Høst og haloween

Det er faktisk hakket før vinter her nå. Det er minusgrader på natten og det blir stadig mørkere her i nord. Om 11 dager er det Haloween, og for de av dere som feirer dette kan det være greit å børste støvet av litt tradisjoner og dekoarsjon.

For de av dere som er ny til Knask eller Knep vil jeg bare minne om et par holderegler:

  • Hovedregel i engelsktalende land er at de som ønsker knask og knep velkommen har utelyset tent. De som ikke vil ha besøk har lampa slukket. Respekter det og alt blir bra!
  • Pass på barna i disse tider. Gå med dem og pass på at de er flinke og holder avstand, og at de bare tar i mot godterier som er i forseglet plast så de kan spise smittefritt godt.
  • Hærverk er og forblir ikke “knep”. Du skal ikke forvolde skade på folk, fe, eller eiendom fordi du ikke fikk godterier. Et godt knep er å feste sytråd på vindu og gnikke på det med gummi eller kork så det skriker og piper, eller å henge spøkelser i papir på vinduet så de kaster skygger inn i huset. Det er ikke et godt knep å slenge kinaputter i postkassa, men derimot er det et morsomt knep med sprett-opp-slange for eksempel.
  • Gå ikke for sent, det kan være greit å være ferdig med knask eller knep når dagsrevyen begynner.
  • Kle deg ut og ha det gøy!

Og for de av dere som skal dele ut godterier til knask eller knep-gjengene: kjøp godterier som er innplastet, kjøp kjærlighet på pinne, mini-godteesker, poser med mikro-japp og sånne sjokolader, så du kan føle deg trygg på å gi smittefritt godteri til knaskerne der ute.

Vær alltid høflig og oppfør dere pent!

Påske og nytt liv

Så mye nytt liv kan jeg ikke skryte på meg utendørs, været har vært surt og kaldt hele tiden, periodisk ramler det snøfiller ned men ikke nok til at snøen legger seg.. Men innendørs ser jeg i det minste massevis nye løv på påskeriset! Det trives så godt at det nok ser ut som jeg må beholde det i vann så lenge jeg kan og så plante det utendørs ett sted.

Påsken er jo gjerne tiden der man skal feire nytt liv. Denne påska intet unntak, tross disse kjedelige tider som er over oss. Det er derfor påsken ofte preges av egg, kyllinger, kaniner, kvister og grener med løv eller gåsunger, pastellfarger lyse og lette, alt for å glede og gjøre hverdagen lys.

At nettopp egg forbindes med påske er fordi egg i seg selv er symbol på fruktbarhet, noe som er svært viktig for nytt liv. Det var også slik at i fasten fikk man ikke spise egg men man kunne koke dette til frokost på første påskedag. Egget har dermed vært det fremste påskesymbolet her i Skandinavia fordi det gjerne også var rundt denne tiden på året det ble lyst nok til å stimulere høns til å verpe igjen.

Påskeharen i seg har sammenheng med vårgudinnen Eostre (Ostara eller greske Eos) forvandlet en fugl til en hare for å redde den fra jegere, men haren savnet da egg og fikk av vårgudinnen evnen til å legge egg en dag i året. Eggene fikk ulik farge hvert år, og i takknemlighet delte haren ut disse eggene til mennesker. At dette da sammenfaller med påskefeiringen har igjen rot i kristendommens evige evne til å flytte sine hellige høytider for å “ta over” hedensk feiring, rett og slett for å lure inn folk på “den rette vei”.

Trodde du “skjærtorsdag” har navn fra å skjære? Da tar du feil, ordet er fra et gammelt norrønt ord “Skira”, som betyr renselse eller dåp. Fra gammel tid var det altså skjærtorsdag som gjerne ble utvalgt til dagen dyr på gården fikk sine navn, helt til folk glemte det gamle norrøne ordet. Nye skikker tok over etter dette, for eksempel at man anså det som ulykke å bruke øks på nettopp skjærtorsdag fordi man nå trodde ordet “skjær” kom fra at Jesu kors ble hugget til denne dagen.

De aller fleste er nok helt med på at påsketiden er tiden da sola begynner få litt makt, og det begynner å spire grønt her og der mange steder. Nordpå i Norge nå tror jeg vi må vente en god stund til før vi kan regne med spirer, selv her midt i Sverige der jeg sitter er det manko på grønne spirer enda, men jeg vet jo at det kommer! Så inntil videre får dere nyte bildet av mitt stadig grønnere påskeris!

