Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Tradisjoner og historie
Uke 13 – Påske
Japp, det er den tiden på året. Påsken! For de aller fleste av oss innebærer det fjellet, appelsiner og selvsagt Kvikk Lunch, men for andre betyr det gaming på The Gathering. Det er vel litt opp til hver og en hva man liker.
For meg derimot er påske egentlig en av de tidene der jeg bare slapper av. Kanskje skeier ut litt om jeg vil, det er tross alt bare påske en gang i året! Men jeg prøver og holde meg litt i skinnet tross alt, noe som ikke alltid er så lett når man har snille foreldre som handler med seg hvit Toblerone når de kommer hjem fra tur og gir den til meg! Det er nam det skal jeg si deg! Har egentlig ikke så mye mere å skrive om påske, men det er jo ikke så mye mere og si. Det er tiden for egg, kos, og hva kos er, ja det er jo helt opp til deg!
1 Desember – Adventskalender
Da er vi i gang! 😀 I dag er det første desember, og det er på tide å kjøre i gang med adventskalenderen!
Lita har allerede bidratt med en del fakta rundt adventskalendere i Norge, så jeg skal ikke ta så mye om det allerede, derimot tenkte jeg gå mer i detaljer rundt opphavet av dem!
Adventskalendere kommer som så mye annet morro rundt julen fra Tyskland. En mamma syntes litt synd på sin sønn som ventet så plagsomt utålmodig og lengselsfullt til julaften, så hun laget en liten kalender. Det var en enkel pappskive med dato, en for hver dag i desember frem til den 25e, og på hver lå en liten kake. Der fikk han da hente seg en kake fra den rette datoen og spise den mens han tellet ned til julaften.
Denne lille gutten het Gerhard Lang. Når han ble voksen begynte han å jobbe i et trykkeri og ble med tiden medeier, og han kom da til å tenke på denne morsomme kalenderen hans mor hadde laget til han, hvorpå hans trykkeri ble først til å lage den aller første opptrykte papirkalenderen. Det var to ark. Det ene var et ark med motiver man klippet ut, det andre var det arket man så limte fast motivet på. Dette var i 1901.
Dette ble en braksucce i Tyskland, hvilket vi kan gjette oss til siden det nå har spredd seg over hele verden. Lang videreutviklet sin kalender i 1904 til den papirkalender vi kjenner i dag med luker med stiplede åpninger vi kan åpne, enten med små vers og bilder på innsiden, eller med et bilde man skulle lime fast på et motiv på baksiden (noe jeg husker fra TV-kalendrene når jeg var liten) for eksempel. Lita har jo fortalt om når disse kalendrene begynte å gjøre seg gjeldende i skandinavia allerede så jeg går ikke inn på detaljene der, det kan du lese om hva Lita forteller her.
For meg er adventskalender en morsom og spennende liten sak. Det er ikke så morro for meg å lage meg en kalender til meg selv, men desto mer gøy å lage en kalender for noen andre. En liten håndlaget kalender behøver ikke koste penger. Du kan lage bittesmå konvolutter, feste snøre på dem og legge noe i konvolutten. Det kan være en liten lapp med en søt liten tegning, et klistremerke, et glansbilde, en liten lapp med noen søte eller kloke visdomsord og så videre. Eller du kan ta frem symaskin eller strikkepinner, eller enda enklere, kjøpe babysokker, og disse kan henges med små klesklyper eller med snøre på en kalender-base, og så kan du legge en liten ting oppi. Det er bare fantasien, orken og tiden som begrenser hva du kan finne på der.
Men igjen venter jeg som alltid tilbake til min lille bok-kalender som jeg elsker over alt på jord. Det finnes ikke noe bedre enn å lese et så vakkert eventyr som Et juleeventyr som Charles Dickens har skrevet, og få med seg hva som er viktig i livet. Ikke gaver, ikke penger, ikke rikdom, men familie og nære venner.
Julemarknad og shopping i utlandet
Juletider stimulerer de aller fleste byer til marknader, julegater og all verdens show og opptredner for å lokke turister fra utlandet. Mange steder er prisene så lave at nordmenn går mann av huset for å legge hendene sine på de forskjellige sakene man kan få tak på.
Også i år har VG et oppslag om dette, og du får et kort referat.
Budapest :
Fly til Budapest kan du få til svært lave priser, så lavt som 5-600 kroner, og dermed er det ikke flybiletten du ruineres av. Julemarkedet i Budapest skilter med all verdens håndlagede saker, fra klær og lommebøker til den lekreste julepynt. Til priser man faller sammen av får tillegges.
