Author: Rita

Men NÅ burde vel Lita være fornøyd, tema DYR burde hun klare med glans 😉
Hva skulle livet vært uten dyr? Jeg har nå 3 katter, en hund og hesten min. Og en mann, skjønt det er vel tvilsomt hvor dyrisk han er. Han har i alle fall skjegg. Og jeg ville ikke vært uten noen av dem i livet mitt, inkludert mannen. Livet får mye mer innehold med en gang føler jeg, uten at jeg dermed dømmer livet til de som velger å leve uten dyr som innholdsløst.

For meg har dyrene vært en redning ut av depresjon og ensomhet, fordi de er der, relativt kravløst. Det de krever av meg er lett å oppfylle: Mat, vann, mulighet til å gjøre fra seg, leke litt og masse kos og kjærlighet. De elsker uten baktanke, i den grad dyr kan elske, og de er alltid ærlig med deg og sier hva de mener akkurat når de mener det. Om nå det innebærer tydelig kattebæsj på en matte fordi katta er sur på deg, eller en katt som slår knute på seg rundt deg i glede over å se akkurat deg, en hund som hyler av lykke når du kommer hjem fra jobb og dermed spinner rundt så matter og sko flyr i alle retninger, eller en hest som traver mot deg og trykker leirete susser på de nyvaskede ridebuksene.. ja, du får ta det du får. Og du gjør det med et lykkelig smil.

Kvinne. Ordet er fylt av alt mulig. Fra historisk sus, kvinnedyrkelse, matriarker, undertrykkelse, svakhet og styrke. Kvinnen har vært inspirasjon for kunst, fortellinger, musikk, film og all verdens kreative skapelser. I enda større grad enn menn har hun farget kunsten med sine vakre kurver, sitt forførende smil, hun har stimulert fantasi på fler måter enn jeg kan telle, skapt fler myter og historier, er utrolig vanskelig å snakke med om man ikke snakker samme språk og tenker på samme måte, totalt glem å forstå henne.. og du kan likevel ikke være uten henne.

Hvor mange ordtak som har kommer på grunn av kvinnen tør jeg ikke gjette på. Hvor mye negativt som sies om henne tør jeg heller ikke tenke på. Spesiellt ikke det. vi kvinner kjemper en tilsynelatende evig kamp for å regnes med, og likevel kan vi ofte takke oss selv for noen av bakslagene.

Og jeg kan blø en uke hver måned uten å dø. Det du!

VÅR! Når jeg var liten var vår det samme som frihet. Man slapp de tunge parkdresser og vinterklær. Jeg er og forblir en vinterjente som elsker snø, moderat kulde og de gnistrende vakre vinterdagene med kald sol og diamanter overalt, men likevel er våren litt magisk for meg.

Våren er synonymt med nytt liv, å våkne opp igjen fra som en dvale. Hele verden eksploderer, og alle blir litt ekstra våryre. Det blir grønt overalt, og pollenallergikerne fortviler. Men vakkert er det! Og med våren kommer 17 mai, dagen da jeg ærer mitt land, mitt flagg og min konge.

Jeg trodde aldri jeg skulle like hagepuslingen når jeg flyttet hit. Men siden man bor i et borettslag er det en tvingende nødvendighet å holde hagen nogenlunde temmet i alle fall. Så man får vakkert klippe gresset. Og siden det faktisk er pent med blomsterbed får man vel raske unna litt ugress noen ganger også. Misforstå meg ikke, jeg hater ikke arbeidet, men det er heller ikke mitt førstevalg av fritidsaktiviteter. Men vil jeg ha det pent er det en nødvendighet. Og som med støvsuging og gulvvask går jeg inn for å få det gjort så ofte jeg gidder. Jeg tilbringer ikke hver ledige stund på kne i hagen, langt i fra, men så ofte som det må til for å ha det nogenlunde fint i alle fall. Og resultatet er jo trivelig!

