Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Andre høytider
Adventsdikt, adventskrans, adventshus og andre skikker du neppe har hørt om
Siden 2011 har jeg presentert et nytt dikt for å tenne adventskrans hvert år. Da vi startet bloggen fikk jeg ideen å se hvor mange adventsdikt jeg kunne finne, og prøve å presentere et nytt dikt hvert år så lenge det gikk før jeg måtte begynne med gjenbruk.
Enn så lenge har jeg presentert et nytt dikt hvert eneste år, i år mitt eget nyskrevne dikt dessuten, og det beste er: Jeg har enda fem dikt jeg ikke har brukt. Så først om 7 år må jeg altså begynne med gjenbruk av dikt om jeg ikke skulle ha hellet med meg og finne enda flere dikt.
Tradisjonen med en adventskrans stammer antageligvis fra et barnehjem i Hamburg, et barnehjem drevet av en prest ved navn Johann Hinrich Wichern. Han skapte en krans med 28 lys, 24 små røde og 4 store hvite, for adventstiden. I forbindelse med den daglige messe eller gudstjeneste fikk et av barna tenne et lys. Han pyntet denne med greiner fra gran. Det er usikkerhet om dette skjedde første gang i 1839 eller 1848, men det var antageligvis her det startet. Sakte men sikkert spredde skikken seg, jeg skulle gjette at barna fra barnehjemmet tok denne skikken med seg som voksne, og i løpet av 1900tallet spredde skikken seg utenfor Tyskland til andre land. Tradisjonellt ba man en bønn rundt kransen, i kirken leste jo presten et vers eller leste fra bibelen, men i mer moderne tid har mange valgt å bytte ut de kristne vers med mere moderne lys-vers, som Inger Hagerups vers, tenn lys fra Portveien to eller lignende.
I moderne tid er det fritt frem for alle regnbuens farger på lysene i kransen. Den liturgiske fargen for advent i kirken er normalt lilla og dermed har det ofte vært lilla lys i kransene i de forskjellige hjem. Katolske kirken har rosa lys for den tredje søndag i advent, fargen som symboliserer den kristne julegleden. Den tredje søndag i advent har pretsene i katolske kirken rosa messeklær for å feire Gaudete, (latin for “Gled dere”), og dermed har mange katolikker et rosa lys i kransen. Mange katolikker har faktisk fem lys i sin krans, en for hver søndag i advent der det tredje er rosa, og et hvitt for selve julaften (foruten de år der fjerde søndag i advent også faller på julaften).
Det har blitt mer og mer vanlig å helt ignorere hvilken farge lysene har, mange velger helt hvite lys, eller røde, andre har rosa. Noen har ulike farger, andre (som meg) tviholder enda litt på tradisjoner og holder seg til lilla lys. I dag er det ingenting som er rett eller feil!
Mens vi nå snakker om skikker og tradisjoner finnes det en skikk i den katolske kirken som kalles Adventshus. Særlig i utlandet kan du finne disse husene å få kjøpt, nærmest som en adventskalender i form av et papphus med luker. Innenfor lukene kan du få fortalt historien om frelseren helt frem til Jesus fødsel, der det siste bildet gjerne er et bilde av stallen med betlehems-stjerna over.
En annen skikk du neppe har hørt om kalles Jesse-tre, Tree of Jesse. I løpet av adventstiden føyde man gradvis til bibelske personer som representerte stamfedrene til Jesus, enten i form av et ordentlig slekts-tre eller bare ren linje, og man kunne, om man var artistisk nok, også tilføye tegnede bilder av de viktigste som Adam, Noa, Abraham og så videre helt fram til Josef og Maria. I moderne tid får man sikkert kjøpt et ferdig papir bare til å fylle ut med navn og tegnet bilde vil jeg tro. Svært mange katolske kirker har blyglassvinduer med motiv fra jessetre, og om du titter på denne wikipedia-siden kan du få bilde av svært mange av dem.
…Og nå kan jeg endelig adventspynte! ;)
Jeg pleier holde meg i tømmene til etter bursdagen men nå som den i dag er vel overstått kan jeg endelig adventspynte! Passende at første søndag i advent er neste helg, syns dere ikke? 😀
Her er bilde av noe av gavedrysset! Jeg fikk også stretchlaken, vaskekluter og en juleduk i rød fløyel!
Disnelyand 1962 Julespecial
I dag deler jeg denne fra Disneyland i 1962! Kos dere!
Mikkelsmess – Høsttakkefest
Den 30 oktober feires det Mikkelsmess, eller mer kjent som høsttakkefest. Thanksgiving kalles det i USA men der feires det fra fjerde torsdag i November. Opprinnelig en dag for å feire erkeengelen Mikael, og for å minnes erkeenglene Gabriel og Rafael, men man passet på å dra inn hedenske tradisjoner for høstfeiringer i samme slengen, i god gammel stil for å omvende hedningene til å holde kirkelige hellige dager hellige.
