Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Utenomsnakk
Unnskyld!
Det har vært fryktelig stille fra meg siste tiden, og det har sin naturlige forklaring. Jeg pakker for å flytte, og det har vært ganske mye å organisere! Påsken tilbrakte vi i huset, og deretter var det hjem for å pakke siste rest slik at vi er klare til å kjøre flyttelass i slutten av april/begynnelsen av Mai. Det er mye å pakke, men det blir deilig når vi er ferdig!
Innimellom pakkingen har jeg strikket på julegaver, og har også omsider begynt å montere det lappepleddet jeg har heklet mormorsruter til i lange tider. Men nå er det siste innspurt på flyttepakkingen min. Dermed blir det nok ganske stille fra meg enda en stund før jeg er tilbake!
Det har vært veldig stille fra meg
Men det har sin naturlige forklaring. Vi har hatt ferie… og… jeg skal bli gårdskjerring!
Min drøm om et lite småbruk så vi kan være relativt selvforsynt kommer endelig gå i oppfyllelse. Vi har altså kjøpt en liten gård og kommer “snart” å flytte til den; Datoen gjenstår enda å finne ut av.
Bakdelen på medaljen? Gården ligger i Finland. Det blir sørgelig å flytte vekk fra øya, fra familien og de venner vi har her, det er så men forsiden av medaljen er at vi har kjøpt denne gården helt uten gjeld.
Dette er virkelig en drøm som går i oppfyllelse, og gudene skal vite vi har søkt overalt etter en tilsvarende liten gård her i Norge som ikke skulle skinnflå oss, eller sette oss i en situasjon der vi hadde måttet ta to millioners lån kun for oppussing før vi engang kunne flyttet inn.. og alle gårder vi har funnet i en vettug prisklasse ligger alt for langt unna noen potensielle arbeidsplasser som hadde kunnet gi oss inntekt å faktisk betjene et lån med.
Når man da legger til at renta oppfører seg slik den gjør innser man kanskje hvilken diamant vi fant her med denne gården vi nå altså har kjøpt helt uten noe lån.
Jeg kommer nok tilbake til dere med informasjon om gården og slikt etterhvert, men jeg kan allerede nå informere at jeg fra nå kommer til å ha i hovedsak to ulike blogger: Julebloggen her, og gårdsbloggen som tar seg av resten av året 😉
Ta gjerne en titt på avstemmingen jeg har på den andre bloggen om hvilket kallenavn gården vår skal få!
Jeg har ikke glemt dere!
Jeg har bare vært travelt opptatt med jobb og besøk 🙂 Svigers er på besøk men reiser hjem i morgen, og om et par ukers tid har jeg ferie selv. Dermed har jeg vært ganske opptatt hver dag. Men nå begynner det å roe seg ned litt på jobb i det minste, og dermed får jeg mer overskudd til saker og ting ikke jobb-relatert.
På strikkepinnene nå:
Noen 17 mai-filmer!
Siden det er 17 mai om et par dager tenkte jeg dele noen enkle filmer med dere. Her finner dere enkel dekor dere kan lage alene eller sammen med barna for å pynte opp til den store dagen!
Runebergsdagen!
I Finland feires nasjonaldikteren Johan Ludvig Runeberg, født 5 februar 1804. Denne dagen ble utnevnt som flaggdag i Finland i 1952.
Første gang Finland feiret sin elskede dikter var i 1954 på hans 50års dag, men han hadde da allerede blitt feiret som en nasjonalskatt i mange år på grunn av sitt litterære bidrag til Finsk kultur. Flere ganger fra da frem til hans død var det frivillige som troppet opp utenfor huset hans for å synge for ham på fødselsdagen, fester ble arrangert og så videre.
Da Runeberg gikk bort i 1877 begynte de med fakkeltog i hans minne på fødselsdagen. Rundt om i Finland ble han feiret ved de ulike statuer reist for ham, med høytidelige taler, kranser og annet. Det svenske litteraturselskapet i Finland valgte til og med Runebergs fødselsdag som sin årsdag, og arrangerte årlige fakkeltog med kransnedleggelse på statuen hans. Fra da ble det gjerne også organisert Runebergsfester på skoler, i ungdomsforeninger og mange andre foreninger, gjerne med god mat og drikke, samt opplesninger av hans verker.
