Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
September – Naturens gaver, sanking og forberedelser
Oooog på denne tiden av året er det jeg for fullt leiter i naturen etter perler og gaveideer, jeg sanker kongler, bær, sopp og annet. Men dette året blir spesielt.
Jeg har plukket litt multer, blåbær og bringebær, og kokt et par glass syltetøy, men det er alt jeg har tid til i år! Jeg står jo på flyttefot og har bokstavelig talt begge beina i hver sin flytte-eske!
Det betyr at jeg får overhode ikke tid (ikke heller mulighet til å ta med noe) til å plukke noe som helst før vi er ferdig med flyttinga. Har jeg flaks kanskje jeg kan høste meg litt røsslyng før vinteren kommer men i år blir det fattig med natur-sanking. Jeg får slå meg til tåls med at dit vi flytter kan jeg plukke skjell, koke og skrubbe rein og lage dekor eller gaveideer av dette i stedet. Om jeg får noe tid til overs.
Uansett er jeg faktisk litt lei meg over å ikke kunne utnytte denne fantastiske årstiden vi er på vei inn i nå. Det er jo nå trærne sakte begynner å bytte til gult, orange og rødt, det har ikke begynt ordentlig her enda men de første kommer nok smygende nå som kveldstemperaturene fort raser ned mot 0 grader! Det er også nå du kan samle disse nevnte blader om du finner perfekt formede i nydelige farger, for å tørke i press og bruke til dekor. Og jeg kan ikke ta del av det i år pga jeg skal flytte midt i det hele!
Jeg trøster meg selv med at dette betyr at jeg ikke står midt i flytting i selve adventstiden i alle fall 😉
Hva pleier du sanke på høsten? Lager du spiselige julegaver eller gaver fra bær, frukt og sopp?
Julefilm/serie – Hjem til jul
Denne er slett ikke ny. Den kom i fjor på Netflix, en norsk serie om single Johanne som i ren desperasjon etter å slippe unna mammas hjertesukk om hun har ny kjæreste og hvordan mamma savner exen som dumpa henne for tre år siden lyver på seg å ha fått en kjæreste.
Sluttresultatet er: En av de mer morsomme og romantiske serier jeg har vært borti. Jeg har ledd, gjemt meg bak ei pute og grini som en unge. I serien følger vi Johanna, som etter løgnen sin kaster seg ut på dating for å prøve å leve opp til nødløgnen om å ha kjæreste, slik at hun kan ta med seg kjæresten på julemiddag hos foreldrene.
Skuespillerne er flotte. Noen av de er nok ferske som skuespillere, andre kjenner jeg igjen fra andre serier som Bjørn Skagestad fra Vestavind, Iselin Shumba Skjævesland fra Snøfall, Hege Schøyen, Line Verndal fra Himmelblå, danske Ghita Nørby fra Hamsun, Stian Blipp og sikkert mange fler. Jeg liker jobben de gjør. Jeg trives med den personen Ida Elise Broch fremstiller i Johanne og ikke minst alle de pinlige hendelser når man er ute på dating-tynn-is. Vi vet jo alle at man må kysse både en og flere frosker før man finner prinsen, og det Johanne går gjennom under datingen får meg til å krympe meg og ynke meg samtidig som jeg flirer meg skakk.
Historien er nærmest litt pinlig og likevel kjenner jeg meg litt igjen i alt. Ikke det at jeg har vært singel så lenge at det gjør noe, jeg har jo en samboer nå for eksempel, men jeg kjenner meg litt igjen i Johannes avresjon om at alle har så mange meninger om hvordan man burde leve livet sitt. Det er nok kanskje noen hull i historien her og der, men ikke store nok til at jeg merker meg dem. Det jeg derimot merker meg er en utrolig hjertevarm hovedperson, en som ser mennesker, en som legger merke til de rundt seg men som raskt oppdager på datingen at ikke alle er like opptatt av å se de rundt seg. Hun får overraskelser på veien, oppdager noen nye saker ved seg selv og verden, får noen reale sjokk og møter seg sjøl i døra. Jeg er forelsket i Johanne før andre episoden er over. Og jeg er en hetro jente!
