Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Omtanke og velferd
Julaften – Tid for ettertanke
Dette året har vært mildt sagt spesielt. Jeg har ikke hatt så lite penger på veldig lenge som jeg har nå, men samtidig har jeg så lite penger fordi jeg og J har brukt nesten alle pengene våre på å kjøpe drømmen vår: Vår egen liten gård. Vi har kommet langt på vei for å realisere svært mange av våre drømmer, de første “husdyrene” har flyttet inn og allerede levert første lille leveranse av vår egen, økologiske honning. Vi har fått opp drivhuset og begynt å bearbeide marka for å klare å produsere noe. Vi har fått vår første lille smak på sjølberging, og begynt å innse akkurat hvor mye potensiale dette har. Det er ikke spesielt mye mat vi kommer til å behøve å legge penger på når vi har kommet ordentlig i gang her. Håpet er at vi skal kunne dyrke vår egen mat og etterhvert ha litt egne dyr også.
Dette året har jeg vel aldri noensinne vært så lite aktiv på bloggene, men tiden har helt enkelt ikke strukket til. Det har vært så utrolig mye å gjøre, og å sette seg inn i, å lære om og få gjennomført. Kreftene har svunnet mange ganger, og flere ganger har jeg tenkt “hva har jeg kastet meg uti nå da!”. Men samtidig har dette året vært mer givende enn noe annet år. Vi har realisert en drøm, og vi har klart dette uten å sylte oss ned i lån. Det må da være verd noe? 🙂
Og nå som jula er over oss, og jeg sitter her i mitt aldeles egne hus, og føler på julefreden senke seg i sjel og hjerte, når jeg vet at svigerforeldrene mine valgte å komme til oss for å feire, og jeg får lov å gi de en velfortjent juleferie der de kan sitte med beina på bordet og nyte jula, mens vi går mot 2025 og å være egne huseiere, da kjenner jeg at nå.. nå kan vel neppe livet bli mer perfekt.
Jeg føler en slik ro og en glede når jeg ser utover den marka som er min til odel og eiem og det føles som verdens uro ikke riktig klarer å trenge inn i vårt lille univers her langt vekk fra folk og fe. For vi er ikke nedrent av mennesker her i nabolaget. Slik vil vi ha det, likevel er det ikke mer enn 45 minutter kjøretur så er vi i en universitetsby som byr på alt vi behøver og enda litt. Vi er velsignet heldige, og vi vet det godt.
Nå gjenstår det bare å se hva fremtiden bringer. I disse tider skjenker jeg en tanke til alle de som lever i ufred og usikkerhet, og ønsker de må finne en smule julefred og ro på ett vis.
Jeg vil med dette ønske dere alle en riktig fredelig og god julefeiring, og et godt nytt år.
Urolig for økonomien i jula?
I så fall er du overhode ikke alene. Dessverre. Selv er jeg litt bortskjemt der, uten boliglån har vi en god økonomi tross alle prisøkninger, men også vi biter litt negler over fremtidens økonomi. VG har i dag en artikkel om at alt har gått fra vondt til verre i følge Norges Røde Kors.
Stadig flere sliter med å få endene til å møtes, og har slett ikke råd til hverdagsbehov som klær, ved, hygieneartikler og ikke minst: Julemat og julegaver. Og det hjelper ikke så mye med priskrigen i matbutikkene der de lover å være billigst på det meste: Selv billigst kan være for dyrt når hverdagsmaten ikke er med i denne priskrigen.
Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Kirkens Nødhjep forteller om nye ansikter i mat-køen, familier med en normalinntekt som likevel behøver litt matkasse fra disse overnevnte for å få hverdagen i mål, og dette er en urovekkende utvikling. Med de enorme prisøkninger på absolutt alt i hverdagen (Mat, strøm, drivstoff, boligrenter) betyr dette at fattigdomsgrensens linje må flyttes markant oppover. Det er altså flere som lever uten nok inntekt til å dekke det mest nødvendige i dag enn for 5 år siden, uten at disse er arbeidsløse eller trygdet.