I dag har feiringen tatt et noe videre preg, og dagen brukes gjerne for å gjøre folk oppmerksomme på forfattere i ulike sjangere, og vekten ligger mer på litteratur enn Runeberg selv som person. Likevel har dagen fortsatt navnet Runebergdagen, og spesielle Runebergskaker bakes (eller kjøpes) og fortæres på denne dagen. Dette er lekre små kaker, noen gang fylt med syltetøy, som er stenket i rom eller punsj. Disse serveres spesielt denne dagen, men som med all annen bakst er den gjerne tilgjengelig hele året i visse butikker.
Selve kaka har opprinnelse i Russland, nærmere bestemt i St. Petersburg, og ble introdusert i Finland gjennom Lars Henrik Astenius som bakte dette i sitt konditori allerede på 1840-tallet. Av ukjent anledning begynte man å forbinde denne med akkurat Johan Ludvig Runeberg (jeg gjetter på at han elsket denne kaken kanskje?), og spesielt på begynnelsen av 1900-tallet begynte man å knytte kaken spesielt mot Runebergsdagen.
I 1986 utdelte man også for første gang, nettopp på Runebergsdagen, en litteraturpris som kaltes… ja, du gjetter riktig: Runebergsprisen. Dette er en av de mest tungtveiende prisene å få som litterær skribent i Finland, og fra 2017 ble det utskilt en Runeberg Junior-pris som tildeles finsk/svensk barnebøker som rettes mot 6-9 års aldersgruppe spesielt. Per i dag er pris-summen for Runebergsprisen opp til 20 000 euro, og prisen for junior-bøker opptil 10 000 euro.
Soldagen
Soldagen her regner jeg som den 21 januar, når morfar fortalte han kunne se sola over Stussnes. I år var det litt for mye skyer til at jeg kunne se sola klart, men jeg ser hun er det og gløtter såvidt over stussnes! Vi går mot lysere tider!
Når har du første julegavene klare?
Den 1 juledag strikket jeg ferdig de første gaver for 2023. Jeg har strikket noen bomullskluter og et par pannebånd, og har atter en klut og et pannebånd på hvert sitt sett med strikkepinner.
Kluter og slike enkle sasker er finfine saker å strikke på mens man ser på TV, film eller hva man nå liker å legge øynene på mens man slapper av. Jeg strikker en majoritet kluter av “gammel” stil som etterligner de gode gamle oppvaskkluter man fikk kjøpt på samvirkelaget i eldre dager, rett rett vrang, frem og tilbake. Mønsteret er svært enkelt og dekorativt, og jeg behøver ikke fundere eller tenke, ikke engang se særlig mye på det jeg strikker mens jeg holder på og dermed er det perfekt sak å strikke på mens jeg ser på noe annet.
Jeg liker å være ute i god tid, spesielt med gaver jeg lager for hånd. Noen ting kan jeg ikke lage så tidlig som nå, for eksempel spiselige gaver må nesten vente til litt nærmere tidspunkt for overrekkelse av naturlige anledninger, men gaver som strikkes, hekles eller broderes kan man gjerne gjøre ferdig. Jo tidligere jo bedre.
Hva mener dere?
13 dag jul er passert
I går var det 13 dag jul, og jeg fant ut jeg pakker vekk den lille jula jeg hadde fremme i dag. Det blir alltid så mørkt når lysene forssvinner, og jeg blir litt tung i stemninga når den gode romjulsfølelsen på alvor erstattes av hverdag.

Jeg må finne noe vinterkoselig som kan gi meg den samme gode, varme følelsen som jul og romjul gjør. Det å se på Narnia nå gir liksom bare en vemodig savn-følelse her og nå, det samme gjør de fleste julefilmer akkurat nå. Denne tiden på året er litt seig å komme forbi, så jeg tror jeg skal fokusere på sola nå. Den 17 januar klarer sola såvidt å karre seg over horisonten, men vi kan ikke se den her pga alle fjell som ligger mellom oss og der sola kommer opp, altså tar det adskillig flere dager før vi faktisk ser henne her. Jeg tror vi må på slutten av januar før vi klarer det, og da var det før i verden tradisjon å feire sol-dagen her. Det var en stor hendelse før i tiden, før elektrisiteten og veibelysningens tid, verden var langt mørkere her nordpå i den tiden og solas tilbakekomst ble en svært stor sak.