Fra gammelt av ble denne dagen feiret for å takke Gud for markens grøde som skulle berge oss gjennom vinteren. I moderne tid markeres denne dagen fortsatt i kirken, og ofte blir barn involvert i å bære inn frukt, korn og annen mat inn i kirken. Dette var en dag som i 1771 ble fjernet som helligdag i Norge, men i svært lang tid ble denne dagen markert tydelig tross avskaffelsen. I dag går den litt mer stille forbi i form av kirkelig markering den nærmeste søndagen til dagen.
I dag er det få som feirer høsttakkefesten, foruten visse som vender tilbake til de gamle røtter (og da mener jeg røtter eldre enn kristendommen), men flere som meg ønsker å tilbringe litt tid i takknemlighet for moder jord, som tross alt er den som gir oss maten vi behøver.
Alle helgeners dag og alle sjelers dag
Opprinnelig ble jo ikke All Hallows Eve feiret “siste helga” i oktober. Det er en fastsatt dag for alle helgener: 1 november. 2 November var dagen for alle sjeler, for å minnes alle døde og ikke bare de som er kanonisert av kirken.
Spesifikt for “Allehelgensdag” var feiring av alle helgener hvis navn ikke var kjent. Dagen ble ofte også kalt helgemesse eller aldersmessa, og ble feiret med å minnes alle avdøde, gjerne nå med å tenne lys på gravene eller på minnelund.
Alle sjelers dag, derimot, var til minne om alle som døde i troen men ikke hadde fått lest sjelemesse (siste olje, begravelse, syndenes forlatelse og så videre) og dermed befant seg i skjærsilden.
Begge disse dagene ble allerede i 1770 avskaffet som helligdager i Norge, så det er ikke noe nytt påfunn at det er en “vanlig” dag lenger. Derimot sitter det enda i en overtro at man ikke skal smelle med dørene denne dagen for at en sjel ikke skulle “komme i klem”. Annen overtro var at man skulle avstå fra å arbeide denne dagen da det ble sagt at sjelene i skjærsilden skulle komme for å straffe en som jobbet. Noen steder er det overtro forbundet med å spinne på denne spesifikke dagen.
I dagens moderne samfunn er det heller liten oppmerksomhet rundt disse dagene. Det er derimot økende oppmerksomhet rundt den amerikanske Haloween-feiringen, og da spesielt rundt oppkledning. Særlig de mer voksne legger mye tid på haloween-fester med oppkledning, kanskje mer dette enn å gå dør til dør og tigge godterier. Vi i Norge har jo den spesifikke skikken i å gå julebukk, noe jeg synes vi ikke skal glemme bort.
Har dere planer om å tenne lys på gravene?
Brette servietter til festbordet!
Det spiller egentlig ingen rolle om du bretter servietter til et julebord, nyttårsbord eller annen festlig anledning, jeg tror tipsene under kan brukes hele året! Bare se!
Papirstjerner til 17 mai!
Det har vært stille fra meg nå, hele april forsvant uten et innlegg, men nå kommer det en video! Her lager jeg stjerner å henge i vinduet til 17 mai!
Disse stjernene kan lages akkurat så store eller små man ønsker. Virkelig små stjerner kan henge i juletreet, eller du kan lage like stor som jeg gjør her for å ha i toppen på juletreet om du vil. Eller som her: Ha de hengende i vinduet i norske farger!
I dag er en spesiell dag!
Ikke bare er det nest siste arbeidsdag før påskehelg.. det er også bursdagen til Lita! 😀
Gratulerer med dagen, Lita! Håper du får en knallfin dag tross coronarestriksjoner!
Snart er det på tide å ta kosten og fly til hekseberget! Jeg har gjort meg klar:
Jeg skal bare montere på en låsbar kræsjgodkjent kurv til katta, sidekurv med vindskjerm og belte til gubben, belte til meg sjøl, tute, bremselys og bagasjekurv så er jeg klar for turen. Pga coronarestriksjoner skal vi fly med tre meters mellomrom med munnbind, hansker og vernebriller, og dansen rundt bålet begrenses til 10 personer om gangen. Vi har planlagt å ha 100 bål spredd godt utover i stedet for det ene store, og hver enkelt må telte i skogen ved hekseberget i medbragt telt i stedet for det sedvanlige heksehotellet vi normalt tar inn på. Hotellet derimot duker opp med takeaway mat som stilles utenfor teltklaffen etter vi har vipset penger.
Men spøk til side. Vi blir her hjemme antar jeg. Vi kanskje tar oss ei tur på hytta i oksfjord om vi får lov av hytteeiern å låne den for ei natt eller to, men utover det har vi ikke lagt en eneste plan annet enn at jeg skal kjøpe maltekstrakt og lage mämmi til J så han får påskedesserten sin. Det blir mitt helgeprosjekt, og jeg skal selvklart dokumentere det godt og vel. Kanskje jeg lager en film om det? 🙂 Hva synes dere?
