Julen er her!

Ja NÅ er julen her! Jeg kan vel ikke helt si denne julen er akkurat slik jeg så for meg en jul, det mangler for eksempel litt snø, men julen vil likevel være perfekt på et annet vis. Jeg har i det minste noe familie rundt meg: Min samboer og hans foreldre, så jeg feirer ikke helt alene. Jeg har en drøm om å samle både hans og min familie til en stor-jul i det minste en gang i livet, å ha mine søstre, min mamma, hans foreldre og hans søster her for en skikkelig gårds-jul, men når det blir er jo noe usikkert.

Men uansett, nå er julen her, og vi er klar for å spise julemiddagen når ettermiddagen kommer. Jeg skal snart starte tre nøtter til askepott på dvd, og vurderer å dra i gang live-stream av NRK på nett slik at jeg kan ta del av Norges tv-jul en liten stund i alle fall.

Dette med juletradisjoner er underlig. Jeg vokste opp med jula feiret på en måte, min mor holdt i tømmene og jobbet steinhardt for at jula skulle være helt magisk for oss. Og hun lykkes så utrolig bra med det. Jeg kunne ikke se for meg at jula skulle være på noen annen måte når jeg ble myndig, senere litt mer voksen og flyttet hjemmefra, det slo meg ikke at når jeg i fremtiden fant meg en livspartner skulle de ha andre tradisjoner.

Innsikten med min første samboer satt meg litt ut. Jeg var vesentlig mer forberedt på dette med neste, og nå med min siste samboer har jeg virkelig lagt krutt på å blande tradisjoner så vi begge får det vi føler er viktig i jula.

For eksempel: Vi pyntet treet den 23 desember. Han på julaften. Så jeg begynner pyntingen og henger på plass den pynten jeg synes er viktig (da aller mest julepynt etter min bestemor), lys og norske flagg, men jeg stopper når treet er halvveis pyntet. Han får avslutte pyntinga med å henge på plass resten av julekuler, glitter og toppstjerna på julaften.

Et annet eksempel er julematen. De spiser skinke, sild, laks, salater og gratenger på julebordet. Jeg er vant med ribbe og surkål. Så jeg har forsøkt å ha gratengene, skinke, sild, laks og salat i tillegg til ribbe og surkålen. Vi har altså et ganske bugnende julebord. Han er vant med kald grøt med kald fruktsuppe på til dessert, jeg er vant med riskrem med rødsaus. Så naturlig nok har vi hatt en skål med grøt og en med riskrem, samt fruktsuppe og riskrem. Skjønt de siste ganger vi har feiret aleine har han skippet den kalde grøten og gått rett på riskrem med fruktsuppe i stedet.

Han er ikke vant med hverken adventskalender eller julestrømpe, og jeg har forsøkt å gi han en strømpe hver jul. I år har jeg ikke hatt mulighet til å ordne noen overraskelse siden vi har vært sammen hele tiden dag og natt, og de ganger vi har vært på handleturer har det vært sammen, så dette blir første år jeg ikke har ordnet noe slikt til han.

Men livet handler om å ta og gi. Jeg gir så gjerne endrede tradisjoner om dette betyr at vi sammen skaper noen nye. Den moderne verden har lite til felles med den verden som fantes når jeg ble født. Tempoet er høyere, samfunnet mer brutalt. Livet og verden er mye mer usikker og utrygg. Vi kan ikke ta en arbeidsplass for gitt. Før du vet ordet av det legges det ned, skrenkes inn, erstattes av teknologi eller flyttes et annet sted og du får ikke vær med lenger. Arbeid er der du finner det, og familier brytes opp og bor på ulike plasser, ofte svært langt unna hverandre, fordi det er der de har arbeide, det er der de har råd til å bo. Mange familier må feire spredt, slik min. I år kunne min søster og hennes sambo ta turen opp til Skjervøy for å feire med hans familie og min kjære mamma, så jeg vet at hun ikke sitter alene i det minste.

Jeg innser at rikdom ikke nødvendigvis kan sammenlignes med enormt med penger. Jeg tenker at jeg er rik, mye rikere enn mange andre, nettopp fordi jeg har en gjeldfri bolig. Den gjeldfrie boligen kom på bekostning av å bo nær min familie, og tok meg nok en gang til et annet land, men økonomisk har det gitt en stor trygghet. Og mulighetene vi har her er så store og mange. Jeg har venner, selv om også de bor langt unna, jeg har familie som er ganske stor selv om jeg mest har kontakt med den innerste kjernen. På mange måter er jeg svært rik. Jeg er bare ikke en milionær.

Jeg har en nabo nå som for første gang feirer jula si helt alene fordi moren hennes er død og hennes far er nå på hjem. Hadde vi ikke hatt svigerfamilien her og hun er sjuk hadde jeg snakket med J om å innvitere henne hit. Men siden jeg vet hun kjemper med bronkitt og svigers er her kommer jeg ikke til å gjøre det. Men jeg skjenker henne en ekstra tanke akkurat nå.

Med alle disse omtumlende tanker vil jeg ønske dere alle en god jul. Jeg håper dere får en fin høytid uansett hvordan dere feirer den, at maten dere spiser er akkurat det dere vil ha og at oppvaska på magisk vis bare forsvinner etterpå.

God jul fra Pasjon for jul!