Småprat

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg trives av og til svært godt med småprating og andre ganger orker jeg ikke engang tanken på det. Og da spør man seg selv, hvordan definerer man småprat? Det er jo en individuell bedømmelse.

For meg er småprating å sitte med en eller flere jeg liker, prate om alt fra vær og vind til dyrene, jobben og alt som foregår i ens liv, bare la samtalen flyte avgårde i sin egen takt og ta de retninger som føles naturlig.
Svært mange ganger havner man i en diskusjon om et tema man ivrer for og småpraten går over til en konstruktiv diskusjon, eller i visse tilfeller en svært opphetet diskusjon som kanskje ikke er konstruktiv hele tiden. Men småpraten synes jeg likevel beriker min hverdag. Hvorfor spør du deg selv? Småprat er jo ikke viktig informasjon eller slike saker?

Nei, det er riktig. Småprat inneholder ikke nødvendigvis svært viktige emner. Men, at en venn tar seg tid til å lytte intressert på intetsigende småpladdring innimellom, og prater med, det er for meg et viktig tegn på at den personen finner meg som person intressant i sin helhet. Også småpratet.

Blabla! 🙂