Author: Rita

Også i Danmark trodde man før at dyrene kunne snakke på julenatten, og man ville dermed gi dyrene noe ekstra godt på julaften for at dyrene ikke skulle snakke ille om dem denne natten.

Det er gjerne and eller gås som står på julebordet i Danmark på julaften, med en hel rad av tilbehør som epleskiver med syltetøy, fleskesvor, skinke, surkål og rødkål. Nyttårsaften feires ofte med at de stiller seg på en stol og hopper av den når midnatt slår, et symbol på at uansett hvor store utfordringer de står foran vil danskene alltid kunne overvinne dette.

Slik som i Finland er det tradisjon å pynte juletreet på morgenen den 24 desember, svært ofte i fargetema fra det danske flagget rødt og hvitt, og i tillegg til både adventskalender og adventskrans er det vanlig å tenne et lys hver dag av 24 små håndtegnede gull-lys, ofte kalt kalenderlys. Nå i dag er det gjerne et lys med tallene 1-24 slik vi ofte har her også, gjerne dekorert med gull.  Den 23 desember starter ofte julefeiringen med eplepai og te.

Island har ikke bare en men hele 13 Julesvenner, og disse het Stekkjastaur, Giljagaur, Stúfur, Þvörusleikir, Pottaskefill, Askasleikir, Hurðaskellir, Skyrgámur, Bjúgnakrækir, Gluggagægir, Gáttaþefur, Ketkrókur og Kertasníkir.

Disse tretten svennene hørte opprinnelig til Grýla’s følge, Grýla og Leppalúði er deres foreldre. Det ble sagt at Grýla  hentet inn ulydige barn og foret julekatten sin med de, og dermed ble skremselspropagandaen et faktum for å få snille, veloppdragne barn.

Moderne tid har mildnet både Grýla  og svennene litt dog, 13 dager før jul begynner de å komme en etter en og etterlater en liten godbit i skoen som skal stå klar i vinduskarmen hele veien frem til jul.

I Asia er ikke kristendommen den største religionen, men den finnes, og i Indonesia har de skapt mange unike juletradisjoner. For eksempel er det mange som har et juletre laget av hønefjær.

I Bali stiller de Bambusgrener og palmeblader utenfor husene sine for å minnes når Jesus red inn i Jerusalem, denne typen dekor kalles Penjor.

En annen tradisjon kalles Ngejot, tradisjonen handler om å skape og dele lykke, og innebærer svært ofte at de kristne deler mat med sine naboer den 24 desember.

På Sri-Lanka markeres starten på julefeiringen med kinaputter, og det serveres en spesiell fruktkake som til forveksling minner om den julekaken du kan få servert mange steder i Europa, men som inneholder mange typiske srilankiske ingredienser.

Kina tillater svært lite kristne juletradisjoner siden svært få av kinas befolkning er kristne. Men de har skapt sine egne tradisjoner, som for eksempel ved å pakke inn et eple svært kunstferdig og gi bort som gave. Grunnen for dette er at det kinesiske ordet for Eple til forveksling kan minne om ordet Fred. Det kinesiske navnet på Julaften er “Ping’an Ye”, noe som også betyr “stille kveld” eller “fredelig kveld”.

I Japan utgjør den kristne delen av befolkningen rundt 1 %, og de har utviklet sine egne tradisjoner. Julaften er en helt vanlig dag i Japan, og har nærmest blitt som en valentindag for de kristne: En dag for å ha en date og utveksle gaver. Gaveutbytte er gjerne kun med sin livspartner, eller den man håper skal bli det, men i noen tilfelle inkluderes den aller nærmeste familie som foreldre, søsken og barn. Tradisjonell julemat er faktisk svært ofte Kentucky Fried Chicken”, noe som stammer fra en markedsføringsinnsats i 1974 fra KFC med slagordet “Kurisumasu ni wa kentakkii”, som betyder ”Kentucky til jul.” Selv om et fåtall japanesere er kristne er det likevel mange julemarkeder som kan minne om de europeiske. Det største finnes så klart i Tokyo, og dette er en av de få markeder som har støtte fra The German Tourism Association.

Oskoreia eller åsgårdsreia var et broket følge av de døde og de underjordiske som gjerne herjet frem om natta. Men spesielt i juletiden turet de frem og reiv med seg alle de som ikke hadde gjort seg ferdig med juleforberedelsene i god tid.

