Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Omtanke og velferd
Noen venner får julefølelsen ekstra frem i hjertet
Vi har dem alle. Venner som er selvoppofrende når det behøves, som alltid hjelper til, som stiller opp og er usvikelig lojale. Jeg har noen sånne i mitt liv, men i dag vil jeg, tredje søndag i all ære og med Et juleeventyr snurrende på PCen, med lykke og kjærlighet som får meg til å nesten få tårer i øynene (er det et tegn på alder mon tro? 🙂 ) peke ut et par av mine venner som alltid får meg til å føle jula i hjertet. Jeg mener at termen “beste venn” er for fler enn en personer, nettopp fordi flere personer kan ha en fremtredende plass i ditt liv, på ulike vis. Og jeg er velsignet med flere av disse.
Jenny, du er blitt en av mine nærmeste venner, uten at vi noensinne har møttes ansikte til ansikte. Likevel er du en av mine fremste julemakkere, som elsker jula like mye som meg, som gjerne prater jul og juleforberedelser hele året, som er helt på min linje om å lage julegaver selv om man kan og vil, fordi det er unødvendig at jula skal koste halve sjela di i reine penger. Du som alltid støtter meg, pepper meg, gråter med meg og ler med meg, du har blitt en av mine beste venner. Måtte vi alltid forbli venner til vi er rynkete som rosiner! En dag vil jeg vi skal møtes. En dag vil jeg vi skal ha en pusledag eller puslehelg sammen der vi ordner og julestøker og fniser som drittunger.
Lita, en av mine venner gjennom flest år. Jeg innså med sjokk vi har vært venner i 20 år! Hvor i alle dager har tiden blitt av? Det var jo i forrige uke vi satt og fniste over “fjernstyrte hestehår”, snakket om humor på boks, ekstra tørr, så på Lion King, laget julekort og julegodter sammen og avsluttet hverandres setninger? Du og jeg, Lita. Vi juleblogger sammen, selv om det nok er jeg som blogger oftest der akkurat nå av ulike anledninger (jeg har ikke noe liv? 😀 ), du og jeg som pønsker ut fine julesaker å snakke om på bloggen, du og jeg som begge har vårt å kjempe med utenfor bloggen men som likevel pusler med jul omtrent hele året, som begge to er helt enige om at det å kjøpe julegaver like gjerne kan begynne litt og litt i januar heller enn å fyke rundt som pingpongballer i desember.. som begge to elsker å pusle og dille og dalle.. som har juleskype på den 23e som tradisjon nå mens vi ser på grevinnen og hovmesteren, som synes at julemusikk er like ålreit i juli som i desember.. du og jeg, Lita. Jeg håper en dag vi kan få til juleverksteder sammen ansikte til ansikte igjen, at vi enten bor nær eller en av oss besøker den andre for en langhelg i november eller desember for en hel helg med juleverksted. Jeg savner dem, jeg savner deg også selv om vi snakker mye eller littegrann nesten på daglig basis. Facebook kan ikke alltid erstatte fysiske møter.
Det finnes mange andre i mitt liv, men akkurat i dag vil jeg peke ut dere to. Dere er begge spesielle for meg, dere er begge i min innerste krets, jeg håper dere alltid vil være der. Juleklemmer og julesuss på kinnet til dere begge to!
9 Desember – Jul for de ville dyrene
Noen kjøper høy og legger ut til rådyr og elg. Eller man slenger ut brødsmuler til fuglene. Tanken er god, men det finnes en hel del bedre saker man kan gi til dyrene der ute om man vil gi noe munngodt til dem. Husk for eksempel på at både rådyr og elg ikke har tilgang på tørket høy hele vinteren og lever på busker, kvist, bark og urter de skraper frem under snøen og risikoen er at de får forstoppelse og kolikk som kan lede til tarmslyng og en smertefull død om de får store menger høy umiddelbart. Derfor kan det være lurt å tenke litt før man gjør dette.