Tallin:
Etter frigjøringen fra Sovjet bobler Tallin over som en gryte med melk når det gjelder vestlig dekadense rundt juletider, og du kan som i Budapest finne et svært stort utvalg håndlagede produkter som kan friste til en selv eller som julegave. Også her kan du komme ned i en 5-600 kroner for en flybilett.
Riga:
Latvia påstår Riga er den byen der skikken med å pynte juletre herstammer fra, og dette beviser de til gangs med sine overdådig vakkert dekorerte juletrær i hovedstaden. Og Julenissen har et eget kontor her som han er på (svært ofte, julenissen kan jo trylle med tid og rom, det er noe alle vet!) og innviterer barna til å komme inn og hilse på.
Berlin:
Berlin har lange erfaringer med marknader til all verdens anledninger, julen intet unntak. Mange av de tradisjoner vi har i Norge og Sverige har kommet fra Tyskland til oss! Og det er ikke bare ett julemarked i Berlin på denne tiden, det er mange! Du får belage deg på å sikte deg inn på ett marked om dagen, eller løpe beina av deg. Og jeg tror ikke du kan beite av alle på en langweekend 😉 Men du kan se frem til en weekend i julens ånd og med mye morro!
Krakow:
Rynek Glowny-torget byr inn til sitt kjente julemarked hvert år fra slutten av november til 6 januar, så du har god tid på deg til å dra dit en tur. Oppvisninger i folkedans og musikk, samt den særpregede maten og drikken er det i rike monn, og jeg kan love deg at du kommer til å reise hjem med maks kvotering av mat det er tillatt å ta med seg inn i Norge igjen!
Gdansk:
Også Polen har lange tradisjoner med marked til julen. Dette markedet er åpent fra begynnelsen av desember til den 22 desember, og byr på nesten 200 meter med torgboder! Her kan du gå amok blandt smykker, klær, julepynt og alt mulig annet som pleier komme på markeder.
København:
København er nok der det begynner aller tidligts, allerede 2 november er du velkommen til juleøl på pub’ene rundt i København, Omtrent på samme tid begynner de aller første julelys å komme opp i byen og innen 1 desember er den overdådig dekorert i lys og glitter.
København byr på et enormt julemarked i Tivoli, og også på Christiania, og om du tar deg mange nok dager fri kan du benytte anledningen til å ta med bilen i stedet for å fly.
Noe til Julaften
Kanskje tidlig, men jeg fant disse i sverige sist jeg var der. Det betydde at jeg bare måtte ta dem med meg. I min familie har vi tradisjonen om at man drar på gravlunden på julaften og legger ned krans og lykt. Jeg forelsket meg i alle fall i disse to, og tok med meg to hjem:
Fine ikke sant? 🙂
Alle helgers forvirring!
Alle har vi hørt om Alle Helgers natt, alle sjelers dag, haloween og hallow eves night. Hva er dette?
Den første opprinnelige forskjellen er vel egentlig alle sjelers dag og natt, og alle helgens dag og natt.
Kirkehistorien har Alle helgners natt, natten mellom 31 oktober og 1 november. Alle helgners dag kommer da 1 november, hvorpå du har alle sjelers natt natten mellom 1 og 2 november og alle sjelers dag da den 2 november.
Alle helgners natt er natten for å minnes alle martyrer og helgner. Denne natten var i katolsk tid fylt med messer og bønn for deres sjeler og å be om tjenester og hjelp, noe det er også i dag.
Påfølgende dag fortsetter i samme stil, og kvelden innledes for å tenne lys for alle døde som ikke er blitt erkjent martyter eller kanonisert på noe vis. Man ba denne natten for alle de som døde uten å få den siste salve eller tilgivelsen og da havnet i skjærsilden. Det ble sagt at denne natt og påfølgende dag skulle man ikke smelle dører av risk for å klemme en sjel i døren, og man skulle ikke spinne garn av samme anledning. Noen steder gikk de så langt som til å unngå å arbeide av redsel for å risikere en omvandrende sjel!
På folkemunne ble det også sagt at denne naten og dagen ville de som hadde havnet i skjærsilden oppsøke alle de hadde en uoppgjort sak med for å hevne seg.. eller gjøre opp. I kirken unngikk man å ha midnattsmesse slik at de døde skulle få den timen til å ha sin egen messe og forsøke å komme seg fra skjærsilden og inn perleporten.
