Den første Jul i Skomakergata

Kåre Konradi blir stjernen i denne filmen med premiære den 10 november i år. Filmens historie utspiller seg den første jula etter den første verdenskrigen, og Stine (9 år) ankommer skomakergata alene med toget. Hun søker ly hos Skomaker Andersen, og dette er en ny versjon av den kjære gamle skomakeren vi alle kjenner fra adventskalenderen. Her i filmen er han en surpomp som helst vil være alene, men møtet med Stine kommer til å forandre ham for alltid.

Høres dette lovende ut? Jeg vil virkelig mene det, men samtidig kan jeg ikke fri meg for tanken på at de forsøker blande A christmas carol med Skomakergata her. Vi får se hvordan dette går, jeg akter i det minste å se den. Denne forsøker nemlig ikke å være en nyskapelse av en kjær adventskalender, dette er en forløper til den. Dette kan bli bra dere! Jeg gleder meg! Jeg håper virkelig ikke jeg blir skuffet nå.

 

 

24 desember – Tid for ettertanke

Julaften er her. På grunn av strømprisene har vi gjort litt annerledes vri med å lage mesteparten av maten i forveien for kun å varme det opp i dag. Jeg har ikke laget noe julegodter selv. Vi har ikke bakt mye kaker, men valgte våre utvalgte favoritter, og jeg har kun kjøpt to juleblader i stedet for 5-6 stykker. Vi valgte å ikke dra til Finland, både på grunn av kostnadene men også fordi jeg ikke hadde mer enn en fridag i romjula, og lile julaften var en arbeidsdag.

Alt dette for å holde utgifter nede. Jeg og J har en svært bra økonomi siden vi ikke har noe lån noen steder, men vi kan behøve å spare det vi kan. Og jeg kan ikke la være å tenke på at der ute sitter nå mange familier med så trang økonomi at de kanskje måtte velge mellom ribbe eller pinnekjøtt i jula, ikke begge deler.. eller de ikke engang hadde råd til skikkelig ribbe eller pinnekjøtt og må klare seg med for eksempel medisterkaker og kokte poteter. Det finnes de som har valgt bort å spise lunch for å spare penger så de kan kjøpe noen gaver til barna. Det finnes de som skrur av varmen i alle rom og sitter med dyne og mange klær fordi de ikke har råd til strømmen. Og de som ikke har hatt råd til hverken mat eller julegaver uansett hva de gjør, og som har fått hente mat hos frelsesarmeen og kirkens bymisjon for å få noe å spise i jula. Og det finnes de som nå bor i et land i krig og må feire jula uten mat, uten strøm, uten sikkerhet, trygghet, frihet og ro.

Det er når jeg tenker på alle disse som sliter at jeg føler meg virkelig rik. Vi har råd til ribbe og pinnekjøtt. Og selv om jeg lager de fleste gaver selv har jeg råd til å kjøpe noe smått om jeg vil. Jeg har råd til å holde huset varmt, og jeg er heller ikke alene i jula. Og ingen bomber faller på huset vårt.

Jeg har sett flere annonser på Finn der noen tilbyr plass ved julebordet til noen som feirer alene og ikke vil være alene. Eller for noen som ikke har råd til å skaffe julemat for å feire. Det finnes de som har annonsert på Finn eller lokale grupper på facebook at de har både kalendere og gaver å donere til noen som har dårlig råd. Det finnes flere som elsker å være alene på julaften, men det finnes en del som er lei seg fordi familie eller venner er for langt unna til å feire med. Eller fordi den familie de hadde er borte for lengst. Jeg blir så glad når jeg ser det finnes varme mennesker der ute som åpner hjemmet for de som har det vanskelig i dag, og av og til ønsker jeg desperat å kunne gjøre det samme. Jeg vil så gjerne gi, til de rundt meg og til andre som behøver, men jeg har faktisk ikke plass her hjemme til å innvitere noen. Ikke har vi overnattingsplasser og ikke plass til store mengder mat. Det blir nok annerledes når vi har eget hus en gang i fremtiden, da kanskje det finnes fysisk plass til å være gjestmild og åpen.

Etter å ha lest Snøsøsteren for dere der ute, sitter jeg også med mange omstridende følelser rundt temaet tap. Boken er sterk og gripende, fortalt fra et barns perspektiv og den treffer så godt. Hver gang jeg leser den føler jeg på savnet etter de som har forlatt oss, og da kanskje mest min mormor. Det har sikkert en sammenheng med at også hun gikk bort ganske tett på jula, og dermed fikk hennes bortgang en ganske nær knytning til jula. I år har jeg og mamma satt opp lykter og ledlys på alle gravene, men jeg var likevel opp med en god gammeldags stearin-lykt på mormor og morfars grav likevel, og jeg føler jeg savner henne den dag i dag. Jeg savner desembertiden mens jeg var barn, der jeg kunne våkne og høre mormor tralle et sted i huset mens hun vasket og stelte til jul mens mamma tok seg av minstesøster. Jeg savner luktene, lydene og alle sanseinntrykk fra jula i huset med mormor og morfar fortsatt i live, mens jeg fortsatt var et relativt uskyldig barn og deretter tenåring. Jeg savner å være fri for ansvar og kunne lene meg på noen andre, og særlig når jula kommer kan jeg få en trang etter å være liten og bare krype sammen i sofaen foran tv og godteskål og ikke ane noe om alle voksne problemer og ansvar.

