Author: Rita

Det sies at “tyvende dag Knut, danser jula ut”, eller “tyvende dag Knut, feier jula ut”.
I Finland, Sverige og store deler av Norge er dette regnet som julens siste dag. Dette er også navnedag for St Knut (Knut Lavard, Dansk hertug som ble drept og senere kanonisert), derav navnet disse versene. I tillegg har Knut navnedag denne dagen i Sverige etter 1680 da knutdagen ble flyttet hit. I Norge er denne dagen like kjent som Gisladag allerede fra 1200 tallet siden det er Gisle og Gislaug som har navnedag i Norge den 13 Januar.

Visse steder ble julen jaget ut med bjørkeris. Man gikk fra rom til rom og slo med riset i alle kriker og kroker, og avsluttet med utgangsdøra. Dette var regnet som den absolutt siste dag med etterjulsgilde og man pleide å spise opp julematen da. Av den grunn er dagen merket med en feiekost og et drikkehorn vendt opp-ned. Visse steder i Norge er det kyndelsmessa som er siste juledag og siste dag å spise julemat på, vi kommer tilbake til det. Det er også vanlig å merke 20 dag jul med øltønne, en øks eller en klokke.

Dette er også den såkalte “plyndrerdagen” for barna. Denne dagen fikk man plyndre gave og godtetreet i eldre tid. I moderne tid kler barna i noen deler av Sverige seg opp med maske slik våre norske barn gjør i romjula, de kler seg ut til Knutgubber, og går fra dør til dør og tigger godterier og kaker, da vi i moderne tid ikke henger godter og mat på grana lenger, kanskje med unntak av polkagrisstenger. Dette er likevel nytt, for i eldre tid var det de voksne som kledde seg opp og vandret fra gård til gård for å la seg by på julematen. Visse steder er det vanlig å lage en knut-dukke i halm og stille den utenfor noens dør.

‘Midtvinterblot’ av Carl Larsson, Bilde lånt fra Wikipedia

Midtvinterdagen er den opprinnelige jula i norrøn tid. Denne dagen, midt mellom første vinterdag og første sommerdag, var den dagen midtvintersblotet sto, 28 dager etter vintersolverv. 28 dager etter Vintersolverv sammenfaller med den 12 januar. Denne dagen var også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt. Dog var det ikke hugget i sten at det var akkurat denne dagen man skulle holde midtvintersblotet selv om man la an på å holde blotet på denne dagen. Det var like vanlig å inlede blotet mellom midten av desember eller så sent som begynnelsen av februar. Nøyaktig hva man feiret med blotet er man ikke helt hundre prosent sikre på, men man gjetter det er solens snarlige tilbakekomst, eller bønn om dette, man kanskje feiret Frøy og Frøya og fruktbarheten som skulle komme tilbake med våren, eller det kunne være for å hedre de døde.

Håkon den Gode flyttet julefeiringa til 25 desember rundt år 900 i henhold til læren etter keiser Konstantin og hans omrokkeringer av bibelske hendelser for å matche større hendelser i de ulike hedniske religioner. Olav den Hellige nedla i sin tur forbud mot hedniske blot og satte en stopper for torreblotet, blotet under midtvintermåneden som starter 12 januar.

Midtvinterdagen var en dag fyllt med overtro og var en av de såkalte “32 farlige dager” under et år, og man gjorde alle mulige underlige saker for å unngå ulykke. Akkurat denne dagen skulle alt gjøres med høyre side, man skulle kle sin høyre side før sin venstre ellers ble det ulykke av det, man skulle hilse med høyre hånd, ta etter ting med høyre hånd, kamme sin høyre side og så videre. Ingen vet riktig hvorfor.

På Island feires enda torri i begynnelsen av februar, þorrablót, og etter tradisjon serverer de hangikjöt, (saltet kaldrøkt kjøtt av lam eller hest), eller også garvet håkjerring. Det siste lukter veldig ille, og ble ofte skylt ned med Svarti dauði, islenningenes svar på vår akevitt.

Grøt er den eldste matrett vi kjenner til, foruten kjøttretter. Grøt var hverdagsmat og festmat, litt avhengig av hva du hadde oppi. Rømmegrøt er av den eldste formen for fest-grøt vi hadde i gamle tider, risgryn er relativt nytt i Norden.
Og siden alle spiser grøt finnes det et opphav av ulike oppskrifter som brukes rundtom i Norge. La meg gi dere en liten smakebit der. Kos dere!

Risengrynsgrøt:

Dette er vel den minst kompliserte grøten å lage siden alle grøtpakker kommer med en oppskrift. Jeg foretrekker risgryn som skal koke en time fordi de smaker best synes jeg.

