Uke 20 – Nasjon

Nasjon ja. Det er jo et passende tema denne uka som 17 mai banker på døra.

Ordet Nasjon kommer fra latinske ordet Natio som betur herkomst, slekt.

Jeg er Norsk, og jeg elsker mitt land. Det gjør meg ikke til noen nasist, nynasist eller tilsvarende, at jeg elsker mitt land og min nasjon gjør ikke at jeg hater alt annet. Jeg har ingenting i mot mangfold og ny kultur i eget land, jeg elsker kebabrull og hamburger, pizza og thaimat, men jeg elsker mitt land likevel. Jeg tar gjerne vare på det som finnes av norsk kultur. Og jeg feirer mitt land og er stolt av det når det er vår nasjonaldag.

Jeg bor i Sverige og trives godt her, men jeg er likevel Norsk i hjerte og sjel. Jeg tenker ikke begi meg ut på noen omfattende politisk diskusjon på dette juleforumet. Jeg ville bare nevne dette. Og jeg ærer min nasjon med å ha norske flagg på mitt juletre hvert år, tross at ene pusen forsøkte etter beste evne å maltraktere flaggene. Og det er det ingenting i veien med! 🙂

Gammel krydderkake

I dag har jeg testet en gammel oppskrift på krydderkake jeg har liggende. Ganske rask å slenge sammen, og en times tid i ovnen. Lukter veldig godt her nå!

krydderkake8,5 dl hvetemel
ca 3 dl sukker
2-3 ts kanel
0,5 ts ingefær
0,5 ts malt nellik
1/4 ts pepper
3-4 ts bakepulver
75 gr smelta smør
500 gram appelsinmarmelade
2 dl fløte
2 dl vann.

Rør sammen alle de tørre ingrediensene i en bolle. Bland alle de bløte ingrediensene og rør alt sammen. Røra skal ikke være rennende, men den skal være lett å fordele i brødform.
Fordeles i to brødformer på 1,5 liter, enten smøres de, du bruker teflonformer eller kle dem med bakepapir.
Stekes lavt i ovnen en time, kanskje litt mer, på 170 grader til det er helt gjennomstekt.
Avkjøles tildels i form, tildels på rist. Forvar krydderkaka i plastposer når de er ferdig avkjølt, og den kan med fordel ligge svalt en uke før man skjærer den opp om man vil ha minst mulig smuling.

Passer godt som den er, eller du kan lage glasur å ha over.

Uke 19 – Dekor

Dekor er vel noe som i aller høyeste grad hører julen til! Hva er vel ikke julen nå i dag enn en overflod av pynt, dekor, juleduker, gardiner, figurer, bilder og pent dekorert mat?
Og det finnes ingen begrensning i hvordan man skaper dekoren. Spray makaroni med gullspray, og fram med lim eller tråd og du får kjempefin dekor. Frem med små stener som males og lakkes, og du har fin dekor både til jul og hverdags. Glitter, lim og en blomsterpotte, et speil, et fat..

Det er bare fantasien din som begrenser hvordan du kan dekorere ditt hjem, enten det nå skal være til hverdags eller til jul. Det kan være så enkelt som en liten lysslynge i en vinduskarm, et lys på et speil, eller små glassfigurer på et speil på bordet.

Uke 18 – Historie

Gjengivelse av biblioteket i
Alexandria, Bildet er lånt fra
Wikipedia Commons!

Historie ja.. jeg har alltid vært facinert av historie. Ikke bare historie som i form av hvilke slag pågikk når og så videre, men også historien bak tradisjoner, stedsnavn, alle typer hendelser. Visse fester seg mer i minnet enn andre, visse griper mer tak i min nyskjerrighet selvklart. Men historie var alltid det faget jeg likte best på skolen sammen med språk.

Å lese historie har alltid gitt meg mye. Det er klart at viss form for historie er kanskje ikke like intressant som annet, jeg er ikke en ukritisk historiesluker, men jeg leser mye historiebøker.

En av mine siste anskaffelser på den fronten heter Guds Bok. Det er en dramatisering av bibelen, der forfatteren gjengir bibelen bare denne gang med dramatisering, gir liv og sjel til personene vi møter i bibelen. Boken er intressant, selv for en som ikke bekjenner seg til den kristne tro, vi skal jo tross alt ikke glemme at bibelen er et av de viktigste historiske dokumenter vi har selv om visse betviler ekteheten i gjengivelsen av hendelsene. Det er en diskusjon vi får ta et annet sted, en annen blogg kanskje 🙂

Jeg avrunder med å konkludere at for meg er historie viktig, det er med på å forklare mennesket og dens utvikling.

