Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Author: Rita
Nå er tiden nesten her! Snart er det Adventskalender!
I dag er siste dag i November, og det betyr at i morgen er det 1 Desember og på tide med adventskalendre. Jeg har en gavekalender fra Lita som vanlig, samt en flakskalender jeg har fått av min mor. Foruten det er det også på tide med julekalender på TV! I år viser NRK nok en gang min nye (på denne fronten) kjærlighet; Snøfall. Dette blir den andre reprisen av kalenderen som kom i 2016, og spørsmålet er om ikke denne nå gir Amalies jul og Jul i Blåfjell en saftig konkurranse for mest populære julekalender i den yngre garden.
For meg har jo Jul i Skomakergata vært en soleklar favoritt og ubestridt vinner i alle år, helt til Snøfall kom. Grunnen til at akkurat Jul i Skomakergata var min ubestridte favoritt så lenge hadde kun nostalgiske grunner. For meg var den jo perfekt, men det er jo ingen tvil om at den er “langsom” for barn og unge i dag. Selv mener jeg at Barnas rettigheter (som var hovedtema gjennom hele kalenderen) er ubestridt tema også i dag, men jeg kan til viss grad forstå hva de mener de som sier denne er utdatert.
Når Snøfall kom fikk Skomakergata en kraftig konkurranse. Ingen tvil om at NRK lykkes svært bra med denne kalenderen! Fantastisk skuespiller, fantastisk historie, og engasjerende for både voksne og unge i mine øyne. Jeg elsker historien, jeg lo og gråt om hverandre gjennom fortellingen og ventet like spent som alle andre barn på fortsettelsen.
Enda i dag føler jeg at jeg må ha Jul i Skomakergata noen ganger i løpet av desember. Tiden strekker ikke alltid til å sette meg ned hver eneste dag for å se alle kalendere jeg synes er superkoselige, jeg synes for eksempel Teodors Julekalender er en søt liten fortelling, men ikke noe jeg prioriterer i hverdagen. Derimot kan jeg godt sette serien på og spilles av kontinuerlig i bakgrunnen mens jeg gjør noe juleverksted, baking eller lignende. Det samme er tilfellet med Amalies jul, som for meg er den desidert beste av de tre i serien om nissene i og rundt Blåfjell. Jeg har ikke lenger behovet av å sette meg ned med øynene klistret til skjermen. Etter å ha sett den gjentatte ganger gjennom årene husker jeg handlingen svært godt tross alt, men jeg elsker å ha lyden i ørene. For meg er det et minne om julene slik de var når det var på sitt beste: Mine besteforeldre var fortsatt i live og feiret med oss, barndommens ferier fra skolen ga meg utallige dager i jula å bare nyte, en luksus jeg ikke opplever for ofte i disse dager. Duftene, lydene, minnene som strømmer på, alt dette gir meg nesten gåsehud.
Nye serier får gjerne en plass hos meg, som for eksempel Snøfall. Så i år blir det nok å sette på Snøfall i bakgrunnen mens jeg pusler hjemme. Hvilken kalender føler du at du må ha med deg hvert år?
Nils Vogt på Tre nøtter?
Platekompaniet har fått så stor etterspørsel på DVDer med Tre nøtter til Askepott at de bestemte seg for å ta grep. NRK har sin egen nettbutikk der du får kjøpt den kjære versjonen med Knut Risan sin stemme på plata, men den vil de ikke selge utenfor NRK-butikken. Dermed tok Platekompaniet sakene i egne hender og laget en ny variant med ny stemme.
Fans stemte frem Nils Vogt som den de helst ville høre i stedet for Knut Risan. En prøvesmak får du her:
Her har Nils Vogt erstattet Knut Risan i «Tre Nøtter til Askepott» – VGTV
Og hva synes vi om resultatet? Jeg må innrømme det er snodig å høre noen andre enn Knut Risan. Og det blir neppe denne varianten jeg spiller av i stedet for å ha NRK på om jeg skulle befinne meg noen andre plasser i verden på julaften, men jeg må innrømme: Han gjør det bra! 😀
Første søndag i Advent!
Det er allerede tiden! Første søndag i Advent, dere!
I går var jeg og Jaakko på isfiske premiære! Det var ikke særlig trivelig vær, 7 sekundmeter med iskald og sur vind, men isen var fantastisk. Allerede 24 cm stålis på vannet der vi var. Da vi kom hjem fikk jeg opp gardiner og julelys, og i dag, i dag har jeg begynt å lese inn, redigere og laste opp videoer av at jeg leser snøsøsteren. Dessuten var jeg på gravene og satte opp lysene jeg og mamma har kjøpt i lyktene vi kjøpte og satte på plass i løpet av sommeren. Jeg kanskje muligens klarer å klemme inn litt julebaking også i kveld, men først ville jeg dele mitt dikt for lystenning for året. Dette diktet har jeg skrevet selv dessuten!