Skuddår

Omtrent hvert fjerde år er det såkalt skuddår, der Februar har en dag ekstra og er hele 29 dager lang.

Humorkort fra 1908 som viste hvor utrygt det var for en ungkar å røre seg utendørs i skuddårstider.

Og du kanskje spør hvorfor jeg tar opp akkurat dette på en måned med månedstema kjærlighet, forhold og lignende? Nå skal du høre…

Tradisjonellt sett er den 29 februar den dagen kvinner kan fri til mennene! 🙂 Litt spøkefullt kan det også bli gitt en bot til mennene som da svarte nei. Anledningen til dette er at dagen ble anlagt som “kvinner kan fri til en mann” allerede i år 1288 i Skotland da dronning Margareth av Skotland (på den tiden 5 år gammel og bosatt i Norge) angivelig skrev loven, og da inførtes også boten. Da var den høyst reell og medførte en kostnad for en mann i form av et par lærhansker, en rose, ett pund og et kyss. I dag blir denne ikke håndhevet så klart, annet enn kanskje symbolske spøke-bøter fra kvinnene i form av kanskje en eske sjokolade for å bøte på det knuste hjertet.

Det er ingen dokumentasjon som støtter at dette startet så tidlig som 1288 eller enda tidligere.  Noen steder hevdes det at det var Saint Patrick (ukjent når han levde, år 5-600 et sted)  eller Brigid of Kildare som inførte skikken (Brigid levde 451-525). Det finnes ingen litteraturhenvisning, kildehenvisning eller annet som skulle støtte at en av disse to startet traidsjonen, så det er nok bare legender og myter.

I middelalderen var skuddårsdagen den 24 februar, mens i vår moderne kalender er dagen den 29 februar. Noen steder var det mulig for kvinnen å fri hele det året det var skuddår, men andre plasser ble det begrenset kun til selve skuddårsdagen, og det er denne skikken som har fulgt med oss til moderne tid.

I Finland skulle en mann kjøpe stoff til et skjørt eller en kjole til den kvinnen han avslo frieriet fra som bot. I Hellas derimot anser de ekteskap som inngås pga skuddårsfrieri eller under et år som er skuddår som uheldige og par unngår en bryllupsdato dette året som følge.

 

 

Fetetirsdag

I dag er det feite tirsdagen. I dag skulle man tradisjonellt fråtse rett og slett, fordi i morgen begynner fasten før påsken. Selv i dag er det ofte tradisjon å spise spekemat, eller kålrotstappe og annet saltkjøtt, noe som henger igjen fra den tiden når man faktisk holdt fasten i hevd. Det ble også spist mye melkemat, og fastelavensboller med krem ble en av disse mer moderne tradisjonene!

Men tross at fetetirsdagen kommer før den kirkelige fasten har den ingen røtter i noen kristen eller kirkelig tradisjon. Dette er en folkelig fest som oppsto av seg selv, kanskje som en motvekt til akkurat fasten, og kirken så mellom fingrene på denne nye skikken som oppsto så lenge folk overholdt fasten.

Og i dag, tradisjonen tro, får vi fastelavensbolle på jobben. Jeg skal ikke spise den enda, jeg tar den med hjem og deler den med J, men i Sverige er dette en skikkelig sukkerbombe med mandelmasse i midten og krem. Mandelmasse er jo temmelig lik marsipan, men den røres ut med en liten del vann for å bli kremete myk når den skal brukes i for eksempel fastelavensboller eller masariner.

Juno – Kvinner og ekteskaps gudinne

Navnet februar har vi nok fra Februus, underverdens og renselsens gud hos Etruskerne. Navnet kan også komme fra den romerske gudinna Juno, som også gikk under navnene Februa, Februtata eller Februtis under sitt rensende aspekt. Juno var gudinne for kvinner og ekteskap, men også for renselse. For å gjøre forvirringa komplett har du også den romerske gudinnen Febris, gudinne som skulle beskytte mot Malaria og feber!

Den siste dagen av året ble av romerne regnet til å være den 23 februar, og man feiret da gjerne til ære for Terminus, guden for grensesteiner.

edf

Juno var i den romerske mytologien den høyeste av gudinnene. Hun var Saturns datter og hustru til hovedguden Jupiter. Hun ble betraktet som beskytterinne og rådgiver for den romerske staten, og var dermed svært viktig for senatet. Som beskytterinne av Roma og Romerriket fikk hun kallenavn Regina, dronningen, og ble dyrket som en treenighet med Jupiter og Minerva i tempelet på Kapitolhøyden.