Enkel fromagekake

En snarlaget liten fromagekake som egentlig ikke tar så lang tid i kjapt arbeide, men som etter ventingen på at fromagen skal stivne er utrolig god.

fromagekake

Du behøver:

1 stor pakke Gjende kjeks eller annen mørdeig-kjeks.
Smør
1 pakke kaldrørt vaniljefromage
200 gram hvit sjokolade
1 pakke kaldrørt jordbærfromage.
Melk

Knus kjeksen og bland smeltet smør i kjeksen til en deig, trykk det ut i kakeform.
Sett kakeforma i frysern så smøret stivner mens du visper vaniljefromagen med melk. Smelt hvit sjokolade i vannbad og rør det sammen med vaniljefromagen og bre det over kjeksbunnen. Tilbake i frysern.

Etter ti minutter eller så rører du sammen jordbærfromagen og har den på toppen. Dekorer med friske bær, revet skjokolade eller annet godt.

Sørg for at den står kaldt til servering.

Deretter tar vi den ordentlige luksuriøse versjonen:

Kjeksbunnen er likedan.
Fromage lages av en halv liter fløte og 4-5 gelatinplater, vaniljepulver og hvit sjokolade.
Legg gelatinplatene i bløt og pisk stiv krem av fløten og litt sukker, samt vaniljepulveret.
Smelt den hvite sjokoladen og rør den forsiktig ned i kremen. Aller sist smelter du gelatinen og rører den fort ned i kremen. Bre det over kjeksbunnen.

Legg 5-6 gelatinplater i bløt igjen, visp ny krem av 5 dl fløte og bland i en eller to dl jordbærsyltetøy forsiktig ned i kremen. Sist smelter du gelatinen og rører den ned, legg det oppå hvitsjokoladefromagen og still det kaldt til servering.

Og så lavkarbovarianten til sist.

Kjeksbunn lages av malte Hasselnøtter eller mandler + ekte smør

Lag fromage av hvitsjokolade og krem på samme måte som nevnt over men kjøp sjokolade lav på karbohydrater eller bruk mindre mengre. Utelukk sukker og bruk tagatese eller sukrin i mindre mengde i stedet.

I stedet for jorbærfromage kan du lage fromage av bringebær, blåbær eller bjørnebær til å ha på toppen. Dekorer med friske bringebær og revet 80% sjokolade .

Julens forberedelse fra gammelt av

Juleforberedelser allerede tenker du nå. Jada, det stemmer. I de riktig gamle dagene, før motor og dieselkraft, ble grunnlaget for julens forberedelser påbegynt nå.
Det er nemlig nå vårånna begynner. Visse deler av landet kan den ha begynt allerede! Man pløyer og sår, gjødsler og ordner alt klart for høstens skørd.

Under sommeren ble det sanket blandt alle naturens gaver og resurser. De ble sanket ris og løv, urter, røtter, bær og frukter utover sensommer og høst, det ble konservert i form av tørking, røking, salting, sylting eller til og med kombinasjoner. Man jaktet på vilt, satte snarer og garn. Allerede tidlig ble det vanlig å sette ut rugekasse  til ærfuglen slik at man så fort ungene forlot redet kunne sanke dun, en høyt verdsatt byttevare for alle, som kunne bytte til seg mye penger eller mat for dunene. Sauer ble ofte klippet på våren før de ble sluppet til fjells, og de gamle sauerasene som feller vinterpels og ikke ble klippet røytet jo av seg sin pels og ble børstet og kardet for å få av dem pelsen før de skulle ut.



Drikkehorn for å  blandt annet
“Drikke jul” Bildet er lånt fra
Wikipedia commons.

