Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Advent
Piken med svovelstikkene
En av de mest hjerteskjærende fortellingene jeg vet om er nettopp Piken med svovelstikkene. H.C. Andersen hadde en forkjærlighet for dramatiske eventyr med en sørgelig slutt, noe denne fortellingen er et perfekt eksempel på. Også Den lille havfruen er en tragisk berettelse selv om Disney så klart har forskjønnet denne… Samtidig som akkurat dette korte eventyret er så uendelig, hjerteskjærende tragisk er det også en fantastisk vakker berettelse. Jeg kom i tankene på den takket være Fjesboka som delte en engelsk side med et bilde og litt av teksten.
Dermed deler jeg dette eventyret med dere nå.
Piken Med Svovelstikkene
H.C Andersen
Det var gresselig kaldt. Det snødde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene.
I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt – gikk hun med i hånden.
Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten mynt. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten.
Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøllet seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften – ja, det tenkte hun på.
Borte i en krok mellom to hus – satte hun seg og krøket seg godt sammen.
De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem turte hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt en eneste svovelstikke, og faren kom til å slå henne.
Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og vinden gikk rett gjennom de tynne veggene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde.
Åh, så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare våget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene!
Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt hånden omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig, og varmet så godt. Åh, så deilig det var!
Den lille piken strakte føttene fram for å varme dem også – da gikk flammen ut. Kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i hånden.
Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen – og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen – helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se, enn den tykke, kalde murveggen igjen.
Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været – og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.
Nå døde et menneske! sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.
Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende, så mild og god.
Mormor, ropte den lille piken. Åh, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!
Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst – de var hos Gud.
Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.
Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp.
Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårsglede i stråleglans.
3 søndag i advent
I dag har gått i rengjøringens tegn. Saunaen har blitt skrubbet og jeg har støvsugd i hele nedre etasje samt oppe der rommene våre er. Dermed har jeg ikke orket mer enn å lage julesild!
og mørket må vike
Lys og glede i mitt liv
Det er advent!
I dag er en sånn dag
Formen er litt skrutt, og jeg sitter med bena i sofaen og ser på ilden inne i peisen vår. Hele meg er full av sånn deilig førjulslengsel! Svigermor og svigerfar kommer på besøk denne jula, og det blir koselig å kunne varte opp dem litt. Skåret i gleden er fravær av min egen familie, men min søster reiser opp og hilser på sin svigerfamilie og mammaen vår så der blir det også familiekos.
Dette er ulempen med å finne en partner fra et helt annet land enn sitt eget: Julene må nødvendigvis bli litt oppdelte siden man ikke kan være på to steder på en gang. En venninne av meg sukket litt om at de burde virkelig finne opp slike portaler som lar en reise et annet sted på et øyeblikk. Jeg kan love deg det hadde vært flott å ha! Tenk å kunne feire jula her.. men likevel stikke innom mamsen på formiddagen og se tre nøtter sammen med henne før man drar hjem og fikser til julemiddag? Og å kunne reise og hilse på minstesøster som fyller år på første juledag? Det hadde vært litt fint.
Jeg byr i dag på en av mine gjenoppdagede favoritter, Nordnorsk julesalme, her sunget av Sandra Lyng.
2 søndag i advent
Like varme og glade
Lyser opp mitt mørke rom
Det er advent!
1 Søndag i advent
Det er 1 advent og jeg har en stille morgenstund før jeg begynner bakingen jeg skal gjøre i dag!
Stille og varm
Gløder fornøyd i min krans
Det er advent!
Lille jul i Finland!
Første helgen i advent heter gjerne “Lille jul” her i Finland, og denne helgen feires mer enn de andre helgene i advent. Man tar gjerne inn en liten gran, liten pga “lille jul”, oftest en liten bordgran, og denne dekoreres enkelt med litt lys og litt pynt. Barna får gjerne åpne en liten julegave, og man drikker gløgg og spiser julekaker for første gang.