Hvert år ble hun dyrket av kvinnene første måneden i Mars måned med en festival i hennes ære kalt Matronalia. Det ble ofret lam og krøtter, og en annen festival kalt Nonae Caprotinæ, (Nones eller Halvmånen av villfiken) ble gjerne holdt i juli måned. Man kan si at Juno var så viktig at hun har to måneder kalt opp etter seg. Februar fra hennes andre navn, men også Juni måned, og mange romere mente det var svært gunstig å vies under akkurat Juni måned siden hun var ekteskapets beskytter.

Juno er en spesiell gudinne i mange aspekt. Hun beskyttet ekteskapet og kvinner, men hun beskyttet også staten Roma og hele riket. Hun avbildes dermed ofte i en soldats bekledning og tungt bevæpnet. I den greske mytologien var hun Hera, og ettersom greks og romersk mytologi ble synkretisert omfattet hele hennes domene barnefødsler, kvinner, ekteskap og den romerske stat samt senatet. Hun ble mor for hele Romerriket, den største gudinnen og beskytteren slik man anså kvinnene beskyttet hus, barn og hjem med sin blotte eksistens, og man anså hun var like fryktløs i sin beskyttelse slik en bjørnebinne passet på sine bjørnunger. Denne delen av gudinnen var fra den greske gudinnen Athene, gudinnen for krig, strategi og visdom. Siden hun voktet staten Roma, ble det også forventet at hun voktet statens rikdom og finanser, og hun hadde et tempel på Arx hvor de preget mynter som ble brukt i handelen.

Det ble sagt hun brukte gjess som bud når hun ville kontakte mennesker, og det fortelles om det galliske angrep på Roma der romerne hadde trukket seg tilbake nettopp til Arx-høyden at romerne ble vekket av hennes gjess på natten og ble advart om et forestående angrep fra gallernes høvding Brennos, og at de dermed kunne avverge det. Juni fikk da navnet Juno Moneta, “Hun som advarer og beskytter”.

Hennes rolle som beskytter av kvinner er foruten ekteskapet først og fremst å overse graviditet og barnefødsler, og beskytte kvinnene så de overlever dette. Det var derfor Juno kvinnene ba til og ga offergaver for å få den mann de hadde kjær til gifte, å kunne bli gravide, å bære frem og føde barn uten sykdom eller skader, og ikke minst å overleve barselsenga sjøl. Man ofret rikelig til henne for at hun skulle se til så man fikk sønner både fra menn og kvinner, og menn kunne ofre til henne for å blidgjøre hissige hustruer. Giftemål var som allerede nevnt sett på som særlig begunstiget om man inngikk disse i Juni måned,

13 dag jul – Hellige tre kongers dag

Dagen kalles trettende dag jul på folkemunne tross regningen egentlig er “tolvte dag etter første juledag”. Men siden vi nordmenn (og svensker) feirer på julaften og ikke på juledagen er det jo faktisk trettende dag etter akkurat jul 😉

I Storbritannia kalles dagen Epiphany, åpenbarelsen, og har bakgrunn både her og i England i teksten fra Matteus evangelium kapittel 2, vers 1-2 der Matteus beskriver hvordan noen vise menn dukket opp for å se jødenes nye konge. I evangeliumet nevnes det hverken at disse er hellige, konger, eller tre i antallet, men  det antas dette har med eventyr-reglene om 3, 7, 9 og 12 som hadde så stor betydning når man gjenfortalte eventyr og fortellinger at de ble til tre vise hellige konger. De ble opprinnelig beskrevet som mágoi , en benevnelse eller tittel gjerne gitt til zoroastriske prester fra perserriket.

Tradisjonen i Norge har vært å spise det som var igjen av julemat og kaker, og ettersom kristendommen fikk feste begynte man å brenne ett trearmet lys på bordet. Lyset skulle altså ikke være en lysestake med tre armer, det skulle være et lys som litt opp på lyset ble splittet i tre lyshoder. Det ble sagt at været man fikk denne dagen skulle holde seg i 13 dager fremover, og man skålte gjerne for et godt år fremover. Mange kalte dette for Avfaredag fordi dette var dagen der man avsluttet julefeiringer og gjester bega seg hjem igjen.