I eldre tid, men faktisk ikke lenger tilbake enn noen ynkelige tiår, var det svært vanlig at skolebarna fikk fri på soldagen, eller i noe nyere tid at skolen tok en real pause fra undervisningen på det tidspunktet det var ventet å faktisk se sola slik at alle kunne gå ut og ta i mot den og feire med solboller og appelsiner. Solboller er intet mindre enn skillingsboller som lages av søt gjærdeig lik boller for eksempel, med et øye av eggekrem eller vaniljekrem for å minne om sola. Appelsiner sier seg selv, de ser jo ut som en liten sol allerede! 🙂
Jeg tror jeg skal feire soldagen dette året, og bake solboller og kjøpe noen appelsiner. Noen pleier tenne bål og grille pølser ute om de kan når soldagen er, så de virkelig kan nye lyset som kommer frem. Kanskje det kan være noe om soldagen ikke faller på en arbeidsdag i år!
Og plutselig var det juli!
Jeg har hatt hendene fulle faktisk, helt siden Mai, og har faktisk ikke hatt særlig tid til blogger. Men jeg ligger ikke på latsiden! Har nok ikke jobbet så mye med egne julegaver, strikker på prosjekt adventsposer bestillingsoppdrag enda. Men jeg er godt over halvveis, og gleder meg til å bli ferdig med dem!
I tillegg har jeg fikset gravplassene til familien her sammen med mamma, og fått det fint hos slekta. Og jeg har fått en virkelig frimerkehage: En pallkrage med salat, reddik og krydder!
Kommer nok sterkere tilbake med andre blogginlegg senere.

Morsdag i Norge!
I dag er det morsdag her i Norge, og i den anledning tasset jeg opp til mamma med nybakt eplekake og en pakke fra minstesøster. Jeg har tilbragt noen timer der oppe med håndarbeide og kakemumsing i høy stil, og er nå hjemme igjen.
Dermed begynte tankene å snurre rundt såkalte merkedager. Noen merkedager protesterer man heftig mot mens man godtar andre uten å blunke. Nå er jo for eksempel jul og påske ikke noe moderne påfunn fra handelsstanden, ikke heller er det dager som handelsstanden har valgt å dra frem og blåse opp for å få folk til å bruke penger (nå skal det vel sies at handelsstanden så gjerne prøver å få oss til å bruke penger også da men høytidene har eksistert lenge før det fantes handelsstand tross alt. ) Dermed begynte jeg snuse på historien til morsdagen.
Det var en ung husmor med navn Ann Maria Reeves fra Appalachene i Usa som jobbet for å forbedre forhold for alle parter etter borgerkrigen i USA, og hun begynte dette arbeidet i 1868. Julia Ward Howe ble inspirert av dette arbeidet noe seinere og forsøkte innføre Mother’s day for peace, men klarte ikke få dette til en offentlig helligdag. Hennes datter holdt minnemarkering etter morens bortgang 12 mai 1905, og arbeidet hardt for å innføre dette som merkedag. Den første offisielle feiring av en morsdag skjedde 10 mai 1908, men kun i kirken i West Virginia, i samme kirke der Ann Maria hadde undervist på søndagsskolen i sin tid. Skikken spredde seg dog raskt og i begynnelsen av 1912 ble dagen erklært en offisiell merkedag i USA.
Det var to norske kvinneforkjempere fra oslo, Dorothea Schjoldager og Karen Platou, som hoppet på ideen her i Norge, og begynte en iherdig kampanje i samarbeide med ideelle organisasjoner, forretningsfolk og massemedia for å få dagen etablert i Norge. De lykkes med det, og dagen ble en årlig begivenhet der mor ble oppvaktet med kaffe og kake på sengen, blomster og hjemmelagede kort.
