Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
24 desember – Julaften!
Det er JUL dere! NÅ er julaften her, og ute snør det. Jeg har ikke tatt frem noe pynt i år, det føles litt nytteløst mellom flytte-esker, men får komme sterkere tilbake neste år. J har fått julestrømpe på senga og jeg venter på at han skal våkne. Om en snau time er det tre nøtter til Askepott på TV, og jeg akter å se på det mens jeg koser meg med litt julegodt i koppen min: Tomtegløgg! Tven min vil ikke ordentlig fungere i dag så dermed nyter jeg alle disse fine serier og filmer på PCen min der, takk og lov for den digitale verden vi har i disse dager og at det finnes alternativer. Kan dere tenke dere verre enn å ikke få med seg tre nøtter til askepott på julaften? Men spøk til side, man får nok alltids sett den. Youtube, live-strøm eller .. dvd, for jeg har den faktisk på dvd! 😀
Jeg har også spist julekake til frokost, og lest Nemi mens de har surret på NRK om all verdens smått og stort, og jeg har sett siste episoden av Snøfall. Den andre sesongen var ikke like fantastisk som den første, men jeg skal komme tilbake til dere med en ordentlig synsing om den senere.
Min kusine mistet sin far for tre dager siden og jeg kan ikke la være å tenke på henne og hennes familie disse dagene som kommer. For jeg husker den første jula uten bestemor. Jeg kjente litt ekstra på savnet i går når jeg dro opp til kirkegården med et lite juletre med lys og en krans til å legge på graven, og jeg innså at jeg savner henne enda den dag i dag. Jeg tror ikke jeg noensinne kommer til å ikke oppleve savnet etter henne. Hun lever videre i hjertet mitt og i minnet mitt, men jeg skulle svært gjerne hatt henne her i live en stund til. I disse tidlige formiddagstimene går dermed tankene mine til alle de vi har hatt med oss som ikke lenger er her.
I dag skal jeg være hos min mamma på julaften, og jeg gleder meg til litt avslappet sammenkomst med god mat og gaver. Lov meg, kjære lesere, at dere setter litt ekstra pris på hverandre i disse juledagene, og at dere sender en tanke og tenner et lys for alle de som ikke er med oss, og for alle de som ikke kan feire med sine kjære av utallige grunner. Vi mennesker må holde sammen, vi må ta vare på hverandre. Det var slik vi kom oss opp og frem, og det er slik mennesket skal overleve fremover også.
God jul til alle der ute, og måtte jula bringe mye av alt det dere ønsker dere.
Carol of the Bells – Safri Duo
Safri Duo er vel ikke helt det vi forbinder med julemusikk, men denne Carol of the Bells er riktig bra!
Det å feire jul alene
Mange må feire jul alene uten å ville det. Og de aller fleste vil svært gjerne omgi seg med familien i akkurat jula, men noen ganger lar det seg ikke gjøre.
Det er dog et stigma om dette med jula og alenetid. Man “skal ikke” være alene i jula, og om noen uttrykker et spesifikt ønske om å være alene blir de bombardert med påstander om at det kan de umulig mene, og det går virkelig ikke an, “ingen skal være aleine på julaften” og så videre. Men vet dere hva? Det er faktisk mange som faktisk på ramme alvor virkelig vil feire aleine uten stress og jag. Det er faktisk de som heller foretrekker å tusle i pysjen hele dagen, ikke bry seg med fin-talerkner på bordet og som gjerne spiser julematen sittende i sofaen. Eller til og med bare lager grandiosa fordi de ikke gidder julemat. Vet dere hva? Jeg vil gjerne ta et lite oppgjør med alle masekopper der ute: Det er faktisk helt i orden å ville feire alene!
Jula skal jo være slik vi alle ønsker det. Og om noen ønsker å feire helt alene så må det også være like greit som det at vi andre gjerne vil ha familien rundt oss. Vi skal virkelig ikke skyldbelegge eller stresse noen som har veldig lyst til å slippe alt tjas og mas med å være sammen med andre på julaften.
Selma Moren skriver i dag på VG om sin egen far som foretrekker å feire jula aleine. Han drar det fullt ut med julemat og gaveåpninger og hele pakka, bare at han gjør dette i fred og ro hjemme hos seg selv. Og dette er faktisk helt innafor konkluderer hun med, etter at hun skriver om hvordan hun måtte gjennom en tilvenningsprosess for å venne seg til tanken at pappa på ekte vil være alene på julaften.