Det kan være mye bedre å legge ut epler, potet og gulrot eller til og med kål og salat til elg og rådyr enn å legge ut høy. Dersom tanken er at de skal få i seg næring får de mye mer fra en potet enn en par munnfuller tørket gress, og det finnes også sekker med kraftfor for vilt å kjøpe fra butikker som Granngården i Sverige og Felleskjøpet i Norge. Til og med å kjøpe knust korn og legge ut rett på snøen er nesten bedre enn å legge ut tørket gress!
Fuglene nyter godt av brødsmuler, men det metter svært lite og fyller magen mye å gi dette. Tørket havregryn sveller ganske mye i magen så det bør man unngå å gi, det er bedre å kjøpe hel havre å legge ut i så fall. Heldigvis får man i dag kjøpt alle mulige villfuglblandinger, sekker med solsikkefrø og andre frøsorter svært billig, så det å fore småfugler gjennom vinteren er ikke særlig vanskelig lenger. Overalt får man tak i feks kokosnøtter som er feit og næringsrik, og man behøver bare dele den i to, borre et hull og henge i et snøre for fuglen å storkose seg. Seinere kan man jo lage kokosfettfrøblanding og trykke halvdelen full så man kan gjenbruke kokos-skallet.
Om vinteren er ekstremt varm og snøfattig kan små dyr som pinnsvin våkne og snuse rundt etter mat, de kan du servere kattemat. De er kjøttspisere akkurat slik katten er, og de koser seg med innsekter og annet mums de måtte finne. Gi dem ikke melk da de av naturens side er laktoseintolerante, gi de heller friskt vann, men skal du gi dem melk bør du gi de kattemelk eller helt laktosefri melk så de slipper få en utmattende diarre-reaksjon på laktosen.
Husk at mange fugler gjerne liker insekter, så om du vil lage egen fuglefrøblanding kan du faktisk kjøpe for eksempel mygglarver på en akvariebutikk og blande inn i fettmasse. Pass på å tine larvene og la fettmassen ikke være stort varmere enn fingervarm før du rører de inn. Dermed kan du ordne ekstra proteiner til fugler som spiser både frø og insekter, og det er en viktig næringskilde for mange små nebb. Og vi må ikke glemme fugleneket, som gjerne får inneholde annet enn bare havrestrå! Du kan stikke ned hirse-remser som du til og med får kjøpt fra matbutikker til burfugler i dag.
Når nettene blir lange
Vi er nå inne i september. Det betyr at det offisielt er høst, og dermed kan man regne med lengre kvelder og mørkere tider.
Det er nå jeg gjerne vil høst-kose opp min hverdag litt men det er litt vanskelig for meg å finne gode måter å dekorere til høsten på, som er trygg og sikker å glemme for glemske halv-unge tanter som meg.
Moralen er: Batteridrevet.
Jeg fikk tre batteridrevne “kubbelys” i adventskalender for noen år siden, og nå har jeg plassert dem på hjørnet av skrivebordet mitt. Der har jeg også renset et rødbet-glass for etikett og lim som best jeg kunne og har nå slengt oppi en liten batteridrevet lys-slynge. Jeg skal fundere på måter å få det glasset til å bli litt finere på, og det blir det nok helt sikkert en film av kjenner jeg meg selv rett! Inntil videre står det udekorert ved siden av kubbelysene med en lys-slynge i.
Jeg visste det!
Her er en god grunn til å fortsette å sette ut grøt til nissen til jul!!
11 Desember – Sparsommelighet og jul
Den moderne jula har nærmest blitt synonym med fråtseri og enorme utlegg. Vi ser TV-program om folk som handler julegaver på kreditt, og hvordan de slår knute på seg for å kjøpe dyre gaver i store hauger til barna sine. Vi ser youtube-filmer av rasende barn som slenger julegaver i veggen fordi det har feil farge eller er forrige modellen som er litt billigere av Iphone. Og jeg tar meg i å tenke.. hvor gikk det galt?