I Norden har vi ikke noen særlig tradisjon på å feire disse dagene slik man gjorde i gamle dager, og svært mange av tradisjonene forbundet med disse to dager har gått tapt, vel og merke de som ikke hadde med den katolske kirken å gjøre. Som alltid når man hadde med døde som bokstavlig talt trasket rundt i åpenheten valgte man disse dagene å korse alt: Kors i brød, pinner i kors i peisene, sette kors med kull over alle dører også videre og så videre. Siden det var de dødes sjeler man ventet å møte på og ikke de underjordiske var man dog ikke opptatt av å sette stål over dør eller strø salt i alle kroker.
Men man var også opptatt av å hjelpe de døde. Midnattsmessen for eksempel, og at man lot en bibel ligge fremme om man hadde en slik, stilte fram mat og drikke til de døde mange steder.
I england hadde man All Hallow’s Eve, også kjent som All Saint’s day, All Hallows eller Hallowsmas og det er fra engelskmenn som emigrerte til USA at vi har Halloween. Denne ble tradisjonellt feiret 1 november, men feires nå et sted mellom 31 oktober og 1 november, helst nære en helg så man kan feire ordentlig.
Samhain var noe Kelterne feiret, feiringen av avsluttet innhøsting av alt natur og gård kunne bidra med samt feiring av at vinterhalvåret ble innledet 31 oktober. Alle ble oppfordret til å slukke ilden i ildsteder og alle lamper denne natten av druidene, dette kunne lokke til seg mørke krefter som lurte rundt i skyggene. Var man tvungen å gå noe sted eller skulle forflytte seg mellom gårder bar med seg lykter utskpret av store neper eller kålrot som ble skåret ut til et skremmende ansikte for å holde onde ånder borte, forløperen til den amerikanske Jack-O lanternene! Lykten ble sagt å skulle avspeile smeden Jack som hadde greit å lure djevelen og ble nektet å komme inn i helvete like mye som i himmel. Det ble sagt han virret rundt på veiene og forsøkte å finne tilbake hjem mens han helte glødende kull ned i nepene han hadde spist til de ble hule.
Rundt år 400 begynte tradisjonene å endre seg i takt med katolismen som spredde seg, alle helgers dag ble flyttet fra slutten i mai til slutten på oktober for å lure med de hedenske kelterne på å feire dette sammenfallende med Samhain. Antagelig for å lure flere andre med på det også.
Haloween feires da i USA, og skikken kom blandt annet med innvandrere irer og engelskmenn, men også katolismen har jo hatt for vane å feire sine døde og huske dem, og som vi alt leste over ble jo den katolske sjelefeiringen flyttet til senhøsten på 400tallet og dermed kom jo denne form av feiring med italiernere, spanjoler og alle mulige andre som kom fra katolske land. I begynnelsen var nok feiringen veldig tro den katolske læren og samhain men over tid forandret feiringen seg til resultatet av et sammensurium av kulturer.
Å kle seg ut og gå fra dør til dør og tigge godbiter stammer for eksempel fra Skotland, men er like mye med inflytelse fra Guy Fawkes Night som feires den 5 november med maskerade, brenne dokker på gata, ha store bål rundtom og det er her “digg eller deng” kommer fra dessuten. Guy Fawkes Night var den natten barna ble tillatt å tulle med de voksne for å få sin vilje frem og kunne blåse i alle konvensjonelle regler som gjaldt alle andre dager.
Helt i begynnelsen var all halloween-feiring private familier som dro i gang noe helt til Lions tok over på 1920tallet og dro alt ut på gatene. En stund resulterte dette i barn som dro “digg eller deng” litt for langt til uskrevne regler som å ha lyset tent om man ønsket maskeradetroppene velkommen eller ha lyset slukket om de ikke var velkommen, og en voksen mamma eller pappa som slo følge med både for å beskytte barna men også for å beskytte alle husene mot litt for drøye pek.
Først ved 1950 tallet hører vi om Haloween i denne formen i skandinavia, men rundt 1990 tallet er det handelsstanden griper tak i dette og drar det i gang til det vi kjenner i dag. Vi får vel se om skikken har kommet for å bli!
Julemjøden
Julemjøden bruker noen uker på å bli bra. Derfor sies det jo at du skal sette den i september/oktober om du vil ha en god og fyldig smak på den. Jeg tenker likevel sette en “prøvesats” nå, slik at jeg kan ta lærdom om jeg tar i for mye på noen av krydderne. Jeg har tross alt aldri gjort dette før 🙂
 |
| Bildet er lånt fraWikipedia Commons |
Mjøden strekker seg tilbake fra før vikingtid. Man antar at man brygget gjærede drikker av frukt, bær og honning allerede rundt steinaldertiden, men vi har sikre historiske bevis for en alkoholholdig honningbasert drikk fra antikkens Hellas. Under vikingtid var drikken utbredt, og man satte særlig velkryddret mjød til blot og andre høytider som bryllup. Til midtvintersblotet la man særlig vekt på en god mjød med mye krydder.