Mange i Norge passer gjerne på å rydde vekk jula i dag, men jeg slipper unna det siden jeg gjorde den jobben i går. Det som gjenstår nå for meg er å spise de siste to krumkakene sammen med J. Jeg skal også skylle opp noen av juledukene og julegardinene. Utover det har jeg på planene litt ekstrasaker men jeg kommer tilbake til dere om det. Bli ikke overrasket om det kommer et til blogginlegg seinere i dag 😉

Det gamle ut og det nye inn – God nytt år!

Dette er det eneste fyrverkeri dere får fra meg 😉

Nå som det gamle året virkelig lakker og lir til det aller siste, vi snakker 7,5 time igjen nå av et år før vi er inne i 2020.. det er sånne tider jeg titter bakover i minnet og innser hvor utrolig fort tiden faktisk går.

Tenk, det er 20 år siden det ble år 2000. Naturlig nok, siden vi nå tikker inn i 2020. Og jeg synes at det på en måte var som om det var bare et par små år siden. Jada, et par TITALLS år siden nå! 20 år! Jeg fatter det ikke.

Og som tiden raser avgårde får jeg mer og mer på hodet som jeg gjerne vil gjøre. Ting som ikke intresserte meg for 30 år siden. Jeg angrer noen saker som er ugjort. Jeg viste aldri mormor den helt store interessen for håndarbeide. Som hun hadde elsket å lære meg saker i dag tenker jeg ofte.. Kanskje hun hadde vært utrolig glad for min økende håndarbeidsinteresse, at jeg har større og større interesse for hekling bare for å ta et eksempel. Strikking for meg er ålreit, men det er heklingen jeg gjerne vil mestre, og likevel tar jeg meg ikke så mye tid til akkurat slike saker. Hvorfor ikke kan du spørre deg.. tja jeg vil tilbringe litt tid med J også, og hans interesse for hekling er nokså begrenset for eksempel 😉 Og når man må jobbe blir det mindre tid til overs for slike “uviktige” saker.

Likevel er år 2020 et år jeg vil legge litt mer ned på arbeide med å hekle. Jeg drømmer om å bestille meg to tre nøster av et garn jeg har blitt totalt forelsket i, jeg vil ha et i julefarger, et i adventsfarger og vurderer også ett i påske/vår-farger. Men vi får se hvor mange jeg bestiller meg, de er ganske dyre så jeg har ikke råd til å bestille en gigantisk mengde av dem akkurat. Og når jeg får disse garnene hjem akter jeg begynne å mønsterhekle mye mer.

Men på en slik kveld som dette er det nostalgien som biter mest i meg, ikke fremtidsdrømmer. Fremtidsdrømmer er for nyttårsdagen for meg, å se frem mot det som skal komme. Nyttårsaften er for meg drømmer om det som var. Nostalgi, noe savn, og ønsker om noen saker ugjort er ofte det som rir meg. Angrer jeg flytten til Sverige? Nei jeg gjør ikke det, jeg har hatt mange fine år her og har i grunnen hatt det fint her. Men det har tatt meg langt vekk fra familien og de venner som valgte å flytte tilbake, og det er noe som av og til oppleves litt sårt, spesielt når jeg ikke har så mange å omgås med her lokalt lenger. De fleste har flyttet vekk og de som var igjen var ikke verd tiden og energien min til syvende og sist. Jeg har fått noen nye bekjentskaper og synes det er fint så klart, i kveld for eksempel får vi besøk som skal være med oss og ringe det nye året inn.

Men tross de venner og den familie jeg har igjen rir ofte nostalgi og savn meg akkurat på nyttårsaften. Jeg vet ikke helt hvorfor akkurat denne kvelden, men det kan jo være fordi man gjerne gjør opp regnskap og avgir nyttårsløfter akkurat i kveld. Jeg skulle så gjerne hatt min mormor i live enda, men hun våker over oss fra et annet sted. Jeg er sikker på at hun er i Nangijala, og der hekler og strikker og broderer hun enda mens hun av og til kaster et øye ned til oss her borte.

Når det stunder inn på et nytt år håper jeg dere følger oss videre på bloggen her. Aktiviteten etter nyttår blir nok noe dalende i forhold til desembers aktivitet, men vi blogger gjerne hele året her om alt mulig rart man skaper og lager. Jeg håper dere følger med her, og at dere får en fantastisk nyttårskveld med feiring og godt selskap. Og jeg håper dere får et flott nytt år med gode hendelser og oppfylte ønsker. Måtte det nye året bringe lykke, hell og glede!

Godt nytt år!

