Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Tradisjoner og historie
Julemat – Tilbehør
Til jul er det kanskje Ribbe, Lutefisk og Pinnekjøtt som har hovedsetet. Men det er jo så mye godt tilbehør man kan ha ved siden. Her kommer en liten oppskrifts “bunke” med diverse tilbehør som man kan ha.
(bilde funnet på google)
Surkål: (Ja man kan lage egen og ikke bare ta en pose i butikken. Ja, jeg skal innrømme, jeg kjøper pose)
Ca 750g hvit eller rødkål
2 Epler (kan sløyfes)
1st salt
1-2 ts Karve
Ca 2 ½ dl kraft eller vann
Ca 2ts eddik
Ca 2ts sukker.
Snitt kålen fint, og legg den lagvis med salt, karve og eple skåret i båter i en kjele. Tilsett kraft eller vann og kok opp. La det deretter trekke i ca 45 minutter men husk å røre godt innimellom. Smak til med eddik og sukker til det blir sånn som du liker den. Dersom du bruker rødkål, så vær obs på at du bør ha i eddik før du koker. Da holder rødfargen seg under koking.
(Bilde funnet på google)
Ertestuing:
3 dl grønne erter
3/4 dl vann
1 1/2 ss meierismør
1 1/2 ss hvetemel
Salt
1 ts sukker
3/4 dl vann
1 1/2 ss meierismør
1 1/2 ss hvetemel
Salt
1 ts sukker
Obs: Legg ertene i bløtt natten over. Når du skal begynne å lage, heller du først av vannet som du har latt ertene ligge i over natten før du har i nytt vann. Da kan du koke ertene til de er møre. Rør sammen smør og mel (dette kalles ofte en kald smørjevning) å ha dette i ertene sånn at det blir en fyldig stuing. Kok massen i 10 minutter og smak til med salt og pepper.
(Bilde funnet på google)
Kålrabistappe:
1 kålrabi
2 dl fløte
100 g smør
salt og pepper
2 dl fløte
100 g smør
salt og pepper
Rens kålroten og skjer den i skiver eller terninger. Kokes deretter møre i lettsaltet vann. Hell av kokevannet og mos roten sammen med smør og fløte. Til slutt smaker du til det hele med salt og pepper.
Julepølse og Vossakorv:
Jeg kan finne oppskrift på dette, men jeg må innrømme at jeg tror de fleste er som meg og kjøper dette på butikken.
Dersom noen vil ha oppskrift på det, så kan jeg komme med det litt senere.
Lykke til med matlagingen!
Julemat – Lutefisk
(bilde fra google)
Skal vel innrømme at Lutefisk ikke er noe jeg noen gang vil spise til Jul selv. Men det er tross alt en tradisjon i store deler av landet, så med under julematen skal det. Mine eneste minner med det er at det var noe grandtanten og grandonkelen min hadde rundt jul, og at jeg aldri ville spise det. Heldigvis var de snille nok til å la meg slippe. Min pappa derimot elsker det.
Lutefisk er rett og slett tørrfisk av torsk eller andre arter som er utbløtt i vann, lutet og så vannet ut igjen. Det er en tradisjonell rett i Norden med unntak av Danmark. Grunnet all den nordiske utvandringen er dette faktisk også spredd seg til USA. Hvorfor og når man begynte og behandle tørket fisk med lut er ukjent, men det er en gammel tradisjon. En av mange teorier er at det lager med tørrfisk brant opp etter et lynnedslag. Tørrfisken ble liggende i aksen som ble våt av det påfølgende regnet og aske er alkalisk. På denne tiden spiste man all mat som ikke var uspiselig eller giftig, så denne fisken ble nok vasket grundig rent i bann for å få bort det verste av asken, og Lutefisken ble “født”. Grunnen til at denne teorien trekkes fram er at i den eldste trykte danske kokeboken står det følgende om lutefisk: dersom man ikke har tid til å bløte tørrfisken lenge nok, kan en neve aske i kokevannet redusere koketiden – det er kanskje et lite hint om hvordan det startet.
(bilde fra google)
Det er i Nord der de aller fleste spiser Lutefisk og det er først og fremst mot Jul at det virkelig tar av med lutefisk spisingen over hele landet. Så lenge jeg slipper, så er det helt greit for meg at andre nyter det!
Så, her kommer oppskriften om hvordan man skal lage lutefisk for de som liker det:
Til ca 4 personer:
2kg Lutefisk
1 ½ ss salt
Legg lutefisken med skinnsiden ned i en langpanne eller du kan bruke en stor ildfast form om du heller vil det. Om du vil kan du ta bort skinnet før koking. Da ruller ikke fiskestykkene seg sammen og ser “penere” ut når du skal servere. Dryss over saltet og dekk langpanna med aluminiumsfolie. Deretter lar du fisken stå i ovnen på 225 grader i 30-40 minutter.