Ettersom menneskene slo seg ned og begynte å dyrke korn øket øl brygget på korn og malt i populæritet, og fra sen vikingtid sank mjødens populæritet konsekvent frem til 1970 tallet der interessen for gammel historie begynte å gjøre seg gjeldende igjen.
I dag har mjøden en økende populæritet igjen, og mjødbrygging begynner spre seg. Ingrediensene er relativt lett å få tak i, og fremgangsmåten er ikke spesiellt komplisert. Det eneste som er litt vanskelig er å anpasse mengde krydder så man synes det smaker akkurat passe.
Så nå skal det brygges god gammel mjød i heimen! Jeg må bare finne et godt ventilert område der jeg kan stille bøtter med mjød som skal brygges 😛
Julens forberedelse fra gammelt av
Juleforberedelser allerede tenker du nå. Jada, det stemmer. I de riktig gamle dagene, før motor og dieselkraft, ble grunnlaget for julens forberedelser påbegynt nå.
Det er nemlig nå vårånna begynner. Visse deler av landet kan den ha begynt allerede! Man pløyer og sår, gjødsler og ordner alt klart for høstens skørd.
Under sommeren ble det sanket blandt alle naturens gaver og resurser. De ble sanket ris og løv, urter, røtter, bær og frukter utover sensommer og høst, det ble konservert i form av tørking, røking, salting, sylting eller til og med kombinasjoner. Man jaktet på vilt, satte snarer og garn. Allerede tidlig ble det vanlig å sette ut rugekasse til ærfuglen slik at man så fort ungene forlot redet kunne sanke dun, en høyt verdsatt byttevare for alle, som kunne bytte til seg mye penger eller mat for dunene. Sauer ble ofte klippet på våren før de ble sluppet til fjells, og de gamle sauerasene som feller vinterpels og ikke ble klippet røytet jo av seg sin pels og ble børstet og kardet for å få av dem pelsen før de skulle ut.
 |
| Drikkehorn for å blandt annet “Drikke jul” Bildet er lånt fra Wikipedia commons. |
Arbeidet med å vaske, karde og spinne tok da til, man vevet, strikket og flettet. Ull ble farget med naturlige fargeemner, eller bleket helt hvit i amoniakk.
Forberedelsene til julen var i gamle tider ikke julegaver. Det var mat og drikke som sto høyt i kurs!
Gaver var ikke vanlige, men om man valgte å gi en gave var det gjerne noe som personen hadde bruk for. Særlig god mat, en kurv med julemat og kaker, klesplagg, eller bruks- og pyntegjenstander man hadde laget kanskje da særlig kunstferdig var blandt de sakene man kunne gi bort. Rike storbønder pleide ofte å gi bort kurver eller små poser med mat og kaker til sine husmenn, og ofte også avlagte klær til barna kunne være med i disse kurvene.
For oss i dagens samfunn er en stor del av forberedelsene vi gjør selve julegavene. Slakting og baking er noe man ikke lenger er avhengig av å gjøre, ei heller å skape sine egne klær. Vil vi ikke kan vi gå til en butikk og få tak i alt vi trenger. Vi kan handle klær, ferdige kaker, all mat vi behøver. Så vi legger fokus ofte på pynt og gaver.
Og nå er tiden å ta en fundering om du tenker å lage gaver for hånd. Det er greit å ha tiden for seg til å skaffe det man behøver samt gjøre selve jobben. Særlig under sommeren er det jo slik at man ønsker å være ute i solen i stedet for å sitte bøyd over noe, men for de som liker å holde på med håndarbeide er det vel like koselig å sitte i skyggen av et tre eller på verandaen og pusle med strikking, hekling eller broderier.
"Kjerringjuldagen" eller Kyndelsmessa
(Hertugen av Berrys tidebønnbok fra 1412 til 1416)
I mange deler av Norge, særlig lengre nord, var det i eldre tider slik at julen ofte varte helt til Kyndelsmessa den 2 februar. Mellom tyvende dagen og kyndelsmesse skjedde det ingen større julefeiringer av noe slag, men ved kyndelsmesse stakk fiskerne til sjøs igjen hvorpå kvinnene som var igjen hjemme møttes til kyndelsmesse for å spise det siste som fantes igjen av julemat. Og etter dette ble siste rest av jula dermed ryddet bort, selv om tyvende dag hadde resultert i nyskurte hjem og julepynt pakket vekk. I Norge ble dagen merket på primstaven med 7armet lysestake, og var tross alt en viktig festdag der det over hele landet var vanlig å spise det man hadde igjen av julemat og julebakst og ha flotte feiringer i kirken. Man betraktet med skarpe øyne sine barns adferd og tolket fremtiden for både barnet og gården ut fra dette.