Corona setter en effektiv stopper for alle ønsker for påska, det er sikkert. Og ja, det er jo litt småkleint å ikke kunne reise til hytta i finland, eller til mamma her i Norge, eller innvitere mamma hit. Selvklart er det kjipt, men det kommer en tid post-corona, og da skal vi ta igjen alt det tapte. Hold ut! Vi må bare bite tennene sammen og følge restriksjonene, for gjør vi ikke det tar dette bare så mye lenger tid! Vi skal klare dette også!
PåskeDIY
Her har påska forsvunnet i snømåking og jobb gitt! 😀 Men her har CChobby samlet mange morsomme ideer til påskepynt man kan lage selv!
https://www.cchobby.no/kreative-ider/pske-1/pskepynt.html
Fastelavn
I år faller fastelavn på søndag 14 februar, valentindagen!
Jeg husker fastelavn resulterte i en del kreative innslag på skolen, ved å lage fastelavn-ris og lignende, eller til og med ha karneval på skolen. I dag vet jeg ikke hvordan det ser ut på skolen med slikt, men jeg håper det holdes i hevd.
Ut fra kirkelig tradisjon er fastelavn “kvelden før kvelden” for fasten før påske. Opprinnelig en tredagers fest-periode som begynte søndagen, Fastelavnsøndag, fortsatte med blåmandag og videre til fetetirsdag. Ofte ble søndagen også kalt fleskesøndag fordi under disse tre dagene skulle man regelrett fråtse og spise fett på grunn av den kommende fasten. Ofte spiste man flesk eller gris og feit suppe med melboller på søndagen.
Det er fra denne skikken fastelavnsboller kommer fra. Nå i moderne tid fyller vi de gjerne med bringebærsyltetøy eller mandelmasse og topper med krem. Jeg har vokst opp med bare krem men akter å lage med bringebær eller mandelmasse i år!
Men Fastelavn har enda eldre røtter enn kirken. Den hedenske tradisjonen var en vårfest for å feire fruktbarhet. Fastelavnsriset er en etterlevning fra dette der ris ble laget av kvister for å daske svært lett på kvinner, dyr, såkorn, mark og trær for å vekke fruktbarhet. Kvistene ble deretter satt i vann for å få knopper, for å symbolisere seier over kulde, snø og istapper. Man brente gjerne også bål, en skikk vi har beholdt men skjøvet fremover på året til St.Hans nå i moderne tid. Man feiret med våpenleker, sverddans, utkledninger og ansiktsmaling.
Så er dere klare for feite boller på søndag? 😀 Jeg er!
Brødremesse 20 januar
Brødremesse 20 januar merkes på primstaven som to piler i kors eller ei øks. Merkingen er pga martyrene St Fabianus og St Sebastius som ble drept i Roma med øks og pil under kristenforfølgelsen. St Fabianus var pave mellom 236 og 250 ble drept under Keiser Decius regimemellom 249 til 251, Fabianus ble halshugget.
St Sebastius ble skutt med piler i år 287 under keiser Diokletian. Han var da livvakt for keiseren. Utrolig nok skal han ha overlevd å bli gjennomboret av piler, og ble deretter pisket til døde for deretter å bli kastet i kloakken i Roma.
Grunnen til at denne dagen kalles brødremesse var at man før trodde disse to var brødre. Det var de ikke, de ble bare drept samme dato men med 37 års mellomrom.
Dagen var en merkedag for helgnene, men også en påminnelse om at det nå var på tide å hogge emneveden før sevja steg i trærne. Dagen var en uberegnelig dag, og det var skikk å ikke plystre eller ule mot vinden akkurat i dag, da kunne det gå deg ille. Fikk man steinbit på krok eller i garn skulle man ikke ta denne hjem om man hadde gravid kone, barnet kunne fødes med stygg munn om man gjorde det. Og skjærer jaget man, om ei skjære satte seg foran ytterdøra denne dagen varslet det at noen i familien skulle dø snart.
For meg her og nå betyr denne dagen at det er to dager til soldagen her, om to dager får vi se sola stikke nesa over fjellene om det ikke er overskyet!
Midtvinterdag
12 januar er i følge primstaven Midtvinterdagen, merket på primstaven med prikker for snø, eller i noen tilfeller en stilisert mangearmet stjerne for å representere snøflak. I Norrøn tid ble midtvinterdagen kalt juleblotet, jól, torreblot eller hökunótt, en hedensk offerfest som falt på første fullmåne etter vintersolvervet.
