Category: Adventskalender

Island har ikke bare en men hele 13 Julesvenner, og disse het Stekkjastaur, Giljagaur, Stúfur, Þvörusleikir, Pottaskefill, Askasleikir, Hurðaskellir, Skyrgámur, Bjúgnakrækir, Gluggagægir, Gáttaþefur, Ketkrókur og Kertasníkir.

Disse tretten svennene hørte opprinnelig til Grýla’s følge, Grýla og Leppalúði er deres foreldre. Det ble sagt at Grýla  hentet inn ulydige barn og foret julekatten sin med de, og dermed ble skremselspropagandaen et faktum for å få snille, veloppdragne barn.

Moderne tid har mildnet både Grýla  og svennene litt dog, 13 dager før jul begynner de å komme en etter en og etterlater en liten godbit i skoen som skal stå klar i vinduskarmen hele veien frem til jul.

I Asia er ikke kristendommen den største religionen, men den finnes, og i Indonesia har de skapt mange unike juletradisjoner. For eksempel er det mange som har et juletre laget av hønefjær.

I Bali stiller de Bambusgrener og palmeblader utenfor husene sine for å minnes når Jesus red inn i Jerusalem, denne typen dekor kalles Penjor.

En annen tradisjon kalles Ngejot, tradisjonen handler om å skape og dele lykke, og innebærer svært ofte at de kristne deler mat med sine naboer den 24 desember.

På Sri-Lanka markeres starten på julefeiringen med kinaputter, og det serveres en spesiell fruktkake som til forveksling minner om den julekaken du kan få servert mange steder i Europa, men som inneholder mange typiske srilankiske ingredienser.

Kina tillater svært lite kristne juletradisjoner siden svært få av kinas befolkning er kristne. Men de har skapt sine egne tradisjoner, som for eksempel ved å pakke inn et eple svært kunstferdig og gi bort som gave. Grunnen for dette er at det kinesiske ordet for Eple til forveksling kan minne om ordet Fred. Det kinesiske navnet på Julaften er “Ping’an Ye”, noe som også betyr “stille kveld” eller “fredelig kveld”.

I Japan utgjør den kristne delen av befolkningen rundt 1 %, og de har utviklet sine egne tradisjoner. Julaften er en helt vanlig dag i Japan, og har nærmest blitt som en valentindag for de kristne: En dag for å ha en date og utveksle gaver. Gaveutbytte er gjerne kun med sin livspartner, eller den man håper skal bli det, men i noen tilfelle inkluderes den aller nærmeste familie som foreldre, søsken og barn. Tradisjonell julemat er faktisk svært ofte Kentucky Fried Chicken”, noe som stammer fra en markedsføringsinnsats i 1974 fra KFC med slagordet “Kurisumasu ni wa kentakkii”, som betyder ”Kentucky til jul.” Selv om et fåtall japanesere er kristne er det likevel mange julemarkeder som kan minne om de europeiske. Det største finnes så klart i Tokyo, og dette er en av de få markeder som har støtte fra The German Tourism Association.

Oskoreia eller åsgårdsreia var et broket følge av de døde og de underjordiske som gjerne herjet frem om natta. Men spesielt i juletiden turet de frem og reiv med seg alle de som ikke hadde gjort seg ferdig med juleforberedelsene i god tid.

For å beskytte seg mot reia var det vanlig å korse over dører og vinduer med tjære, eller legge vedpinner i kors i peisen så de døde og underjordiske ikke kunne komme inn, og man beskyttet gjerne uthus, fjøs og låver med kors for å beskytte også dyrene. Det var viktig fordi selv om man var ferdig kunne hugen og/eller sjela til den sovende bli revet med i bare farten, eller det kunne gå på helsa løs så man ble syk og sengeliggende.

Opprinnelsen til navnet oskorreia kunne i følge Ivar Åsen være fra adjektive Ofsleg (den skremmende ferden) og siste ledd Reia fra det norrøne ordet Reida som betyr ridende følge.

Det finnes hentydninger at Oskoreia er knyttet til en gammelgermansk legende om “den ville jakt”, (die wütende Heer eller den rasende hæren), som ble sluppet løs i tiden mellom julehelga og nyttårshelga. Rytterfølgets leder ble kalt Wuotan, og ble gjerne satt i forbindelse med Odin her. Det sies at det er Sigurd Fåvnesbane, en germansk helt som drepte dragen Fåvne, som var leder for “den rasende hær”. Guro Rysserova dannet baktroppen.