Derfor har jeg i dag bakt finske julestjerner, og særdeles mange av de. De fleste skal fryses inn slik at de ikke blir dårlige før jul, men jeg har holdt tilbake litt for å kose oss med sammen med gløgg i morgen, og i tillegg er det jo 1 desember i morgen så dermed går startskuddet for adventskalendere! Tidligere har jeg også bakt første porsjon tynnlefser, som ble særdeles godt mottatt av finske ganer.
Min adventskalender i år blir å poste Snøsøsteren som jeg leste inn for et par år siden, fordi jeg har ikke hatt tid til å pønske ut noen kalender til bloggen. Og Lita, beklager, jeg er forsinket med å poste min kalender til deg >,<
Her kommer en liten bildebombe med bilder fra de siste to uker med adventsforberedelser!
24 desember – Julaften!
Det er JUL dere! NÅ er julaften her, og ute snør det. Jeg har ikke tatt frem noe pynt i år, det føles litt nytteløst mellom flytte-esker, men får komme sterkere tilbake neste år. J har fått julestrømpe på senga og jeg venter på at han skal våkne. Om en snau time er det tre nøtter til Askepott på TV, og jeg akter å se på det mens jeg koser meg med litt julegodt i koppen min: Tomtegløgg! Tven min vil ikke ordentlig fungere i dag så dermed nyter jeg alle disse fine serier og filmer på PCen min der, takk og lov for den digitale verden vi har i disse dager og at det finnes alternativer. Kan dere tenke dere verre enn å ikke få med seg tre nøtter til askepott på julaften? Men spøk til side, man får nok alltids sett den. Youtube, live-strøm eller .. dvd, for jeg har den faktisk på dvd! 😀
Jeg har også spist julekake til frokost, og lest Nemi mens de har surret på NRK om all verdens smått og stort, og jeg har sett siste episoden av Snøfall. Den andre sesongen var ikke like fantastisk som den første, men jeg skal komme tilbake til dere med en ordentlig synsing om den senere.
Min kusine mistet sin far for tre dager siden og jeg kan ikke la være å tenke på henne og hennes familie disse dagene som kommer. For jeg husker den første jula uten bestemor. Jeg kjente litt ekstra på savnet i går når jeg dro opp til kirkegården med et lite juletre med lys og en krans til å legge på graven, og jeg innså at jeg savner henne enda den dag i dag. Jeg tror ikke jeg noensinne kommer til å ikke oppleve savnet etter henne. Hun lever videre i hjertet mitt og i minnet mitt, men jeg skulle svært gjerne hatt henne her i live en stund til. I disse tidlige formiddagstimene går dermed tankene mine til alle de vi har hatt med oss som ikke lenger er her.
I dag skal jeg være hos min mamma på julaften, og jeg gleder meg til litt avslappet sammenkomst med god mat og gaver. Lov meg, kjære lesere, at dere setter litt ekstra pris på hverandre i disse juledagene, og at dere sender en tanke og tenner et lys for alle de som ikke er med oss, og for alle de som ikke kan feire med sine kjære av utallige grunner. Vi mennesker må holde sammen, vi må ta vare på hverandre. Det var slik vi kom oss opp og frem, og det er slik mennesket skal overleve fremover også.
God jul til alle der ute, og måtte jula bringe mye av alt det dere ønsker dere.
Det å feire jul alene
Mange må feire jul alene uten å ville det. Og de aller fleste vil svært gjerne omgi seg med familien i akkurat jula, men noen ganger lar det seg ikke gjøre.