2 dl risgryn
4 dl vann
1 liter melk
litt salt

Kok vann og ris sammen til vannet har kokt inn i risen, det tar rundt 10 minutter. Deretter har du i melken, koker opp, rører ned salt og lar det småputre på lav varme rundt 50 minutter eller til grøten er passe tykk.

Havregrøt:

4 dl havregrøtsmel med kruskakli
2,5 dl vann
5 dl melk
litt salt
litt havregryn
En liten klatt smør

Rør sammen vann og havregrøtsmelet og kok det opp. Rør ned salt og melk, kok det opp igjen, og kok i 3 minutter omtrent. Tykne til med havregryn til det er passe tykt og sever med lite smørøye på.

Fortånnagraut eller onnagraut: 

Dette er en grøt i to lag. Byggmelsgrøt under og rømmegrøt oppå.

Byggmelsgrøt:
2 liter melk
5 dl byggmel
litt salt

Bland mel og melk og kok det opp på svak varme. La det småkoke rundt 15 minutter.

Rømmegrøt:
2,5 dl rømme
1 dl hvetemel
2,5 dl melk
litt salt

Kok rømmen under lokk i et par minutter. Bland halvparten av melet ned og rør godt, kok så videre en liten stund. Etter en liten stund kommer smøret frem, skum av dette, bland så ned resten av melet og melken, og la det koke en liten stund til så melsmaken er kokt bort.

Legg så et lag byggmelsgrøt på talerken, dekk over med ett lag rømmegrøt, ha over litt av smøret du spedde av, og server med sukker og kanel.

Rømmegrøt er ellers svært vanlig å servere separat sammen med flatbrød og spekemat, og sto på menyen på en 17 mai hos meg for et par år siden!

Ritas Julegrøt: 

4 dl vann
150 gram risgryn
7 dl helmelk
3 dl fløte
litt salt
litt rømme
litt smør
3 kanelstenger

Kok opp vann og ha i risgryn, la det koke under lokk til vannet har kokt inn. Bland så ned en generøs klatt smør (et par spiseskjeer), fløte og melk og fortsett å koke det til grøten har tyknet. Omtrent halvveis i kokingen rører du ned et par gode matskjeer med rømme. Ha i kanelstenger når du rører ned melk.

Jeg testet også en gang å lage grøten på bare fløte, men jeg synes det ble litt for mektige saker. Men det kan være godt om du tar 6 dl fløte og 4 dl melk, men da kan du nok skippe rømmen, alternativt beholde rømmen og erstatte melken med vann.

Mannagrynsgrøt eller semulegrynsgrøt:

Semulegryn eller mannagryn er den innerste kjernen fra hvetekornet. Altså var dette noe av det mest luksuriøse for bønder flest når man i praksis skulle ta bort en stor del av kornet for å fremstille dette. Tro nå ikke at den delen av kornet ble kastet, langt i fra, det ble brukt til grovmalt hvetemel, men semulegryn ble forbeholdt de fineste anledninger for å bakes inn i kaker, lage grøt eller pudding av, så som bryllup, begravelse, og jul

1,2 liter melk
2 dl fløte
135 gr semulegryn
litt smør, litt sukker og en nype med salt

Kok opp smør, sukker, melk og fløte. Rør så ned semulegrynene og kok det i 20 minutter. Smak til med salt så du synes det smaker godt. Ha grøten i en skål, strø sukker på. La den avkjøles og velv den over på en annen skål og server den med rød bringebærsaus til.

Fløyelsgrøt eller smørgrøt: 

Siden jeg har tatt rømmegrøten og byggmelsgrøten lenger opp med onnagrauten tar jeg ikke de separat her nå, men jeg presenterer det jeg vokste opp med som fløyelsgrøt! Den minner om rømmegrøten i teksturen, men smaker ikke av rømme siden det ikke er noe i den. Dette er en grøt jeg stort sett lager på øyemål, men 200 gram smør pleier være nok til 4 porsjoner. Du behøver melk, fløte, hvetemel, smør og litt salt.

Smelt smøret, og rør fort inn hvetemel til det er riktig tykt. Rør inn et par dl fløte, og rør så inn enda litt mer mel. Spe så på med melk til grøten har blitt passe tykk, la den få ett lite oppkok og småputre den fem minutter på middels varme til melsmaken er borte. Er den veldig tykk kan du spe på med litt mer melk til den er passe tykk.

Serveres med smørøye, sukker og kanel.

Og har dere ikke julegrøt nok å velge på nå, så vet ikke jeg!