Husker du?

Lion king? Du og jeg som siterte filmen og kunne den nesten helt utenat. Begge like forelska i stemmen til Jeremy Irons.

Mars attacks og latterkrampe i bilen på vei hjem fordi vi pønsket ut fjernstyrte hestehår og dermed var vi redda.

Time opp og time ned der vi satt foran min lille PC og jeg skrev på Kezan og Prinsen mens vi fantaserte hva “vi” i boka kunne finne på og oppleve. Husker du?

Timer i stallen der vi bare børstet hestepels av hestene og oss, bare for å kunne snuse hestelukt. Time på time der vi fikk luksusen å få ri våre favoritthester ut i skogen så de fikk brukt seg litt. “Ri så lenge dere og hestene gidder, de trenger det!”. Uten å betale fordi det var kaos i en overgang.

Husker du? Turen til Flisa med vrålåket til pappaen din, der utlendinger skulle kjekke seg foran oss storbyjenter, som trodde det å se mørk hud var enormt for to nye jenter, men ikke visste disse to nye jentene knappt kunne gå en 15 minutters tur uten å møte en jevn strøm av mørk hud på gata hjemme?

Alle de overnattingsbesøkene hos meg der vi sovna ved 5-tiden på morran og våkna igjen overtrøtte og undersovet etter 3-4 timer med humor på boks, ekstra tørr?

Flytten til Sverige, du og jeg og noen andre? Og hvordan vi begynte med nisseverksted, hos deg eller hos meg? Og hvordan vi savnet det så mye når du flytta hjem at denne bloggen ble til?

Timevis med dagdrømming om alle de hester og katter vi skulle redde, fantastiske gården vi skulle ha sammen du og jeg og drive sammen, time etter time med rutepapir og penn for å tegne opp drømmestallen, drømmeanlegget og plass til veterinær på gården? Husker du?

Overraskingsfesten når du skulle på folkehøyskole på bursdagen din, der Hilde påsto hun ikke kunne komme for å feire bursdagen din fordi hun skulle “farge håret” og hvor overraska du ble når rommet var fullt av folk og alle hadde kjøpt noe utstyr til heste-delen på skoleåret?

Time etter time i hestebutikker med å fingre på lær og snuse på hestesaker vi aldri skulle få råd til å kjøpe? Og når vi kjøpte matchende chabrak i hver vår farge og fikk de brodert med navnene våre? Hestenavnene måtte stå tom til vi fikk oss hester fant vi ut. Husker du?

Hver eneste lille julaften der vi ser Grevinnen og Hovmesteren sammen over skype? Timelange samtaler om alt og ingenting?

Kjæreste Lita. 25 år har vi vært gode venner. Jeg ser fortsatt på deg som en av mine aller beste venner, og distansen mellom oss har ikke for min del gjort noe med akkurat den delen. Vi jobber begge to og har ikke tid å sitte så mye foran skype som jeg vil, vi har så lang avstand mellom oss at det ikke er så enkelt å besøke hverandre, men du er fortsatt en av mine mest lojale og nære venner. Jeg er veldig glad i deg, og veldig glad for at vi har denne bloggen sammen!
😀