Lutefisk spises med forskjellig tilbehør. Men det som kanskje er mest vanlig er nykokte poteter, sprøstekt bacon i terninger ribbefett og sennep. Husker også at det ofte ble servert med ertestuing hos min grandonkel og grandtante.
(Bilde fra google)
Julemat – Ribbe
(Bilde fra google)
Ribbe/Svineribbe/Juleribbe – kjært barn har mange navn! Dette er vel den tingen som det snakkes aller mest om før jul. Både i aviser og på tv, og ikke minst, så snakker alle om den berømte svoren, og hvor viktig det er at den blir sprø! (dette har mine foreldre til jul.. ja det blir mye mat til jul hos oss)
For de fleste er det normalt og servere ribbe med Potet, medisterpølse, medisterkaker og surkål. Det servers også Sjy eller ribbefett til, og noen har med svisker og tyttebær. Ribbe er kjent som vanlig julemat siden tidlig 1800 tallet. Da kom nemlig jernkomfyren, og det ble mulig å steke kjøtt i ovnen. Det var allikevel først på slutten av 1800 tallet at ribbe ble mere vanlig enn saltet og tørket kjøtt.
I våre dager har vi fått noen litt forskjellige typer ribbe:
Tynnribbe er den klassiske formen for ribbe, hvor kotelettkammen er skåret fra.
Midtribbe skjæres slik at kotelettraden er med. Da får man en rett med mer rent kjøtt, men som også krever noe lengre steketid.
Familieribbe, en relativt ny betegnelse, I denne er det meste av kotelettbenet/-raden fjernet, men sidekammen beholdt, slik at man får et kjøttstykke med jevnere tykkelse, som krever kortere steketid og som er lettere å skjære opp.
Høyribbe er ikke lenger i bruk, men betegner et bryststykke som er tatt ut bak nakkekammen.
Så, da er vi kommet til oppskriften:
(bilde fra google)
Til ca. 4 personer trenger du:
2kg Tynnribbe
3ts salt
2ts pepper
2dl vann (ca)
Framgangsmåte:
1) Det er greit og beregne ca. 500 g ribbe per person, da kan du regne med at du har nok til julefrokosten dagen etter!
2) Nå skal vi skjære igjennom svoren og litt ned i spekket. Her er det best med en ordentlig skarp spiss kniv. Tips: hvis du ruter parallelt med ribbeina blir det letter å skjære opp ribbe i pene biter når den er ferdig stekt.
3) Obs! Gni ribba inn med salt og pepper 1-3 dager før steking. Pass også godt på at krydderet kommer godt ned mellom svor og bein. Legg den med svirsiden ned og dekk det hel med aluminiumsfolie. På denne måten trekker krydderet inn i ribba og gir bedre smak på kjøttet.
4) Så er dagen kommet og det er på tide å få ribba i ovnen. Legg Ribba i langpanna med svoren opp. Legg en asjett under sånn at midten kommer opp (det er flere butikker som selger en buet rist om man vil være fancy! Dette gjør for så vidt at det smeltede fettet renner bort) Det er viktig at ribba er ca. like høy på begge sider for best resultat.
5) Ta ca. 2 dl vann og hell over før du dekker det hele med Aluminiumsfolie. Vær obs på at det er veldig viktig at det er helt tett for at dampingen skal bli vellykket. Skulle det vise seg at det ikke er helt tett, etterfyll med vann etter behov.
6) Forvarm ovnen til 230 grader og sett langpanna midt i ovnen. La den dampe i ca 45 minutter, da vil ribba “blåse” seg opp og svoren vil sprike.
7) Ta bort folien (men la den ligge på tallerken/rist) og reduser varmen på ovnen til 200 grader. Sett panna tilbake midt i ovnen å la den steke videre (1-1/12 time for tynnribbe, om du har valgt familie ribbe blir det 2-2/12 time)
8) Er du heldig får ribba sprø svor av seg selv (dette er jo nesten målet på om en juleribbe er en suksess eller ei!) Om det nå skulle vise seg at dette ikke har skjedd kan du teste følgende mot slutten av steketiden: Sett panna høyere i ovnen og øk temperaturen til 250 grader (du kan eventuelt bruke grill funksjon om du har istedenfor å øke antallet grader) Nå er det viktig at du FØLGER med hele tiden sånn at det ikke blir brent, for dette går fort!! Om det skulle være noen deler av ribba som har fått sprø svor, og noen deler ikke, legg aliminumsfolie over de delene som er bra allerede før du gjør som skrevet over.
9) La ribba hvile i ca. 20 minutter før du deler den opp. Da får kjøttsaften “satt seg” og du får en saftig og god ribbe! Lykke til!