For å beskytte seg mot reia var det vanlig å korse over dører og vinduer med tjære, eller legge vedpinner i kors i peisen så de døde og underjordiske ikke kunne komme inn, og man beskyttet gjerne uthus, fjøs og låver med kors for å beskytte også dyrene. Det var viktig fordi selv om man var ferdig kunne hugen og/eller sjela til den sovende bli revet med i bare farten, eller det kunne gå på helsa løs så man ble syk og sengeliggende.

Opprinnelsen til navnet oskorreia kunne i følge Ivar Åsen være fra adjektive Ofsleg (den skremmende ferden) og siste ledd Reia fra det norrøne ordet Reida som betyr ridende følge.

Det finnes hentydninger at Oskoreia er knyttet til en gammelgermansk legende om “den ville jakt”, (die wütende Heer eller den rasende hæren), som ble sluppet løs i tiden mellom julehelga og nyttårshelga. Rytterfølgets leder ble kalt Wuotan, og ble gjerne satt i forbindelse med Odin her. Det sies at det er Sigurd Fåvnesbane, en germansk helt som drepte dragen Fåvne, som var leder for “den rasende hær”. Guro Rysserova dannet baktroppen.

De aller fleste tenker heller på Ganferden når de hører “oskorreia”, i norrøn tid og norsk gammel folketro var dette et hekseritt, eller åsgårdsritt, gjennom lufta av de døde og underjordiske. Ordet Gandferd viser opprinnelig til ordet Gand, en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte, og man tenker dette kan være opphavet til troen at hekser kunne ri på sopelimene sine gjennom lufta.

Lussireia derimot var ledet av den farlige vetten Lussi, og hun herjet rundt på årets lengste natt, lucianatten i dagens tradisjon. Det ble trodd at Lussi kom og smakte på juleølet, brakte med seg kakespaden og overvåket lefsebakinga, og kunne rope ned pipa “Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!”. Var du ikke på god vei med juleforberedelsene, eller det du hadde gjort ikke var godt nok kunne Lussi hevne seg stort med å skremme, rase ned gjennom pipa, og skade den og det som måtte være i nærheten når hun raste inn. Noen sagn hinter til at hun er Lilith, Adams første kone og dermed ættemor til alle djevler, demoner og de underjordiske.

I England er det tradisjon i adventstiden med god gammeldags pantomime-teater! Hele familien drar gjerne på et teater en eller annen gang i løpet av advent for å se på pantomimeteater, gjerne i form av fortellinger om for eksempel Askepott, Tornerose eller andre gamle eventyr, og settes opp fra første desember helt frem til juledagen (og noen ganger videre inn i romjula også.)

Det er noen nøkkelingredienser som må være med i disse oppsetningene:

• Pantomime dames – Fordi det i riktig gamle dager kun var menn som kunne bli skuespillere må en del av de kvinnelige rollene fylles av menn utkledd som damer. Disse får gjerne i moderne tid rollene som for eksempel “den onde stemoren”.
• Samtidsvitser gjerne relatert til voksne temaer for at også de voksne skal få underholdning
• Publikumsdeltagelse er utrolig viktig, at tilskuerne er med i spillet og roper “han er bak deg!” når “skurken” lusker rundt bak hovedpersonen for eksempel.

På de større teaterne er det gjerne britiske kjendiser som får roller i disse spillenene, men også skuespillere fra andre land kan hentes inn. Her kan nevnes for eksempel David Hasselhof og Pamela Andersson.

I Italia har de en julelegende om en hekselignende skikkelse kalt La Befana. La Befana ble innvitert av de tre vise menn for å bli med til Jesusbarnet, hvor hun først takket nei med unnskyldning om at hun hadde for mye husarbeide å gjøre, men senere ombestemte seg og ville ut og lete etter vismennene, tok med seg sopelimen, en kurv med godbiter til Maria da hun tenkte seg Maria nok heller ville foretrekke et rent gulv og noe godt å spise fremfor andre gaver. Siden hun ikke kunne finne dem begynte hun å løpe så fort så hun ble løftet til værs av sopelimen.

Av denne grunn er det natt til den 5 januar at La Befana kommer til barna i Italia med godterier og kaker til de snille barna og kullbiter til de slemme!