Finsk nyttårstradisjon med endring

Frem til og med nyttårsaften 2017 har man kunnet kjøpe små hestesko i tinn overalt i Finland for å følge tradisjonen å smelte tinn for å helle ned i snø eller vann. Formen tinnet tok når det ble raskt avkjølt skulle kunne avsløre hvordan det kommende året skulle bli.

Fra og med 2018 er det nå forbudt å selge disse tinnskoene fordi legeringen inneholdt bly. Dermed har de bestemt å ikke selge disse, og man får enten kjøpe temmelig dyrt rent tinn for å følge tradisjonen.

Som alternativ har Finske sikkerhets – og kjemikalieinstitusjonen foreslått å gå over til smeltet sukker eller bivoks i stedet, da dette har langt mindre påvirkning både på naturen og en selv. Tross alt er begge deler fri for bly, og begge deler brytes dessuten ned i naturen. Bivokset kan man jo etterpå bruke til noe annet og smelte det om igjen på nytt om man vil det og støpe lys av eller bruke i salver og leppebalsamer om man føler for dette.

Dette er for meg et bra eksempel på at tradisjoner ikke er helt uforanderlige, og at man kan finne fine alternativer for å kunne fortsette tradisjoner på trygt vis. I dette tilfellet er det hensyn til helse og natur som gjør at forbudet trår i kraft.

På samme måte har det blitt mer og mer vanlig med ulike forbud på fyrverkeri-fronten. At det har vært forbudt å sende raketter før på nyttårsaften er ingen nyhet, eller burde i det minste ikke være det selv om mange ignorerer dette og sender opp når de føler for det hele uka fra jul (som eksempel braka det løs på julaften hos oss……..). Men i år er det forbudt med pinneraketter for medelsvenssons i Sverige også, man må ha pyroteknisk lisens og tillatelse fra politi for å sende opp pinneraketter, og vanlige ola og kari nordmann får kun skyte med bakkebatterier og fontener. Dette skal likevel holdes til nyttårsaften. Og husk at barn får ikke lov å tenne veken uansett om du som voksen er med eller ikke. Og du? Skipp alkoholen helt om du skal holde på med lovlige fyrverkerier. Det er virkelig ikke en bra sak å ta en øl eller tre før du skal holde på med noe som tross alt er eksplosiver uansett hvor liten mengde vi snakker om.

Mange forsøker i dag å finne nyttårstradisjoner som er forenelig med omtanke for dyrene og naturen, og kjøper gjerne lyslykter som man tenner eller som til og med flyr opp. Det jeg gjerne vil oppfordre alle til er å da finne lykter som ikke inneholder ståltråd. Disse lyktene som har ståltråd ender jo opp i naturen, papiret kanskje forsvinner men ståltråden gjør det ikke og dyrene kan få disse viklet rundt beina.. eller enda værre: De ramler ned på enga til en bonde og ståltråden blir kuttet opp i småbiter i gresset når denne slår høyet. Ikke helt bra om man kan si det slik, så forsøk å finne lykter med annet enn ståltråd i rispapiret, eller kanskje du kan brette små papirbåter og sende lykter nedover elvene eller ut på vann uten is? Eller du kanskje kan feste snøre til lykta så den ikke flyr for langt vekk så du kan rydde den opp etterpå?

Eller hva med å henge opp lykter som ikke flyr avgårde i trærne i hagen din? 🙂  Eller du kan lage islykter med å fylle bøtte med vann!

Det finnes mange fine tradisjoner der du kan spre lys og nyte nyttåret uten uroe deg for naturen og dyrene!

Husker du?

Lion king? Du og jeg som siterte filmen og kunne den nesten helt utenat. Begge like forelska i stemmen til Jeremy Irons.

Mars attacks og latterkrampe i bilen på vei hjem fordi vi pønsket ut fjernstyrte hestehår og dermed var vi redda.

Time opp og time ned der vi satt foran min lille PC og jeg skrev på Kezan og Prinsen mens vi fantaserte hva “vi” i boka kunne finne på og oppleve. Husker du?

Timer i stallen der vi bare børstet hestepels av hestene og oss, bare for å kunne snuse hestelukt. Time på time der vi fikk luksusen å få ri våre favoritthester ut i skogen så de fikk brukt seg litt. “Ri så lenge dere og hestene gidder, de trenger det!”. Uten å betale fordi det var kaos i en overgang.

Husker du? Turen til Flisa med vrålåket til pappaen din, der utlendinger skulle kjekke seg foran oss storbyjenter, som trodde det å se mørk hud var enormt for to nye jenter, men ikke visste disse to nye jentene knappt kunne gå en 15 minutters tur uten å møte en jevn strøm av mørk hud på gata hjemme?