(bilde fra google)
Så er det som med pinnekjøttet. Man tager det tilbehøret man liker, og nyyyyter maten!
Julemat – Pinnekjøtt
Pinnekjøtt er det jeg spiser til jul, så jeg tenkte jeg skulle dele litt informasjon om pinnekjøttet, og selvsagt en oppskrift! (bildene er funnet på gooogle, så er det klart)
(pinnekjøtt til røyking i hele sider)
Pinnekjøtt er en matrett med tradisjoner langt ut over Norge. Det dreier seg om saltede og tørkede ribbesider fra sau som dampkokes over en rist av bjørkepinner eller metall. Enkelte steder er det også en tradisjon at ribbesidene røykes før de saltes og tørkes. Retten i seg selv har røtter i det gamle norske bondesamfunnet der saltet og tørket kjøtt var en viktig del av kostholdet. (Sier seg litt selv når man ikke har kjøleskap!) I våre dager er det nok mest kjent fra å komme fra Vestlandet, men også i nord norge var det en del brukt samt i noen østlandsbygder. Grunnen til at det etter hvert fikk status som julemat/festmat var på grunn av høyt fettinnhold, noe som alltid var attraktivt til høytider.
(Pinnekjøtt som vannes ut)
Pinnekjøtt kommer med litt tilbehør. Det vanligste er Kålrotstappe, poteter og Sjy. Det er også de som bruker Tyttebær. Sennep og Flatbrød. Hos meg er det mere Surkål det går i når det gjelder tilbehør. Jeg har aldri vert noen fan av Kålrotstappe!
Så, siden vi nå har fått litt innføring i det hele, her kommer oppskriften på Pinnekjøtt, håper det smaker!
(Klar til koking)
Ingredienser: Pinnekjøtt etter antall personer, ca. 1,6kg til 4 pers.
1) Vann ut i rikelig med vann ca. 30 timer i romtemperatur (skift vann underveis, lunkent vann vanner ut raskere enn kaldt, kjekt og huske om man nesten har glemt det)
2) Legg en metallrist eller bjørkepinner uten bark i bunnen av en vid kjele. Fyll på med vann til det er på høyde med risten.
3) Legg pinnekjøttet over pinnene, og la det dampkoke på svak varme i ca.3 timer, pass på at det ikke koker tørt, etterfyll med vann etter behov.
4) Om man vil kan man brune pinnekjøttet lett i ovnen. Legg pinnekjøttet på en rist over langpannen, litt høyt i ovnen og på sterk varme eller grill i 5 minutter. Dette gir kjøttet litt “crisp”
(serveres)
Servers på varme tallerkener sammen med valgt tilbehør. Og nytes!
(Og nyyyytes!)
Lita’s Juleminner
Ja, jeg får dele noen jeg og. Jeg var vel en av mange barn som gledet meg noe helt enormt til julaften. Jeg husker fortsatt hvor kvalm jeg var fra morgen til julegavene skulle åpnes, og jeg skal innrømme at det har gjort det sånn at jeg ikke takler ribbe. Bare lukta gjør meg smålvalm, så mine fantastiske foreldre stiller opp med Pinnekjøtt til meg. Er kanskje litt snål, men jeg har pinnekjøtt med ribbetibehør til jul!
Men det jeg husker aller best fra min barndoms jul er egentlig ikke sånn kjempemye. Men noe sitter igjen i hodet mitt. Det første er at når vi hadde hunden, og jeg var “ferdig” med maten 10 minutter etter at vi hadde begynt, så kom den samme gamle kommentaren: “Du må gå tur med hunden først”. Jeg viste jo at om jeg skulle ha noen gaver, så måtte hunden luftes, og det var minst 20 minutter. Grei måte for foreldrene å få spist litt i fred egentlig.
Den andre tingen som jeg husker er at jeg var med mamma på jobben. Min mor jobbet på IBM som vekter der. Pappa orket vel ikke å ha en masete unge hjemme, der de mest hørte ordene var: “Kommer mamma hjem snart nå!” Men hva tilbringer en liten jente en dag på IBM med å gjøre? Joda, man er med på rundene, kjører glassheisen opp og ned i noen timer, til man får beskjed om at nå HOLDER det. (glemte jeg si at heisen sa et hørtbart “PLING” hver gang den stoppet?) og så var det selvsagt en liten tv der så man fikk med seg de viktige julesendingene. Morsomste var vel at jeg fikk feil kort når jeg kom om morgenen, og hadde et kort som kunne åpne alle dørene, untatt banken sine. Jeg fikk ikke beholde det så lenge etter at jeg og mamma testet det etter alle kunstens regler på den første runden.
