8 desember – Dette savner jeg

Det er mye jeg savner når det kommer til julen. Jeg savner min mormor, hvordan hun og morfar kom ned et sted i desember for å hjelpe til med å gjøre rent og bake til jul. Hvordan hun trallet og sang og det luktet jul i huset. Jeg savner stemmen hennes, håndskriften på julegavene, og det å ha jul med det jeg anså min familie.

Jeg savner å kunne vite eksakt hvert år hvor vi er i jula, eneste bakdelen med å være gift er at man må splitte seg opp og feire jul litt her og der av og til, og det er ikke spikra at man alltid feirer jul med en og samme hvert år. Det er slitsomt, selv om det også er koselig å treffe familien hvert år, likevel er det slitsomt å legge julekabalen for ikke å snakke om at det er en viss reisedistanse.

Jeg savner skoletiden når man garantert har fri i jula, fri i nesten 2 hele uker til å se på julefilmer og ete seg tjukke og fete. Jeg savner enkelheten med livet slik det var som barn. Jeg savner de som har falt fra både av to og firbente.

Men mest av alt savner jeg barndommens magi som omfatter det å feire jul med mamma, søstrene mine, og besteforeldre.