Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Julemat – Ribbe
(Bilde fra google)
Ribbe/Svineribbe/Juleribbe – kjært barn har mange navn! Dette er vel den tingen som det snakkes aller mest om før jul. Både i aviser og på tv, og ikke minst, så snakker alle om den berømte svoren, og hvor viktig det er at den blir sprø! (dette har mine foreldre til jul.. ja det blir mye mat til jul hos oss)
For de fleste er det normalt og servere ribbe med Potet, medisterpølse, medisterkaker og surkål. Det servers også Sjy eller ribbefett til, og noen har med svisker og tyttebær. Ribbe er kjent som vanlig julemat siden tidlig 1800 tallet. Da kom nemlig jernkomfyren, og det ble mulig å steke kjøtt i ovnen. Det var allikevel først på slutten av 1800 tallet at ribbe ble mere vanlig enn saltet og tørket kjøtt.
I våre dager har vi fått noen litt forskjellige typer ribbe:
Tynnribbe er den klassiske formen for ribbe, hvor kotelettkammen er skåret fra.
Midtribbe skjæres slik at kotelettraden er med. Da får man en rett med mer rent kjøtt, men som også krever noe lengre steketid.
Familieribbe, en relativt ny betegnelse, I denne er det meste av kotelettbenet/-raden fjernet, men sidekammen beholdt, slik at man får et kjøttstykke med jevnere tykkelse, som krever kortere steketid og som er lettere å skjære opp.
Høyribbe er ikke lenger i bruk, men betegner et bryststykke som er tatt ut bak nakkekammen.
Så, da er vi kommet til oppskriften:
(bilde fra google)
Til ca. 4 personer trenger du:
2kg Tynnribbe
3ts salt
2ts pepper
2dl vann (ca)
Framgangsmåte:
1) Det er greit og beregne ca. 500 g ribbe per person, da kan du regne med at du har nok til julefrokosten dagen etter!
2) Nå skal vi skjære igjennom svoren og litt ned i spekket. Her er det best med en ordentlig skarp spiss kniv. Tips: hvis du ruter parallelt med ribbeina blir det letter å skjære opp ribbe i pene biter når den er ferdig stekt.
3) Obs! Gni ribba inn med salt og pepper 1-3 dager før steking. Pass også godt på at krydderet kommer godt ned mellom svor og bein. Legg den med svirsiden ned og dekk det hel med aluminiumsfolie. På denne måten trekker krydderet inn i ribba og gir bedre smak på kjøttet.
4) Så er dagen kommet og det er på tide å få ribba i ovnen. Legg Ribba i langpanna med svoren opp. Legg en asjett under sånn at midten kommer opp (det er flere butikker som selger en buet rist om man vil være fancy! Dette gjør for så vidt at det smeltede fettet renner bort) Det er viktig at ribba er ca. like høy på begge sider for best resultat.
5) Ta ca. 2 dl vann og hell over før du dekker det hele med Aluminiumsfolie. Vær obs på at det er veldig viktig at det er helt tett for at dampingen skal bli vellykket. Skulle det vise seg at det ikke er helt tett, etterfyll med vann etter behov.
6) Forvarm ovnen til 230 grader og sett langpanna midt i ovnen. La den dampe i ca 45 minutter, da vil ribba “blåse” seg opp og svoren vil sprike.
7) Ta bort folien (men la den ligge på tallerken/rist) og reduser varmen på ovnen til 200 grader. Sett panna tilbake midt i ovnen å la den steke videre (1-1/12 time for tynnribbe, om du har valgt familie ribbe blir det 2-2/12 time)
8) Er du heldig får ribba sprø svor av seg selv (dette er jo nesten målet på om en juleribbe er en suksess eller ei!) Om det nå skulle vise seg at dette ikke har skjedd kan du teste følgende mot slutten av steketiden: Sett panna høyere i ovnen og øk temperaturen til 250 grader (du kan eventuelt bruke grill funksjon om du har istedenfor å øke antallet grader) Nå er det viktig at du FØLGER med hele tiden sånn at det ikke blir brent, for dette går fort!! Om det skulle være noen deler av ribba som har fått sprø svor, og noen deler ikke, legg aliminumsfolie over de delene som er bra allerede før du gjør som skrevet over.
9) La ribba hvile i ca. 20 minutter før du deler den opp. Da får kjøttsaften “satt seg” og du får en saftig og god ribbe! Lykke til!
(bilde fra google)
Så er det som med pinnekjøttet. Man tager det tilbehøret man liker, og nyyyyter maten!