Og da tenker jeg for meg selv at om mennesker med normal inntekt sliter og ikke får økonomien til, hvordan går det da med de uføretrygdede og minstepensjonistene? De som allerede i tiår har fått snu hver femøring og tenke på alle utgifter i de baner som “behøver jeg virkelig en ny bukse? Den ene jeg har har jo bare ett hull…”, hvordan klarer de seg i dag?
Vi har jo allerede hørt historier om minstepensjonister som varmer kun et rom i huset, og sitter med vinterdyne rundt seg i stua for å holde varmen, som spiser kald mat for å slippe å varme opp noe med strøm og som ikke lenger har råd til å koke seg kaffe. Hvordan er det nå?
Er det flere enn jeg som mener politikerne burde ta et vesentlig større grep mot fattigdommen her i landet, og ikke minst se seg selv i speilet når de høster sine egne temmelig fete lønningssjekker, og ikke minst når de rasker med seg skattebetalernes penger for å kjøpe kjole til kona eller betale flybillett for henne og barna fordi de skal til stortinget i fire dager og vil ha med familien…
Jeg føler litt på takknemlighet fordi jeg har det så bra som jeg har det, jeg er temmelig bortskjemt faktisk som har råd til å bare gå i butikken og kjøpe hva jeg enn måtte mangle. Ikke alle har det like bra. Tenk litt på dette når du sitter ved julebordet nå på søndag, og kjenn på takknemligheten fordi du har det så bra som du har det. Jeg sier ikke at man skal skamme seg eller ha dårlig samvittighet overfor de som ikke er like bra stilt; Jeg sier bare rett ut: Vær takknemlig. Og føl godt på det. Ikke minst, ikke klank ned på de som må snu hver krone, de har det tøft nok som det er. For hvem vet, en dag kan det være deg og meg som har det trangt økonomisk og ikke får tilstrekkelig hjelp. Vær takknemlig. Og har du mulighet til å bidra litt, gjør gjerne det, overlever litt til de nevnte instanser som deler ut til de nødtrengende, gi gjerne mat eller innpakkede julegaver og merk disse med hvem/hva det kan passe til samt aldersgruppe. Det vil hjelpe enormt.
22 Desember – En hard vinter og en hard jul
I dag går tankene mine til Ukraina. Vinteren der blir hard og tung for alle de som ikke har strøm, der vann og kloakk ikke fungerer som det skal, og med mangel på det meste. Krigstid er tung å komme gjennom, og kanskje spesielt i høytiden.
Og her sitter jeg hjemme, god og varm, med nok mat, med strøm som er der hele tiden (selv om den kanskje koster litt mer enn normalt), og uten flyalarmer. Og det er ikke spesielt mye jeg kan gjøre for å hjelpe dem. Lite hjelper det for meg å hytte med neven mot øst og kalle “noen” for en drittsekk. Det gjør ingen forskjell om jeg tenner lys eller sender bønner til alle høyere makter for dem heller, selv om det kanskje er en trøst for dem å vite at vi utenfor tenker på dem. Men det gjør ikke vinteren mindre kald.
Mange er det som sender mat og gaver til Ukraina. Posten bidrar med å ikke ta ei eneste krone for slike forsendelser. Varme klær og mat hjelper mye mer enn våre bønner gjør, men det endrer ikke så mye på selve situasjonen likevel.
Jeg føler meg maktesløs. Og jeg frykter for fremtiden. For første gang opplever jeg krig nærmere mitt hjemland i min egen livstid, og historiene om 1940 blir brått mer levende. Det kunne like gjerne vært oss!
Mens tussmørket legger seg over oss her i Nord, mens sola glimrer med sitt fravær i flere uker til, kan jeg likevel ikke la være å tenne lys mens jeg tenker på alle de som sliter. Også de som sliter i vårt eget land, som følge av flukten fra sitt hjemland og vissheten om at det enda er uvisst om de kan vende tilbake, og hva de i så fall finner der. Og vissheten om familie som enda måtte være igjen er tung.