Sist jeg sjekka er ikke julens budskap “blakk deg på julegaver til bortskjemte unger”. Budskapet er ikke heller “julegaver må være svindyre ellers tells det ikke”
Jeg ser finn-annonser fra despereate mammaer og pappaer som pent spør om noen kan bidra til at de kan få til en ordentlig jul til barna sine, hjelp til julemat, kanskje å kunne få donert ett eller annt som kan fungere som en julegave så barna skal slippe å svare at nissen har ikke vært der når frøken spør hva de fikk til jul på skolen.
Det finnes nok av de som balanserer på grensa “klarer oss” og “klarer oss ikke” økonomisk på grunn av boligpriser og lave lønner, deltidsjobber eller priser på husleie. Oslo og omegn er jo som kjent ikke noe billig sted å bo, og det kan ofte være trange kår for mange uten at det betyr at man sulter. Likevel er det sånt som gjør at pengene ikke finnes til å delta på skolereiser, og pengene finnes ikke for å kjøpe godterier i overflod eller kjøpe julegaver i fleng. Jeg kan forstå de som legger ut et desperat nødrop på Finn så det i alle fall finnes en liten gave under treet og kanskje en pose twist på bordet.
I noen tilfeller er det ikke “bare” å spare penger hele året. Når selv 100 kroner er for mye hver måned kan man ikke spare opp større mengde penger, og selv den mest sparsommelige kan se langt etter større innkjøpt utover det vanlige, og julegaver er en fåfengt drøm. Selv det å lage saker på egen hånd innebærer en utgift for å skaffe materialer, og for eksempel garn er ikke billig!
En sparsommelig jul er overhode ikke å forrakte. Å gå tilbake til slik det var før med å holde det litt enkelt men likevel ha noe riktig godt, og å ha gaver i form av opplevelse eller tjenester er ikke å rynke på nesen av. Jeg tror vi alle skulle tjene på å ta et steg tilbake, innføre litt ydmykhet og takknemlighet i julefeiringa i stedet for å slenge ut hundretusentalls kroner på vill gavehandel.
Vi kanskje skulle sette oss ned og huske på hva julens budskap er. En feiring av samhold, en feiring av familie og kjærlighet, en feiring av ny start og nye sjanser. En gave er en luksus, noe man skal verdsette. Å ha råd til å kjøpe en iPhone til barna sine er det mange som har, og mange barn er veloppdragne og omtenksomme nok til å faktisk bli glad for å få en iPhone av eldre modell selv om de har ønsket seg den nyeste.
Å ha råd til å kjøpe ganske mye og rikelig av alt er slett ikke galt. Men skal vi være enige om en sak? Det er jo ikke mye penger som er julens budskap. Skal vi sammen slå ring rundt de som kanskje ikke har like mye som oss selv? Skal vi ta en liten lokal Julesentral? Kan de av oss som kan og vil by inn en som sitter alene i jula til vårt eget julebord? Eller innvitere en nabofamilie til “knytis” der alle tar med litt så blir det mye tilsammen? Kanskje vi kan gi bort noen nøster garn? Kanskje vi kan la være å himle med øynene over en som snur og vender på alle ribbene for å finne den absolutt minste?
Kan vi kanskje ta en liten “pay it forward” lokalt? Kan vi snakke med en lokal butikk og si “jeg betaler for ei juleribbe til en dere vet har lite penger i lomma”? Kan vi smyge over til naboen og legge igjen et julekort i postkassa med en ønske om en god jul og et godt nyttår, en som vi vet er alene og ikke har noen? Kan noen ta med seg barna sine på et selvklaget miniluciatog der man toger inn på sykehjemmet og synger “sankta lucia” skjærende falskt så de gamle gråter øynene ut av hodet mens vi byr på en kurv pepperkaker?
Kan vi donere en liten kurv med brukte leker og klær til Frelsesarmeen og be dem pakke inn og dele ut til familier i nød? Kan vi stikke en krone i gryta til frelsesarmeen i det vi går forbi? Om så bare en tier? Frelsesarmeen jobber aktivt hele desember for å hjelpe de som har det trangt med matposer og donasjoner av klær og annet.