Men fra kristent perspektiv har ikke kyndelsmessa særlig mye med jula å gjøre foruten at dette er en minnesdag for når Jesusbarnet ble fremstilt i templet 40 dager etter sin fødsel. Fremstilling er en jødisk tradisjon som utføres etter en renselsesperiode moren måtte gjennom. For guttebarn var perioden 40 dager, for jentebarn 80 dager.
At denne messen tilfeldigvis sammenfalt med en gammel romersk lysfest var kanskje ikke så tilfeldig. Igjen kan vi nok takke vår Konstantin. Den 2 februar holdt romerne en fest for gudinnen Ceres, og man bar med seg lys overalt som minne om Ceres som lette etter sin datter.
Dette medførte navnet på messen, Kyndelsmesse, Lysmessen. Ordet Kyndel kommer av det norrøne ordet Kyndil som betyr “vokslys”, og som igjen kommer av det latinske ordet Candela. I middelalderen ble det vanlig at man fikk med seg biter av de kirkelig velsignede lysene slik at man kunne legge dem inn i hulrommet i visse søljer.
Dagen kalles også i bland for Marias Renselse, Festum purificationis Beatae Virginis Mariae, og har i visse land blitt rene Mariafestene. Det andre vatikankonsilet satte en stopper for dette, Maria, Jesu Mor, ble jo betraktet som manifestasjon av renheten selv, det reneste av det rene, helt uplettet, og behøvde dermed ingen renselsesperiode i det hele tatt. Hun hadde jo ikke vært nær noen mann når Jesus ble til, hun ble berørt av den hellige ånd selv og var dermed hvit som snø. Dagen ble dermed kalt Praesentatio Domini, “Herrens fremstilling”, hvilket ut fra katolsk teologi er mer korrekt.
Uke 3 – 20 dag jul
20 dag jul husker jeg fra når jeg var liten som en morsom dag. Det var dagen da vi skulle ta ned julepynten fra treet, og det julepynten hadde det alltid skjedd noe magisk med. Der det før var tomme kurver var det plutselig masse godteri!
Min mamma er mot og ta ned jul for tidlig, så jeg er vokst opp med at den holdes ved live så lenge det er “lov” så for meg har julen aldri blitt ryddet ut tidligere. Jeg skal innrømme at i år så ble den ryddet vekk 13 dag jul, men lysene henger fortsatt i vinduet, og de “glemmer jeg” litt lenger.
Det er fortsatt så mørkt atte!
20 dag jul
Det sies at “tyvende dag Knut, danser jula ut”, eller “tyvende dag Knut, feier jula ut”.
I Finland, Sverige og store deler av Norge er dette regnet som julens siste dag. Dette er også navnedag for St Knut (Knut Lavard, Dansk hertug som ble drept og senere kanonisert), derav navnet disse versene. I tillegg har Knut navnedag denne dagen i Sverige etter 1680 da knutdagen ble flyttet hit. I Norge er denne dagen like kjent som Gisladag allerede fra 1200 tallet siden det er Gisle og Gislaug som har navnedag i Norge den 13 Januar.
Visse steder ble julen jaget ut med bjørkeris. Man gikk fra rom til rom og slo med riset i alle kriker og kroker, og avsluttet med utgangsdøra. Dette var regnet som den absolutt siste dag med etterjulsgilde og man pleide å spise opp julematen da. Av den grunn er dagen merket med en feiekost og et drikkehorn vendt opp-ned. Visse steder i Norge er det kyndelsmessa som er siste juledag og siste dag å spise julemat på, vi kommer tilbake til det. Det er også vanlig å merke 20 dag jul med øltønne, en øks eller en klokke.
Dette er også den såkalte “plyndrerdagen” for barna. Denne dagen fikk man plyndre gave og godtetreet i eldre tid. I moderne tid kler barna i noen deler av Sverige seg opp med maske slik våre norske barn gjør i romjula, de kler seg ut til Knutgubber, og går fra dør til dør og tigger godterier og kaker, da vi i moderne tid ikke henger godter og mat på grana lenger, kanskje med unntak av polkagrisstenger. Dette er likevel nytt, for i eldre tid var det de voksne som kledde seg opp og vandret fra gård til gård for å la seg by på julematen. Visse steder er det vanlig å lage en knut-dukke i halm og stille den utenfor noens dør.