Måtte alle gode makter være med oss alle, oss mennesker, og beskytte oss fra de som vil oss vondt.
Tenke grønt til jul?
Eller skal vi snu litt på den setningen og si “tenke penger til jul?”
Denne jula blir en tøff og vanskelig jul for svært mange. Strømprisene skyter i været og ligger på et nivå vi ikke har sett lignende til. Drivstoffprisene er helt ville. Renta stuper opp i doble rentehopp, og mange som fikk endene til å møtes for et år siden har i år en svært stressende situasjon i hverdagslivet. Noen får til og med ikke endene til å møtes, og må ty til matposer fra bymisjonen og frelsesarmeen for første gang i sitt liv tross at de både har hus og jobb. Situasjonen er svært alvorlig for mange, og det finnes nok av de som føler at denne jula må bli helt forferdelig.
Noen av dere der ute har kanskje mer enn nok å rutte med, og har ingen problemer med å møte økende kostnader på alle fronter, og for de av dere som har det slik: Nyt det. Men tenk gjerne litt på de som nå ufortjent sliter. Kan dere gjøre noe for å hjelpe de?
Ja det kan du absolutt. Del. Del av det du har enten det er tid, resurser, penger eller gaver.
Har du mye ved? Gi en sekk eller to med ved i julegave til de som du vet har ovn men kanskje ikke økonomien til å kjøpe nok ved selv. Gi en kurv med spiselige julegaver (sossiser, juleost, julebrød, julekaker, julegodter, gløgg og lignende) til de som “har alt” men som du også vet sliter litt med å få endene til å møtes. Kanskje de til og med kan få denne julegaven i god tid før julaften slik at de føler julemiddagen er redda? Gi et gavekort på matbutikken. Eller bensinstasjonen. I disse dager er dette gull verd for de som sliter med å få endene til å møtes. Og om du elsker å strikke, kast deg over strikkepinnene. Strikk luer, votter, skjerf, sokker, og pakk inn i anonyme gaver merket med “barn 6 år” eller noe lignende og gi til kirkens bymisjon så de kan hjelpe småbarnsforeldre som rett og slett ikke har råd å kjøpe gaver til barna sine, på denne måten kan det i alle fall ligge noen pakker under treet. Og for ikke å glemme: En konvolutt med julekort og penger i. Penger er noe de som ikke får endene til å møtes virkelig har bruk for til å takle hverdagen. I disse dager er dette mye mer verd enn å få en ny genser man kanskje ikke trenger men likevel kunne hatt lyst på.
For de som enda klarer seg og får dette til med litt god fantasi kan det likevel være noen ting som kan gjøres for å slippe alt for store kostnader. For eksempel kan man ha julelys som går på strøm koblet til et tidsur. La det stå på en kort stund om morgenen når man spiser frokost, men at det slukkes når man drar på jobb. Deretter kan tidsuret tenne lysene igjen på kvelden noen timer før det slukkes automatisk når det er leggetid. På denne måten er det mange timer spart. De fleste julelys i dag er leds og tar ikke spesielt mye elektrisitet, men alle monner drar tross alt.
Du kan ha juletreet koblet til et tidsur. Du kan lage mye av julematen i forveien slik at det er mindre å lage på selve julaften, for gjett om strømselskapene skrur opp prisen i “trengselstiden” frem til middagstid når alle lager mat? I stedet for kokte poteter kanskje du kan lage en potetgrateng, lag den i forveien så den trenger bare en kort oppvarming på julaften. Bruk for eksempel en damp-koker til grønnsaker, du kan varme opp mye mat i en slik, og for eksempel rødkål og surkål i sine metalliske poser kan ligge på toppen av poteter, i stedet for å ha stekeovn og fire kokeplater aktive.