Kan du? Jeg kan. Blir du med?
En julegave med mening.
Disse to her, de skal via jobben leveres til fattighuset i Oslo der de kan deles ut til de som trenger litt hjelp til å få jula til å gå rundt. Jeg synes insiativet var så bra at jeg bestemte meg for to, en til gutt og en til jente.
Jeg er jo så heldig at jeg har alt jeg trenger, så det og ta litt penger ut av selv-bortskjemmings budsjetter, det synes jeg var innafor. Håper de to bamsene jeg fant finner noen som blir glad i dem, jeg synes de var søte nok til at jeg kunne hatt dem selv.
7 Desember – Et bra tips til dyrene
Ja, for hva er vel et bra tips når det gjelder jula og dyrene dine. Vel.. et av dem er at dyr fortsatt er dyr, og at julematen nok ikke er det aller beste for dem. Det er mye salt og krydder som de rett og slett ikke har noe behov for.
Nå sier jeg ikke at du ikke skal gi dem noe som helst, men om du vil skjemme dem bort litt, så er det faktisk best om du gir dem ting som er, ja, laget for dem. Selvsagt vil både pus of voff gjerne smake på den gode julematen vår, det sier seg selv, men mitt tips er å la det bli lite smakebiter på menneskematen, og heller innvistere i litt god hunde/kattemat.
for katter kan man ho hente fram lekemus, baller, og kanskje noe ekstra kattesnop? Mine to får gjerne en pose våtfor hver på julaften som deres “luksus” noe jeg synes er mye bedre enn å gi dem min mat. I tilegg får mine våtfor såpass sjelden at det virkelig en en stor ting når jeg tar fram en pose og åpner den. Det er jo snop for hund også, og kanskje, om du virkelig skal skeie ut, hva med en biff, rå og fin?
Vi skal alle kose oss i jula, og det gjelder dyra også, men mitt tips for en som ikke vil ha dyr med vonde mager og extra lufteturer med hund: Kjøp ting som er lagd for dem, og server med et smil!
Litt tidlig ettertanke
For ja.. noen ganger kan vel kjøpepresset ta overhånd for de aller fleste av oss?
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=uzjFEMmM0Xs[/embedyt]
En litt annerledes adventskalender
SOS barnebyer har en omvendt adventskalender som handler om å gi i stedet for å få. Kalenderen er rettet mot barnehager, skolebarn og klasser, der hensikten med kalenderluka er å ta med barna i klassen på en reise via film. Barna får besøke barn rundt om i verden og se hvordan andre har det i ulike deler av verden, og jeg gjetter det kommer til å være litt fokus på de barn som ikke har det like bra som de fleste skandinaviske barn. Om dere vil lese litt mer om dette kan dere se på den offisielle siden. Påmelding for de som skulle være interessert finnes her.
67 000 skoleelever deltok i fjor og samlet inn over 3 millioner kroner. Alle pengene går til SOS Barnebyers arbeide.
Hva jobber så SOS Barnebyer med? Dere har nesten helt sikkert både sett TV-reklame og kanskje sett informasjon på nettsider, men jeg nevner det likevel her.
Trygg SOS-familie; Barn som ikke kan bo med sin familie får et nytt og trygt hjem hos en utvalgt SOS-familie.
Støtte til utsatte familier; Barnefamilier i en sårbar situasjon får støtte for å kunne beholde sine barn.
Utdanning; Alle barn i området får utdannelse på skole. Uansett om barna bor i en SOS-barneby eller bare bor i nærheten.
Medisinsk behandling; Barna får behandling for sykdommer, medisiner, vaksiner og en helseoppfølging.