Men nå er virkeligheten der at jeg er ikke lenger ansvarsløst barn. Dermed utnytter jeg mulighetene til å skjemme bort J med julestrømpe. Dette er for han en ny opplevelse, og jeg synes det er nesten mer morro å gi han en strømpe enn å få en selv i disse dager. Ingen lager strømpe til meg, men jeg har en som lager kalender til meg hvert år. Jeg og Lita bytter fremdeles adventskalender med hverandre, og jeg elsker den tradisjonen! Det er så koselig å få disse 24 små pakkene, og ikke helt vite hva som finnes i de. Jeg synes også det er trivelig å pønske ut 24 små overraskelser til henne. For meg er dette et høydepunkt hvert år, å kunne åpne adventskalenderen fra henne. For noen få minutter hver dag i desember kan jeg få føle meg som en unge igjen.

Med alle minner, med varme tanker om tiden som kommer og en ekstra tanke til alle de som sliter der ute vil jeg nå ønske dere alle en riktig god og fredfull jul. Måtte jula bli en hyggelig høytid for alle og enhver.

Hurra! noen har ikke glemt at jeg digger ugler!

23 desember – Kvelden før kvelden

Jeg fikk en forkortet liten samtale med Lita i dag, det var en ribbekrise som kom i veien. Så vi får prøve igjen i romjula ble vi enige om.

Jeg har i dag holdt på hele dagen. Sjefen kom på jobben i to-tiden og sa bokstavlig talt “god jul gå hjem” slik at jeg kom hjem et par timer før normalt forventet tid. Dermed fikk jeg utrettet ganske mye før kvelden. Jeg har dampet pinnekjøtt til kveldens middag, laget potetgratengen samt fruktsuppe til i morgen. Jeg har vasket og ryddet og ordnet og styrt. Alt i alt kan jula bare komme! Jeg har også hentet frem en håndfull nisser til å pynte litt mer her, samt strøket og lagt ut juleduker.

Jeg var på gravene i dag og byttet batterier i alle lyktene så jeg er sikker på de lyser over juledagene. Jeg har også sett grevinnen og hovmesteren og føler på et vis at noe liksom mangler for å få julestemning. Dermed tror jeg det er på tide med en kopp gløgg og noen julefilmer! forøvrig har jeg fått bekreftelse fra tre av fire svenske mottagere at pakken kom frem i dag, så nå kan det bare bli jul.

 

 

22 Desember – En hard vinter og en hard jul

I dag går tankene mine til Ukraina. Vinteren der blir hard og tung for alle de som ikke har strøm, der vann og kloakk ikke fungerer som det skal, og med mangel på det meste. Krigstid er tung å komme gjennom, og kanskje spesielt i høytiden.

Og her sitter jeg hjemme, god og varm, med nok mat, med strøm som er der hele tiden (selv om den kanskje koster litt mer enn normalt), og uten flyalarmer. Og det er ikke spesielt mye jeg kan gjøre for å hjelpe dem. Lite hjelper det for meg å hytte med neven mot øst og kalle “noen” for en drittsekk. Det gjør ingen forskjell om jeg tenner lys eller sender bønner til alle høyere makter for dem heller, selv om det kanskje er en trøst for dem å vite at vi utenfor tenker på dem. Men det gjør ikke vinteren mindre kald.

Mange er det som sender mat og gaver til Ukraina. Posten bidrar med å ikke ta ei eneste krone for slike forsendelser. Varme klær og mat hjelper mye mer enn våre bønner gjør, men det endrer ikke så mye på selve situasjonen likevel.

Jeg føler meg maktesløs. Og jeg frykter for fremtiden. For første gang opplever jeg krig nærmere mitt hjemland i min egen livstid, og historiene om 1940 blir brått mer levende. Det kunne like gjerne vært oss! 

Mens tussmørket legger seg over oss her i Nord, mens sola glimrer med sitt fravær i flere uker til, kan jeg likevel ikke la være å tenne lys mens jeg tenker på alle de som sliter. Også de som sliter i vårt eget land, som følge av flukten fra sitt hjemland og vissheten om at det enda er uvisst om de kan vende tilbake, og hva de i så fall finner der. Og vissheten om familie som enda måtte være igjen er tung.

Måtte alle gode makter være med oss alle, oss mennesker, og beskytte oss fra de som vil oss vondt.

20 Desember – Å spare tid i jula

**Edit** Noe hadde skjedd med htmlkoden på denne! Beklager dette!

 

Å spare tid i jula er noe man gjerne gjør. Det er så mye man vil og har lyst til å få ordnet og kjøpt, pakket og vasket så man kan gå rundt seg selv av mindre. Men en ting vil jeg si med en gang: Det blir jul uansett.