og vi tenner vårt første lys
Det er advent
og vi fylles av forventning
Det er advent
og det første lyset sprer sin varme
Nå kommer julen snart
og alle hjerter gleder seg!
Tenke grønt til jul?
Eller skal vi snu litt på den setningen og si “tenke penger til jul?”
Denne jula blir en tøff og vanskelig jul for svært mange. Strømprisene skyter i været og ligger på et nivå vi ikke har sett lignende til. Drivstoffprisene er helt ville. Renta stuper opp i doble rentehopp, og mange som fikk endene til å møtes for et år siden har i år en svært stressende situasjon i hverdagslivet. Noen får til og med ikke endene til å møtes, og må ty til matposer fra bymisjonen og frelsesarmeen for første gang i sitt liv tross at de både har hus og jobb. Situasjonen er svært alvorlig for mange, og det finnes nok av de som føler at denne jula må bli helt forferdelig.
Noen av dere der ute har kanskje mer enn nok å rutte med, og har ingen problemer med å møte økende kostnader på alle fronter, og for de av dere som har det slik: Nyt det. Men tenk gjerne litt på de som nå ufortjent sliter. Kan dere gjøre noe for å hjelpe de?
Ja det kan du absolutt. Del. Del av det du har enten det er tid, resurser, penger eller gaver.
Har du mye ved? Gi en sekk eller to med ved i julegave til de som du vet har ovn men kanskje ikke økonomien til å kjøpe nok ved selv. Gi en kurv med spiselige julegaver (sossiser, juleost, julebrød, julekaker, julegodter, gløgg og lignende) til de som “har alt” men som du også vet sliter litt med å få endene til å møtes. Kanskje de til og med kan få denne julegaven i god tid før julaften slik at de føler julemiddagen er redda? Gi et gavekort på matbutikken. Eller bensinstasjonen. I disse dager er dette gull verd for de som sliter med å få endene til å møtes. Og om du elsker å strikke, kast deg over strikkepinnene. Strikk luer, votter, skjerf, sokker, og pakk inn i anonyme gaver merket med “barn 6 år” eller noe lignende og gi til kirkens bymisjon så de kan hjelpe småbarnsforeldre som rett og slett ikke har råd å kjøpe gaver til barna sine, på denne måten kan det i alle fall ligge noen pakker under treet. Og for ikke å glemme: En konvolutt med julekort og penger i. Penger er noe de som ikke får endene til å møtes virkelig har bruk for til å takle hverdagen. I disse dager er dette mye mer verd enn å få en ny genser man kanskje ikke trenger men likevel kunne hatt lyst på.
For de som enda klarer seg og får dette til med litt god fantasi kan det likevel være noen ting som kan gjøres for å slippe alt for store kostnader. For eksempel kan man ha julelys som går på strøm koblet til et tidsur. La det stå på en kort stund om morgenen når man spiser frokost, men at det slukkes når man drar på jobb. Deretter kan tidsuret tenne lysene igjen på kvelden noen timer før det slukkes automatisk når det er leggetid. På denne måten er det mange timer spart. De fleste julelys i dag er leds og tar ikke spesielt mye elektrisitet, men alle monner drar tross alt.
Du kan ha juletreet koblet til et tidsur. Du kan lage mye av julematen i forveien slik at det er mindre å lage på selve julaften, for gjett om strømselskapene skrur opp prisen i “trengselstiden” frem til middagstid når alle lager mat? I stedet for kokte poteter kanskje du kan lage en potetgrateng, lag den i forveien så den trenger bare en kort oppvarming på julaften. Bruk for eksempel en damp-koker til grønnsaker, du kan varme opp mye mat i en slik, og for eksempel rødkål og surkål i sine metalliske poser kan ligge på toppen av poteter, i stedet for å ha stekeovn og fire kokeplater aktive.
Hjemmelagede julegaver har jeg alltid snakket varmt om men nå er det kanskje bedre enn noensinne. Som nevnt over er spiselige julegaver en innertier nå til de som har det virkelig trangt. Om du baker, bak litt for mye og pakk inn kaker i en fin eske slik at du har en gave å gi bort. Om du er flink til å sy, sy noe fint til noen. Kok hjemmelaget syltetøy om du har fryseren full av bær eller et epletre full av epler. Inviter en nabo eller en venn, et familiemedlem du har som du vet har det økonomisk trangt, be de til julemiddag hos deg, og si det eneste de skal ta med seg er godt humør og noen juleklemmer.
Et annet gavetips er å skaffe seg vokspapir til skriveren du har. Du kan skrive ut et hvilket som helst bilde på dette vokspapiret. Motivet kan deretter overføres til en overflate med å gni med ei skje med motivsiden presset mot overflaten: Et serveringsbrett, en plankebit du har pusset litt eller noe annet. Når du har overført bildet lakker du overflaten og plutselig har du en svært personlig og vakker julegave du kan gi til noen.
Denne jula kan bli tung og vanskelig for svært mange som sagt. Men sammen kan vi prøve å gjøre det beste av det hele. Sammen står vi sterkere. Slik er det alltid.
Jeg håper mange av dere slipper å gå jula til møte med vondt i magen og klump i halsen.
Sild i havet betyr… Hjemmelaget julesild!
Silda er her, og med det følger også hvalen. Vi har vært ute i dag og filmet hval samt fått tak i sild. Nå spekes tre små bokser med sildefileter så jeg kan lage hjemmelaget julesild! Løksild er J sin favoritt og det vi helt klart skal lage mest av, men jeg skal nok lage et lite glass tomatsild og senepssild også! Dette er dessuten perfekte julegaver å gi bort!