Å tenke på andre i Jula
Satt her på morgenen før jobben begynte og surfet litt rundt på avisene, og tittet litt på facebook, der jeg kom over denne siden. For deg som ikke har facebook, skal jeg gjenngi hva dette er her:
Vi i Riktige Leker ønsker at alle barn skal få julegaver og at alle foreldre skal få gi julegaver, uansett familiens økonomi. Derfor lanserer vi Gi en gave, gled en familie – i samarbeid med Fattighuset. Sammen med foreldrene har Fattighuset samlet inn gaveønsker fra barna. Når du besøker butikken, kan du kjøpe en leke fra listen, og vi vil pakke den inn og overlevere den til familien. For hver gave våre kunder kjøper hos oss, spanderer vi en gave til samme verdi, slik at barna får to gaver hver. Sammen gleder vi barn og foreldre som kanskje gruer seg litt til jul.
Fattighuset jobber for dem som ikke har så mye, og vi ønsker å støtte dem i dette viktige arbeidet!
Gavelisten ligger i butikken vår på Nationaltheatret i hele november. Velkommen skal du være!
Det er mange voksne og barn som nok gruer seg til gavepresset som nærmer seg med stormskritt. Der man vet at man skal høre om alt andre skal få. Og selv om det er lett og sitte og tenke/si at det ikke burde ha noe å si hva “alle andre” skal ha/gi, så har det en effekt på oss.
Jeg skal i alle fall ta turen innom Riktige Leker og se hva barna ønsker seg, og hva jeg kan skvise inn i mitt budsjett. Jeg håper mange har muligheten til å gjøre det samme. Uansett liker jeg tiltaket veldig godt!
DIY Å lage eget julenek og meiseballer
Nå er det mange steder litt i seneste laget å snakke med en bonde om å få hente en bunt med havre på strå, men du kanskje kan få kjøpt fuglenek noen steder allerede nå. Men til neste år kan du notere deg hvor det vokser havre, eller bare spørre rundt i nabolaget til du finner en bonde, og så spørre bonden om du kan få kjøpe lov til å skjære litt hel havre på strå i utkanten av en åker. Det kreves ikke store mengder strå for et flott julenek! Om du har lov til å sanke litt behøver du bare en hagesaks eller lignende (strå kan bli litt tøffe å skjære over med en vanlig saks) og litt hyssing for å bunte det sammen. Om du ikke har noe havre eller annet korn på aks, og ikke vil kjøpe et julenek kan du med fordel lage annen type “nek”, noe jeg kommer til nå.
Men er altså hel havre det eneste du kan ha i et fuglenek?
Overhode ikke! Fugler skulle nok sette pris på rug, bygg og hvete også, så du kan gjerne blande litt om bonden dyrker flere saker. Til og med rapsfrø på stilk går fint, og det tilbyr også en fin fettmengde for fugler som kommer godt med på en kald vinter.
En annen ting du kan stikke nedi et nek eller lage eget nek av er klaser med rognebær. Dette er enkelt å finne rundtomkring, skjær hele klaser av rognetreet og oppbevar dem kaldt (fryseren kan være en fin ide om du ikke vil ha dem tørket) og tørt til det er på tide. Du kan gjerne henge ut klaser utover hele vinteren om du har et kaldt tørt sted (ute i en kald garasje hengende under taket for eksempel, eller i vedskjulet) å oppbevare mye av det.
Alle sorter bær fra busk kan du med fordel sanke fra egen hage eller du kan sjekke om det er noen som ikke plukker rips eller solbær fra buskene sine. Det er overraskende mange som ikke bryr seg med å høste egen bær og gjerne lar noen andre gjøre den delen. Også eple kan tørkes i epleringer og henges opp ute.
Hirse er noe de fleste fugler med stor glede spiser. Det går å kjøpe i nesten alle matbutikker, eller på dyrebutikker og koster ikke helt katastrofalt mye for noen kolber. Selvklart får du kjøpt solsikkefrø og andre frøtyper rundt i større eller mindre poser, men i juleneket kan du kjøpe slike hirsekolber man gir til burfugler og stikke tykt av dem rundt havreneket for å gi dem en ekstra godbit i juleneket. Sammen med klaser av rognebær og andre bærtyper blir altså juleneket en utrolig smakfull godbit.