Hjemmelagede julegaver har jeg alltid snakket varmt om men nå er det kanskje bedre enn noensinne. Som nevnt over er spiselige julegaver en innertier nå til de som har det virkelig trangt. Om du baker, bak litt for mye og pakk inn kaker i en fin eske slik at du har en gave å gi bort. Om du er flink til å sy, sy noe fint til noen. Kok hjemmelaget syltetøy om du har fryseren full av bær eller et epletre full av epler. Inviter en nabo eller en venn, et familiemedlem du har som du vet har det økonomisk trangt, be de til julemiddag hos deg, og si det eneste de skal ta med seg er godt humør og noen juleklemmer.
Et annet gavetips er å skaffe seg vokspapir til skriveren du har. Du kan skrive ut et hvilket som helst bilde på dette vokspapiret. Motivet kan deretter overføres til en overflate med å gni med ei skje med motivsiden presset mot overflaten: Et serveringsbrett, en plankebit du har pusset litt eller noe annet. Når du har overført bildet lakker du overflaten og plutselig har du en svært personlig og vakker julegave du kan gi til noen.
Denne jula kan bli tung og vanskelig for svært mange som sagt. Men sammen kan vi prøve å gjøre det beste av det hele. Sammen står vi sterkere. Slik er det alltid.
Jeg håper mange av dere slipper å gå jula til møte med vondt i magen og klump i halsen.
Hvilke småfugler vil du lokke til deg i vinter?
Her er en nyttig liten plansje som forteller hva de ulike kan lokkes av!
Adventskalender klar!
Da har jeg pakket inn kalenderen til Lita, samt julegave til henne og Lune. Jeg tenker jeg sender i løpet av uka som kommer fordi jeg skal også sende to kalendere jeg har strikket på oppdrag 🙂 Nå nærmer det seg!
For de av dere som gjerne vil gi noen en oppmerksomhet, men ikke riktig klarer å finne på noe som denne noen skulle behøve (alle har jo “alt” i disse dager!) kan jo en adventskalender være en fin gave å gi. Om du lager den selv, eller om du kjøper en ferdig kalender er ikke så viktig der, men en liten kalender som inneholder noe trivelig så vel som gleden av å åpne noe hver dag frem til jul kan være en flott gave å gi til “den som har alt”. Og i dag finnes det jo så mange forskjellige tema-kalendere (te, kaffe, godterier av ymse slag, skjønnhetsprodukter, fiskesaker, smykker, leker og you name it) så det burde ikke være så vanskelig å finne en som passer om maan kjøper en i stedet for å lage.
Med julefred i hjerte og sinn
Noen ganger føles oppløpet til julaften noe mer stressende enn andre år. I år var det slik for meg. Jeg hadde gode intensjoner om å være klar i god tid, men så kom både det ene og det andre i veien for progressen. Jeg klarte å være ferdig med alle julegaver i god tid, og fikk sendt de som planlagt (selv om postvesen og tollvesen satte kjepper i hjulene for leveranse før julaften har jeg i det minste fått bekreftelse at alle utenlandspakker kom frem hele i det minste) men må nok tenke i de baner at utenlandspakker nok bør sendes i slutten av november slik det ser ut med post og toll nå for tiden.
Av og til fallerer selv de beste intensjoner om å være ute i god tid for å slippe stress, og noen ganger blir det overhode ikke slik som det var tenkt. Men vet dere hva? Det blir jul likevel, og jula kan bli like perfekt med alt man ikke rakk. Jula må slett ikke være den der Martha Steward-perfekte jula for å være en god jul. Det blir jul også med hybelkaniner under sofaen, så hvorfor ikke sette frem et minijuletre også til dem i stedet for å stresse over at de er der?
Gavedrysset jeg fikk i år var fantastisk. Jeg har fått så mye fint, godt og praktisk at jeg ikke kunne ønsket meg mer! Nå trenger vi bare et hus, sånn at jeg også kan julepynte en hage og en veranda, og dessuten ha ordentlig plass til alle sakene våre. Vi har jo saker nok til et liv, og et liv passer i et hus. Eller i det minste en større leilighet. Er dere ikke enig? 😉 De siste dagene før jul begynte det å snø, og vi har siden da sikkert fått 30 nye centimeter med snø.