Jeg falt pladask for serien. Er den et mesterverk? Kanskje ikke. Skulle den fått noen oscar? Antagelig ikke, men hva gjør vel det? Juleromantikken blomstrer her. Litt i stil med Love Actually, men uten stjerneregisteret fra den filmen. Den er ikke like fantastisk med tanke på at vi ikke har filmen full av stjernenavn slik som Love Actually har, men hva gjør vel det? Dette er norsk humor. Jeg ler og tørker tårer, og har vondt i magen av latteranfallene. Av meg får den 4,5 julekuler av 5!
Per i dag er det en sesong av denne. Netflix har lovet en til med premiære litt før jul 2020, så det betyr at vi kanskje får svar på avslutninga av siste episoden på denne sesongen før jeg har blitt helt gal. Her har dere traileren!
NRKs adventskalender 2020 – Stjernestøv
Stjernestøv er NRK sin nyeste storsatsing etter Snøfall i 2016.
Vi møter Jo, 9 år, midt i en skilsmisse og flytting. Han, mamma og søsknene må flytte til et nytt sted, og som de som har vært gjennom slikt som dette går det ikke så bra i begynnelsen.
Han møter Elly, som kommer fra et sted der Stjernefolket bor, og hun hjelper han mye til å klare å komme seg gjennom det han står midt i.
Stort mer vet vi faktisk ikke om handlingen i den kommende adventskalenderen.. enda! Men jeg synes det er fint at NRK viser kalendere der man kanskje ikke har helt stabile familieforhold. Vi er jo en bit på vei inn i det emnet med Snøfall alt, men der er det vanskelig fordi foreldrene til Selma er døde. Her har vi levende foreldre, men en situasjon som er mer og mer vanlig for mange barn: Mor og far går fra hverandre. Og når dette skjer rett før jul som tilfellet er med stakkars Jon her kan man bare begynne å gjette seg til hvor vanskelig det må være for et barn å glede seg til jul.
Har du noen tanker rundt temaet? Tramper NRK på tynn is med årets tema på kalenderen og kommer de til å ødelegge “Idyllen” om en fantastisk jul tror du? Eller tror du NRK er så dyktige på det de gjør at dette kommer til å bli en koselig og fantastisk adventskalender om litt annerledes julefeiring? Har du trua på dette? Og kommer du til å se på den? Jeg vet jeg skal gi den en sjanse i alle fall!
Blir en adventskalender noen ganger “utdatert”?
Det kommer vel an på øyet som ser, tror du ikke?
Jeg husker når NRK bestemte at Jul i Skomakergata aldri mer skal sendes som adventskalender på barne-tv, men at den kommer til å finnes på NRK Nettstrøm gratis for de som vil se. Det siste er jo et bra kompromiss for de som ikke har dvdene (slik jeg så klart har 😀 ), men argumentene deres var tynne for å aldri sende igjen. Argumentene lød på at serien var gått ut på dato, at dagens barn hadde et annet tempo blablabla, og temaene var for gamle.
Sist jeg sjekka var temaet for jul i skomakergata kos og jul, og barnas rettigheter. Og sist jeg sjekka er det fortsatt barn som lever i krig og elendighet, som sulter, ikke får gå på skole, ikke får rent vann, medisiner eller sykehus og så videre. Jeg ser virkelig ikke noe “gått ut på dato” i dette. Og burde ikke dagens barn også få lære seg å være rolige også og ikke bare ha hysterisk skriking og fjasing i ørene hele tiden?
Men tankesnurringa mi her skulle egentlig ikke være om hvorvidt jul i skomakergata holder mål eller ikke. NRK bestemmer helt selv hva de vil sende, og så lenge de har Jul i Skomakergata tilgjengelig for Ola og Kari Nordmann som gjerne vil se den hvert år skal jeg ikke klage på akkurat det. Når resultatet av å fjerne Jul i Skomakergata fra NRK resulterte i storsatsinga Snøfall tilgir jeg dem, for maken til fantastisk kalender fra NRK som den var?
