Rita's medisterkaker

Lita har allerede postet en gang om medisterkaker, men jeg tenkte dele med dere oppskriften jeg bruker selv.

Jeg tar som følgende:
1kg medisterdeig
2ts salt
3ss potetmel
1 egg
Litt svart  pepper
litt Muskat
Litt kardemumme
litt  Malt ingefær
2 dl Melk
2dl fløte
3 ss smør

1-2 finhakket løk


Alle ingredienser skal være romtemperatur eller kjøleskapskaldt. Det bør holde samme temperaturen. Jeg foretrekker rumtempererte ingredienser. 

DSC_0220



Mos sammen smør, medisterdeigen, krydder og egg. Rør ned potetmelet og melk samt fløte, og elt det godt og grundig. Når du har eltet deigen, lar du den hvile i kjøleskapet et par timer, før du former runde flate medisterkaker som du steker i stekepanna på middels varme. 

DSC_0221
Kakene er ferdige når de har en kraftig brun farge og er faste rett gjennom. De kan fryses eller nytes med en gang! 😀 Beste tilbehøret er surkål, kokt potet for de som spiser det, rårevet gulrot og dampet blomkål ved siden av brun saus!

 

8 desember – Dette savner jeg

Det er mye jeg savner når det kommer til julen. Jeg savner min mormor, hvordan hun og morfar kom ned et sted i desember for å hjelpe til med å gjøre rent og bake til jul. Hvordan hun trallet og sang og det luktet jul i huset. Jeg savner stemmen hennes, håndskriften på julegavene, og det å ha jul med det jeg anså min familie.

Jeg savner å kunne vite eksakt hvert år hvor vi er i jula, eneste bakdelen med å være gift er at man må splitte seg opp og feire jul litt her og der av og til, og det er ikke spikra at man alltid feirer jul med en og samme hvert år. Det er slitsomt, selv om det også er koselig å treffe familien hvert år, likevel er det slitsomt å legge julekabalen for ikke å snakke om at det er en viss reisedistanse.

Jeg savner skoletiden når man garantert har fri i jula, fri i nesten 2 hele uker til å se på julefilmer og ete seg tjukke og fete. Jeg savner enkelheten med livet slik det var som barn. Jeg savner de som har falt fra både av to og firbente.

Men mest av alt savner jeg barndommens magi som omfatter det å feire jul med mamma, søstrene mine, og besteforeldre.

Sting – Gabriel’s Message

Denne befant seg på en av mine første julekasetter “A very special Christmas”.
Jeg ble helt facinert av denne sangen! Frem til da hadde jeg stort sett hørt tradisjonelle julesanger, fremført av voksne og/eller barn, og stort sett fremført på tradisjonelle måter.
Denne her blåste meg bokstavlig talt overende. Ja, hele kasetten gjorde det, og åpnet mine barneøyne til at sanger kan fremføres mer moderne og likevel være vakre.
Desverre kan jeg ikke finne igjen kasetten, og jeg kan heller ikke finne denne kasetten som cd noe sted, og desverre ikke heller på spotify. Dermed nyter jeg den av og til her på youtube i stedet.

Tynnlefse

DSC_0209Som sagt tidligere vil jeg ikke gi ut oppskriften på den tynnlefsa vi lager i min familie, men jeg har en annen oppskrift på tynnlefse som jeg kan gi.

Du behøver:

250 gr smør
250 gr sukker
2 egg
2 ts bakepulver
2 ts hjortesalt
ca 1,2 kg hvetemel
½ l kefirmelk

Rør smør og sukker hvitt, og ha så i ett og ett egg. Rør sammen bakepulver, hornsalt og hvetemel, og ha så i det vekselvis med kefirmelken, men pass på at deigen ikke skal bli for tykk. Kjevle tynne leiver som steikes på takke.

Fyll:
750 gram smør
1 kg melis
1 beger rømme
3/4 beger prim
kanel

Rør sammen smør og melis, tilsett rømme, prim og kanel. Smør så dette på lefsene, brett sammen lefsene, og frys dem inn med en gang om du ikke skal spise de innen kort.

7 Desember – Et Juleminne

Jeg er kanskje litt rar, men det er en litt spesiell jul jeg nok husker best. Den er ikke fra min barndom heller, den er faktisk fra da jeg bodde i Sverige.
Det var en av de første julene der oppe, og det var jo en del av oss som ikke fikk fri. Det som skjedde var at vi til slutt rett og slett samlet oss alle vi som ikke hadde fri hos Kari, en venninde og feiret jul alle sammen.