I tillegg til snøen og julestresset som endelig er forsvunnet er alltid romjula fylt med et lett vemod og en vrimmel av minner. Det er ikke til å unngå at tankene av og til vandrer til det som var, og hvor mye jeg verdsetter å ha disse minnene med meg i dag. Men selv om vi ofte tenker bakover skal vi fortsatt ikke glemme å leve her og nå. Her og nå forsvinner og om du ikke nyter den tiden du har nå skaper du heller ikke nye minner å bære med deg. Og det prøver jeg å huske på. Det er nå jeg skaper de minner jeg og J tenker tilbake på om et år eller to. VI som nå skaper minner sammen, blander finsk og norsk tradisjon med baking, mat og dekor, vi må ikke glemme den tiden som er nå.
Tiden her og nå er full av pandemi og restriksjoner, og gjør det noe vanskelig for store familier å møtes. Likevel får vi være takknemlig for at vi har hverandre selv om det må deles opp med julefester av og til. På den måten er jeg litt heldig stilt som ikke har så fryktelig stor “hverdagsfamilie”. Vi kan stort sett møtes likevel.
Med disse ordene sender jeg denne lille bildebomben og en julesang fra et band som er nytt for meg, men som Hallmarkfilmene har åpnet øynene for. Kos dere videre i romjula!
24 desember – Tid for ettertanke
Jeg hadde en lengre samtale med min mor om dette med jul, juleglede og minner fra barndommen. Min mor har alltid gjort alt hun kan for å skape juleglede for oss med å lage pakkekalendre og lignende. Og jeg fortalte henne at det jo er takket være hennes innsats jeg er så glad i jula som jeg er i dag. En annen ting er de minnene jeg har tatt med meg fra barndommen. Det er ikke julegavene på julaften jeg husker spesielt godt nå som voksen, det er følelsen. Følelsen som vellet opp i meg når jeg første kveld etter vi fikk lys i vinduene lå i sengen og så på de søte små glødende lampene gjennom rullegardina og kjente at nå, nå er det advent, og advent betyr at snart er det jul. Snart er det fri fra skolen, juletre, julegaver, god mat, godteri så mye jeg klarte å stappe i meg og julefilmer på TV.
Det er denne følelsen jeg tenker tilbake på, og kjenner jeg gjerne skulle fått oppleve også som voksen. Den følelsen jeg hadde da er ubeskrivelig, helt utrolig følelse som virkelig fikk det til å boble og koke av forventning i meg, som fikk meg til å nærmest glede meg til å gå og legge meg om kvelden fordi jeg plutselig hadde “nattlys” i vinduene mine.
I dag er det ikke like enkelt for meg å oppnå denne følelsen på egenhånd. Hverdagen og voksenlivet har sin pris på meg, og det betyr at det er mindre overskudd til å gjøre alle mulige julesaker som skulle vekket denne følelsen. Men enda i dag vekkes forventninga i meg når jeg kommer ut i stua og ser juletreet stå der klart. Ja, ikke helt klart på julaftens morgen. Vi har nemlig en ny tradisjon her i huset. Jeg er vant til at treet pyntes den 23e desember, mens J er vant til at man står opp på julaften, tar julesauna, ser julefreden lyses ut på TV og så pynter man juletre. Dermed har vi begynt med at jeg henter frem tre, får på lysene og henger opp den pynten jeg vil ha der (spesielt fine julekuler, julepynt etter bestemor, norske flagg), og deretter fortsetter J med resten av julekulene, toppstjerne og glitter på selveste julaften. Og jeg passer jo på at han får julestrømpen sin hvert år!
Vi har hatt tre nøtter til askepott på Tv her, og jeg har følt et lett vemod ved å vite at Askepott nå ikke er med oss lenger. Takk for juleminnene, Libuše Šafránková, du er forevig en del av vår norske jul. Vi har sett reisen til Julestjerna, og jeg har enda ikke sett den nye. Vi har sett Donald, og akkurat nå er det Pippi som feirer jul. Jeg har videosnakket med begge mine søstre, min tidligere stefar, og mine svigerforeldre. Jeg har fått besøk av min gudmor, og drukket en rask liten kaffekopp med henne og utbyttet gaver. Og nå står ribba i ovnen og koser seg, om ikke så lenge skal jeg ta folien av og grille svoren samtidig som jeg skal varme opp skinka og begge gratengene jeg har laget til J sitt julebord. Vi har røkt laks som vi har fått i gave av A-I med familie, og det er surkål og sossiser. Jeg våger påstå at vi kommer til å få et fantastisk julebord!