Men tilbake til spørsmålet. Synes du selv en adventskalender noensinne blir for gammel? Uaktuell? Eller mener du at visse adventskalendere blir så fine tradisjoner at det ikke er sjanse for at de blir uaktuelle?
For meg er Jul i Skomakergata et perfekt eksempel på nostalgi og julekjærlighet. Selvklart kan jeg den utenat nå, selvklart husker jeg absolutt alt som skjer, og det er jo en selvfølge at jeg ikke sitter med øynene klistra til skjermen hvert sekund. Men jeg føler jeg må liksom ha med meg jul i skomakergata hver desember likevel. Jeg har de på DVD, og det er jo også tilgjengelig på NRK nettstrøm så jeg kan titte i mobilen i badekaret eller på senga om jeg vil. Jeg kan også ha den på mens jeg gjør forberedelser til jul, pakker inn gaver, baker eller lignende.
Per i dag er det et fåtall adventskalendere jeg føler jeg “må” se. Jul i skomakergata har jeg med meg, og The Julekalender ser jeg også i løpet av desember. Jeg kaster gjerne et gløtt på et par episoder av den svenske kalenderen for å se om den er noe bra, og som regel mister jeg interessen i løpet av en par-tre dager fordi det ikke holder mål for meg. Jeg følger med på om NRK sender en god gammel kjenning, eller om det er noe nytt som skjer, og er det nytt (som i snøfall det året den kom) følger jeg gjerne med en stund og enten blir jeg hekta som med snøfall, eller jeg mister interessen. Det er jo bare å innse at jeg er ikke helt i målgruppa på akkurat adventskalendere fra NRK selv om jeg synes NRK er utrolig flinke til å prøve å tilpasse til familie-kikking og ikke bare til barna. Snøfall er nå også en kalender jeg gjerne vil se i desember.
NRK kommer til å vise Stjernestøv i år som det ser ut, og TV2 Zebra viser Julefergå for de av dere som liker brass brothers og deres musikk. Jeg lurer på om jeg skal kaste et øye på den i år, jeg kommer jo til å bo i Norge når jula kommer og dermed finnes det kanskje tilgjengelig for meg? Jeg husker utrolig lite av Julefergå, jeg så den det året den kom, og det eneste jeg husker er at prinsippet er det samme som med The Julekalender, det skiftes mellom to scener: Ferga og vraket på bunnen der de som holder hus der snakker miks mellom musikerspråk og norsk. Jeg var ikke så imponert der og da, men er villig til å gi den en sjanse til.
Hva skal til for at du holder på en adventskalender år etter år? For meg er det følelsen jeg får. Om jeg fniser og koser meg, om jeg som med Jul i Skomakergata flommer over av julenostalgi så jeg får klump i halsen, eller som med snøfall, flirer og griner som en unge om hverandre, da er det en “keeper” som de sier. Betyr det at jeg “må” se den hver desember? Ikke nødvendigvis, men det kanskje havner på lista over saker jeg gjerne kan se for eksempel i oktober/november mens jeg forbereder jula, nisseverksted eller lignende.
DIY vinduspynt med limpistol
Er du stødig på hånda? Jeg kan ikke skryte av å være det, men du kan nok få til finfin julepynt til vindu med limpistol likevel. Du behøver limpistol og limstaver (her kan du jo velge om du kjøper fargede med eller uten glitter, eller helt gjennomsiktig lim som fortsatt er klar når den stivner og bruker eget glitter), en bit med glass, og papir med det motivet du vil lage enten vi snakker snøflak som på videoen eller egne figurer i form av reinsdyr, nisser og lignende. Bruker du gjennomsiktig lim og eget glitter strør du det på mens limet er varmt og klissete enda 🙂
Det er jo ikke bare til jul du kan lage slikt som dette, mange lager spindelvev for å klistre i vinduet til Haloween også!