Vi var ganske mange, pluss at datteren til Kari fikk det til å virkelig bli jul. Barn og jul går hånd i hånd tross alt. Kommer alltid til å ha det som et av mine beste juleminner!

Sølvtøy

Bildet er lånt fra Wikipedia

Sølvtøy er sånne saker som gjerne kommer frem i anledning den fine julemiddagen. Det beste skal stå på bordet da, ikke bare på matfronten!
Men hvordan behandler du sølvet ditt? Jeg kommer med noen fine tips!

  • Skyll av matrester med en gang du er klar med å bruke det og vask det, ellers korroderer sølvet og du får mørke flekker du må pusse for å få vekk.
  • Skal du ikke vaske opp med en gang så bør du ha en skål med mildt såpevann som du setter sølvtøyet nedi. Da stoppes korroderingen. Pass på at det ikke er spesiellt mye såpe i vannet!
  • Skyll godt etter du har vasket sølvtøyet. Tørk det med en myk klut, lufttørking gjør at sølvet blir matt.
  • Oppbevar sølvtøyet i syreflie plastposer, disse får du kjøpt hos din lokale gullsmed. Sølvtøyet skal nemlig oppbevares med så lite luft som mulig og tørt. Derfor må alt sølvtøy være tørt når det legges nedi.
  • Gullsmeder selger ofte også spesielle bestikkposer og kofferter med stoff insatt med middel som bremser anløp og gulning av bestikket, det gjør at du behøver å pusse mindre.
  • Avispapir og gummistrikker direkte på sølvet etterlater ofte svarte merker som er vanskelige å fjerne selv med sølvpuss!
  • Enkleste sølvpussing gjør du med saltog varmt vann samt aluminiumsfolie, så fort sølvet er i kontakt med både saltvannet og aluminiumsfolien renner møkka omtrent bort og en skyll i rent vann og etterfølgende polering kan være det som behøves for julefint sølvtøy!

Tri Orisky Pro Popelku (with original music)

Denne her har jeg sett hver julaften i nesten uminnelige tider kjennes det som. Og fakta er at den er innkjøpt og vist til 3 januar 1975, det året jeg ble født. (Se der, nå sladra jeg om alderen min også!) De første årene av mitt liv så jeg vel ikke så nøye på den akkurat, men så lenge jeg kan huske har jeg sett denne på formiddagen på julaften. NRK har trofast sendt den hvert år, og etter jeg flyttet til Sverige har jeg anskaffet denne på dvd slik at jeg kan være sikker på å se den selv om jeg ikke skulle ha tilgang på NRK noe sted!

Litt kuriosa:

  • Filmen baserer seg på et eventyr av Božena Němcová, basert på askepottfortellingen og en bøhmisk variant av eventyret.
  • Norge er ikke alene om å sende denne på julaften hvert år, også Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Sveits sender den hvert år!
  • Filmen er en tjekkisk produksjon men er tatt opp i filmstudioet i Babelsberg i Potsdam, Berlin, Tyskland. Også i  Barrandovs studio i Praha og forskjellige steder i Bøhmen i det daværende Tsjekkoslovakia i skogene der.
  • Godset spilles inn på borgen Švihov (Schwihau) i Vestlige Bøhmen, skogssenene er filmet i Bøhmenwald.
  • Kongsslottet er tyske Schloß Moritzburg i delstaten Sachsen.
  • Pga filming i tyskland hadde filmen en mix av både tyske og tjekkiske skuespillere og ble filmet i tjekkisk og tysk versjon.
  • To filmstudioer gikk sammen om å lage denne filmen, Tyske DEFA-Studio für Spielfilme og Tjekkiske  Barrandov.

Den store esken med Julpynt

Ja.. den hentet jeg opp i dag. Nå er den ikke kjempestor, men jeg måtte sjekke hva jeg hadde der før jeg i morgen leter etter ting jeg vil ha i tilegg. Som det alltid er når man har en katt, så er det bare sånn at når det kommer inn en eske så skal den undersøkes!

Snømennene mine fikk komme fram igjen og, og etter en liten men ganske rask titt igjennom hva jeg egentlig har i esken min, så vet jeg nå hva jeg skal lete etter i butikken i morgen. Ja sånn bortsett fra selve juletreet altså.