Midtvinterdagen
 |
| ‘Midtvinterblot’ av Carl Larsson, Bilde lånt fra Wikipedia |
Midtvinterdagen er den opprinnelige jula i norrøn tid. Denne dagen, midt mellom første vinterdag og første sommerdag, var den dagen midtvintersblotet sto, 28 dager etter vintersolverv. 28 dager etter Vintersolverv sammenfaller med den 12 januar. Denne dagen var også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt. Dog var det ikke hugget i sten at det var akkurat denne dagen man skulle holde midtvintersblotet selv om man la an på å holde blotet på denne dagen. Det var like vanlig å inlede blotet mellom midten av desember eller så sent som begynnelsen av februar. Nøyaktig hva man feiret med blotet er man ikke helt hundre prosent sikre på, men man gjetter det er solens snarlige tilbakekomst, eller bønn om dette, man kanskje feiret Frøy og Frøya og fruktbarheten som skulle komme tilbake med våren, eller det kunne være for å hedre de døde.
Håkon den Gode flyttet julefeiringa til 25 desember rundt år 900 i henhold til læren etter keiser Konstantin og hans omrokkeringer av bibelske hendelser for å matche større hendelser i de ulike hedniske religioner. Olav den Hellige nedla i sin tur forbud mot hedniske blot og satte en stopper for torreblotet, blotet under midtvintermåneden som starter 12 januar.
Midtvinterdagen var en dag fyllt med overtro og var en av de såkalte “32 farlige dager” under et år, og man gjorde alle mulige underlige saker for å unngå ulykke. Akkurat denne dagen skulle alt gjøres med høyre side, man skulle kle sin høyre side før sin venstre ellers ble det ulykke av det, man skulle hilse med høyre hånd, ta etter ting med høyre hånd, kamme sin høyre side og så videre. Ingen vet riktig hvorfor.
På Island feires enda torri i begynnelsen av februar, þorrablót, og etter tradisjon serverer de hangikjöt, (saltet kaldrøkt kjøtt av lam eller hest), eller også garvet håkjerring. Det siste lukter veldig ille, og ble ofte skylt ned med Svarti dauði, islenningenes svar på vår akevitt.
Nyttårsforsetter, noe og ha?
Jeg vet det er mange som for tiden jobber med dette årets nyttårsforsetter. For meg virker det egentlig som en litt merkelig ting å gjøre. De fleste forsettene kjenner vi jo:
– Slutte å røyke
– Slanke seg
– Trene mer
– Bli flinkere i det man driver med
Joda, det er jo alle gode ting, det er ikke det. Det jeg lurer på er om folk tror det blir lettere og endre disse tingene ved seg selv ved nyttårsforsettene? Det er veldig sjelden, som jeg kan se, at det er planlagte ting som man har forberedt seg til. (Det er kanskje derfor de fleste bryter nyttårsforsettet sitt samme dag?) Jeg vet i alle fall med meg selv at alle de nyttårsforsettene jeg har hatt har gått rett i dass ikke så lenge etterpå
Det kan selvsagt ha noe med meg å gjøre, men jeg er ganske sikker på at det er sånn for de aller aller fleste. Jeg tror livsendringer er noe man må planlegge, noe man må forberede seg til, uansett hva det er man skal endre.
Så nei, jeg er ikke noe fan av nyttårsforsetter, da er det i min verden mye bedre å bestemme seg for en ting, forberede seg ordentlig, finne de tingene man trenger og så sette i gang. For de aller fleste vil jeg tro det har et bedre slutt resultat.
Den udødelige grøten
Grøt er den eldste matrett vi kjenner til, foruten kjøttretter. Grøt var hverdagsmat og festmat, litt avhengig av hva du hadde oppi. Rømmegrøt er av den eldste formen for fest-grøt vi hadde i gamle tider, risgryn er relativt nytt i Norden.
Og siden alle spiser grøt finnes det et opphav av ulike oppskrifter som brukes rundtom i Norge. La meg gi dere en liten smakebit der. Kos dere!
Risengrynsgrøt:
Dette er vel den minst kompliserte grøten å lage siden alle grøtpakker kommer med en oppskrift. Jeg foretrekker risgryn som skal koke en time fordi de smaker best synes jeg.
2 dl risgryn
4 dl vann
1 liter melk
litt salt
Kok vann og ris sammen til vannet har kokt inn i risen, det tar rundt 10 minutter. Deretter har du i melken, koker opp, rører ned salt og lar det småputre på lav varme rundt 50 minutter eller til grøten er passe tykk.