Kan ikke dere som ivrer for å være sammen på julaften åpne hjemmet dere for en i nabolaget som må feire alene men ikke vil? Hadde ikke det vært bedre så alle kan få det fint på jula på sitt eget vis? Husker dere VGs Julesentral for en del år siden? Man trenger jo ikke VG til hjelp, i dag har man jo faktisk facebook 🙂 Be nabolaget om å sende en melding til deg om du vil invitere en ensom sjel til julebordet så de slipper å sitte alene om de ikke har lyst til det. Du kjenner helt sikkert noen som kunne ønske seg å ikke sitte alene akkurat da. Noen er enke/enkemenn, andre har familien langt unna av ymse årsaker, og noen har ikke familie igjen. Noen er flatt ut ensomme. Om du ivrer veldig for å være med flere på julaften, åpne da hjerte og hjem for en ensom sjel som gjerne vil slippe ensomheten for en liten stund. Mange gode nye tradisjoner kan oppstå på denne måten!
I dag er det kvelden før kvelden, og jeg jobber for fullt på kjøkkenet for å bli ferdig med siste rest!
Siste sekund-gaver?
Vi har vel alle den opplevelsen. “Oj, søren, h*n skulle jeg jo hatt noe til ja….” og man har ingen anelse hva man skal finne på, og kanskje ikke helt all verdens råd heller?
Kanskje denne videoen gir deg noen ideer? 🙂
Urolig for økonomien i jula?
I så fall er du overhode ikke alene. Dessverre. Selv er jeg litt bortskjemt der, uten boliglån har vi en god økonomi tross alle prisøkninger, men også vi biter litt negler over fremtidens økonomi. VG har i dag en artikkel om at alt har gått fra vondt til verre i følge Norges Røde Kors.
Stadig flere sliter med å få endene til å møtes, og har slett ikke råd til hverdagsbehov som klær, ved, hygieneartikler og ikke minst: Julemat og julegaver. Og det hjelper ikke så mye med priskrigen i matbutikkene der de lover å være billigst på det meste: Selv billigst kan være for dyrt når hverdagsmaten ikke er med i denne priskrigen.
Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Kirkens Nødhjep forteller om nye ansikter i mat-køen, familier med en normalinntekt som likevel behøver litt matkasse fra disse overnevnte for å få hverdagen i mål, og dette er en urovekkende utvikling. Med de enorme prisøkninger på absolutt alt i hverdagen (Mat, strøm, drivstoff, boligrenter) betyr dette at fattigdomsgrensens linje må flyttes markant oppover. Det er altså flere som lever uten nok inntekt til å dekke det mest nødvendige i dag enn for 5 år siden, uten at disse er arbeidsløse eller trygdet.
Og da tenker jeg for meg selv at om mennesker med normal inntekt sliter og ikke får økonomien til, hvordan går det da med de uføretrygdede og minstepensjonistene? De som allerede i tiår har fått snu hver femøring og tenke på alle utgifter i de baner som “behøver jeg virkelig en ny bukse? Den ene jeg har har jo bare ett hull…”, hvordan klarer de seg i dag?
Vi har jo allerede hørt historier om minstepensjonister som varmer kun et rom i huset, og sitter med vinterdyne rundt seg i stua for å holde varmen, som spiser kald mat for å slippe å varme opp noe med strøm og som ikke lenger har råd til å koke seg kaffe. Hvordan er det nå?
Er det flere enn jeg som mener politikerne burde ta et vesentlig større grep mot fattigdommen her i landet, og ikke minst se seg selv i speilet når de høster sine egne temmelig fete lønningssjekker, og ikke minst når de rasker med seg skattebetalernes penger for å kjøpe kjole til kona eller betale flybillett for henne og barna fordi de skal til stortinget i fire dager og vil ha med familien…
Jeg føler litt på takknemlighet fordi jeg har det så bra som jeg har det, jeg er temmelig bortskjemt faktisk som har råd til å bare gå i butikken og kjøpe hva jeg enn måtte mangle. Ikke alle har det like bra. Tenk litt på dette når du sitter ved julebordet nå på søndag, og kjenn på takknemligheten fordi du har det så bra som du har det. Jeg sier ikke at man skal skamme seg eller ha dårlig samvittighet overfor de som ikke er like bra stilt; Jeg sier bare rett ut: Vær takknemlig. Og føl godt på det. Ikke minst, ikke klank ned på de som må snu hver krone, de har det tøft nok som det er. For hvem vet, en dag kan det være deg og meg som har det trangt økonomisk og ikke får tilstrekkelig hjelp. Vær takknemlig. Og har du mulighet til å bidra litt, gjør gjerne det, overlever litt til de nevnte instanser som deler ut til de nødtrengende, gi gjerne mat eller innpakkede julegaver og merk disse med hvem/hva det kan passe til samt aldersgruppe. Det vil hjelpe enormt.