 Arbeidet med å vaske, karde og spinne tok da til, man vevet, strikket og flettet. Ull ble farget med naturlige fargeemner, eller bleket helt hvit i amoniakk.
Forberedelsene til julen var i gamle tider ikke julegaver. Det var mat og drikke som sto høyt i kurs!
Gaver var ikke vanlige, men om man valgte å gi en gave var det gjerne noe som personen hadde bruk for. Særlig god mat, en kurv med julemat og kaker, klesplagg, eller bruks- og pyntegjenstander man hadde laget kanskje da særlig kunstferdig var blandt de sakene man kunne gi bort. Rike storbønder pleide ofte å gi bort kurver eller små poser med mat og kaker til sine husmenn, og ofte også avlagte klær til barna kunne være med i disse kurvene.

For oss i dagens samfunn er en stor del av forberedelsene vi gjør selve julegavene. Slakting og baking er noe man ikke lenger er avhengig av å gjøre, ei heller å skape sine egne klær. Vil vi ikke kan vi gå til en butikk og få tak i alt vi trenger. Vi kan handle klær, ferdige kaker, all mat vi behøver. Så vi legger fokus ofte på pynt og gaver.

Og nå er tiden å ta en fundering om du tenker å lage gaver for hånd. Det er greit å ha tiden for seg til å skaffe det man behøver samt gjøre selve jobben. Særlig under sommeren er det jo slik at man ønsker å være ute i solen i stedet for å sitte bøyd over noe, men for de som liker å holde på med håndarbeide er det vel like koselig å sitte i skyggen av et tre eller på verandaen og pusle med strikking, hekling eller broderier.

Lillebjørn Nilsen – Barn av Regnbuen

Klokka 12 i dag skal denne synges på youngstorget, og jeg kan desverre ikke være med. Men jeg synger den i mitt hjerte i dag, sammen med alle dere som kommer dit for å synge ut den frihet vi har.

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer ?
Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror.
Små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter.
Andre kaster tiden bort med prat.
Noen tror at vi kan leve av
plast og syntetisk mat.
Og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for å sloss
Noen stjeler fra de mange
som kommer etter oss

Refreng:

si det til alle barna!
Og si det til hver far og mor:
Ennå har vi en sjanse
til å del e et håp på jord.

Refreng:

si det til alle barna!
Og si det til hver far og mor:
Ennå har vi en sjanse
til å del e et håp på jord

Uke 17 – Musikk

Musikk har vært en del av livet mitt hele livet omtrent, i enda større grad enn film.

Musikken er bokstavlig talt i blodet! Jeg har spilt i korps og sunger i kor, og jeg simpelthen elsker å synge eller lytte til musikk. Med mitt musikalske øre i samarbeide med språkøret har jeg også lett for å tilegne meg språk.

Det er i grunnen ikke så mye å si om musikk, annet enn at musikk og en god bok er en helt uslåelig kombinasjon! Det finnes vel ikke så mye bedre enn å krype sammen i sofaen en dag med skikkelig søplevær, med bra musikk på anlegget, en utrolig bra og spennende bok, en stor kopp te, en katt eller tre i fanget sammen med en hund, og vite at du har hele dagen full av ingenting å gjøre, og masse bøker og musikk du kan fylle den med.

Uke 16 – Vennskap

Vennskap er et stort ord, like stort som ord som Fred eller Frihet. For oss som bor i et fritt og fredfylt land har vennskap en enda større betydelse, fordi de to første er mer selvfølge som bosatt i Norden der det er mer enn 50 år siden noen krig. Vi tar Fred og Frihet litt for mye som en selvfølge i disse dager til å egentlig sette pris på dem, vi har det jo. Det ville kanskje vært mer som en treenighet om vi ikke hadde hatt dem alle..

Vennskap er for meg viktig. De få venner jeg har er meg nær og kjær på lik linje som familie. Man værner om sine venner. “En god venn tar deg som du er, men sier i fra når du ikke er det du burde være” sa jeg engang på facebook, og fikk bifall for dette. Og slik ser jeg på det. Man skal akseptere folk som de er, ikke bare venner, men det er vel kun gode og nære venner som vet hvordan og når de skal si i fra om at du ikke lever opp til den standard du er mer enn kapabel til, når du avviker fra det som er OK, når du lurer deg selv og andre og ikke minst, svikter din omgivelse.

