13 dag jul

Bildet er lånt fra Wikipedia

Den trettende dagen i julens høytid faller på 6 januar,  og feires tradisjonellt av kirken for å minnes de tre vise menn som kom til jesusbarnet med gaver. Det sies at den 13 dag i julen var den dag de nådde frem til Betlehem. Derav kalles denne dagen også for Helligetrekongersdag.

De fleste land avslutter julefeiringen med denne dagen, med unntak av oss i norden som holder på julen til 20 dag jul. “Tjuende dag Knut, danser julen ut” sies det, men det får vi komme tilbake til. Den 13 dagen i julen er den siste store helgdagen i kirkefeiringen i alle fall.

Det som er litt intressant er at i den opprinnelige greske teksten som beskriver vismennenes besøk, blir personene kalt mágoi, en betegnelse på blandt annet persernes Zoroastristiske prester som var godt utdannet i astrologi og drømmetydning for sin tid. Evangelisten nevner faktisk hverken at disse skulle være spesiellt hellige, adelige eller langt mindre at de skulle være konger. Og heller ikke antallet er nevnt! Likevel har det hele blitt til hellige tre konger, men dette forklarer at de mange steder nevnes som hellige vismenn i stedet for konger.

Dog var det eldste navnet for denne dagen epifania eller epifaniadagen («åpenbarelsesdagen»), og Keiser Constantine lykkes i å få inn også dette som en kirkelig høytid under år 300. Den greske kirken feirer dette stort for å minnes den dagen Johannes Døperen døpte Jesus.

I løpet av middelalderen bortfalt de hellige tre konger nesten helt fra denne dagen og den ble viet i sin helhet til å minnes Jesu dåp, noe den Romersk-katolske og lutheranske kirken fortsatt holder på. At vi i norden har beholdt dette som Hellige Tre Kongers dag er takket være Danmark, der man gjorde pilgrimsreiser til Tyskland, til byen Köln, de antatte tre kongers relikvier nøt etter sigende venerasjon der en tid, hvorpå man ble minnet på denne dagens betydelse på denne fronten også. Dermed har også Norge og Sverige husket på disse vise menn.