Juno – Kvinner og ekteskaps gudinne

Navnet februar har vi nok fra Februus, underverdens og renselsens gud hos Etruskerne. Navnet kan også komme fra den romerske gudinna Juno, som også gikk under navnene Februa, Februtata eller Februtis under sitt rensende aspekt. Juno var gudinne for kvinner og ekteskap, men også for renselse. For å gjøre forvirringa komplett har du også den romerske gudinnen Febris, gudinne som skulle beskytte mot Malaria og feber!

Den siste dagen av året ble av romerne regnet til å være den 23 februar, og man feiret da gjerne til ære for Terminus, guden for grensesteiner.

Juno var i den romerske mytologien den høyeste av gudinnene. Hun var Saturns datter og hustru til hovedguden Jupiter. Hun ble betraktet som beskytterinne og rådgiver for den romerske staten, og var dermed svært viktig for senatet. Som beskytterinne av Roma og Romerriket fikk hun kallenavn Regina, dronningen, og ble dyrket som en treenighet med Jupiter og Minerva i tempelet på Kapitolhøyden.

Hvert år ble hun dyrket av kvinnene første måneden i Mars måned med en festival i hennes ære kalt Matronalia. Det ble ofret lam og krøtter, og en annen festival kalt Nonae Caprotinæ, (Nones eller Halvmånen av villfiken) ble gjerne holdt i juli måned. Man kan si at Juno var så viktig at hun har to måneder kalt opp etter seg. Februar fra hennes andre navn, men også Juni måned, og mange romere mente det var svært gunstig å vies under akkurat Juni måned siden hun var ekteskapets beskytter.

Juno er en spesiell gudinne i mange aspekt. Hun beskyttet ekteskapet og kvinner, men hun beskyttet også staten Roma og hele riket. Hun avbildes dermed ofte i en soldats bekledning og tungt bevæpnet. I den greske mytologien var hun Hera, og ettersom greks og romersk mytologi ble synkretisert omfattet hele hennes domene barnefødsler, kvinner, ekteskap og den romerske stat samt senatet. Hun ble mor for hele Romerriket, den største gudinnen og beskytteren slik man anså kvinnene beskyttet hus, barn og hjem med sin blotte eksistens, og man anså hun var like fryktløs i sin beskyttelse slik en bjørnebinne passet på sine bjørnunger. Denne delen av gudinnen var fra den greske gudinnen Athene, gudinnen for krig, strategi og visdom. Siden hun voktet staten Roma, ble det også forventet at hun voktet statens rikdom og finanser, og hun hadde et tempel på Arx hvor de preget mynter som ble brukt i handelen.

Det ble sagt hun brukte gjess som bud når hun ville kontakte mennesker, og det fortelles om det galliske angrep på Roma der romerne hadde trukket seg tilbake nettopp til Arx-høyden at romerne ble vekket av hennes gjess på natten og ble advart om et forestående angrep fra gallernes høvding Brennos, og at de dermed kunne avverge det. Juni fikk da navnet Juno Moneta, “Hun som advarer og beskytter”.

Hennes rolle som beskytter av kvinner er foruten ekteskapet først og fremst å overse graviditet og barnefødsler, og beskytte kvinnene så de overlever dette. Det var derfor Juno kvinnene ba til og ga offergaver for å få den mann de hadde kjær til gifte, å kunne bli gravide, å bære frem og føde barn uten sykdom eller skader, og ikke minst å overleve barselsenga sjøl. Man ofret rikelig til henne for at hun skulle se til så man fikk sønner både fra menn og kvinner, og menn kunne ofre til henne for å blidgjøre hissige hustruer. Giftemål var som allerede nevnt sett på som særlig begunstiget om man inngikk disse i Juni måned,