Det er tungt og vanskelig å være slik en ekte venn. Det er tungt og vanskelig å ha slike venner, fordi de gjør det umulig å lure seg selv inn i en tro på ens egen perfeksjon. Men det er mer givende enn noe annet å ha disse vennene, fordi det tvinger meg til selvransakelse, det tvinger meg å møte meg selv i døra, og det tvinger meg til å innse at jeg kanskje ikke alltid liker det jeg ser fordi det ødelegger glansbildet jeg håpet på jeg var. Og for å unngå disse vanskelige følelsene må jeg da streve etter å konstant forbedre meg selv. Jeg kan bare håpe jeg klarer dette med konstant selvjobb, det er en jobb som aldri slutter, og jeg håper jeg kan bidra til det samme for mine venner.

Vennskap er for meg potensiellt noe som følger en hele livet. Man kan kanskje bytte partner, og innimellom venner også, men noen venner vil med stor sannsynlighet følge deg gjennom livet, og man nyter pensjonist-tilværelsen med å sitte under en eik og lukte på blomstene, og kanskje av og til bli stukket av en bie i rumpestumpen så man fyker fnysende rundt. Om jeg skal se for meg min og Litas alderdoms høst blir det akkurat slik som Disneys Ferdinan. For Disney kommer nok til å følge oss langt inn i gråe hår og rynkete mage. Også det som en god venn, dog ingen personlig venn.

Uke 15 – Godterier

Uhm, det er da vel ingen her som liker godterier? 😉

Jo det er det soleklart nok at det er. Godterier er jo ganske enkelt godt! Men foruten å være godt er det også finfine julegaver å gi bort. Dere har vel fått med dere godtehaugene jeg og Lita pleide å lage sammen før i verden?

For meg er godterier og kaker noe som er gøy å holde på med når jeg orker, og en unnskyldning for å lage store mengder slik at jeg kan gi bort masse og beholde litt sjøl også. Og det finnes så mye enkelt og godt man kan lage i dag også!

Kvæfjordkake aka Verdens Beste

Dette er en utrolig god kake som krever litt finesse. Den er i to deler og stekes i langpanne. Jeg er vokst opp med vaniljekrem eller romkrem inni men det er like vanlig med vanlig krem eller syltetøy også! Og det blir ikke ordentlig jul eller påske uten denne synes jeg 🙂

Oppskriften:

 

Bunn:
150 g smør/margarin

125 g sukker
150 g hvetemel siktet
1 ts bakepulver
5  eggeplommer
5 ss fløte
Marengslag:
5  eggehviter

180 g sukker
100 g hakkede mandler (kan skippes)
Fyll:
Krem, vaniljekrem, romkrem eller syltetøy
verdens_besteDel eggeguler og eggehviter aller først.
Visp smør/margarin og sukker luftig og hvitt. Ha i eggeplommer og fløte før du har i melet.Legg bakepapir i en langpanne og trykk forsiktig massen utover så den dekker bunnen på langpanna jevnt.
Visp så eggehviter helt stive med en femtedel av sukkeret, når det er stivt skrur du ned hastigheten litt på mixmasteren og rører inn resten av sukkeret litt og litt. Pass på at marengsen skal være relativt stiv. Bre den så over bunnen så det blir nogenlunde jevnt, men la det gjerne være tydelige slikkepott-spor da dette gir fint mønster. Om du så velger å bruke mandler kan du strø det på marengsen.

 
Varm ovnen til 150-175 grader og sett kaka i midten. La kaka stå inne i 30 minutter eller litt til, den skal ha begynt å få antydning til gylden farge men ikke være gyldenrbun over det hele når du tar den ut. La den avkjøle seg mens du lager fyllet.
Visp vanlig krem av minst 3 dl fløte, eller lag vanilje eller romkrem av like mye fløte. Du kan bruke syltetøy som fyll i stedet, du behøver 4-5 dl syltetøy.
Løft kaka forsiktig over på en skjærefjøl, pass på så overflata ikke går i stykker. Del kaka i to og løft den ene biten på et fat. Dekk denne delen med kremen før du løfter den andre oppå. Nå er det klart for servering!

Dette er også en kake som du kan lage uten mel og sukker.
Her er da alternativet for LCHF’ere!Bruk ekte smør i stedet for margarin, doble bakepulvret, og erstatt 150 gram hvetemel med 125 gram finmalt mandel/kokosmel.
Erstatt sukker med litt stevia, sukrin eller hermesetas.
I marengstoppen erstatter du sukker med sukrinmeliss, halvparten så mye (90 gram), og stivpisk eggehvitene først før du forsiktig visper inn sukrinmelissen.