De aller fleste tenker heller på Ganferden når de hører “oskorreia”, i norrøn tid og norsk gammel folketro var dette et hekseritt, eller åsgårdsritt, gjennom lufta av de døde og underjordiske. Ordet Gandferd viser opprinnelig til ordet Gand, en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte, og man tenker dette kan være opphavet til troen at hekser kunne ri på sopelimene sine gjennom lufta.

Lussireia derimot var ledet av den farlige vetten Lussi, og hun herjet rundt på årets lengste natt, lucianatten i dagens tradisjon. Det ble trodd at Lussi kom og smakte på juleølet, brakte med seg kakespaden og overvåket lefsebakinga, og kunne rope ned pipa “Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!”. Var du ikke på god vei med juleforberedelsene, eller det du hadde gjort ikke var godt nok kunne Lussi hevne seg stort med å skremme, rase ned gjennom pipa, og skade den og det som måtte være i nærheten når hun raste inn. Noen sagn hinter til at hun er Lilith, Adams første kone og dermed ættemor til alle djevler, demoner og de underjordiske.

I England er det tradisjon i adventstiden med god gammeldags pantomime-teater! Hele familien drar gjerne på et teater en eller annen gang i løpet av advent for å se på pantomimeteater, gjerne i form av fortellinger om for eksempel Askepott, Tornerose eller andre gamle eventyr, og settes opp fra første desember helt frem til juledagen (og noen ganger videre inn i romjula også.)

Det er noen nøkkelingredienser som må være med i disse oppsetningene:

• Pantomime dames – Fordi det i riktig gamle dager kun var menn som kunne bli skuespillere må en del av de kvinnelige rollene fylles av menn utkledd som damer. Disse får gjerne i moderne tid rollene som for eksempel “den onde stemoren”.
• Samtidsvitser gjerne relatert til voksne temaer for at også de voksne skal få underholdning
• Publikumsdeltagelse er utrolig viktig, at tilskuerne er med i spillet og roper “han er bak deg!” når “skurken” lusker rundt bak hovedpersonen for eksempel.

På de større teaterne er det gjerne britiske kjendiser som får roller i disse spillenene, men også skuespillere fra andre land kan hentes inn. Her kan nevnes for eksempel David Hasselhof og Pamela Andersson.

I Italia har de en julelegende om en hekselignende skikkelse kalt La Befana. La Befana ble innvitert av de tre vise menn for å bli med til Jesusbarnet, hvor hun først takket nei med unnskyldning om at hun hadde for mye husarbeide å gjøre, men senere ombestemte seg og ville ut og lete etter vismennene, tok med seg sopelimen, en kurv med godbiter til Maria da hun tenkte seg Maria nok heller ville foretrekke et rent gulv og noe godt å spise fremfor andre gaver. Siden hun ikke kunne finne dem begynte hun å løpe så fort så hun ble løftet til værs av sopelimen.

Av denne grunn er det natt til den 5 januar at La Befana kommer til barna i Italia med godterier og kaker til de snille barna og kullbiter til de slemme!

Luciadagen er over oss, og vi feirer med så mye lys og varme vi kan denne dagen. Lucia av Siracusa led helgendøden i tidlig på 300-tallet. Selv nå etter 1700 år feires hun stort i flere katolske land. Likevel er det Sverige, et protestantisk land, som er størst på selve luciafeiringen. Der er det reneste missekonkurransen om å bli Lucia i de ulike fylkene, og å bli såkalt Sveriges Lucia. År etter år leser vi om dommer-skandaler med bestikkelsesforsøk (og en sjelden gang vellykket forsøk), nærmest skittkasting mellom kandidater og kandidaters foreldre og så videre.

Det sies at hun døde fast i sin tro og med brennende lampe i hånden, hvorpå hun fikk navnet Lucia fra det latinske ordet lucius som betyr lysende. Det er av denne grunn hun fremstilles med en krans av levende lys på hodet. Likevel finnes det andre legender om Lucia, legender som sier at hun selv brukte en slik lyskrans på hodet mens hun hjalp syke og døende, da dette frigjorde hendene hennes så hun slapp gå rundt og holde i noe lys.