Handelsstanden har så klart begjærlig grepet tak i dette og forsøker få oss å kjøpe morsdagskaker, morsdagskonfekt, morsdagsbuketter og alt mulig tagget “morsdag” for å få oss til å bruke penger. Personlig synes jeg et hjemmelaget kort og hjemmebakt kake er mye bedre måte å vise mor hva du har lært, men det er min mening så klart. Jeg kan jo si min mamma satte veldig stor pris på den hjemmebakte eplekaka jeg dukket opp med på døra i dag.
Når jula ryddes bort
Jeg elsker jula, det er vel neppe noen overraskelse for dere som leser min helårs juleblogg. Jeg tror alle har forstått den biten. Likevel er det litt deilig å rydde vekk jula igjen. Hvordan kan jeg si det, spør du deg sikkert, når jeg hevder jeg liker jula?
Jo, grunnen er enkel: Når jula forsvinner kan jeg så smått begynne å glede meg til den kommer igjen.
Se bare på hverdagen. Veldig få setter pris på hverdagen fordi den er her hele tiden. Det er liksom en konstant, og dermed vanlig. Vanlig er kjedelig til tider, veldig forutsigbart og ikke minst: Det er noe som gjentas uendelig. Jula er her noen få dager hvert år, og da setter jeg stor pris på den når den er her, og jeg kan glede meg til den når det er hverdag. Det blir på et vis et slags lyspunkt, noe som jeg kan se frem til på årets mørkeste tid, noe som kan forgylle noen dager sånn midt i mørket.
Samtidig blir mørket litt ekstra trykkende akkurat når alle de fantastiske julelysene er ryddet vekk og man ikke har noe å erstatte det med. Selvklart kan man henge opp andre lyskilder i vinduene, stille frem andre lamper der det sto advents-staker, men det er ikke helt samme følelsen som man får av lysene man henger frem til advent likevel. Og jeg tror jeg setter så enorm pris på adventslysene nettopp fordi før dem er det mørke, og deretter bringer de meg lys.
Jeg må også innrømme en ting. Jeg begynte å planlegge julegaver til 2022 allerede andre juledag! Jeg er en arbeidsmaur som tilbringer majoriteten av mine våkne timer på jobb, og da sier det seg selv at jeg er nødt til å begynne tidlig om jeg vil strikke, hekle eller sy noe til julegave for noen. Jeg har nå funnet gaven til en liten fan nede i sørlige delen av Sverige, hun følger alle mine filmer på youtube og elsker jula antagelig mer enn meg. Hennes mamma har fortalt hun er lykkelig når de skal lete gave til meg for hun vet hun kan velge det mest julete av alt, og jeg vil bli lykkelig. Hvor rett har hun ikke i det? 🙂 Fra den fronten har jeg fått temmelig mye julerelaterte småting (som nisse-blyantene og nissesokker denne jula, og et tidligere år fikk jeg en nisse-notatbok!) og pusle-tilbehør som kommer godt med når jeg lager julekort eller andre småting.
Jeg tror også jeg skal begynne å lage meg ønskeliste til jul. I mange år har jeg i grunnen ikke ønsket meg noe fordi jeg har liksom alt. Jeg trenger egentlig ingenting. Men da er jo tiden moden for å skrive småting på ønskelista som man selv kanskje ikke tenker på å kjøpe men som hadde vært kult å ha likevel? Som for eksempel sånn sjokoladetrakt som man kan bruke for å fylle knekk, karamellmasse eller sjokolademasse i små former uten å trøble med små skjeer og at massen stivner for fort? Eller muffinsformer med nisser på? Eller sånne ting som te-holdere (Te-infuser) med julete tema og andre morsomme småsaker. Jeg skal nok begynne å skrive opp alskens slike ting. Og for de av dere som leser denne bloggen har dere kanskje oppdaget en annen liten svakhet jeg har: Dekorative lys! Nissefigurer, snømenn, reinsdyr og you name it julerelatert i form av et lys er en perfekt liten gaveide. Det, og håndlagede såper! 🙂
Når man snakker om såper har jeg lenge planlagt å prøve meg på å lage hjemmelaget såpe igjen. Duftsatt og farget og alt det der. Det er kanskje på tide med en film igjen? 🙂
Kanskje ikke så jul…
Men denne husket jeg så vidt fra skolen, klassetrinn……to tror jeg? Vi sang denne, en av barna i klassen sang hver måned. Jeg husker i farta ikke hvilken måned jeg hadde, men her har jeg endelig funnet den!