Selve bunnen blir litt hardere av mandel/kokosmel, så du kan gjerne ha ett egg til.

verdensbeste2

Uke 14 – Fred

Ordet Fred kommer fra det norrøne ordet friðr som betyr Kjærlighet. I mer moderne tid betyr det også Fred, i den forstand vi er vant til, fravær av krig og bråk. 


Fred er et temmelig vidt begrep, og kan spenne over alt fra ikke-krig, til harmoni, til indre stillhet og fred, til fysisk stillhet og fravær av lyd og stress. 


For meg er Fred en menneskerett som ikke alle får oppleve. Det er en menneskerett å kunne sovne trygg og sikker i sin egen seng, og kunne våkne i den igjen, å kunne gå på butikken for å kjøpe maten du behøver uten redsel for kuler og overfall, å kunne eksistere og leve et normalt liv uten frykt. Desverre er dette en menneskerett som for få får oppleve. Så lenge ett menneske må leve i frykt er det “for få” rett og slett. 

Og som det mennesked jeg er som tross alt har blitt født, vokst opp og lever i et land som ikke er i krig med noen og der fred er en hverdagshendelse, for meg er fred fravær av stress og bråk. Det er en fredsommelig tilværelse, der livet ruslet på i sensommerlig sakte hastighet, der ingen lyder er stort høyere enn prustingen til en hest, og der alt går omtrent så fort som sommermakelig lunking på en hesterygg gjennom skogen. 

Uke 13 – Påske

Som alle sikkert vet er Påsken i aller høyeste grad en kristen feiring, for å feire Jesu død og oppstandelse, jødene har feiret påsken enda lenger enn som så og feirer da utvandringen fra Egypt og dermed også sin frigivelse fra slaveriet.

Opptakten til påskefeiringa begynner med palmesøndagen, dagen da Jesus red inn i Jerusalem og de la palmeblader på gaten foran han.
Deretter følger den stille uka, før man kommer til Skjærtorsdagen, dagen før Jesu siste måltid med sine displer, og Langfredag, dagen for korsfestelsen. Denne dagen er fremst tiltenkt bot og fasting, Jesus fikk ingenting å spise på korset, de som virkelig feirer påsken gjør gjerne likedan og spiser ingenting før etter solnedgangen mens de ber om tilgivelse for synder og gjør bot for sine dårlige handlinger og tanker.

Påskeaften, første og andre påskedag innleder selve påskeuka, som tross det mange tror er uka mellom palmesøndag og påskeaften faktisk er etter påskeaften. Påskedagen er den første i en oktav som liturgisk sett betyr at påskedagen og påfølgende 7 dager til og med neste søndag etter påskeaften har samme status som en søndag. Altså hviledager. Alle som ferier påsken av sterkt religiøse grunner holder derfor alle dager som hellige dager denne uka. Påskevigilien ble holdt etter solnedgang på påskeaften, og blir det fortsatt i disse dager selv om messen har forandret seg litt. I eldre tider var dette dagen man ble døpt, også om man som voksen konverterte til kristendommen. Det er fortsatt vanlig at man holder spesiellt voksendåp her selv i moderne tider. Det var også her man tente påskelyset, symbolet for Jesus selv, siden han kalte seg “Verdens Lys”. 

I gamle tider la man ned det meste av gårdsarbeidet denne uka, det var som “søndag alle dager”, og bare dyrene og arbeidet med dem var tillatt foruten nødvendigheter som å lage mat eller lauge seg. Det var messer hver dag, ofte to om dagen. Det er også under Påskevigilien man endelig tok i bruk gledesropet “Halleluja” igjen. Fra askeonsdag i februar og de 40 dagene fasten varte frem til påske (til minne om Jesus 40 dager ute i ørkenen) skulle man nemlig ikke fremføre noe halleluja, og først under Påskevigilien ble det tillatt i kontrollerte former igjen. 


Fasten er ikke det man ser for seg, man tror jo nå man ikke skal spise på 40 dager, men det er ikke helt slik det var ment. Ordet kommer fra det norrøne Fasta , avledet igjen av “fast” som henspeiler til å “fastholde religiøse forskrifter”. Man skal med andre ord leve som en riktig kristen og følge Guds Ord og leve etter Hans Ord helt enkelt. Skjønt, så enkelt er det kanskje ikke, man skulle vokte ord, handling og tanke nøye disse dager! Det er hardt og vanskelig, det er jo så lett å “slaske” litt med en tanke.. 