Med snøen som kom i går, og at jeg hentet denne esken, skal jeg love dere at julestemmningen kom smygende!

7 desember: Et juleminne

Et juleminne ja. Også der har jeg jo mange. Men jeg kan dele et jeg har fra min spedeste barndom. Jeg kan ikke ha vært særlig gammel. 3 eller 4 år maksimalt, fordi jeg var 4-5 år når min farfar døde. Jeg husker han ikke så godt, men for meg var han høy som et tårn. Nå var han høy i forhold til min farmor, men noen kjempe var han ikke, vanlig høyde kanskje? Men for meg var han en kjempe. Og han var tynn.

Det minnet jeg bærer med meg, vagt som en tåkedott, er den julen “alle” feiret hos farmor. Jeg har fem tanter, og minst tre av dem hadde vel ett eller to barn, og vi feiret alle sammen med farmor. Antagelig var det vel fordi farfar hadde hjerteproblemer og man var klar over at han neppe hadde så mange juler igjen kanskje? Og denne jula husker jeg som sagt veldig vagt at jeg pleide å sitte på fanget til farfar og henført stirre mens han drakk kaffe. Og for å underholde oss barn overdrev han denne enkle lille hverdagssyssel enormt. Han slurpet kaffen høylydt i seg, og svelget høylydt før han overdrevent høyt sukket et fornøyd “aaaahh”. Og jeg lo så jeg holdt på å trille av fanget hans.

I og med at jeg ikke har så mange minner av han er dette et minne jeg bærer med meg og pleier.

Snø!

Ja jeg er meget glad jeg ikke hadde på  meg sommerskoene til byen i dag. Hadde tenkt til det, men endret meg på vei ut døra. Ettersom det da jeg kom hjem så ut som dette:

Meget glad jeg tok på meg vinterskoene!
Og.. Yay, snøøøøøøø!!!!

Julefin carport

Jeg glemte å legge opp bilde av det i pakkestresset, men her kommer det. Torsdag 1 desember klatret jeg rundt i småstorm og hang opp en lenke med lys også på carporten min. Vær snill og overse rotet inni 😉 Jeg kunne jo nesten ikke være dårligere enn naboen som hadde hengt opp sin noen dager før.

Funderer om jeg kan ramme inn ingangspartiet også med litt lys. Naboen synes vi skulle gå sammen om å overgå Herr Gjerterud Sand her nede på feltet (en elektriker som har en enorm mengde lyslenker som henger oppe hver desember til januar..), men jeg vet nå ikke om jeg vil satse på akkurat det da. Men vi får vel se om jeg ikke henger opp noen av diodelysene mine. De er farget riktignok, men slapp av, de blinker ikke.

6 Desember – En fantastisk Julegave

Det er mange julegaver jeg husker gjennom tidene, og det er mange julegaver som har vert spesielle, så jeg har egentlig hatt det litt vanskelig med denne luken. Jeg er ikke helt sikker på hvilken gave jeg skulle trekke fram. Men til slutt havnet jeg på da jeg fikk et par sko som jeg hadde ønsket meg så lenge. Var helt sikker på at mamma og pappa ikke hadde råd til de, men da jeg åpnet gaven så var de der. 
Jeg elsket de skoene, jeg hadde dem i mange mange år, og det var ingenting som skulle stoppe meg i å bruke dem så lenge som mulig. Ikke før han som reparerte dem ristet på hodet og sa at det ikke gikk og fixe dem flere ganger. Jeg husker sorgen var stor, og jeg skal innrømme at jeg aldri etter har funnet sko som jeg likte så godt. 
Rar julegave og velge kanskje, men for meg så var det SKOENE som jeg fortsatt skulle ønske jeg kunne brukt 

Hjemme i sitt eget lune hjem igjen

Hjemturen er lang og slitsom, enda lenger enn turen over fordi man nå reiser bort fra sine nære og kjære igjen. Men jeg får være takknemlig for disse PC-tider, der man kan holde kontakten ofte via internet i stedet. Likevel må jeg innrømme at jeg er en stuegris som synes egen sofa og seng er aller best selv om min mors seng absolutt ikke er å forakte!

Vel hjemme møttes jeg av synet av min amaryllis, som truer med å blomstre om ikke så lenge, enda en blomsterstengel har akkurat tittet frem fra løken. Helt klart gjør jeg noe riktig, og stengelen er relativt fast og fin også!