Julestrømpe

Vi har vel alle vokst opp med julestrømper ved senga, på døra, på peiskanten.
Har dere noen gang tenkt på hvor skikken kommer fra?

Mamma laget en linstrømpe til meg når jeg var liten, med grønn filt og min bokstav på. Min søster fikk en likedan. Hver lille julaften var dette noe av det siste vi gjorde før vi prøvde å sove, nemlig å henge opp denne på sengekanten. Alltid like sikker på at vi ikke kom til å få sove, alltid like bestemt på å være våken til vi så julenissen. Og alltid sovnet vi sent omsider og missa hele nissefar.

Og han sviktet oss aldri. Hver julaften våknet vi til godter og små gaver i strømpen. Etterhvert begynte det å ligge rundt strømpen også.

Jeg glemmer aldri det året som nissen hadde gjemt gaver rundtom i hele huset, og bare hadde lagt en liten lapp med rebus på i strømpen. Den så akkurat like flat ut som kvelden før, og skuffelsen brant i magen på meg. Men jeg åpnet strømpen likevel for å se etter om det ikke var så mye som en liten rosin i alle fall? Og fant lappen.

Full fart inn til søster, som lå med hodet under teppet og surmulte, “kom, se!” Men nei, hun ville ikke, nissen hadde jo ikke vært der! Men jeg tittet i strømpen og der lå det en lapp til, og dermed var skattejakten i gang. Høyt og lavt, pakker overalt, finurlig gjemt både her og der. Nissen har ikke bare trylleskjegg, han må trylle med tiden også ble vi enige om.

Disse fantastiske minner tok jeg med meg fra barndom fram til i dag. Når tiden kommer skal jeg hjelpe nissen når han har for mye å gjøre og hjelpe med å skape fantastisk opplevelse for mine søte små i framtiden også.

Men hvor kommer nå julestrømpen fra?

Det er mange ting som peker mot skikken med julestrømper. Og det begynner med St Nicholaus. Barnas sko, lekebåter og støvler utenfor vindu og dør i Tyskland, godtetreet i Bayern, og så videre.

Legenden sier at en fattig mann i byen Myra i Tyrkia (der St Nicholaus var biskop en stund) hadde tre vakre døtre, men ingen medgift til dem. Han var for stolt for å ta i mot almisser, og ingen ville ta hans døtre når de ikke hadde medgift. Det hjalp ikke at de var snille, gode, dyktige og vakre.

St Nicholaus ville hjelpe han, og en natt smøg han til huset mens han lurte på hvordan han skulle få til dette, å stappe inn gullet han hadde tatt med på en slik måte at det ikke skulle se ut som almisser.

Nå spriker legenden opp i fler ulike varianter. Noen ganger er det en stor gullmynt til hver av døtrene, andre ganger en liten pose gull og sølv, visse ganger til og med et lite gulleple eller gullball.
Men felles for alle er at de nevner strømper. Og nå vil også alle legender ha det til at dette skjedde natten til juledagen. Det ble sagt at han smøg opp på taket og slapp gullmynter ned gjennom pipa slik at de (med guds hjelp) havnet i pikenes strømper der de hang til tørk på kanten. Eller han smøg inn og slapp en liten pose mynter ned i hver strømpe, eller gulleplet/gullballen.

Uansett ble gleden stor i huset den morgenen, det ble raskt bryllup, og alle fikk vite dette, fler hengte ut sine strømper nær åpne vinduer. Og de ble ikke sviktet. Litt mat, en mynt, en kakebit, eller en godbit havnet i alle strømper, alt etter hva den som eide strømpen skulle behøve. Om han løp selv eller fikk hjelp sier legendene ingenting om derimot.

Det sies også at i Tyskland var det en gutt som var så sulten og fattig, en kveld (julekvelden), og han stilte sine strømper under vinduet, satte seg ved sin seng og ba til Gud om å gi han litt mat, og litt penger så han kunne kjøpe noe fint til sin mor. Tilfeldigvis gikk St Nicholaus forbi den kvelden, og bestemte seg for å hjelpe Gud litt her. Senere samme natt smøg han tilbake og etterlot litt penger og litt mat i skoene til gutten.

Det var altså her skikken formet seg å stille frem sine sko eller henge opp en strømpe. Derav at man får røde plastsøvler med godterier fra tyskland i butikkene. Hele veien fram til andre verdenskrig hengte man opp strømpen sin på julaften og fant den full med godterier morgenen etter.
Av en eller annen grunn ble denne skikken endret i skandinavia, strømpen kom opp lille julaften og man begynte å feile julen på selveste julaften i stedet. Antagelig fordi man fikk nissen på besøk på kvelden med gaver, og dermed ville benytte sjansen til å takke nissen også for julestrømpen sin.  Juletrefester bredte ut seg, dette er også en skandinavisk skikk som henger igjen i Norge.