Og alt dette er jo noe som hører våren til. Å finne frem hagen og gjøre den fin. Med våren våkner ønsket om å være ute mer enn inne. Den første milde vårvarmen som gjør at man kan gå ut i genser og ikke mens man ser ut som michelin-mannen pga alle vinterklærne, når man ikke fryser uten jakke men ikke omkommer av varmen heller, når det er fantastisk å sitte i solveggen og nyte at det krabber litt over 20 grader i solsteika men uten at man føler man omkommer i de nærmere 40 grader det fort blir på sommeren.. Når man når det punktet at det ikke går under 5 grader på natta, og det er over 15 i sola, da er våren fantastisk.

Fremtiden ja. Den ligger alltid foran meg. Den er uendelig, tar aldri slutt. Når min fremtid stopper betyr det ikke at det er slutt på den, for den er ikke bare min.

Fremtiden er et stort begrep. Den rommer alt fra forandring til løfte om kontinuitet. Det er en sikkerhet, og likevel en usikkerhet, fordi vi ikke kjenner den. Vi mennesker er tross alt vanedyr og liker å kjenne til hva som skal skje, men har måttet forsone oss med at visse saker kan man ikke vite. Jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å være sulten og behøve gå på toalettet i morgen. Og dagen etter. Og dagen etter. Og jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å bli trøtt og behøve å sove, at jeg vil få vondt om jeg slår meg, blør om jeg skjærer meg, gråte om jeg er lei meg, men jeg vet ikke sikkert at det kommer til å skje. Visse saker kan jeg forutse, men jeg kan ikke forutse eksakt når det skal skje. Andre saker er umulig å forutse; hvem man skal møte, hvordan, hva noen vil si om de ringer, hendelser..

Midt i dette glemmer vi mennesker ofte at som en del av pattedyrene har vi faktisk instinkter vi også. Bare det at vi kaller det magefølelse. Som om vi er hevet over sånne dyresaker som instinkter. Men vi har dem, og vi burde være stolt av dem og lytte mer til dem.

Fremtiden er et stort og grått hav med ukjent dyp og ukjent innehold, som vi seiler over fra dag til dag. Den bringer med seg ukjente eventyr og blir det vi gjør den til med de midler vi har. Det er i alle fall det jeg tror.

Kjærlighet er vel et begrep og et tema som prates sønder og sammen ved alle mulige og umulige tidspunkt. Men jeg synes likevel at det var et passende tema denne uka som Alle hjerters dag er.

Valentines day har blitt feiret i England siden 1600 tallet, så det er ikke noe nytt påfunn fra handelsstanden. Dog har det selvklart blitt gjort mer kommersiellt like som med julen, nettopp for å lokke mennesker til store økonomiske utskeielser så handelsstanden kan tjene penger. Feiringen hadde røtter blandt fler tradisjoner som det meste annet, både helgenen St Valentin som nektet å avsverge seg kristendommen og ble steinet til døde i 273 etter kristus, og en romersk høytid og feiring av gudinnen Juno, representant for kvinner og ekteskap. Dette innledet starten på Lupercaliafestivalen, en festival for fruktbarhet som startet 15 februar. Feiringen per i dag består ofte av en gave til sin utkårede og valentines kort, signert eller anonym.

I Norden er ikke feiringen spesielt utbredt enda, men handelsstanden har satset millioner for å forsøke å spre feiringen, spesiellt i form av gaver og kort. Ikke overraskende er nok dagen mest viktig for kvinner, i 2004 visste 70% av menn ikke når dagen var, mens 70% av kvinnene visste eksakt når det var.

Så spør du meg kanskje, hva betyr alle hjertens dag for akkurat meg?