Dagens bakst
Jeg har vært travelt opptatt i dag med å lage krumkaker, julekake og finske stjerner! Nå lukter det jul i hele huset!
Tredje søndag i Advent!
Tredje søndag i advent allerede, og det er bare en uke igjen til Julaften! I dag skal jeg ned til mamma, vi skal bake julebrød og krumkaker, og når jeg kommer hjem skal jeg bake finske stjerner!
Er håpet ute så gå ut og let
Alltid må vi huske hvor ster’t det kan kjennes
Verden blir båret av vår kjærlighet
Julekrybba mi
For noen år siden fikk jeg ei julekrybbe i posten av en god veninde nede i Skåne. Hun hadde funnet den på loppemarked eller i brukthandel, jeg husker ikke hvilken, og hun valgte å kjøpe den og sende opp til meg. Nå har jeg den, og det eneste triste med den er at det mangler to figurer, ganske esensielle sådane, og de har jeg lyst til å forsøke å finne klart til neste jul. Det er nemlig Josef, og kanskje en av hyrdene tror jeg det er. Det er liksom litt viktige figurer for denne julekrybba, synes dere ikke? I alle fall Josef må jeg nok få tak i en passende figur.
Nå når vi skal flytte til eget hus akter jeg passe på å finne en fin plass til krybba, jeg har planer om å få tak i et ultrabillig serveringsbrett som jeg skal lime noe snøfarger eller mosefarget filt på slik at det ikke spiller noen rolle hvilket mønster det har. Har tanker om å lage en “bakvegg” som står løst, om jeg bruker stoff eller maler har jeg ikke bestemt meg for, men der funderer jeg på, som jeg skriver under bildet, noe lysslynge som agerer “stjerner”. Det må jo nesten bli fint, syns dere ikke?
13 desember – Luciadagen!
Men i dag ventet det meg en stor overraskelse i posten!
Julie har bestemt seg for å sende meg en liten førjulsgave! Gjett om jeg ble glad?
I dag har jeg planer om å sette en liten deig med lussekatter, og deretter skal jeg nok bare slappe av. Vi bakte kakemenn og krydderkake tidligere, gjenstår julestjernene og engelsk fruktkake, samt krumkaker og så er baksten unnagjort for i år.
2 Søndag i advent
Og jeg har bakt med mamma i dag, krydderkake og kakemenn sto på menyen denne søndagen!
Vi har vårt håp der hvor flammen er tent
Lyset midt i natta er der for å vise
Veien til gutten som vår Herre har sendt
Nordnorsk Julesalme her med Jørn Hoel!
En av mine “must hear” sanger i adventstiden er denne nydelige sangen skrevet og komponert av vår kjære Trygve Hoff. Han er ikke med oss lenger for å fremføre den selv, så i år låner jeg Jørn Hoel sin stemme, og også Jørn Hoel er en av våre kjæreste artister. Kos dere! <3
5 desember
I dag vant jeg 50 kroner på skrapelodd-kalender! Jeg er rik!
Og så får jeg fine negler 🙂
Gravlys i jula
En stor takk til Ørnulf Hodne for hans bok Jul i Norge der jeg finner all denne flotte informasjonen!
I fra gammel tid har det vært vanlig å gå til kirkegården for å tenne lys for de man har liggende der. Dette er nok en skik som kan spores tilbake til katolismen der det er vanlig å hedre de døde på faste dager i året. Ofte var lystenningen bare et ledd i en lengre minnes-seremoni som gjerne omfattet messer og opptog med prest og korgutter, men i disse dager står vi igjen med å tenne lys på gravene. Her i skandinavia var ikke dette en spesielt utbredt skikk før etter første verdenskrig, og har nesten helt sikker tilhørighet i at så mange døde på slagmarken der. Det var først i Bergen man så dette hende, men i løpet av 30-årene spredde skikken seg jevn og trutt over hele landet.