Frem med limpistolen og ha det gøy!
DIY – Miniatyrmat av leire
Vil bare dele denne med dere! Jeg drømmer jo enda om min lille juleby til jul, og nå får jeg så dype vinduskarmer så jeg kanskje kan få til det der? 😉
August – Tilbake til hverdagen.
Sommerferien er over. Jeg og J har vært og hilst på min mamma, og nå kan jeg avsløre nyheter: Vi har også sett på annen leilighet. Vi skal flytte! Det betyr at jeg står midt i pakking nå, og dermed blir det ganske liten tid for å lage julegaver eller annet akkurat nå. Det har ikke hindret meg fra å la strikkepinner være aktive i sommerferien. Vi har også hilst på svigerbanden i Finland. Neida, vi er ikke lovbrytere, vi overholdt 10 dager karantene 😉 Vi har klart å plukke tre liter multer, 3 liter bringebær her hjemme og 5 liter blåbær. Mer har vi ikke plass til i frysern! Der vi flytter har vi planlagt å ha en større fryseboks så da blir det mer fryseplass, men her og nå har vi jo bare tre skuffer i frysern her.
Jeg byr på noen bilder fra ferien!
Det er Jul..i!
Neida, er ikke jul helt enda, bare juli 😀 Men gjett om jeg planlegger julegaver alt? Jada, det gjør jeg. Grunnen til det? Jeg skal prøve å få unna så mye jeg kan nå mens det er nydelig vær, og jeg har ferie innkommende så jeg får mange mange skaperdager til å lage hjemmelaget hva som helst.
Jeg kommer til å ha fire ukers ferie, så jeg burde jo klare å skape både det ene og det andre av julegaver, syns dere ikke? Heklekroken blir nok en flittig gjest, samt strikkepinnene. Hva tror dere om heklede pledd til gaver? Eller duker?
Når man som vi dyrker chili, agurk og lignende hjemme får man sjansen til å leke seg på kjøkkenet. De siste tre dagene har vi laget hjemmelaget bostongurka, sylteagurk og chilisaus! Her kommer oppskriftene! Dette kan også bli finfine gaver å gi bort tross alt 😉 Du behøver ikke dyrke selv for å lage selv, ingrediensene er lett å kjøpe fra butikken også, men har du hjemmedyrking, hvorfor ikke tenke litt i baner av spiselige gaver?
Bostongurka
1,2 kilo slangeagurk
1 gul løk
1 rød paprika
1 ts potetmel
Laken:
1,5 dl sukker
1 dl eddik 12%
3 ts salt
1 ss gule senepsfrø
Vask og del paprika og løk i passe store biter. Slå kokende vann over dem og la det stå 10 minutter mens du gjør klar agurken. Vask slangeagurken og skjær tippene vekk. Del agurken på langs og skrap ut den vannete kjernen. Kjør i matbereder til det er finhakket, du bestemmer selv hvor grovkornet du vil ha din bostongurka. Når dette er ferdig siler du vannet vekk og finhakker paprika og løk også. Bland sammen agurk og paprika i ei gryte og varm det opp, la det koke i 5-10 minutter på lav varme. Rør ut en teskje potetmel i et par ss vann og ha det i agurkmiksen, bland det godt og ta gryta til side.
Nå varmer du opp laken, akkurat lenge nok til at sukkeret har løst seg opp. Slå laken over agurken og rør det godt inn, om nødvendig topper du med bittelitt mer potetmel om det er for vannete. Ha på glass og la det kjøles ned.
Hjemmelaget sylteagurk
Grunnlaken: 1,5 eller 4 ss eddik 12%
2 dl vann
2 dl sukker
Bland vann, sukker og eddik og varm det opp akkurat lenge nok til at sukkeret har løst seg opp. Smak til med eddiken til du synes det er syrlig nok.