Alle frøene nevnt over kan også med fordel blandes sammen med smeltet kokosfett for å lage egne fettballer. I mangel på noe bedre kan du bruke kaffekrus og litt tykt snøre som du lager en gedigen knute på og holder midt i koppen med ei klesklype som hviler på kanten av koppen. Smelt kokosfett (sølvpakken bør du unngå fordi det er behandla kokosfett og ikke det beste for små fuglemager, kjøp økologisk kaldpressa kokosfett i stedet) i et vannbad. Når det er rennende tar du det ut av vannbadet og rører om til det begynner å bli litt kremete men fortsatt ikke er tykt.
Nå kan du røre inn det du vil av hakkede mandler, hakkede hasselnøtter,valnøtter, makademianøtter, pekannøtter, peanøtter uten salt, hakkede tørkede bær (rognebær funker fint her!), hirsefrø, hakkede tørkede eplebiter og slikt. Unngå å kjøpe ferdig tørket frukt med mindre du vet det er ekte frukt (Det finnes en del liksomfrukt) som ikke er tilsatt sukker. Vil du se til insektspiserne også kan du kjøpe blokker med frosne mygglarver i en hvilken som helst butikk som selger fiskemat og hakke dette nedi også, det er verdifull proteintilskudd til de som spiser både frø og innsekter, men de fleste fugler som spiser begge deler blir godt fornøyd med en rik mengde fett i tillegg til frø. Du kan også lage flere ulike varianter og kombinasjoner så ikke alle ballene dine blir likedan. Det kan være greit å unngå havregryn da disse sveller, men om du har dem i fettmassen mens den er flytende trekker den til seg fettet og sveller ferdig. På den måten kan du da bruke havregryn. Unngå sukrede varianter selvklart. Finner du poser med helt korn i butikken kan du så klart kjøpe dette og knuse det lett før du rører inn. Her kan du også sjekke med hesteeiere og bønder rundt om du kan få kjøpe en kopp av dette og hint fra dem for en slikk og ingenting. Mange har helt korn i form av hel havre og bygg til dyrene sine for eksempel. Det er ikke mye korn som behøves til meiseballer så om du kjøper to deciliter av hver av dem har du ganske mye å boltre deg med.
Når du har rørt inn alt du vil ha inn i fettet skal du trykke det godt ned i kruset du har valgt deg så tråden kommer omtrent på midten. Har du rørt om så lenge at du nærmest kan lage snøballer med hendene er det jo bare å kjøre på og forme en ball av massen rundt snøret med knute på. Still det i kjøleskapet til det har stivnet helt, og så er det klart for servering. Dersom du vil og er hendig kan du hule ut en tykk bit av en gren og trykke fettmassen inn i denne også. Eller i en halv kokosnøtt! Bruker du krus og vil ha fuglematen ut, dypper du kruset i kokende vann akkurat så lenge at du får løftet fugleballen opp av den.
Uekte tre ikke miljøvennlig i det hele tatt
Jeg har naivt nok tenkt at selv om produksjon av plast-tre kanskje ikke er helt miljøvennlig må det jo være det på lang sikt når man bruker samme tre år etter år, igjen og igjen, ikke kaster det, tar pent vare på det, og slipper å hugge ned tre i skog (med tillatelse) eller legge dyre penger på å kjøpe tre gjerne importert langt vekk fra. Riktignok er “langt vekk” gjerne Danmark eller Tyskland og ikke akkurat Brasil men det er jo likevel en transportkostnad hvert år når man ikke har tilgang på å hugge i egen skog eller kjenner en velvillig skogseier.