For hjemmelaget julesild behøver du:
4 fileter med spekesild
1 rød løk
2 små gulrøtter
en liten bit fersk Ingefær.
Laken:
3 dl vann
3,5 dl sukker
2 dl eplesidereddik
1 ss hel sort pepper
0,5 ss hel allehånde
1 ts hel nellik
1 ss senepsfrø
2 laubærblad
Skjær filetene på skrå ca 1 cm brede biter. Rens og skjær opp gulrot, rød løk og ingefær, skjær i tynne skiver.
Kok så opp vann og sukker til laken. Tilsett resten av ingrediensene og la laken avkjøles.
Legg sild, gulrot, løk og ingefær i en glasskrukke og dekk det med laken, la dette nå trekke i kjøleskapet minst et døgn før servering. Dette holder seg ca 2 uker i kjøleskapet i et tett glass.
Tomatsild:
0,5 dl olje
100 gram tomatpuret
2,5 dl sukker
0,75 dl vann
1,25dl 7% eddik
0,25 ts pepper
1 løk
1 ss dill
Sildefilet fra oppskriften over.
Varm opp oljen og tilsett tomatpuret. La dette koke opp og trekk av varmen.
Tilsett sukker og rør til dette har smeltet. La blandingen avkjøles før du tilsetter vann og eddik. Til sist tilsettes pepper.
Legg sild, løk skåret i skiver og dill i et glass før du til sist tilsetter tomatsausen. Du kan måtte røre om litt så sausen trenger ordentlig ned. Skru på tett lokk og ha i kjøleskap minst et døgn før servering.
Senepssild:
0,5 løk
100 gram majones
3 ss slotssenep
2 ss Dijonsenep
3 ss finhakket dill
1 ts eddik
1 ts sukker
0,25 ts pepper
Sild fra den første oppskriften.
Finhakk løken før du blander denne og alle ingredienser foruten silda. Legg sild i glass og hell senepsmiksen over. Som med tomatsilden kan det være du behøver å røre litt for å få senepsmiksen til å trenge ned i silda ordentlig.
Julen nærmer seg
Og med det forbereder jeg en del saker. Som for eksempel julegaver. 😀 Og jeg har fått kalenderen opp! Og ikke minst har jeg hatt den fineste dagen på jobb når vi fikk en pall med julesaker inn døra som skulle ut i butikken! 😀