Innimellom slår julen meg med vemod. Vemodet er savnet av de som ikke lenger er med oss, og da fremst mine besteforeldre på mammas side. Farmor lever enda, og farfar husker jeg omtrent ikke, det var stort sett mormor og morfar jeg hadde kontakt med. Jeg har vært på gravene og tent lys til alle i slekta, og ønsket de god jul. Men vemodet får meg innimellom til å tenke hvor mye jeg ville gitt for å få oppleve min barndoms jul med besteforeldrene i livet en gang til. Den sjansen kommer jeg ikke til å få i det virkelige livet, og dermed får jeg gjenoppleve det gjennom minner og tanker.
Og det er nettopp disse minnene og tankene som er jul. Julen er for ettertanke, for omgang med venner og familie helt etter eget ønske, for å legge stress, mas og kjas til side og glemme det for noen dager. Å få dele disse fredelige dagene med de du ønsker å omgi deg med, det er det største gleden som finnes i livet. Noen ganger sitter man alene, enten fordi man vil det, eller fordi det bare ble sånn, andre ganger er du omgitt med så mye familie at du nesten får en overdose av det. Men alle disse måter å feire jul på kan gi en egen form for glede.
Med dette vil jeg ønske dere alle en fantastisk jul. Måtte dere få fred, ro, god mat og kanskje også noen gaver. Måtte dere alle få nyte dagen og slappe av uten stress og mas. Ha en riktig fin jul, alle mine lesere. Måtte dere bli med meg inn i det nye året også.
Om å mimre til jul
Jeg hadde en lengre samtale med min mor i går. Vi snakket om juleminner og juleglede.
I løpet av årene som har gått siden jeg var liten jente har ikke min juleglede minsket. Den har endret karakter, og er mye mer om forberedelsene og forventningene enn selve julaften med gavehaug under treet.
I min familie liker vi å pakke inn flere små saker til julegaver i stedet for å gi en stor eske med mange saker i, fordi vi synes det er gøy å se en større haug pakker under treet også som voksne. Det er ikke prislappen på det under treet som betyr noe, men tanken bak. Som barn var jeg ikke overbegeistret over strikkesokker og stilongs under juletreet, men i dag setter jeg stor pris på slike bruksgaver. Jeg vet mange har tradisjon at voksne ikke får julegaver av hverandre, kun fra sine barn og kanskje med unntak av foreldre og livspartnere, men jeg elsker fortsatt å gi gaver og forventer ikke å få tilbake. Jeg har for eksempel tenkt å gi gave til en kollega som jeg allerede vet ikke kommer til å gi noe til noen voksne, og det er faktisk helt ålreit fordi jeg elsker å gi noe til andre.
Men under tiden som har gått og jeg ser tilbake på det som engang var så er det ikke alle julaftner med gaveåpning som er det som har festet seg hos meg. Som barn var jula om julegodter, julelys, fri fra skolen og gavedryss. Men det som sitter fast i hukommelsen, det som jeg tar med meg videre som den perfekte julefølelsen har ingenting med gavene å gjøre. Det har alt med den følelsen jeg fikk den kvelden vi endelig fikk henge opp lysene i vinduene våre.