Men jeg fant nå denne artikkelen fra 2014 fra naturskyddsforeningen i Sverige. Der fremkommer det at et uekte tre ofte er laget og transporteres fra land uten like sterke miljøforskrifter som oss i Skandinavia. Ikke minst pga inneholdet i plasten mange av trærne er laget av. De fleste trær lages av PVC-plast, som kan inneholde kjemikalier som skal hemme brannutvikling, (flamskyddsmedel på svensk, kan bare ikke for mitt liv huske hva dette skulle være på norsk akkurat nå!). Disse midlene kan være hormon-forstyrrende, oppførselsforstyrrende, kreftfremkallende og så videre.
Og når grana di går i stykker og havner på søppeldynga, brytes dette svært sakte ned, og hoper seg opp i natur og liv. Om det ikke brennes og frigir enorme mengder temmelig giftig gass. I tillegg brukes bly som forsterker for PVC for å stabilisere plastikkblandingen, den billigste stabilisator som kan brukes. Alle vet jo i dag at bly er et tungmetall som kan forgifte deg over tid.
Jeg ble temmelig forskrekket når jeg leste dette. Jeg har jo visst at et plast-tre er jo av.. plast. Men at disse kan frigi midler mens det står i mitt lune hjem var jeg ikke klar over.
Det beste vi kan gjøre i følge naturskyddsforeningen er å kjøpe svensk gran for Sverige, norsk gran for Norge. Rødgrana som de kaller den i Sverige (Ganske enkelt helt vanlig gran) som hugges så lokalt som mulig, og dermed er transportert så korte strekninger som mulig. Det finnes uekte tre laget av såkalt PE-plastikk, noe som ser mer ekte ut enn de vanlige billige trærne. Vanlige juksetrær har flate “plastremser” til bar, mens PE-trærne har plastnåler som etterligner ekte barnål. De ser altså mer naturtro ut enn de normale juksetrærne. Dette er informasjon jeg fant fra denne artikkelen oppdatert i fjor. De nevner noen gode tips for å skaffe seg gift-frie juksetrær om man behøver dette av allergi-grunner eller annet, for eksempel å unngå trær som har innebygget eget lys siden lysene da er omgitt av PVC-plast og man er like langt.
Jeg fant en nettside som selger en 100% PE-gran og som jeg gjettet er de temmelig dyre. Denne grana heter “julgran svensk klassisk modell” og ligger på et par tusen kroner. I tillegg kommer grana som hel gran og ikke i deler slik de vanlige plastgranene er, og jeg ser for meg at man da kanskje ikke kan felle inn grener heller. Den krever altså litt plass til forvaringen.
Så hvor står vi da? Det mest miljøvennlige er altså å hugge ned et levende tre så lokalt som mulig i det minste, siden alle deler av det er nedbrytbart fra naturens side. Om jeg kan fortsette å få tillatelse fra en skogseier i nabolaget til å gå ut og hugge eget tre tror jeg at jeg skal fortsette å gjøre dette. Hvis ikke er jo alternativet å se etter juletre til salgs som i det minste er hugget og transportert så kort som råd er.
“hva er den største forandringen?”
Uten at jeg riktig fikk med meg hvordan det skjedde kom vi inn på diskusjon om blogger i kaffepausen på jobb i dag. Spesielt en viste stor interesse for min juleglede og interesse for å blogge om jul som tema hele året. Han merket at jeg er svært glad i tradisjoner når det kommer til julen, og han spurte meg hvilken store forskjell jeg selv syns jeg så på julefeiring og endringer i tradisjoner. Foruten det rent åpenbare med å endre til mer moderne tradisjoner på dekor, mat og slike saker.
Jeg måtte tenke meg om et sekund eller ti, men kom frem til at den største forskjellen i julefeiringa for meg måtte nok være at julegaver har gått mye fra kvalitet til kvantitet. Jeg synes det generelt er alt for stort fokus på å kjøpe store og dyre mote-gaver i stedet for å sette seg inn i hva mottaker skulle ønske seg eller behøve. Ofte kjøper man dyre gaver til barn og ungdom bare for å kjøpe dyre gaver. Ofte er dette ting som mottakeren blir svært glad for men siden kanskje ikke bruker eller beholder. Julen skal vel ikke være om å gi dyre gaver? Julen skal jo være om familie, venner, samhold og å vise de man bryr seg om at man bryr seg.