Alf Prøysen – Året rundt.
…Og nå kan jeg endelig adventspynte! ;)
Jeg pleier holde meg i tømmene til etter bursdagen men nå som den i dag er vel overstått kan jeg endelig adventspynte! Passende at første søndag i advent er neste helg, syns dere ikke? 😀
Her er bilde av noe av gavedrysset! Jeg fikk også stretchlaken, vaskekluter og en juleduk i rød fløyel!
Mikkelsmess – Høsttakkefest

Den 30 oktober feires det Mikkelsmess, eller mer kjent som høsttakkefest. Thanksgiving kalles det i USA men der feires det fra fjerde torsdag i November. Opprinnelig en dag for å feire erkeengelen Mikael, og for å minnes erkeenglene Gabriel og Rafael, men man passet på å dra inn hedenske tradisjoner for høstfeiringer i samme slengen, i god gammel stil for å omvende hedningene til å holde kirkelige hellige dager hellige.
Fra gammelt av ble denne dagen feiret for å takke Gud for markens grøde som skulle berge oss gjennom vinteren. I moderne tid markeres denne dagen fortsatt i kirken, og ofte blir barn involvert i å bære inn frukt, korn og annen mat inn i kirken. Dette var en dag som i 1771 ble fjernet som helligdag i Norge, men i svært lang tid ble denne dagen markert tydelig tross avskaffelsen. I dag går den litt mer stille forbi i form av kirkelig markering den nærmeste søndagen til dagen.
I dag er det få som feirer høsttakkefesten, foruten visse som vender tilbake til de gamle røtter (og da mener jeg røtter eldre enn kristendommen), men flere som meg ønsker å tilbringe litt tid i takknemlighet for moder jord, som tross alt er den som gir oss maten vi behøver.
Alle helgeners dag og alle sjelers dag
Opprinnelig ble jo ikke All Hallows Eve feiret “siste helga” i oktober. Det er en fastsatt dag for alle helgener: 1 november. 2 November var dagen for alle sjeler, for å minnes alle døde og ikke bare de som er kanonisert av kirken.
Spesifikt for “Allehelgensdag” var feiring av alle helgener hvis navn ikke var kjent. Dagen ble ofte også kalt helgemesse eller aldersmessa, og ble feiret med å minnes alle avdøde, gjerne nå med å tenne lys på gravene eller på minnelund.
Alle sjelers dag, derimot, var til minne om alle som døde i troen men ikke hadde fått lest sjelemesse (siste olje, begravelse, syndenes forlatelse og så videre) og dermed befant seg i skjærsilden.
Begge disse dagene ble allerede i 1770 avskaffet som helligdager i Norge, så det er ikke noe nytt påfunn at det er en “vanlig” dag lenger. Derimot sitter det enda i en overtro at man ikke skal smelle med dørene denne dagen for at en sjel ikke skulle “komme i klem”. Annen overtro var at man skulle avstå fra å arbeide denne dagen da det ble sagt at sjelene i skjærsilden skulle komme for å straffe en som jobbet. Noen steder er det overtro forbundet med å spinne på denne spesifikke dagen.
I dagens moderne samfunn er det heller liten oppmerksomhet rundt disse dagene. Det er derimot økende oppmerksomhet rundt den amerikanske Haloween-feiringen, og da spesielt rundt oppkledning. Særlig de mer voksne legger mye tid på haloween-fester med oppkledning, kanskje mer dette enn å gå dør til dør og tigge godterier. Vi i Norge har jo den spesifikke skikken i å gå julebukk, noe jeg synes vi ikke skal glemme bort.
Har dere planer om å tenne lys på gravene?