Havregrøt:
4 dl havregrøtsmel med kruskakli
2,5 dl vann
5 dl melk
litt salt
litt havregryn
En liten klatt smør
Rør sammen vann og havregrøtsmelet og kok det opp. Rør ned salt og melk, kok det opp igjen, og kok i 3 minutter omtrent. Tykne til med havregryn til det er passe tykt og sever med lite smørøye på.
Fortånnagraut eller onnagraut:
Dette er en grøt i to lag. Byggmelsgrøt under og rømmegrøt oppå.
Byggmelsgrøt:
2 liter melk
5 dl byggmel
litt salt
Bland mel og melk og kok det opp på svak varme. La det småkoke rundt 15 minutter.
Rømmegrøt:
2,5 dl rømme
1 dl hvetemel
2,5 dl melk
litt salt
Kok rømmen under lokk i et par minutter. Bland halvparten av melet ned og rør godt, kok så videre en liten stund. Etter en liten stund kommer smøret frem, skum av dette, bland så ned resten av melet og melken, og la det koke en liten stund til så melsmaken er kokt bort.
Legg så et lag byggmelsgrøt på talerken, dekk over med ett lag rømmegrøt, ha over litt av smøret du spedde av, og server med sukker og kanel.
Rømmegrøt er ellers svært vanlig å servere separat sammen med flatbrød og spekemat, og sto på menyen på en 17 mai hos meg for et par år siden!
Ritas Julegrøt:
4 dl vann
150 gram risgryn
7 dl helmelk
3 dl fløte
litt salt
litt rømme
litt smør
3 kanelstenger
Kok opp vann og ha i risgryn, la det koke under lokk til vannet har kokt inn. Bland så ned en generøs klatt smør (et par spiseskjeer), fløte og melk og fortsett å koke det til grøten har tyknet. Omtrent halvveis i kokingen rører du ned et par gode matskjeer med rømme. Ha i kanelstenger når du rører ned melk.
Jeg testet også en gang å lage grøten på bare fløte, men jeg synes det ble litt for mektige saker. Men det kan være godt om du tar 6 dl fløte og 4 dl melk, men da kan du nok skippe rømmen, alternativt beholde rømmen og erstatte melken med vann.
Mannagrynsgrøt eller semulegrynsgrøt:
Semulegryn eller mannagryn er den innerste kjernen fra hvetekornet. Altså var dette noe av det mest luksuriøse for bønder flest når man i praksis skulle ta bort en stor del av kornet for å fremstille dette. Tro nå ikke at den delen av kornet ble kastet, langt i fra, det ble brukt til grovmalt hvetemel, men semulegryn ble forbeholdt de fineste anledninger for å bakes inn i kaker, lage grøt eller pudding av, så som bryllup, begravelse, og jul
1,2 liter melk
2 dl fløte
135 gr semulegryn
litt smør, litt sukker og en nype med salt
Kok opp smør, sukker, melk og fløte. Rør så ned semulegrynene og kok det i 20 minutter. Smak til med salt så du synes det smaker godt. Ha grøten i en skål, strø sukker på. La den avkjøles og velv den over på en annen skål og server den med rød bringebærsaus til.
Fløyelsgrøt eller smørgrøt:
Siden jeg har tatt rømmegrøten og byggmelsgrøten lenger opp med onnagrauten tar jeg ikke de separat her nå, men jeg presenterer det jeg vokste opp med som fløyelsgrøt! Den minner om rømmegrøten i teksturen, men smaker ikke av rømme siden det ikke er noe i den. Dette er en grøt jeg stort sett lager på øyemål, men 200 gram smør pleier være nok til 4 porsjoner. Du behøver melk, fløte, hvetemel, smør og litt salt.
Smelt smøret, og rør fort inn hvetemel til det er riktig tykt. Rør inn et par dl fløte, og rør så inn enda litt mer mel. Spe så på med melk til grøten har blitt passe tykk, la den få ett lite oppkok og småputre den fem minutter på middels varme til melsmaken er borte. Er den veldig tykk kan du spe på med litt mer melk til den er passe tykk.
Serveres med smørøye, sukker og kanel.
Og har dere ikke julegrøt nok å velge på nå, så vet ikke jeg!
13 dag jul
 |
| Bildet er lånt fra Wikipedia |
Den trettende dagen i julens høytid faller på 6 januar, og feires tradisjonellt av kirken for å minnes de tre vise menn som kom til jesusbarnet med gaver. Det sies at den 13 dag i julen var den dag de nådde frem til Betlehem. Derav kalles denne dagen også for Helligetrekongersdag.