Husker også min første grønne jul, men den var forsåvidt planlagt. Den julen var vi på Grand Canaria der min morfar bodde, og der var det jo ingen snø. Ikke et ordentlig juletre heller, det var en liten palme som ble pyntet.
Ble heller ikke noe typisk julemat, men jeg husker fortsatt julen som veldig hyggelig og det var en av de få gangene i mitt liv at jeg traff min morfar på vinteren. (Mannen var smart og bodde der om vinteren, og kom til norge om sommeren)
Uansett er det viktigste for meg i Julen, både nå og som liten, den roen(etter pakkene) og den gode følelsen man sitter med i hele julen. Gleder meg masse til jul, og det er jo ikke så lenge igjen!
Adventskalenderens Historie
De fleste barn (i alle fall i norge) har en adventskalender til jul. Noen er fylt med sjokolade, noen med leker og det er de som har litt av begge deler. De aller fleste barn gleder seg til denne tradisjonen, og som det store barnet jeg er, så er jeg ikke et unntak.
Normalt sett har det var sjokoladekalender jeg alltid har hatt, men i fjor slo min mor til med en pakke kalender. (Japp.. 31 år gammel og den første pakke-kalenderen) og jeg vet jeg får en i år også. (har nok noe med scrappe-hobbyen min å gjøre :p)
Adventskalender er en kjempehyggelig tradisjon, men hva vet vi om den?
En adventskalender i sin enkleste form er rett og slett bilder på papp med nummererte luker. En for hver dag fra 1. Desember til 24. Desember i Norden og enkelte andre land, eller til den 25. Desember i andre land. Lukene åpnes en for hver dag, noe som jo er spennende for de små.
Den aller første adventskalenderen med små luker som kunne åpnes ble trykt i Tyskland i 1904. Der var det gjerne bilder gra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender som man fant avbildet. Slike kalendere som dette lages faktisk fortsatt!
I Norge ble slike kalendere for alvor kjent på slutten av 1940 tallet ettersom Norges Speiderpikeforbund solgte slike. Senere kom det også Adventskalendere på Radio og TV. Det ble daglige tv-serier eller radioinnslag som telte ned til Jul akkurat som en kalender som du åpner lukene på. Den første kalenderen på svensk tv her Tittelure og ble sendt før jul i 1960. i Norge begynte ikke å sende adventskalendere som barneprogram på TV for alvor før i 1979. Blant de mest kjente seriene i denne sjangeren i Norge, er familie serien Jul i Skomakergata (1978) og kultserien The Julekalender (1994)
Adventskalenderen har blitt en hyggelig tradisjon i de fleste hjem. Jeg vet at jeg gleder meg til min i år, og jeg lager en til mamma. (Begge er blitt LCHF’ere så da er sjokoladekalender fy) så får vi kose oss begge to fram mot jul!
Putti Plutti Pott – Spikke Sage Lime Banke
Putti Plutti Pott er nesten som en tradisjon for meg. Jeg husker den fra jeg var liten, og det er kanskje ikke så rart når Per Asplin laget denne i 1969. I 1970 laget han en fjernsynsversjon som ble sendt, og denne har gått i reprise et antall ganger siden det. Jeg husker den for eksempel fra jeg var veldig liten. Antagelig gikk den i reprise før jeg begynte på skolen. Og jeg har lett og lett for å finne en video av denne her som jeg kan kjøpe. Men desverre, det finnes ingen, til min store sorg. Så jeg får nøye meg med CDplata!
7 beste julemarknader i verden
Orbville.no har kåret de 7 beste marknader i verden.
- Wien i Østerrike, 12 November til 24 Desember.
Chistkindlmärkte på torget Rauthausplatz har 146 boder med alt mulig man kan få kjøpt, har vært arrangert siden 1296 skjønt ikke alltid på selve torget. Rådhuset brukes som en adventskalender der man åpner 24 numrerte rullegardiner i 24 forskjellige vinduer. - Goslar, Tyskland 23. november – 29. desember
Markedet holdes i den gamle bydelen, omkranset av hus som befinner seg på verdensarv-listen. Torget pyntes med 36 pyntede juletrær, det er levende musikk, mat og drikke overalt. - Tivoli, København 11. november – 30. desember
Fornøyelsesparken holder åpent på dagen som vanlig, men blir forvandlet til et juleeventyr på kvelden! Noen atraksjoner i parken holder kun åpent i denne tidsperioden og er ikke tilgjengelig resten av året, som for eksempel Nissetoget, Musikkarusellen og Juleekspressen! - Lübeck, Tyskland 21. november – 30. desember
Marknaden har eksistert siden 1648, og har i dag mer enn 400 boder, en eventyrskog med over 500 opplyste juletrær og mye mer. - Las Vegas, USA 4. desember – 2. januar
Ekstravagansa er noe Las Vegas er kjent for, og også julemarkedet her preges av dette. Kunstig snø, drinker ved poolen, blinkende julelys i hele universets fargeskala og fontener som danser til julemusikk.. og julesaker å kjøpe overalt! Las Vegas style selvklart! - Budapest, Ungarn 18. november – 30. desember
Det er flere markeder i Ungarn, men den største holdes på torget Vörösmarty i Budapest hvert år.