For meg er ikke alle hjerters dag en dag man skal kjøpe gaver og må bruke penger. Jeg er derimot ikke negativt instillt til en dag helliget kjærligheten. Hver dag burde man huske på kjærlighet og omtanke, men det skader ikke å ha en spesiell dag man tilegner akkurat dette temaet. Det er sikkert koselig med en liten presang, en blomsterbukett, en rose eller noe tilsvarende, men jeg synes det er nesten enda mer magi over noe man da har skapt selv, et kort man har laget selv eller lignende enn noe kunstferdig og dyrt noe kjøpt på en butikk. Jeg blir ikke lei meg for en rose.. men det gjør ingenting med “bare” en klem heller. Det viktigste er jo tross alt kjærligheten, ikke lommeboka bak den.

Jeg må be om unnskyldning for den horrible oppdateringen fra meg denne uka. Jeg har hatt alt for mye og for liten tid, for lite ork, for lite av alt og for mye av det jeg burde ha lite av. Rett og slett.

Men jeg får gjøre opp for meg med ukens tema om refleksjon.
Refleksjon er nok noe vi tar oss for lite tid til nå i moderne tid. Verden løper fra oss og vi jobber hardt for å holde følge, ofte glemmer vi de små men viktige sakene i livet. Refleksjon kan gi oss tilbake litt av det vi mister under veien, når man løper fort for å henge med glemmer man ofte å følge med på at alt blir med oss i farten. Refleksjonen lar oss få plukke med oss alt vi mistet på veien.

Julen er ofte en tid for stillhet, ettertanke og refleksjoner. Men selv om julen ofte sporer til slike saker burde man finne tiden også ellers i året til en stille ettertanke og refleksjon. Refleksjon over en selv, ens rolle i universet eller bare ens rolle i ens eget og omgangskretsens liv om man ikke er like ambisiøs og tenker univers. Vi har alle en rolle å utspille, selv den minste rolle er av vekt selv om man kan føle seg liten og unødvendig. Glem aldri at for noen utgjør du hele verden og grunnlag for eksistens. Selv om det bare er for din lille hund eller katt dette er tilfelle.

Lys er for meg viktigt. Enten det er i form av ekte dagslys og sol, stearinlys, elektrisk lys eller hva det nå er.

Lys er en kilde til både romantikk og glede. Det er alltid oppløftende selv i den mørkeste, tristeste høstkveld å tenne massevis med levende lys, lage seg en god kopp varm te og krype ned i sofaen i en haug med mann, pledd, katter og hund.

Mørket gir bare en unnskyldning til å fylle livet med lys. Det lyset kan like gjerne komme innenfra.

Jeg er vintermenneske. Jeg misliker sommeren med alle insekter og varmen, selv om de første ukene er herlige når varmen er akkurat passe. Men uten solen skulle jeg likevel ikke like vinteren, hvor mye snø man enn får. Jeg er nordnorsk av fødsel, og jeg savner nordlyset og av og til også mørketiden. Men etter mer enn 20 år som “sør for polarsirkel-boende” skulle det bli hardt å venne seg til mørketiden igjen. Da hadde jeg fått lete etter lyset i det som finnes. Månen, stjernene.. og nordlyset.

Stillhet for meg er ikke noe negativt. Jeg elsker å kunne dra hjem til meg selv, til den stillheten som møter meg der.
Stillhet er ikke nødvendigvis fravær av lyd. For meg er det fravær av stress. Å ha en tv, PCen med lyd, og musikk på samtidig er ikke for meg stillhet. Men det er ikke nødvendigvis feil å ha det slik heller. Visse dager fyller jeg livet mitt med lyd og har på både spill med lyder, kanskje en film og hører musikk på samme tid. Og jeg kan føle stor ro. Andre dager fjerner jeg all musikk og lyd, og bare fokuserer på de naturlige lydene rundt meg og nyter det at jeg ikke bor ved noen stor vei og at det er et stille og rolig nabolag jeg bor i.

For meg er stillhet å ha luksusen til stille refleksjon om man vil det, eller kunne fylle livet med glade lyder. For meg er det å kunne ha luksusen til å ha så mye fritid at man kan sette seg ned og holde på med noe for hånd, enten det er scrapping, hekling, strikking eller andre saker. Men aller fremst er stillhet for meg å kunne føle ro.