Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Lita’s Juleminner
Ja, jeg får dele noen jeg og. Jeg var vel en av mange barn som gledet meg noe helt enormt til julaften. Jeg husker fortsatt hvor kvalm jeg var fra morgen til julegavene skulle åpnes, og jeg skal innrømme at det har gjort det sånn at jeg ikke takler ribbe. Bare lukta gjør meg smålvalm, så mine fantastiske foreldre stiller opp med Pinnekjøtt til meg. Er kanskje litt snål, men jeg har pinnekjøtt med ribbetibehør til jul!
Men det jeg husker aller best fra min barndoms jul er egentlig ikke sånn kjempemye. Men noe sitter igjen i hodet mitt. Det første er at når vi hadde hunden, og jeg var “ferdig” med maten 10 minutter etter at vi hadde begynt, så kom den samme gamle kommentaren: “Du må gå tur med hunden først”. Jeg viste jo at om jeg skulle ha noen gaver, så måtte hunden luftes, og det var minst 20 minutter. Grei måte for foreldrene å få spist litt i fred egentlig.
Den andre tingen som jeg husker er at jeg var med mamma på jobben. Min mor jobbet på IBM som vekter der. Pappa orket vel ikke å ha en masete unge hjemme, der de mest hørte ordene var: “Kommer mamma hjem snart nå!” Men hva tilbringer en liten jente en dag på IBM med å gjøre? Joda, man er med på rundene, kjører glassheisen opp og ned i noen timer, til man får beskjed om at nå HOLDER det. (glemte jeg si at heisen sa et hørtbart “PLING” hver gang den stoppet?) og så var det selvsagt en liten tv der så man fikk med seg de viktige julesendingene. Morsomste var vel at jeg fikk feil kort når jeg kom om morgenen, og hadde et kort som kunne åpne alle dørene, untatt banken sine. Jeg fikk ikke beholde det så lenge etter at jeg og mamma testet det etter alle kunstens regler på den første runden.
Husker også min første grønne jul, men den var forsåvidt planlagt. Den julen var vi på Grand Canaria der min morfar bodde, og der var det jo ingen snø. Ikke et ordentlig juletre heller, det var en liten palme som ble pyntet.
Ble heller ikke noe typisk julemat, men jeg husker fortsatt julen som veldig hyggelig og det var en av de få gangene i mitt liv at jeg traff min morfar på vinteren. (Mannen var smart og bodde der om vinteren, og kom til norge om sommeren)
Uansett er det viktigste for meg i Julen, både nå og som liten, den roen(etter pakkene) og den gode følelsen man sitter med i hele julen. Gleder meg masse til jul, og det er jo ikke så lenge igjen!