Håndarbeide er det som du vil finne mest av, mange boder med håndtverk, julefigurer, mat, godterier, pynt og alt mulig annet tilverket for hånd. - Berlin, Tyskland 22. november – 31. desember
Tyskland elsker jul og julemarknader, som dere sikkert merker, og her er det ikke bare et marked, det er hele 54 med det største i sentrum ved kirken Kaiser Wilhelm Gedächtniskirche. Om du ikke liker store folkemengder er ikke dette markedet for deg, dette pleier lokke til seg mer enn 4 millioner besøkende!
Hjemmelaget Julepynt
Det er vel ingenting som er så koselig som juletreet hjemme hos mamma og pappa. Det er rett og slett fordi all den julepynten som jeg ladge når jeg var liten (bortsett fra det som med tiden har blitt ødelagt) henger vi opp vert år. Det er noe helt eget med hjemmelaget julepynt, og egentlig burde jeg bare sette meg ned en jul og lage litt til meg selv og!
Husker når man satt og koste seg med å lage jule-lenker. Jo lenger jo bedre, i alle fall føltes det sånn. Og så var det så morsomt når man skulle se hvor lang den hadde blitt. Kjempekoselig å gjøre med barn selvsagt. Rundt jul kommer det gjerne disse fargene som er på bildet over, og de gjør seg rett og slett bra på et Juletre!
Julekurver husker jeg godt. Jeg fikk aldri til de som var fancy, det var det alltid pappa som gjorde. Jeg lagde heller de som var litt mere rett fram jeg. Kanskje jeg får pirke min far på skulderen og se om han har tid før jul. Hadde vert kos med noen sånne på juletreet tross alt. Og kanskje de vil ha en liten refill av noen nye selv og?
Uansett er det noe koselig å gjøre sammen med familien, eller om du gjør det alene for deg selv. Det finnes masse man kan lage, og man kan feks kjøpe julekuler og dekorere selv. Så la fantasien bestemme og ha det moro!
Julemarked i Sverige!
Jeg følger opp med en liste over julemarkeder også i Sverige. Dette er de jeg har funnet så langt, kommer jeg over fler, eller får tips på noen jeg ikke har funnet så kommer det nok nye inlegg!
- Blekinge Län, Karlshamn
Julevent på Eriksberg, 10-11 December, Alnaryds skola - Julmarknad i Slottsängorna, Sölvesborg
25-28 November - Julmarknad på Slottet, Avestad
19-20 November - Julmarknad i Stora fabriken, Grycksbo hembygdsgård, Borrlänge
26 November - Skyltsöndag med Julmarknad i Falu Centrum
27 November - Julmarknad vid Falu gruva
4 December - Julkväll i Torsång
16 December - Julmarknad i Smedjan
5 December - Jul på Tjolöholms slott, Kungsbacka
18-20 November - Skånska Juldagarna, Höör
25-27 November - Jul i Byskolan
18 November – 18 December - Julmarknad på Repslagarmuseet
26 November - Julmarknad Ödskölt
19-20 November - Julmarknad på Billingsfors
24 November - Julmarknad på Falbygdens ost
23 December - Julmarknad på Torget, Gullspång
27 November - Julmarknad Falkängens hantverksby
18-20 November - Julmarknad i Magasinet på Tofta herrgård
26-27 November
3-4 December
10-11 December - Jul på Rörstrand center
26-27 November
3-4 December
10-11 December
17-18 December - Julmarknad Hassle hembygdsförening
20 November - Julmarknad i Mariebergsparken
20 November - Julmarknad Mark Centrum
27 November - Gunnebo julmarknad
19-20 November
26-27 November - Julmarknad på Kråkjul
19-20 November - Julmarknad i Valstad
19-20 November - Julmarknad i Daretorp
26 November - Julmarknad på Vänsersborgs museum
27 November - Julmarknad på Vänsersnäs bygdegård
20 November - Julmarknad på Åmåls hembygdsmuseum
20 November
27 November - Julmarknad Göteborgs norra skärgård
26-27 November
Fimer med Julestemning
Det er en del filmer som bare oser julestemmning som man kan se før jul. Noen av disse kommer jeg til å lage litt mer innlegg om senere, men jeg skal i alle fall si mine tre førjulsfilm “must see” filmer.
