Fastelavn

I år faller fastelavn på søndag 14 februar, valentindagen!

Jeg husker fastelavn resulterte i en del kreative innslag på skolen, ved å lage fastelavn-ris og lignende, eller til og med ha karneval på skolen. I dag vet jeg ikke hvordan det ser ut på skolen med slikt, men jeg håper det holdes i hevd.

Ut fra kirkelig tradisjon er fastelavn “kvelden før kvelden” for fasten før påske. Opprinnelig en tredagers fest-periode som begynte søndagen, Fastelavnsøndag, fortsatte med blåmandag og videre til fetetirsdag. Ofte ble søndagen også kalt fleskesøndag fordi under disse tre dagene skulle man regelrett fråtse og spise fett på grunn av den kommende fasten. Ofte spiste man flesk eller gris og feit suppe med melboller på søndagen.

Det er fra denne skikken fastelavnsboller kommer fra. Nå i moderne tid fyller vi de gjerne med bringebærsyltetøy eller mandelmasse og topper med krem. Jeg har vokst opp med bare krem men akter å lage med bringebær eller mandelmasse i år!

Men Fastelavn har enda eldre røtter enn kirken. Den hedenske tradisjonen var en vårfest for å feire fruktbarhet. Fastelavnsriset er en etterlevning fra dette der ris ble laget av kvister for å daske svært lett på kvinner, dyr, såkorn, mark og trær for å vekke fruktbarhet. Kvistene ble deretter satt i vann for å få knopper, for å symbolisere seier over kulde, snø og istapper. Man brente gjerne også bål, en skikk vi har beholdt men skjøvet fremover på året til St.Hans nå i moderne tid. Man feiret med våpenleker, sverddans, utkledninger og ansiktsmaling.

Så er dere klare for feite boller på søndag? 😀 Jeg er!

 

This entry was posted in Andre høytider, Tradisjoner og historie. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.