Det er dog et stigma om dette med jula og alenetid. Man “skal ikke” være alene i jula, og om noen uttrykker et spesifikt ønske om å være alene blir de bombardert med påstander om at det kan de umulig mene, og det går virkelig ikke an, “ingen skal være aleine på julaften” og så videre. Men vet dere hva? Det er faktisk mange som faktisk på ramme alvor virkelig vil feire aleine uten stress og jag. Det er faktisk de som heller foretrekker å tusle i pysjen hele dagen, ikke bry seg med fin-talerkner på bordet og som gjerne spiser julematen sittende i sofaen. Eller til og med bare lager grandiosa fordi de ikke gidder julemat. Vet dere hva? Jeg vil gjerne ta et lite oppgjør med alle masekopper der ute: Det er faktisk helt i orden å ville feire alene!
Jula skal jo være slik vi alle ønsker det. Og om noen ønsker å feire helt alene så må det også være like greit som det at vi andre gjerne vil ha familien rundt oss. Vi skal virkelig ikke skyldbelegge eller stresse noen som har veldig lyst til å slippe alt tjas og mas med å være sammen med andre på julaften.
Selma Moren skriver i dag på VG om sin egen far som foretrekker å feire jula aleine. Han drar det fullt ut med julemat og gaveåpninger og hele pakka, bare at han gjør dette i fred og ro hjemme hos seg selv. Og dette er faktisk helt innafor konkluderer hun med, etter at hun skriver om hvordan hun måtte gjennom en tilvenningsprosess for å venne seg til tanken at pappa på ekte vil være alene på julaften.
Kan ikke dere som ivrer for å være sammen på julaften åpne hjemmet dere for en i nabolaget som må feire alene men ikke vil? Hadde ikke det vært bedre så alle kan få det fint på jula på sitt eget vis? Husker dere VGs Julesentral for en del år siden? Man trenger jo ikke VG til hjelp, i dag har man jo faktisk facebook 🙂 Be nabolaget om å sende en melding til deg om du vil invitere en ensom sjel til julebordet så de slipper å sitte alene om de ikke har lyst til det. Du kjenner helt sikkert noen som kunne ønske seg å ikke sitte alene akkurat da. Noen er enke/enkemenn, andre har familien langt unna av ymse årsaker, og noen har ikke familie igjen. Noen er flatt ut ensomme. Om du ivrer veldig for å være med flere på julaften, åpne da hjerte og hjem for en ensom sjel som gjerne vil slippe ensomheten for en liten stund. Mange gode nye tradisjoner kan oppstå på denne måten!
I dag er det kvelden før kvelden, og jeg jobber for fullt på kjøkkenet for å bli ferdig med siste rest!
Siste sekund-gaver?
Vi har vel alle den opplevelsen. “Oj, søren, h*n skulle jeg jo hatt noe til ja….” og man har ingen anelse hva man skal finne på, og kanskje ikke helt all verdens råd heller?
Kanskje denne videoen gir deg noen ideer? 🙂
Urolig for økonomien i jula?
I så fall er du overhode ikke alene. Dessverre. Selv er jeg litt bortskjemt der, uten boliglån har vi en god økonomi tross alle prisøkninger, men også vi biter litt negler over fremtidens økonomi. VG har i dag en artikkel om at alt har gått fra vondt til verre i følge Norges Røde Kors.
Stadig flere sliter med å få endene til å møtes, og har slett ikke råd til hverdagsbehov som klær, ved, hygieneartikler og ikke minst: Julemat og julegaver. Og det hjelper ikke så mye med priskrigen i matbutikkene der de lover å være billigst på det meste: Selv billigst kan være for dyrt når hverdagsmaten ikke er med i denne priskrigen.
Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Kirkens Nødhjep forteller om nye ansikter i mat-køen, familier med en normalinntekt som likevel behøver litt matkasse fra disse overnevnte for å få hverdagen i mål, og dette er en urovekkende utvikling. Med de enorme prisøkninger på absolutt alt i hverdagen (Mat, strøm, drivstoff, boligrenter) betyr dette at fattigdomsgrensens linje må flyttes markant oppover. Det er altså flere som lever uten nok inntekt til å dekke det mest nødvendige i dag enn for 5 år siden, uten at disse er arbeidsløse eller trygdet.