Denne kjøpte jeg på Play.com for en stund tilbake. Elsket den siden første gangen jeg så den, og den gir rett og slett en fantastisk julestemmning. Du får tre korte historier, en om Donald og hans nevøer, og hvordan de ønsker at det kunne vert Julaften hver dag. Den andre er om Langbein og hans sønn Max, der man også lærer om det og dele med andre. Den siste er Minni og Mikke (samt Pluto) som begge er fattige, men begge så gjerne vil gi den andre noe helt spesielt. Veldig søte historier, og alle med små hint om de viktige tingene til jul.
Denne filmen innholder noen short’s, og da selvsagt som tittelen sier: Mickey’s Christmas Carol. Elsker denne versjonen, og det er jo mildt sagt passende med Onkel Skrue som Scrooge! Det er tre andre småfilmer på denne. Den ene heter Small One, og er historien om eselet som bar Maria til Betlehem. Veldig søt historie, som faktisk kan gi en hver tårer i øynene. De to siste historiene er Santa’s Workshop (som man alltid ser deler av på tv på julaften) og så er det Pluto’s Juletre. Med andre ord, en virkelig godbit og kose seg med!
Denne filmen så jeg for første gang i fjor (etter litt tvang fra Janki) og jeg skal innrømme at selv med alle mine fordommer mot denne typen filmer, så forelsket jeg meg totalt. Det er en film man faktisk må se noen ganger for å få med seg alt. I tilegg er det en film som overrasker, og til å være en kjærlighetsfilm så er den helt genial! Den må see’s før jul, som de andre. Og sånn er det bare. Heldigvis er min venn (fortsatt Janki) helt enig, så vi har en del filmer vi bare må se før jul.
Gleder meg allerede jeg til å se disse tre igjen.
Julemarked i Norge
Her kommer en oversikt over de julemarknader jeg kunne finne informasjon om:
- Julemarked på rådhusplassen i Haugesund
1-4 Desember
8-12 Desember
- Julemarked på Maihaugen
26 -27 November
- Julemarked på Rufolf Steinerskolen i Bergen
19-20 November - Julemarked i Sandvika
3-4 Desember
9-11 Desember - Julemarked på Røros
8-11 Desember
- Julemarked på Øvre Verket Kunst- og Håndverkstun – Ulefoss
3-4 Desember
- Julemarked på Norsk Folkemuseum
17-19 November. - Speidernes julemarked i Bergen
17-19 November - Julemarked på Skjerven gård.
10-11 Desember - Julemarked i Uvdal
3-4 Desember - Julemarked i Spikersuppa
24 November – 20 Desember - Julemarked på Rudolf Steinerskolen i Oslo
26-27 November - Julemarked på Momarken
19-20 November - Julemarked på Gjerstad
3-4 Desember - Julemarked på Fredriksten Festning i Halden
1-2 Desember - Julemarked på Blå i Oslo
26 November – 18 Desember - Traditional Julemarked i Stavanger
24 November – 18 Desember - Traditional Julemarked i Bergen
10 November – 20 November - Julemarked i Botanisk Hage
26 November - Julemarked på Randerud lysstøperi og gaveloft
5 November – 20 November - Julemarked på Rena
9- 10 Desember - Julemarked på Øvrebyen, Kongsvinger
26-27 November - Bondens Julemarked, Oslo
26 November – 18 Desember - Julemarked i Fredrikstad
3 Desember - Designernes eget julemarked, Oslo
3-4 Desember - Julemarked i Langesund, Bamble
3 Desember - Førjulstid på Bærums Verk
26 November – 18 Desember - Jul på Hallingdal Museum
26 November - Julemarked i Åsane kirke
19 November - Julemarked og Julegrantenning på Bjørkelangen
27 November - Julemarked på Nesttun
20 November - Julemarked i Bergen
26 November - Julemarked på Spokkeli Norigaard, Seljord
10 Desember - Julegateåpning og julemarknad i Haugesund
1-4 desember - Jul på Gjøvik gård
27 November - Gammeldags jul på Å, Sørvågen, Lofoten
3 Desember - Julemarknad på Rjukan Torg, Tinn
26 November og 10 Desember - Julemarknad i Larvik
19-20 November - Julemesse på Dokka Camping
19-20 November - Finnskog Jul
10-11 Desember - Søndagsmarked ved Blå, Oslo
2 Januar – 20 November - Julemarked på Nordre Lindberg gård, Oslo
27 November - Jul på Blaker Skanse, Blaker
26-27 November - Julemarked Nordberg Fort, Farsund
3-4 Desember - Jul i Gamlebyen, Fredrikstad
Gamlebyen: 26 November – 31 Desember
Torget i Gamlebyen: 26 November – 18 Desember - Julegranstenning på Rjukan torg
26 November - Jul i stuene, Skarnes
4 Desember
Julestrømpe
Vi har vel alle vokst opp med julestrømper ved senga, på døra, på peiskanten.