Vi hadde ikke julestjerner. Akkurat nå husker jeg ikke om det kun var fordi vinduene våre var så lave at det var upraktisk med stjerne eller en annen grunn, men det er uviktig. Vi hadde lysslynger! Vi hadde en slynge med.. hm, 40 lys kanskje? 40 lys med farger. En annen slynge, like lang, med klare pærer men denne hadde stjernehoder av plast. Jeg og lillesøster hadde stålkontroll på hvem som hadde farger og hvem som hadde stjerner året før, for vi byttet på. Den følelsen jeg hadde når jeg fikk hjelp til å henge opp lysene og kunne tenne dem, den følelsen jeg hadde når jeg senere lå i senga i mørket med rullegardinene rullet ned og så de små lykkelige glødende lyspærene gjennom rullegardina, den følelsen er rett og slett ubeskrivelig. Den følelsen om at nå, NÅ var det advent. Advent betydde adventskalender og forventning til jul. Det betydde at bestemor og bestefar snart kunne komme ned og hilse på oss for å tilbringe jula med oss.
Den følelsen er noe jeg i dag savner. Jeg kan ikke helt selv oppnå akkurat den følelsen av spenning, forventning og glede. Men som jeg sa til mamma, nå som jeg er voksen setter jeg så enormt pris på den enorme innsatsen hun la ned, med å pakke inn små gaver i en gavekalender, bake, forberede til jul, alt dette mens hun faktisk arbeidet også. Hun la ned så mye tid og energi i å skape julemagi for oss, og jeg vil påstå hun lykkes over all forventning. Etter minstesøster ble født ble det ikke helt like mye av naturlige årsaker, min minste søster var svært syk som spedbarn, og all tid og energi gikk med til å ta seg av henne. Dette betydde at bestemor og bestefars årlige besøk ble fremskyndet litt så bestemor kunne hjelpe med baking og vasking så mamma slapp stress med å passe på spedbarn og samtidig ordne jul til oss.
I dag kan tanken av og til slå meg at om jeg skulle få sjansen å reise tilbake i tid for å kunne få oppleve denne lykken og gleden igjen skulle jeg tatt den sjansen umiddelbart. Noen ganger tenker jeg at jeg skulle gitt alt jeg hadde for å få komme tilbake til denne barndomsgleden og få vise hvor mye jeg satte pris på det, der og da. Bestemor har gått bort for lenge siden, og jeg har ikke sjansen til å si det til henne direkte lenger, men jeg kan fortelle det ved graven og håpe hun hører.
Noen ganger fyller slike juleminner meg med en usigelig vemodig følelse som kan være tyngende, men aller mest fylles jeg av nostalgi og glede, og en liten mimreklump i halsen.
Det er slike minner jeg har tatt med meg. Det er de minnene jeg setter mest pris på nå i dag.
Og med disse ordene ruller vi inn i de siste dagene før jul. Måtte dere alle få en fin adventstid i dagene som kommer! Jeg gir dere Alf Prøysen og Romjulsdrøm!
Adventskalendere for voksne! (og litt for barn)
Det er kanskje ikke alle som orker å lage en kalender til den de elsker som voksen, eller som kanskje har lyst på en kalender til seg selv? Et år forsøkte jeg å lage en adventskalender til meg selv med å kjøpe litt ulike godterier, pakke inn i poser, rufse de rundt i ei skål før jeg satte nummer på men magien uteble! Det var jo ingen overraskelse i hva som var i kalenderen, bare hvilken rekkefølge det var. På den tiden fantes det veldig lite kalendere å få tak i, stort sett kom de i barneblader eller man kjøpte en sjokoladekalender eller lignende. Men nå?
Det yrer av kalendere! Alt fra småfrekke til stor-erotiske, til bok-kalendere (jeg drar igjen fram min Juleeventyr-kalender!) og godte-kalendere, badebomber, skjønnhetsprodukter, smykker og you name it! Jeg har samlet en liten smakebit her.
Fra Lunehjem.no finner du en lakriskalender fra Johan Bülow! Snaksent!
Coolstuff.no skuffer aldri på et enormt utvalg av ulike kalendere. Bare se:
Julekalender i tre du kan fylle selv
Julekalender i papir som du kan fylle med egen tekst
Manstuff kalender med barberingskrem, shampoo og lignende
Winder Wonderland spa-kalender med koseprodukter for badet og sjela
Julekalender for sofapoteter (for å kickstarte treninga igjen! )
Bomb cosmetics badebombe-kalender
Chit-chat Christmas Sparkle sminkekalender (passer nok også ganske fint for barn tror jeg)
Ramlösa-fabrikkens lakriskalender
Chili-klaus julekalender Jingle Balls – Adventskalenderen for de riktig tøffe!