Og da tenker jeg for meg selv at om mennesker med normal inntekt sliter og ikke får økonomien til, hvordan går det da med de uføretrygdede og minstepensjonistene? De som allerede i tiår har fått snu hver femøring og tenke på alle utgifter i de baner som “behøver jeg virkelig en ny bukse? Den ene jeg har har jo bare ett hull…”, hvordan klarer de seg i dag?
Vi har jo allerede hørt historier om minstepensjonister som varmer kun et rom i huset, og sitter med vinterdyne rundt seg i stua for å holde varmen, som spiser kald mat for å slippe å varme opp noe med strøm og som ikke lenger har råd til å koke seg kaffe. Hvordan er det nå?
Er det flere enn jeg som mener politikerne burde ta et vesentlig større grep mot fattigdommen her i landet, og ikke minst se seg selv i speilet når de høster sine egne temmelig fete lønningssjekker, og ikke minst når de rasker med seg skattebetalernes penger for å kjøpe kjole til kona eller betale flybillett for henne og barna fordi de skal til stortinget i fire dager og vil ha med familien…
Jeg føler litt på takknemlighet fordi jeg har det så bra som jeg har det, jeg er temmelig bortskjemt faktisk som har råd til å bare gå i butikken og kjøpe hva jeg enn måtte mangle. Ikke alle har det like bra. Tenk litt på dette når du sitter ved julebordet nå på søndag, og kjenn på takknemligheten fordi du har det så bra som du har det. Jeg sier ikke at man skal skamme seg eller ha dårlig samvittighet overfor de som ikke er like bra stilt; Jeg sier bare rett ut: Vær takknemlig. Og føl godt på det. Ikke minst, ikke klank ned på de som må snu hver krone, de har det tøft nok som det er. For hvem vet, en dag kan det være deg og meg som har det trangt økonomisk og ikke får tilstrekkelig hjelp. Vær takknemlig. Og har du mulighet til å bidra litt, gjør gjerne det, overlever litt til de nevnte instanser som deler ut til de nødtrengende, gi gjerne mat eller innpakkede julegaver og merk disse med hvem/hva det kan passe til samt aldersgruppe. Det vil hjelpe enormt.
Dagens bakst
Jeg har vært travelt opptatt i dag med å lage krumkaker, julekake og finske stjerner! Nå lukter det jul i hele huset!
Tredje søndag i Advent!
Tredje søndag i advent allerede, og det er bare en uke igjen til Julaften! I dag skal jeg ned til mamma, vi skal bake julebrød og krumkaker, og når jeg kommer hjem skal jeg bake finske stjerner!
Er håpet ute så gå ut og let
Alltid må vi huske hvor ster’t det kan kjennes
Verden blir båret av vår kjærlighet
Julekrybba mi
For noen år siden fikk jeg ei julekrybbe i posten av en god veninde nede i Skåne. Hun hadde funnet den på loppemarked eller i brukthandel, jeg husker ikke hvilken, og hun valgte å kjøpe den og sende opp til meg. Nå har jeg den, og det eneste triste med den er at det mangler to figurer, ganske esensielle sådane, og de har jeg lyst til å forsøke å finne klart til neste jul. Det er nemlig Josef, og kanskje en av hyrdene tror jeg det er. Det er liksom litt viktige figurer for denne julekrybba, synes dere ikke? I alle fall Josef må jeg nok få tak i en passende figur.
Nå når vi skal flytte til eget hus akter jeg passe på å finne en fin plass til krybba, jeg har planer om å få tak i et ultrabillig serveringsbrett som jeg skal lime noe snøfarger eller mosefarget filt på slik at det ikke spiller noen rolle hvilket mønster det har. Har tanker om å lage en “bakvegg” som står løst, om jeg bruker stoff eller maler har jeg ikke bestemt meg for, men der funderer jeg på, som jeg skriver under bildet, noe lysslynge som agerer “stjerner”. Det må jo nesten bli fint, syns dere ikke?