Nåvel. Selvklart ble også denne feiringen på kirkemøte av vår gode Keiser Konstantin lagt strategisk til, slik at den falt rundt vårblot-tider for oss nordligboende individer, og vår feiring av nytt liv som falt rundt første rullmåne etter vårjevndøgn. Praktisk? Absolutt. Strategisk? Selvklart. Konstantin må ha vært en durkdreven sjakkspiller. 

For meg derimot, som ikke er kristen og ikke feirer Jesus, er påsken en uke for ettertanke og refleksjon akkurat slik julen er det. Det er for meg å feire nytt liv, at solen har kommet tilbake, våren er her, nå fødes dyrebarn over hele landet, gresset spirer og vinteren er på full retrett. Nytt liv er alltid verd å feire, uansett hvordan religion man sverger seg til. 


Og Freia har sine påskeegg, med hvitsjokoladekrem inni.. *sikle* 

Uke 12 – Film

Jeg elsker film. Det er ikke like bra som bøker, men ikke langt unna. Jeg er ikke helt altetende på filmfronten, jeg krever litt av filmmakeren, noe som fanger meg, noe som suger meg inn så jeg ikke slipper ut igjen.

Jeg er veldig svak for Disney filmer, og høyest på lista troner (enn så lenge) ubeseirede Lion King, Løvenes konge. Det er den første disney-filmen jeg så på engelsk, og den tok meg med storm. Fullstendig.  Mange andre disney filmer er svært bra også, men enn så lenge klarer ingen riktig å måle seg med denne for min del. Og jeg er notorisk motstander mot oppfølgere helt ukritisk. En sak er å lage en serie filmer, men å lage oppfølgere bare fordi de ble overraskende populære gir meg dårlig smak i munnen. Sånn som Tinkerbell, Askepott 2 og så videre. Huff.

Jeg er også svært glad i Manga Anime fra japan, og der vet jeg ikke om det er Howl’s moving castle eller My neighbour Totoro som troner høyest, er nok Howl tror jeg. Jeg trives veldig godt med den japanske måten å tegne på, samt bygge opp en historie. Japansk filmindustri arbeider åpenbart mot at titteren skal bruke hodet og tenke litt selv.
Det virker som det er gjennomgående i såvel tegnet film som vanlig film, hvilket bringer meg over til neste svakhet..

Skrekkfilm! ÅH jeg elsker skrekkfilmer! Vampyrfilmer i alle former (nesten ukritisk så lenge de har huggtenner, og ja, det betyr at jeg ikke er overveldende imponert av Twilight… ), varulvfilmer er jeg litt mer kresen på, psykologiske thrillere, ja you name it. Elsker det. Og særlig svak, igjen, for japansk filmkunst. En av mine favoritter der er japanske Ringu, The ring. (Her valgte jeg med vilje bilde av cover for ikke å skremme eventuelle lesere som er i yngste laget, eller bare ikke liker skrekkfilmer). Igjen legger de fokus på den egne fantasien, og hver gang jeg ser japansk skrekkfilm konstanterer jeg at det ikke finnes noen ting i hele universet som lykkes i å skremme meg like mye som min egen fantasi! Det er noe frydefullt i å sitte foran TV med en liten klump av skrekk i magen, jeg vet jo det ikke er noe sannhet i det jeg ser på tv.

Sist kommer vi inn på en fjerde favoritt for meg, jeg klumper her sammen to sjangere: Fantasy og Sci-Fi! Jeg simpelthen elsker å rømme inn i en fantasiverden med alver og draker, eller inn i en fiktiv fremtid der alt kan skje. Filmer og serier, det går litt ut på ett, men her er jeg litt mer kresen enn på skrekkfilmfronten. Ikke alle serier “går rett hjem” hos meg om man kan si det slik. Star Wars filmene, Star Trek Next generation serien, Babylon 5, Fantasy som Labyrinth, Dark Crystal, Lord of the Rings (selvklart), The chronicles of Narnia (Gamle fra BBC) og så videre. Her har vi masse å velge i! Og jeg koser meg med å se disse utvalgte perler igjen og igjen!

Og selvklart har vi alle julefilmene, men der har vi jo presentert egne tråder for de som sees igjen og igjen. 🙂 Og det kommer vi nok fortsette med!