Lucia-sangen ble komponert av Teodoro Cottrau i 1850 basert på en napolitansk folkevise. Om han til fulle komponerte sangen selv eller bare nedtegnet notene og teksten vet jeg ikke. Vår norske variant er basert på den svenske “Natten går tunga fjät”, skrevet og publisert i 1928 av Arvid Rosén.

Uansett opphav til legender og sanger, Luciadagen feires her i Norge antagelig mest i barnehager og på skolene. Det er ikke mye lucia-feiring blant voksne, og vi forbinder kanskje dagen mest med lussekattene! Skal du bake lussekatter eller har du kanskje allerede bakt dem?

Legenden om Sankta Lucia

Den forteller at Lucia ble født i Siracusa som datter av rike foreldre fra de høyere samfunnslag. Faren var av romersk bakgrunn, men han døde da Lucia var ung, slik at det var moren som tok seg av hennes oppdragelse. Moren skal ha hett Eutychia, noe som tyder på en gresk avstamning. Som så mange andre av de tidlige martyrer som Kirken ærer, hadde Lucia allerede som barn avlagt evig kyskhetsløfte og aktet å gi alt sitt jordiske gods til omsorgen for de fattige, men hun fortalte ingen om denne beslutningen, ikke engang moren. Da hun vokste opp til en vakker ung pike, lovet moren henne bort til en adelig hedensk yngling. Lucia lyktes i å utsette forlovelsesfeiringen, mens hun ba innstendig til Gud om at han måtte redde henne fra dette ekteskapet.

Moren ble svært syk etter i flere år å ha lidd av blødninger som ingen lege kunne kurere. Da overtalte Lucia henne til å foreta en valfart til det populære pilegrimsmålet Catánia, mindre enn åtte mil fra Siracusa. Der var graven til den hellige jomfru og martyr Agathe, som var blitt drept 52 år tidligere i forfølgelsene under keiser Decius (249-51). Mor og datter reiste til Catánia. I bønn viste Agathe seg for Lucia og sa: «Min søster, hvorfor ber du til meg om noe du like godt selv kan gi din mor? Din tro har helbredet henne!»

Som takk for dette miraklet ga moren Lucia lov til å leve ugift og å gi medgiften til de fattige. Men den kommende brudgommen, krenket og med såret stolthet, anga henne som kristen til keiser Diokletians stattholder på Sicilia, Paschasius. Dette skjedde i året 303, som var det blodigste året under keiserens kristenforfølgelse. Lucia ble fengslet og torturert, men hun var standhaftig og klaget ikke. Da ble hun dømt «ad lupanare», til å sendes til bordellet som straff. Der skulle hennes kyskhet gå tapt, og Den Hellige Ånd, som hun hadde fortalt dommeren at opplyste henne, vike fra henne.

Hun skulle fraktes på en oksekjerre til spott og spe gjennom byen, men tusen mann og flere okser klarte ikke å rikke jomfruen. Den rasende stattholderen fikk da samlet ved rundt hennes føtter og prøvde å brenne henne, men igjen ble hun berget av Gud. Deretter helte han kokende olje over henne, men hun fortsatte å være uskadd. Da ble stattholderen svært redd, og hun ble dømt til døden ved sverdet, og bødlene kjørte et sverd i halsen på henne. Men Lucia levde så lenge at en prest rakk å komme og gi henne sakramentet. Da først døde hun. Men før hun døde, forutsa hun den straff som skulle møte Paschasius, at kristenforfølgelsen snart ville ta slutt, at keiser Diokletian ikke ville regjere lenger og at han medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), ville dø.

Sauna i Finland er noe alle har hørt om, og jula er intet unntak. Julebadstu er for å rense kroppen og berolige sjelen, og man gjør dette før den tradisjonelle utlysningen av julefreden i Åbo på julaften. Julefreden utlyses formelt i Åbo klokka 12 på torget i Åbo, en hendelse som kringkastes på TV.

Dette med å utlyse freden er noe som alle gjorde før i verden, men som jeg vet er det bare i Finland de fortsatt gjør det formelt, gjort av borgermesteren i Åbo (Turko) i svært høytidelige former.

Det er også blitt meg fortalt at dette tolkes bokstavelig i lovens navn: Om du tas av politiet for ordensforstyrrelse eller i å begå kriminelle handlinger er gjerne straffen litt hardere enn den ville vært ellers i året, og politiet er mindre overseende med “småting” de normalt bare hadde hyttet med fingeren for. Er julefreden utlyst skal den overholdes!