And so it begins!
Joda, jeg er i gang! Denne helgen har jeg pakket inn mange julegaver, og begynt på julebakingen med mamma! Det første nisseverkstedet er et faktum! Vi har også fått frem litt julesaker jeg sikler over på jobben 🙂








Snøsøsteren

Husker dere jeg leste live fra snøsøsteren for dere på Facebook?
I år har jeg fått ønske fra en fan at jeg skal lese om igjen. Denne gangen skal jeg ikke lese live, det får jeg nemlig ikke tid til! Derimot skal jeg nå snart sette meg i “studio” og lese inn Snøsøsteren slik at jeg kan legge de klar for posting til faste tider! Det blir en helgejobb tenker jeg, deretter er de klar for posting på fjesboka.
Jeg har også vurdert om jeg skal lese Jostein Garders julemysterie en gang, hva tror dere om dette?
Hvilke småfugler vil du lokke til deg i vinter?
Her er en nyttig liten plansje som forteller hva de ulike kan lokkes av!

Adventskalender klar!
Da har jeg pakket inn kalenderen til Lita, samt julegave til henne og Lune. Jeg tenker jeg sender i løpet av uka som kommer fordi jeg skal også sende to kalendere jeg har strikket på oppdrag 🙂 Nå nærmer det seg!
For de av dere som gjerne vil gi noen en oppmerksomhet, men ikke riktig klarer å finne på noe som denne noen skulle behøve (alle har jo “alt” i disse dager!) kan jo en adventskalender være en fin gave å gi. Om du lager den selv, eller om du kjøper en ferdig kalender er ikke så viktig der, men en liten kalender som inneholder noe trivelig så vel som gleden av å åpne noe hver dag frem til jul kan være en flott gave å gi til “den som har alt”. Og i dag finnes det jo så mange forskjellige tema-kalendere (te, kaffe, godterier av ymse slag, skjønnhetsprodukter, fiskesaker, smykker, leker og you name it) så det burde ikke være så vanskelig å finne en som passer om maan kjøper en i stedet for å lage.

Småfuglene i vinter
Jeg har jo alt tidligere postet oppskrift på hvordan dere kan lage egne meiseboller til småfuglene, men her tenkte jeg supplere med hvilke frø som lokker de ulike fuglene. Som de fleste vet har ulike fugler ulik smak og preferanse. Her får dere en liten pekepinn!
Solsikkefrø: Dompap, grønnfink, spettmeis, kjøttmeis.
Usaltede peanøtter: Meiser, spettmeis, sisik.
Hampfrø: Bjørkefink, blåmeis, bokfink, dompap, gråspurv, grønnfink, pilfink, kjøttmeis.
Talg, ister, kokosfett, spekk: Blåmeis, nøtteskrike, skjære, større hakkespetter, kjøttmeis.
Eple, pære, rogn: Troster, sidensvans, stær.
Villfuglfrø, linfrø: Bokfink, gråsisik, gråspurv, grønnfink, pilfink.
Som tidligere nevnt kan du blande frø med smeltet kokosfett, men om du ønsker å øke fettmengden fuglene kan få kan du også smelte sammen en del kokosfett og en del ister eller usalta smør. Når det er smeltet rører du inn den blandingen du vil lage, venter til massen begynner å tykne nok til å kunne forme boller. Klem bollene rundt tykk hyssing eller om du ikke vil vente kan du helle massen i amerikanske muffinsformer mens det enda er relativt flytende med en hyssingstump på ene kanten.
Du kan også bruke melkekartonger eller fløtekartonger, fyll massen inn og klipp hull etterpå så fuglene kan komme til godsakene!
En julegave er ferdig

En julegave er ferdiig! Tovede nissevotter med små søtte dusker og hjertebroderi! Dette er julegave til datra til en venn av meg. Jeg gleder meg til hun skal få åpne gaven med disse i!
Og jeg er ferdig!
Jeg har strikket og strikket på to til sett adventsposer som bestillingsoppdrag og i dag er jeg endelig ferdig. Dette betyr jeg kan egne tiden min til egne prosjekt, samt julegaver!