Skjær agurk i tynne skiver og legg på glass. Vil du kan du bruke hele nelliker, hele kardemummekjerner, hvitløk i skiver, gressløk, dill, persille, laubærblad, limeblad eller annen krydder du liker, legg litt av dette sammen med agurken. Slå så på laken til de er dekket og skru tett igjen.
Syltechili/paprika
Denne varianten har jeg til gode å lage enda, men har veldig lyst!
600 gram chili eller paprika
15 hele svartpepperkorn
5 laubærblad
2 ss Korianderfrø
5 ts salt
6 ss strøsukker
1 liter hvitvinseddik eller du kan blande vanlig 12% eddik med lime og sitron
Skjær chili på langs og rens ut frøkjernene. Bruker du paprika skjærer du fingerbrede strimler av paprikaen i stedet. Hell kokende vann over og la det stå minst 5 minutter før du renner av vannet. Legg i glass sammen med alt pepper og krydder og salt. Bland så hvitvinseddiken med sukker og varm det opp nok til at sukkeret løser seg opp før du slår dette på glasset over chili eller paprika og skrur korken fast igjen. La stå i kjøleskapet minst 2 uker før du åpner og smaker, denne holder seg opptil 4-6 måneder i kjøleskapet.
Hjemmelaget hot chilisaus
Denne tar litt lenger tid å lage.
Bland sammen ønsket mengde grønn paprika og grønn chili, eller rød paprika/chili.
Chilien bruker du hele med frø (men kapp av stengel-delen) og alt for litt sting mens paprikaen fjerner du frøkjernen av.
Ta en gul løk (dess mer paprika/chili, dess større løk)
Ligg hvitløk, så mye som du selv vil ha, syltet eller fersk ingefær og litt salt.
Kjør alt dette i matbereder til det er hakket veldig fint, bland gjerne i litt vann. Ha over i gryte og kok det opp, la det småputre på svært lav varme. Bland i litt mer vann, litt strøsukker, litt honning og litt hvitvinseddik (eller eddik 12% + lime/sitron) og la det putre på lav varme i 20-30 minutter.
Etter kokingen bruker du blender eller stavmikser til blandingen er slett og fin, bland gjerne i litt mer vann om det er for tykt til å kalles saus. Ha på små glass eller flasker, jeg hadde spart ei lønnesirupsflaske.
Mimre – Husker du?
Når jeg var barn pleide mamma å kjøpe store esker med massevis av saftiser. Ikke om jeg husker hva de het, men har innsett det nok var noe form av “Freeze pops”, plastrør med saft man frøs ned til is. Vi hadde flere farger: Brun, gul, orange, rød, grønn og hvit. Hver av de var en smak, og selvklart hadde man sine favoritter.
Og jeg skar meg hvert år på plastkanten på siden på den første isen, og husket å klippe det vekk fra alle isene etter… 😉
Har du noe sånt du husker og plutselig kommer på bare sånn ut av det blå?
Og vår 3d var dette:
Sommer og skaperglede!
Det er teoretisk sett sommer. Nå glimrer de varmeste temperaturene med sitt fravær, og jeg kan vel tenke meg morsommere ting å bruke skapergleden til men her har dere en enkel ansiktsmaske!
Vår og skaperglede i mai
Så mye vår føler jeg ikke vi har enda. Joda, gressplenen blir sakte mer grønn enn gul, og det har såvidt kommet knopper på buskene her, og de to jordbærplantene vi planta utenfor i høst for å gi de en sjanse etter hydroponicsen har begynt å titte frem små blar på, men mai har så langt vært en kald og deprimerende opplevelse. Skapergleden har ikke helt vært på topp her, mye pga mitt energinivå har vært sidestilt med ikke-eksisterende, og all kraft har gått til ren eksistens.
Men nå kjenner jeg det pirrer i skaper-labbene igjen, og begynte å se litt på filmer rundtom. Denne kanalen her følger jeg og fikk for ett par dager siden en påminnelse om at hun hadde lastet opp en ny film, og hun skuffet virkelig ikke!