De fleste land avslutter julefeiringen med denne dagen, med unntak av oss i norden som holder på julen til 20 dag jul. “Tjuende dag Knut, danser julen ut” sies det, men det får vi komme tilbake til. Den 13 dagen i julen er den siste store helgdagen i kirkefeiringen i alle fall.
Det som er litt intressant er at i den opprinnelige greske teksten som beskriver vismennenes besøk, blir personene kalt mágoi, en betegnelse på blandt annet persernes Zoroastristiske prester som var godt utdannet i astrologi og drømmetydning for sin tid. Evangelisten nevner faktisk hverken at disse skulle være spesiellt hellige, adelige eller langt mindre at de skulle være konger. Og heller ikke antallet er nevnt! Likevel har det hele blitt til hellige tre konger, men dette forklarer at de mange steder nevnes som hellige vismenn i stedet for konger.
Dog var det eldste navnet for denne dagen epifania eller epifaniadagen («åpenbarelsesdagen»), og Keiser Constantine lykkes i å få inn også dette som en kirkelig høytid under år 300. Den greske kirken feirer dette stort for å minnes den dagen Johannes Døperen døpte Jesus.
I løpet av middelalderen bortfalt de hellige tre konger nesten helt fra denne dagen og den ble viet i sin helhet til å minnes Jesu dåp, noe den Romersk-katolske og lutheranske kirken fortsatt holder på. At vi i norden har beholdt dette som Hellige Tre Kongers dag er takket være Danmark, der man gjorde pilgrimsreiser til Tyskland, til byen Köln, de antatte tre kongers relikvier nøt etter sigende venerasjon der en tid, hvorpå man ble minnet på denne dagens betydelse på denne fronten også. Dermed har også Norge og Sverige husket på disse vise menn.
Nyttårsaften
Ja, en ny dagen før dagen, denne gangen dagen før nyttårsaften. Denne siste dagen i året som feires med brask og bram, bokstavlig talt.
I år en gledelig nyhet for dyreelskerne, i alle fall i Sverige. Kjeden Willy’s har bestemt at de ikke kommer til å selge en eneste rakett! Både av hensyn til dyr og miljø. Det skroter jo ned noe fryktelig med raketter!
Men nå tilbake til nyttårsfeiringen. Den 31 desember er vårt nyttår, ut fra den gregorianske kalenderen. Den ble i 1582 flyttet fra 24 desember til 31 desember, pga den gregorianske kalenderen ble gjort om på da. Dagen var da identisk med dødsdagen til pave Sylvester, som døde i år 335, og dermed ble dette en dag ofte kalt silvester i stedet for nyttår i mange land, deriblandt i Tyskland, I italia (
notte di San Silvestro), Fransk, (Reveillon de la Saint-Sylvestre), Polsk, (Sylweste), Tjekkisk, ( Silvestrovské oslavy), Esperanto (Silvestro), Kroatisk og Slovensk (Silvestrovo ), Nederlandsk (Oudejaarsavond, Silvester eller Silvesteravond), og sist, i Norsk katolsk tradisjon kalles det ofte Sylvesters aften eller Sylvesterkvelden.
Feiringen er i grunnen ganske lik over hele landet. Det er vanlig å arrangere selskap eller fester, der man serverer god mat og drikke. Det er ganske vanlig i Norge også at julestasen står fremme til etter nyttår, i min familie har vi ofte ryddet bort jula helgen etter nyttår. Fyrverkerier har en fremtredende rolle i feiringen, i Norge er det nå forbudt med pinneraketter på grunn av hvor usikre de er, samt at svært mange mennesker ikke klarer å la være å drikke masse alkohol før de håndterer eksplosiver. Forbudet er av hensyn til liv og helse, samt brannrisikoen.
Det er også vanlig å skåle ved nyttårsslaget, de fleste skåler i champagne. Jeg liker ikke det, og skåler like gjerne i brus.
Maten man serverer er varierende. Jeg er oppvokst med pinnekjøtt som fast innslag på nyttårsaften, men etter min mann og jeg flyttet sammen har det blitt helstekt kalkun vi serverer. Andre kan ha skalldyrsbord, eller man spiser ribbe da, helstek eller noe annet som er luksuriøst og godt. Felles for alle middager er dog at det skal være noe utenom hverdagsmaten, akkurat slik det er med julematen.
Jeg håper dere får en god og herlig feiring av nyttårsaften, og at dere ikke får oppleve noe behov av brannvesnet i løpet av helgen! Pass på stearinlys og fyrstikker nå dere!