Har dere noen gang tenkt på hvor skikken kommer fra?
Mamma laget en linstrømpe til meg når jeg var liten, med grønn filt og min bokstav på. Min søster fikk en likedan. Hver lille julaften var dette noe av det siste vi gjorde før vi prøvde å sove, nemlig å henge opp denne på sengekanten. Alltid like sikker på at vi ikke kom til å få sove, alltid like bestemt på å være våken til vi så julenissen. Og alltid sovnet vi sent omsider og missa hele nissefar.
Og han sviktet oss aldri. Hver julaften våknet vi til godter og små gaver i strømpen. Etterhvert begynte det å ligge rundt strømpen også.
Jeg glemmer aldri det året som nissen hadde gjemt gaver rundtom i hele huset, og bare hadde lagt en liten lapp med rebus på i strømpen. Den så akkurat like flat ut som kvelden før, og skuffelsen brant i magen på meg. Men jeg åpnet strømpen likevel for å se etter om det ikke var så mye som en liten rosin i alle fall? Og fant lappen.
Full fart inn til søster, som lå med hodet under teppet og surmulte, “kom, se!” Men nei, hun ville ikke, nissen hadde jo ikke vært der! Men jeg tittet i strømpen og der lå det en lapp til, og dermed var skattejakten i gang. Høyt og lavt, pakker overalt, finurlig gjemt både her og der. Nissen har ikke bare trylleskjegg, han må trylle med tiden også ble vi enige om.
Disse fantastiske minner tok jeg med meg fra barndom fram til i dag. Når tiden kommer skal jeg hjelpe nissen når han har for mye å gjøre og hjelpe med å skape fantastisk opplevelse for mine søte små i framtiden også.
Men hvor kommer nå julestrømpen fra?
Det er mange ting som peker mot skikken med julestrømper. Og det begynner med St Nicholaus. Barnas sko, lekebåter og støvler utenfor vindu og dør i Tyskland, godtetreet i Bayern, og så videre.
Legenden sier at en fattig mann i byen Myra i Tyrkia (der St Nicholaus var biskop en stund) hadde tre vakre døtre, men ingen medgift til dem. Han var for stolt for å ta i mot almisser, og ingen ville ta hans døtre når de ikke hadde medgift. Det hjalp ikke at de var snille, gode, dyktige og vakre.
St Nicholaus ville hjelpe han, og en natt smøg han til huset mens han lurte på hvordan han skulle få til dette, å stappe inn gullet han hadde tatt med på en slik måte at det ikke skulle se ut som almisser.
Nå spriker legenden opp i fler ulike varianter. Noen ganger er det en stor gullmynt til hver av døtrene, andre ganger en liten pose gull og sølv, visse ganger til og med et lite gulleple eller gullball.
Men felles for alle er at de nevner strømper. Og nå vil også alle legender ha det til at dette skjedde natten til juledagen. Det ble sagt at han smøg opp på taket og slapp gullmynter ned gjennom pipa slik at de (med guds hjelp) havnet i pikenes strømper der de hang til tørk på kanten. Eller han smøg inn og slapp en liten pose mynter ned i hver strømpe, eller gulleplet/gullballen.
Uansett ble gleden stor i huset den morgenen, det ble raskt bryllup, og alle fikk vite dette, fler hengte ut sine strømper nær åpne vinduer. Og de ble ikke sviktet. Litt mat, en mynt, en kakebit, eller en godbit havnet i alle strømper, alt etter hva den som eide strømpen skulle behøve. Om han løp selv eller fikk hjelp sier legendene ingenting om derimot.
Det sies også at i Tyskland var det en gutt som var så sulten og fattig, en kveld (julekvelden), og han stilte sine strømper under vinduet, satte seg ved sin seng og ba til Gud om å gi han litt mat, og litt penger så han kunne kjøpe noe fint til sin mor. Tilfeldigvis gikk St Nicholaus forbi den kvelden, og bestemte seg for å hjelpe Gud litt her. Senere samme natt smøg han tilbake og etterlot litt penger og litt mat i skoene til gutten.
Det var altså her skikken formet seg å stille frem sine sko eller henge opp en strømpe. Derav at man får røde plastsøvler med godterier fra tyskland i butikkene. Hele veien fram til andre verdenskrig hengte man opp strømpen sin på julaften og fant den full med godterier morgenen etter.