Naturlig nok, som med alt som er nytt, ble dette møtt med motstand her og der. Verst var det Oslo der det ble en åpen konflikt. Ørnulf skriver at de valgte å stenge portene så tidlig på dagen i 1958 (under påstått verne om kravlundens fred) at de besøkende ikke rakk å komme inn med sine lys og gravkranser. Det ble voldsom (for den tiden i det minste) mediedekning av aviser, og gravlundsjefen ved Oslo kirkeverkekontor så seg nødt å forsvare sin avgjørelse ved å vise til at det ikke var “klimatisk harmoni” med de forhold vi lever under. Det ble også trukket frem om maset på trikker og busser med alle som på død og liv skulle avgårde til kirkegården med masse lys og kranser, og forsøplingen på kirkegården etter dette. Men det jeg fant mest hysterisk morsomt var hans enorme medfølelse med de arme lysene. Jeg siterer : “Oppriktig talt, er det ikke nokså tvilsomt å sette levende lys ut i en snøhaug midtvinters der de blir et lett bytte for vinden eller kveles under kulden. Jeg har gått på kirkegården julekvelden og sett hundrede av lys kjempe en håbløs kamp mot kulden og langsomt men ubønhørligdukke under for den. Det hele var så uendelig trist og vemodig, det blev mest av alt et symbol på hvor små og helpeløse vi mennesker tross alt er”.
På tross av iherdig motbør klarte skikken å karre seg inn i våre hjerter, og i dag er det en vanesak å gå til kirkegården julaften for å tenne et lys til minne om de vi har mistet. Like mange pynter opp gravene med kranser og blomster, og da særlig blomster som kan klare en viss kulde.
Lyset har spredd seg til flere andre skikker, for eksempel den lysende adventstjernen, opprinnelig fra Herrnhutere stiftet i 1727, eller adventskransen med fire lys, eller adventslyset som smøg seg inn fra Tyskland, bare for å nevne noe.
4 desember og kalender
I dag har det snødd ganske mye, skjønt det er ikke så mye i rein vekt. Snøen som har kommet har nemlig vært svært lett! Men skikkelig julestemning med all den myke snøen der ute.
Om dere ikke allerede har sett den vil jeg foreslå Putti Plutti Pott fra NRK Nett-tv, den er en film jeg husker fra min barndom når den ble sendt, gjerne i romjula. Dette er jo Per Asplin som har skrevet og laget musikken til den, og han har sammen med barna sine spilt inn en tv-versjon sammen med NRK på 70-tallet. I moderne tid finner du Putti Plutti Pott som svindyre teateroppsetninger rundtom i landet, og svært mange småbarnsforeldre har rett og slett ikke råd i disse dager til å kjøpe teaterbiletter kun for å se Putti Plutti Pott, og da synes jeg denne kan være en god trøst frem til man kan finne råd til å kjøpe biletter… eller man kanskje får i gave fra noen som har litt bedre råd 😉
For de av dere som ikke allerede kjenner tv.nrk.no er dette da strømmesiden til NRK, og denne er gratis. Alt du finner der er altså gratis å se, men det kan være du kun kan se det med en norsk IP-adresse, dette er i så fall den eneste begrensningen. Her finner du ikke bare Putti Plutti Pott, du finner Amalies Jul, Jul på Blåfjell, Jul på Månetoppen, Teodors Julekalender, Jul i Skomakergata, Snøfall, Snøfall 2, Jul i Svingen, Kristianias magiske tivoliteater, Julekongen, Vertshuset den gyldne hale, og et par andre kalendere jeg aldri har sett. Kort og godt, du finner alle de koselige adventskalenderne her nå! I tillegg finner du en lang rekke serier og filmer i regi av NRK eller som NRK eier rettigheter til å sende på nettsiden sin. Nå ble det nesten reineste NRK-reklamen her, men for det første snakker vi jo altså om strømmesiden til akkurat den TV-kanalen, og for det andre vokste jeg opp i en barndom som til stor del besto av kun den kanalen tross alt, dermed har jeg mange barndomsminner knyttet til akkurat den kanalen 😉 Det faktum at de ikke tar betalt for sin nettbaserte tjeneste er jo et enormt pluss i dag for de fleste med dårlig råd.
I dagens kalender fikk jeg en enhjørning! Ja, kanskje ikke en enhjørning som dere tror, men et håndkle med enhjørning på 🙂