Som jeg sa synes jeg det som er viktig for min del er å vise mottaker at jeg har tenkt nøye gjennom hva jeg skal gi. Jeg har tenkt nøye gjennom hva mottaker kanskje kan behøve, kan ønske seg eller prøver å vise gjennom min gave at jeg har lært å kjenne den som får en gave og virkelig prøver å glede denne.
For meg er det nettopp dette som er det viktige med gavene. At den som får den blir oppriktig glad, og at den som får den også skjønner jeg har lagt ned tid og omtanke bak den. Det må ikke bety at gaven er 100% laget for hånd, selv om jeg gjerne lager gaver for hånd til alle. Det viktige er at mottakeren skjønner jeg har lagt tid og omtanke bak valget av gaven. Klart jeg kan kjøpe en iPhone 6 til noen dersom jeg har råd til å kjøpe den, og jeg vet det er det høyeste ønsket? Men jeg skulle ikke kjøpe en iPhone 6 til noen bare fordi “alle” sier iPhones er livet og det beste som finnes. Mottakeren kanskje ikke synes det? Skulle jeg kjøpe en iPhone 6 til en som hater Apple har jeg ikke tenkt så nøye gjennom valget av gaven for eksempel.
Jeg har heller ingenting imot å gi mange små gaver. Om jeg for eksempel har kjøpt en del håndarbeids-tilbehør i gave til min mor kan jeg finne på å pakke de inn i mange små gaver i stedet for å gi en stor eske full av småsaker. Bare for moro. Det er jo tross alt gøy å kunne pakke opp mange gaver. Derimot synes jeg ikke det burde være nødvendig om man har en stor og fin gave å føle man må kjøpe flere gaver fordi “det er jo bare en gave”. Igjen er det ikke dette julen er om for meg.
Som jeg har nevnt tidligere er jo julen for meg å vise omtanke til de rundt meg. Det er om tradisjoner, det er om historie, det er for meg om tilvendte handlinger som gjør at jeg kommer i den koselige julestemningen. Det er om å gi og få, det er om å spise god mat, det er om ro og fred i sjelen så godt det lar seg gjøre. Det er om å skjemme bort de rundt meg som best jeg kan, og kanskje bli litt bortskjemt tilbake. Det er om å kunne overraske noen med noe de ikke hadde ventet, og jeg elsker å gi gaver til de jeg har rundt meg. Jeg gir gjerne gaver. Jeg lager dem gjerne for hånd også. Jeg kan også kjøpe om jeg har råd til det. Men mest er det om å vise omtanke både med ens egen oppførsel, å skjemme bort andre.. og gi gave eller gaver til de man velger. Om man vil.
Nyttår, allerede!
Det er noe i det de sier egentlig, at tiden bare går fortere og fortere. I alle fall føles det sånn når man står på døren av nok et nytt år. Jeg tror 2017 blir et spennende år, spesielt når man vet hvem som tar over tronen i USA, og vel.. hvem skal vi miste dette året? 2016 tok mange som Rita skriver, men noen av dem var også i den alderen, og så kan man legge til livet som ble levd.
For meg feires dagen i dag stille, med god mat, to sovende (whoo) pusekatter og ingame “date” med en venninde som alltid på nytårsaften.
Vil ønske dere alle et riktig godt nytt år, og så vil jeg legge til noen gode ord fra Kongens tale i år:
“På en av lappene et barn hadde skrevet til Ønsketreet, stod det:
«Jeg ønsker at alle blir litt snillere mot seg selv.»
Det synes jeg var et klokt ønske. Mange opplever at det stilles så store krav til dem at de blir psykisk og fysisk utslitte. Men mitt inntrykk er at mange av kravene også stilles av oss selv. Vi sliter oss rett og slett ut ved å tenke at vi ikke strekker til.”
Husk: Du er bra nok, akkurat som du er!