Vil du spare tid på vasken? Bruk våtmopper og våtservietter til baderom og kjøkken. Spare tid på matlagingen på julaften? Lag en del av maten ferdig i forveien så du kan varme opp på julaften (så unngår du strømtopp dessuten!)

Vil du spare tid på bakingen? Kjøp ferdige kaker eller gå sammen flere i nabolaget der dere baker en gigantporsjon av en kake hver og deler dere i mellom etterpå. Det er slett ikke skamfullt å kjøpe kaker om man har råd til det. Og kjøpt godteri er helt innafor.

Når det gjelder pynting og vasking er det mange som føler det må være gullende rent til jul. Skal du ha gjester er det jo greit om det ikke flyter overalt, men tro meg, å slite deg ut på skrubbing når folk flest er mer opptatt av maten og gavene er egentlig ganske bortkastet energi og blir mer for deg selv enn for gjestene. Så ta heller en real rundvask helt i begynnelsen av desember så det bare behøves en liten tørk rett før julaften så er det helt innafor.  Eller still frem en liten grankvist med noe pynt i en krok og fortell det er hybelkaninene som har pynta?

Alt i alt blir det jul likevel selv om du skulle ha noen hybelkaniner på lur, og selv om det bare ble halvparten hjemmelaget.. eller ingenting hjemmelaget i det hele tatt. I dag er det slik at mor og far må gjerne jobbe begge to, og dermed blir det mindre tid til alt slikt husmorgjøre. Da får man løse tidsklemma på den måten man kan. Samarbeide gir mye bra resultat og er litt undervurdert i disse dager. Men uansett skal dere ikke skamme dere over å ha tidsnød og heller vil prioritere tid med barna enn å jage hybelkaniner.

Ha en fin siste adventstid!

Fjerde søndag i advent!

Nå er det jammen ikke lenge igjen! Både i går og i dag har jeg bakt unna det siste jeg hadde tenkt å bake. Jeg måtte avbryte kransekakehjertene i går fordi ryggen sa stopp, så jeg bakte siste halvdel av deigen i dag. I tillegg har jeg stekt krumkaker til mamma, og pakket klar noen julegaver. Dermed er vi snart i mål dere! Nå står også ribba i ovnen. Nei, vi skal ikke ha ribbe til middag i dag, men vi skal steke den i forveien så strømmen julaften ikke blir for mye for mammas kommende strømregninger, “alle” steker og koker jo noe på julaften. Dermed skal vi for-steke ribba så det bare er å varme litt på den på julaften 🙂

Nå tenner vi det fjerde lys 
De lyser alle fire 
Nå er det ikke langt igjen 
Før julen står for døren! 
Nå lyser alle fire lys 
og varmen gløder ivrig 
Og barndomsminner strømmer på 
Nå er julen nesten her! 

 

 

 

17 Desember – Forandre på tradisjoner?

Tradisjoner har for meg vært nærmest den viktigste ingrediensen i jula. Å ta opp det vi gjorde mens mine besteforeldre var i livet, spise den samme maten, forventningene til det kjente og kjære, samt minnene det fører med seg. Men betyr dette at jeg aldri forandrer på mine tradisjoner?

Så langt i fra. Jeg bor nå sammen med en finsk samboer. Hans tradisjon er å våkne på julaften, ta julesauna og så pynter de treet. Min tradisjon er julepyntingen den 23 desember, inkludert juletreet. Løsningen på dette ble halv pynting. Samboern spøker med at om vi pynter treet kommer julenissen, og dette er en direkte referanse til en finsk skrekkfilm om den slemme julenissen. Så jeg pynter litt av treet den 23e , jeg henger på lysene, og litt av den pynten jeg vil ha på treet. Den 24 avslutter J med å pynte resten, ha på toppstjerna og glitteret! Dermed fikk vi en ny tradisjon. Jeg leker også med tanken på å ha to juletrær i et fremtidig hus 😉 Et jeg pynter, og et han pynter.

Når det gjelder maten har jeg jo alltid hatt ribbe og sossiser på julaften. Surkål, rødkål og grønnsaker ved siden av. J på den andre siden spiser skinke og flere ulike gratenger, sild og røkt laks og ørret. Dermed har vi kombinasjonsmiddag: Gulrot og potetgrateng, og enten surkålen eller rødkålen. Rødbet-salat, ribbe og skinke, sossiser og sild og laksen. Det blir mer enn nok mat på oss alle, og alle får det de behøver for julefølelsen!

Tradisjoner kan være svært viktig for å få julegleden i magen, men den er foranderlig. For 300 år siden så jula helt annerledes ut for nordmenn flest enn den gjør i dag. Bare dette er jo et klart signal at alle tradisjoner er levende og forandrer seg med tiden. Kakene vi baker nå var slett ikke vanlig engang for 100 år siden for eksempel! Bare tenk på det 🙂