Omtrent hvert fjerde år er det såkalt skuddår, der Februar har en dag ekstra og er hele 29 dager lang.
Humorkort fra 1908 som viste hvor utrygt det var for en ungkar å røre seg utendørs i skuddårstider.
Og du kanskje spør hvorfor jeg tar opp akkurat dette på en måned med månedstema kjærlighet, forhold og lignende? Nå skal du høre…
Tradisjonellt sett er den 29 februar den dagen kvinner kan fri til mennene! 🙂 Litt spøkefullt kan det også bli gitt en bot til mennene som da svarte nei. Anledningen til dette er at dagen ble anlagt som “kvinner kan fri til en mann” allerede i år 1288 i Skotland da dronning Margareth av Skotland (på den tiden 5 år gammel og bosatt i Norge) angivelig skrev loven, og da inførtes også boten. Da var den høyst reell og medførte en kostnad for en mann i form av et par lærhansker, en rose, ett pund og et kyss. I dag blir denne ikke håndhevet så klart, annet enn kanskje symbolske spøke-bøter fra kvinnene i form av kanskje en eske sjokolade for å bøte på det knuste hjertet.
Det er ingen dokumentasjon som støtter at dette startet så tidlig som 1288 eller enda tidligere. Noen steder hevdes det at det var Saint Patrick (ukjent når han levde, år 5-600 et sted) eller Brigid of Kildare som inførte skikken (Brigid levde 451-525). Det finnes ingen litteraturhenvisning, kildehenvisning eller annet som skulle støtte at en av disse to startet traidsjonen, så det er nok bare legender og myter.
I middelalderen var skuddårsdagen den 24 februar, mens i vår moderne kalender er dagen den 29 februar. Noen steder var det mulig for kvinnen å fri hele det året det var skuddår, men andre plasser ble det begrenset kun til selve skuddårsdagen, og det er denne skikken som har fulgt med oss til moderne tid.
I Finland skulle en mann kjøpe stoff til et skjørt eller en kjole til den kvinnen han avslo frieriet fra som bot. I Hellas derimot anser de ekteskap som inngås pga skuddårsfrieri eller under et år som er skuddår som uheldige og par unngår en bryllupsdato dette året som følge.