Friday handler mye av sine saker på en butikk-kjede som heter Dollar Tree, her i Sverige kan jeg tenke meg vi finner tilsvarende saker på Rusta, Jula og Dollarstore, samt i Norge også på Nille og tilsvarende butikker. Det meste hun skaffer er ganske billige saker som hun kjøper for en slikk og ingenting, og deretter piffer opp så det ser langt dyrere ut enn det faktisk er. Ta en titt!
Nøtteliten satt.. Vel i et tre i alle fall!
Fikk selskap på morgenturen min i dag av et lite ekorn. Den så litt på meg, jeg så litt på den og så fant den litt mat og ignorerte meg
Det beste vårtegnet!
I dag møtte jeg en riktig venn!
Månedstema: Påske og Nytt liv
Nå ble vel påsken noe annerledes for de fleste av oss. Jeg skal innrømme at min ble omtrent som normalt, da jeg sjelden gjør noe spesielt i påska, men ja, for mange vil jeg tro den ble annerledes.
Da er det jo hyggelig at verden skate våkner litt, selv om vi skal holde oss hjemme etc, så er det lov å gå em tur og se på grønne blader som spretter opp overalt. Og påskegg og kos kan man ha uansett hvor man er.
Og så får vi bare ta lærdom fra sjefen her i huset, det er viktig og slappe av.
Påske og nytt liv
Så mye nytt liv kan jeg ikke skryte på meg utendørs, været har vært surt og kaldt hele tiden, periodisk ramler det snøfiller ned men ikke nok til at snøen legger seg.. Men innendørs ser jeg i det minste massevis nye løv på påskeriset! Det trives så godt at det nok ser ut som jeg må beholde det i vann så lenge jeg kan og så plante det utendørs ett sted.
Påsken er jo gjerne tiden der man skal feire nytt liv. Denne påska intet unntak, tross disse kjedelige tider som er over oss. Det er derfor påsken ofte preges av egg, kyllinger, kaniner, kvister og grener med løv eller gåsunger, pastellfarger lyse og lette, alt for å glede og gjøre hverdagen lys.
At nettopp egg forbindes med påske er fordi egg i seg selv er symbol på fruktbarhet, noe som er svært viktig for nytt liv. Det var også slik at i fasten fikk man ikke spise egg men man kunne koke dette til frokost på første påskedag. Egget har dermed vært det fremste påskesymbolet her i Skandinavia fordi det gjerne også var rundt denne tiden på året det ble lyst nok til å stimulere høns til å verpe igjen.
Påskeharen i seg har sammenheng med vårgudinnen Eostre (Ostara eller greske Eos) forvandlet en fugl til en hare for å redde den fra jegere, men haren savnet da egg og fikk av vårgudinnen evnen til å legge egg en dag i året. Eggene fikk ulik farge hvert år, og i takknemlighet delte haren ut disse eggene til mennesker. At dette da sammenfaller med påskefeiringen har igjen rot i kristendommens evige evne til å flytte sine hellige høytider for å “ta over” hedensk feiring, rett og slett for å lure inn folk på “den rette vei”.
Trodde du “skjærtorsdag” har navn fra å skjære? Da tar du feil, ordet er fra et gammelt norrønt ord “Skira”, som betyr renselse eller dåp. Fra gammel tid var det altså skjærtorsdag som gjerne ble utvalgt til dagen dyr på gården fikk sine navn, helt til folk glemte det gamle norrøne ordet. Nye skikker tok over etter dette, for eksempel at man anså det som ulykke å bruke øks på nettopp skjærtorsdag fordi man nå trodde ordet “skjær” kom fra at Jesu kors ble hugget til denne dagen.
De aller fleste er nok helt med på at påsketiden er tiden da sola begynner få litt makt, og det begynner å spire grønt her og der mange steder. Nordpå i Norge nå tror jeg vi må vente en god stund til før vi kan regne med spirer, selv her midt i Sverige der jeg sitter er det manko på grønne spirer enda, men jeg vet jo at det kommer! Så inntil videre får dere nyte bildet av mitt stadig grønnere påskeris!