Og plutselig var det juli!
Jeg har hatt hendene fulle faktisk, helt siden Mai, og har faktisk ikke hatt særlig tid til blogger. Men jeg ligger ikke på latsiden! Har nok ikke jobbet så mye med egne julegaver, strikker på prosjekt adventsposer bestillingsoppdrag enda. Men jeg er godt over halvveis, og gleder meg til å bli ferdig med dem!
I tillegg har jeg fikset gravplassene til familien her sammen med mamma, og fått det fint hos slekta. Og jeg har fått en virkelig frimerkehage: En pallkrage med salat, reddik og krydder!
Kommer nok sterkere tilbake med andre blogginlegg senere.

Juleveden
En stor takk til Ørnulf Hodne for boken Jul i Norge – Gamle og nye tradisjoner der jeg har funnet informasjonen jeg deler med dere her!
Ved var lenge den eneste varmekilde man hadde i norske hjem, og under denne tiden der julefreden ble manisk overholdt var det viktig å sørge for et såpass stort lager med ferdighugget ved at man kunne holde det godt og varmt hele juletiden uten å bryte julefred eller avbryte festligheter for annet enn å hente veden inn. Det ble sagt man skulle ha lys og varme i alle rom, og da gikk det gjerne litt mer ved i juledagene enn i hverdagen der man gjerne stengte av rom man sjelden brukte.
Arbeidet med veden var et slit som ble lagt på karfolket. Mennene skulle ut i skogen og dra lass på lass med ved hjem for å sørge for vedstabelen til juledagene. Det ble sagt at man skulle hugge veden, tørr bjørk eller furu helst, på voksende måne og med lauet på fordi den da brant dobbelt så bra som vanlig ved. Den skulle også være svært god og kraftig. Det ble ganske vanlig å kaste einerkvister inn på glørne også for å oppnå sprak og knastring, brant man hard åsgran kunne det smelle riktig så bra og det ble sagt man skremte bort troll og skrømt fra pipa når det smalt, spraket og knastret.
Julekubben er en tradisjon som henger igjen fra vikingtiden, en real, stor og feit kubbe som ble skjøvet hel inn i peisen, enten stående på høykant mens den brant eller man stakk inn en bit og skjøv den lenger og lenger inn ettersom den brant.
Selve huggingen av veden ble gjerne gjort så tett innpå julekvelden som råd var. Når juledagen opprant var det julefred og ingen skulle hugge. Dermed var det ofte opp i otta for mannfolka for å hugge store mengder ved. Dette ble ofte lagt på husmenn som en del av arbeidsplikten, men til gjengjeld fikk de gjerne ta noen favner ved hjem til eget hus også som betaling for jobben. Ikke sjeldent ble det laget lek og moro rundt denne tunge plikten og man kunne opprette de reneste konkurranser i vedhugging. Ettersom man avsluttet vedstablingen var det unggutter som hadde til oppgave å gå fra gård til gård og sjekke vedsjåa, det skulle helst være så fullt at de nesten ikke kunne få opp døra. Noen nedtegnelser viser til at i eldre tid var denne kontrollen utført av værre vesner enn ungutter, for eksempel gårdsnissen. Slurvet man med vedhaugen risikerte man at dauingene kom i løpet av julenatta for å sage og hugge, og julegeita kunne gjemme seg i ved som lå igjen uhogget utenfor vedsjåa. Nissene likte seg best når sjåa var full, da bragte de hell og lykke til gården.
Det var gjerne vane å hogge så mye at man skulle klare seg over alle juledager (20 i tallet), og man bar gjerne inn nok ved på julekvelden for å klare seg i det minste to dager uten å måtte hente inn mer. Man la også gjerne vedskier i kors på toppen av stabelen både ute, inne og i peisen.
