Brod, Mistr Vyšebrodský ca 1350

 

God jul til dere alle, nære og kjære selv om dere måtte være langt unna!

Posted in Advent, Adventskalender, Juleprat, Tradisjoner og historie | Leave a comment

24 desember – Tid for ettertanke

Jeg hadde en lengre samtale med min mor om dette med jul, juleglede og minner fra barndommen. Min mor har alltid gjort alt hun kan for å skape juleglede for oss med å lage pakkekalendre og lignende. Og jeg fortalte henne at det jo er takket være hennes innsats jeg er så glad i jula som jeg er i dag. En annen ting er de minnene jeg har tatt med meg fra barndommen. Det er ikke julegavene på julaften jeg husker spesielt godt nå som voksen, det er følelsen. Følelsen som vellet opp i meg når jeg første kveld etter vi fikk lys i vinduene lå i sengen og så på de søte små glødende lampene gjennom rullegardina og kjente at nå, nå er det advent, og advent betyr at snart er det jul. Snart er det fri fra skolen, juletre, julegaver, god mat, godteri så mye jeg klarte å stappe i meg og julefilmer på TV.

Det er denne følelsen jeg tenker tilbake på, og kjenner jeg gjerne skulle fått oppleve også som voksen. Den følelsen jeg hadde da er ubeskrivelig, helt utrolig følelse som virkelig fikk det til å boble og koke av forventning i meg, som fikk meg til å nærmest glede meg til å gå og legge meg om kvelden fordi jeg plutselig hadde “nattlys” i vinduene mine.

I dag er det ikke like enkelt for meg å oppnå denne følelsen på egenhånd. Hverdagen og voksenlivet har sin pris på meg, og det betyr at det er mindre overskudd til å gjøre alle mulige julesaker som skulle vekket denne følelsen. Men enda i dag vekkes forventninga i meg når jeg kommer ut i stua og ser juletreet stå der klart. Ja, ikke helt klart på julaftens morgen. Vi har nemlig en ny tradisjon her i huset. Jeg er vant til at treet pyntes den 23e desember, mens J er vant til at man står opp på julaften, tar julesauna, ser julefreden lyses ut på TV og så pynter man juletre. Dermed har vi begynt med at jeg henter frem tre, får på lysene og henger opp den pynten jeg vil ha der (spesielt fine julekuler, julepynt etter bestemor, norske flagg), og deretter fortsetter J med resten av julekulene, toppstjerne og glitter på selveste julaften. Og jeg passer jo på at han får julestrømpen sin hvert år!

Vi har hatt tre nøtter til askepott på Tv her, og jeg har følt et lett vemod ved å vite at Askepott nå ikke er med oss lenger. Takk for juleminnene, Libuše Šafránková, du er forevig en del av vår norske jul. Vi har sett reisen til Julestjerna, og jeg har enda ikke sett den nye. Vi har sett Donald, og akkurat nå er det Pippi som feirer jul. Jeg har videosnakket med begge mine søstre, min tidligere stefar, og mine svigerforeldre. Jeg har fått besøk av min gudmor, og drukket en rask liten kaffekopp med henne og utbyttet gaver. Og nå står ribba i ovnen og koser seg, om ikke så lenge skal jeg ta folien av og grille svoren samtidig som jeg skal varme opp skinka og begge gratengene jeg har laget til J sitt julebord. Vi har røkt laks som vi har fått i gave av A-I med familie, og det er surkål og sossiser. Jeg våger påstå at vi kommer til å få et fantastisk julebord!

Innimellom slår julen meg med vemod. Vemodet er savnet av de som ikke lenger er med oss, og da fremst mine besteforeldre på mammas side. Farmor lever enda, og farfar husker jeg omtrent ikke, det var stort sett mormor og morfar jeg hadde kontakt med. Jeg har vært på gravene og tent lys til alle i slekta, og ønsket de god jul. Men vemodet får meg innimellom til å tenke hvor mye jeg ville gitt for å få oppleve min barndoms jul med besteforeldrene i livet en gang til. Den sjansen kommer jeg ikke til å få i det virkelige livet, og dermed får jeg gjenoppleve det gjennom minner og tanker.

Og det er nettopp disse minnene og tankene som er jul. Julen er for ettertanke, for omgang med venner og familie helt etter eget ønske, for å legge stress, mas og kjas til side og glemme det for noen dager. Å få dele disse fredelige dagene med de du ønsker å omgi deg med, det er det største gleden som finnes i livet. Noen ganger sitter man alene, enten fordi man vil det, eller fordi det bare ble sånn, andre ganger er du omgitt med så mye familie at du nesten får en overdose av det. Men alle disse måter å feire jul på kan gi en egen form for glede.

Med dette vil jeg ønske dere alle en fantastisk jul. Måtte dere få fred, ro, god mat og kanskje også noen gaver. Måtte dere alle få nyte dagen og slappe av uten stress og mas. Ha en riktig fin jul, alle mine lesere. Måtte dere bli med meg inn i det nye året også.

 

Posted in Advent, Adventskalender, Dagens julesang, Juleprat, Musikk, film og teater, Omtanke og velferd, Tradisjoner og historie | Leave a comment