Alle de overnattingsbesøkene hos meg der vi sovna ved 5-tiden på morran og våkna igjen overtrøtte og undersovet etter 3-4 timer med humor på boks, ekstra tørr?

Flytten til Sverige, du og jeg og noen andre? Og hvordan vi begynte med nisseverksted, hos deg eller hos meg? Og hvordan vi savnet det så mye når du flytta hjem at denne bloggen ble til?

Timevis med dagdrømming om alle de hester og katter vi skulle redde, fantastiske gården vi skulle ha sammen du og jeg og drive sammen, time etter time med rutepapir og penn for å tegne opp drømmestallen, drømmeanlegget og plass til veterinær på gården? Husker du?

Overraskingsfesten når du skulle på folkehøyskole på bursdagen din, der Hilde påsto hun ikke kunne komme for å feire bursdagen din fordi hun skulle “farge håret” og hvor overraska du ble når rommet var fullt av folk og alle hadde kjøpt noe utstyr til heste-delen på skoleåret?

Time etter time i hestebutikker med å fingre på lær og snuse på hestesaker vi aldri skulle få råd til å kjøpe? Og når vi kjøpte matchende chabrak i hver vår farge og fikk de brodert med navnene våre? Hestenavnene måtte stå tom til vi fikk oss hester fant vi ut. Husker du?

Hver eneste lille julaften der vi ser Grevinnen og Hovmesteren sammen over skype? Timelange samtaler om alt og ingenting?

Kjæreste Lita. 25 år har vi vært gode venner. Jeg ser fortsatt på deg som en av mine aller beste venner, og distansen mellom oss har ikke for min del gjort noe med akkurat den delen. Vi jobber begge to og har ikke tid å sitte så mye foran skype som jeg vil, vi har så lang avstand mellom oss at det ikke er så enkelt å besøke hverandre, men du er fortsatt en av mine mest lojale og nære venner. Jeg er veldig glad i deg, og veldig glad for at vi har denne bloggen sammen!
😀

Gratulerer med dagen, Norge!

Hadde jeg kunnet hadde jeg laget rømmegrøt med flatbrød og spekemat i dag. Men svenskene kan ikke lage rømme; Rømmen her har feil konsistens OG feil smak, og creme fraiche mangler smaken selv om den har konsistensen. Altså får jeg hoppe over det. Men! Jeg har ei pakke vestlandslefser og har kjøpt ei pakke tynnbrød så jeg skal smøre meg lefser i alle fall 😉

Snart blir det barnetoget på NRK, og etter det kaller elva på oss for en fisketur der vi skal grille pølser i det minste! 😀

Ha en flott dag, Norge! Det skal jeg!

DIY Male på lys til 17 mai

Siden jeg bor i Sverige er det litt vrient å få tak i dekor for 17 mai. Jeg fikk et par 17-mai lysmansjetter av mamma nå, og har flagg til bilen men har ellers veldig lite pynt akkurat for det. Jeg vil gjerne få tak i norske-flagg-pyntebånd i metervare om jeg kan, men utover det har jeg nå malt på et par lys så jeg kan bruke disse på matbordet når vi koser oss den dagen. Her er filmen fra det!

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=-sIHxkfKRTg[/embedyt]

Hjemmelaget eggepynt med naturlige farger

Det finnes mange fine måter å dekorere egg på til påsken. Mange maler dem, noen limer på klistremerker, og noen kjøper disse plast-hylsene man trer rundt ett egg og så ruller dem i kokende vann så de krymper til perfekt størrelse rundt egget.

Eller man kan gjøre som dette: Samle blader og andre ting som kan lage et avtrykk på egget. Legg det du vil skal lage avtrykk på egget rundt egget og legg en nylonstrømpe rundt så bånd, merker, blader eller annet holdes fast der du vil ha det. Natur-saker som kan lage farge på eggeskall er for eksempel løk (gul farge), blåbær (blålilla farge), rødbeter (rød farge), du kan koke eggeskallet i vann med mye av det utvalgte noen minutter, og når du løfter egget ut av nylonstrømpen og fjerner bånd eller blader har egget fått avtrykk fra det du hadde mot eggeskallet. Resultatet kan bli svært vakkert, og kan selvklart kombineres med å lime på bling, glitter, male på eller annet om du ønsker. Dette kan selvklart gjøres til egg som serveres til frokost i påsken så vel som tomme eggeskal man vil beholde som dekor år etter år.