Av en eller annen grunn ble denne skikken endret i skandinavia, strømpen kom opp lille julaften og man begynte å feile julen på selveste julaften i stedet. Antagelig fordi man fikk nissen på besøk på kvelden med gaver, og dermed ville benytte sjansen til å takke nissen også for julestrømpen sin. Juletrefester bredte ut seg, dette er også en skandinavisk skikk som henger igjen i Norge.
Grevinnen og Hovmesteren (1948)
For meg er det ikke riktig jul om jeg ikke har fått se Grevinnen og hovmestern på lille julaften!
Det er et krav for meg å kunne se det, og i panikk tok jeg opp den på opptaks-VHS når NRK solgte rettighetene til å sende Donald på julaften et år.
Men denne har forblitt et innslag på “Kvelden før kvelden” hvert år, trofast som at jula kommer hvert år, og i år har jeg faktisk også tilgang på NRK1 og 2 her i Sverige!
Det er et krav for meg å kunne se det, og i panikk tok jeg opp den på opptaks-VHS når NRK solgte rettighetene til å sende Donald på julaften et år.
Men denne har forblitt et innslag på “Kvelden før kvelden” hvert år, trofast som at jula kommer hvert år, og i år har jeg faktisk også tilgang på NRK1 og 2 her i Sverige!
Julens historie
Denne artikkelen postet jeg på siden Julen Ifokus.
Julen som vi kjenner den i dag er ett nymotens påfunn. Siden lenge før vikingetid var det vanlig å feire midten på vinteren, og under vikingatiden tilkom det vi kaller Jul i dag. Ved vintersolverv var det vanlig å feire Ýlir, jólablot der man drakk øl og mjød for å feire Jólnir, og “Jul” kommer fra dette. Jólnir er nok mer kjent som Odin i disse dager.
Ýlir kunne være når som helst fra midten av november til midten på desember, men også så sent som huggunótt i Januar kunne man finne feiringer rundt om i landet. Vikingene var noe mer liberal på tiden enn vi er i moderne tid, det var ingen fastsatt tid for når man skulle begynne å feire, heller ikke hvor lenge det skulle vare eller når det skulle slutte. Det begynte når det passet seg slik, og dess rikere gården var, dess lengre feiret man. Enkelt og greit. Det var også vanlig å legge midtvintersblotet til Ýlir.
Etter en tid tilkom skikken å gi jólagjöf , kort og godt det vi kaller julegaver i dag. Dette var noe man ga for å dele av sin overflod og dermed glede gudene. Blotet i seg var jo en overflod av gaver til gudene, og ved Ýlir var det aller fremst Odin man hedret selv om også de andre gudene fikk sin tilmålte del, men blotet var så mye mer enn bare dette.
I sen vikingtid tilkom det fler og fler “må” og “skal”, uskrevne og også skrevne regler for blotet og hva man skulle gjøre i etterkant. Dette tilkom i økende grad med kristningen av Norge. Til første november skulle juleølet være ferdig brygget. Det sto skrevet i kristenrett-loven en ølgerð: Man skal samburðe øl.
Dette skulle involvere minst 3 bønder, men man var unnskyldt om det var alt for langt til nærmeste nabo. En enslig bonde skulle da brygge som om han var med i et samlag på minst 3 bønder. Sammen skulle man også da skåle for liv, helse, jarl, konge og lykke.
Videre sto det et påbud om en annen ølgerð, som omfattet bonden og hans hustru. Juleølet måtte signes på selve julenatten, og det skulle nytes en skål da. Man skulle da sette ut et staup til gårdsnissen, til åsgårdsreia og til de underjordiske. Det ble delt ut strenge bøter om man ikke overholdt disse kravene. Det skulle også settes av øl til alveblót, kun gårdens befolkning ble innvitert til alveblót. Alvene sto Frøya nær, og var esensielle ved fruktbarhetsritene.
Langt opp i sen middelalder er det en skikk som har ovelevd, skikken å kle storstolen. Storstolen ble kledt i de fineste stoffer, pyntet, og deretter fikk et gudebilde sitte i storstolen. Skikken besto selv etter kristningen, lenge etter at avgudene forsvant og gudebildene var ødelagte ble storbondens stol likevel kledt i de fineste stoffer, langt inn på 16-1700 tallet.
Julen har dype røtter i gammel hednisk religion og skikk, mange saker har overlevd kristningen og lever enda i dag. En av grunnene var at Keiser Konstantin på et kirkemøte i Nikea år 323 bestemte alle regler for kristendommen sammen med paven og kardinalene som levde da. På dette møtet ble også julen og feiringen av Kristi Fødsel lagt til midtvinteren, da det allerede var skikk i de aller fleste land å feire noe rundt denne tiden. Kort og godt kunne feiring av nytt liv og fred bestå, skikken å feire Odin og hans med-guder forsvant sakte og ble erstattet å feire Jesus Kristus.