Med andre ord er det egentlig nå det er jul! Vel, i følge vikingene i alle fall. Dette var tiden for det såkalte jóleblot, men det diskuteres heftig hva de egentlig feiret på denne tiden. Noen mener det var at sola nå hadde snudd og var på vei tilbake, andre mener man feiret fruktbarhetsguden Frøy for å smigre han til god avling både fra dyr og jord. Det er også teorier om at man æret de døde siden man gjerne satte ut til gravene og haugene gaver til forfedrene.
I følge orkneysagaen er Torreblotet til ære for Torre, far til Nor, Goe og Gor, og Goeblotet ble feiret for å markere vårens begynnelse. Nor derimot gav navnet Norvegr – nå forkortet til Norge – da Nor angivelig fulgte Norvegr (Veien mot nord) på sin reise fra Bottenviken før han fant plassen senere døpt Trondheim. Som i sin tur er oppkalt etter Nors sønn Trond sånn for ordens skyld. Sagnet forteller at han var på jakt etter Goe som forsvant under innstiftelsen av Torreblot, og de trodde hun var bortført mot sin vilje. Det viste seg forøvrig at det var hun virkelig ikke, hun hadde av fri vilje fulgt jotunkongen Rolf, så hele reisen var unødvendig, men resulterte da altså i vårt vakre land Norge til syvende og sist 😉
Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 “farlige” dager, dager det var knyttet mye overtro til. Det var viktig at man kledde sin høyre side først på denne dagen for å bringe lykke, og man trodde det brakte ulykke å kle den venstre siden først.
Foruten å være minnedag for benediktermunken Reinold har dagen ingen kirkelig betydelse, og det er kun fra norrøn tid vi har tradisjoner som følges… eller er helt glemt.
Tid for ettertanke
Det er nyttårsaften. Som vanlig har vi spist et fyrstelig måltid, og det eneste som feila var at jeg dampa sossisene for lenge så de sprakk. Resten var prima, og vi nøt sjokoladepudding til dessert med vaniljesaus oppå. En ny opplevelse for finnen. Vi fant også en overraskelse utenfor døra vår, en pose uten avsender som bare sa Godt nyttår, og innholdet en flaske julemust!
Men nyttårsaften er ofte en tid for ettertanke og å betrakte det kommende. Og midt i dette har vi en mindre katastrofe her i Norge, et stort leireskred har gått lenger sør og 10 personer er enda savnet. Tankene går til familiene til disse 10 personer, og den forferdelige uvisshet og håp om at det kan gå bra likevel de må sitte i. Og om man får den verst tenkelige beskjed på en dag som dette? 2020 hadde altså et siste råttent eple i posen sin og bare måtte kvitte seg med det virker det som. Jeg tror ikke det skal bli så vanskelig å få til et bedre år for å si det sånn.
Med pandemien som herjer enda, smittetall som peker oppover, og leireskredet er det lett å sitte med en litt bitter smak i munnen. Det å se fremover blir litt tyngre fordi blikket dras ned på det som er her og nå. Jeg tror at her og nå er det enda mer viktig å ta seg tid til refleksjon for det som har vært. For dette året har vært tungt og en ren oppoverbakke fra begynnelse til slutt for veldig mange. Mange har blitt splittet fra familien sin, har ikke kunnet ha den ferien de har villet ha med sine kjære, og får kanskje heller ikke feiret julen med sine nærmeste. Og på toppen av det hele er det kanskje et par nå som ikke får feiret nyttår med sine nærmeste av helt andre årsaker.
Det er lett å bli negativ. Det er lett å være lei, og føle at nå gidder jeg ikke mer. Det kreves en anseelig kraft for noen å ta seg sammen og komme seg videre, men jeg synes det er viktig å gjøre nettopp det. For verden stopper jo ikke. Verden fortsetter. Og selv om man skulle miste en av sine nærmeste enten til C eller jordskred er verden fortsatt her. Enn så lenge er mine nærmeste trygge og ved god helse, men jeg har selvklart ikke noen garanti at det fortsetter slik det kommende året.
Carpe Diem får ny betydelse. Grip dagen. Du vet ikke når dine dager er talte, det er jo et fakta. Ingen vet hva som gjemmer seg rundt neste hjørne, og ingen vet om en ny pandemi kommer ut av tomme intet for å herje i vår verden. Corona er nok bare en forsmak på sånt som kan skje i fremtiden. Carpe Diem. Lev livet nå. Si til dine nærmeste at du elsker dem, ønsk en fremmed forbipasserende en god dag. Gjør slike ting du selv skulle funnet sjarmerende, søtt eller hyggelig å oppleve, spre ringer av velvære og glede rundt deg. Del av dine gleder og del din latter med de rundt deg. Lev, og grip dagen.
Jeg vil ønske dere alle et godt nytt år 2021, jeg håper virkelig det nye året vil bli bedre.
Kalender 19 desember
Bedre sent enn aldrig osv…