Dette er da bare et lite utvalg faktisk! Jeg har flatt ut ignorert alle de med sex-leketøy og slike saker, jeg syntes ikke det passer seg å dele akkurat det her og nå, men tro meg; De finnes de og! Det er på tide å begynne planlegningen av kalender om du ikke har gjort det alt, og de fleste kalenderne kan du nå forhåndsbestille med leveranse en eller annen gang i oktober så du er sikker på å få det hjem i tide. For min del er kalenderplanlegninga til Lita ferdig for lengst, jeg må bare få bestilt de siste delene så er alt i boks! 🙂 Og Lita? Jeg lover ikke at jeg har tid til det før jul, men jeg har i det minste kjøpt inn garn for å strikke en cape til mammaen din!
Sommer og skaperglede!
Det er teoretisk sett sommer. Nå glimrer de varmeste temperaturene med sitt fravær, og jeg kan vel tenke meg morsommere ting å bruke skapergleden til men her har dere en enkel ansiktsmaske!
Gratulerer med dagen, Lita!
I dag har Lita fødselsdag! Hun fyller ca 16,5 år. Og litt 😉 Uansett håper jeg du får en knallfin dag, Lita! Pakken jeg bestilte til deg for over TO MÅNEDER siden skal komme denne uka (endelig) så da kan jeg endelig få sendt den til deg! Så håper jeg det faller i smak 😉
Jeg vet du allerede har fått kake, så det er ikke noe problem i det minste. Nyt dagen som best du kan i disse noe mer isolerte tider, og håper du får feira med mamsen din!
Vår ja.. vi har vel egentlig ikke hatt noe jeg vil kvalifisere som vinter egentlig, og vel det er vel sånn at for verden akkurat nå så er det ikke våren som har førstesidene. Men det er deilig å kjenne sola skinne og at man kjenner den vår-varmen. Det synes pusen min og, som skal være med her bare for å vise hvor lite man trenger bry seg om resten av verden til tider.
Katter er jo helt klart dyr som går på solenergi, og pus, ja han vet og nyte solstrålene som sniker seg inn gjennom vinduet, og snart begynner vel “maset” om terrassen igjen kjenner jeg han rett, men det blir ikke terasse før den er fixet på og glasset inn, en eller annen gang i framtiden en gang.
Håper uansett dere nyter våren, som best dere kan sånn som ting er nå, og så får vi gjøre som pus: Nyte det some er og nyte!
18. Desember – Jul gjennom en hunds øyne
Nå har jeg en katt og ikke en hund, men jeg hadde en hund da jeg var liten, og jeg kan forsøke gjengi hvordan jeg tror han så jula.
- Lukter godt, hvorfor er ikke alt til meg! Jeg kan helt klart spise alt dette jeg og, kaker er da hundemat det og? (Det var ikke det, selv om han prøvde et år 😉 )
- Tre inne! fantastisk.. men hva mener du med at jeg ikke kan tisse på det?
- Pynt! Leketøy? Nei? men hvorfor hadde du det overalt da?
Det er sånn jeg ser for meg jula for en hund. Jada noe godt fikk han, men det var nok ikke så mye som han ville ha. Tre inne som man ikke fikk bruke som do det var ikke bare bare å skjønne, og at julepynten ikke var leketøy? Ja, det var ikke så lett det heller.
Husk at jula er for hunden og, så ha ting den kan få, og kose seg med som er bra for den. Helst ikke spise julepynt og kaker tross alt.
17 Desember – Adventskalender
Jobben med å få orden på hjemmet fortsetter. Her er det bare å rydde på så det blir rydda til jul! Dagens kalender ga meg en nydelig kopp der jeg vet en større peng går til kreftforskning, og det gjorde meg veldig glad!
