Uke 13 – Påske

Som alle sikkert vet er Påsken i aller høyeste grad en kristen feiring, for å feire Jesu død og oppstandelse, jødene har feiret påsken enda lenger enn som så og feirer da utvandringen fra Egypt og dermed også sin frigivelse fra slaveriet.

Opptakten til påskefeiringa begynner med palmesøndagen, dagen da Jesus red inn i Jerusalem og de la palmeblader på gaten foran han.
Deretter følger den stille uka, før man kommer til Skjærtorsdagen, dagen før Jesu siste måltid med sine displer, og Langfredag, dagen for korsfestelsen. Denne dagen er fremst tiltenkt bot og fasting, Jesus fikk ingenting å spise på korset, de som virkelig feirer påsken gjør gjerne likedan og spiser ingenting før etter solnedgangen mens de ber om tilgivelse for synder og gjør bot for sine dårlige handlinger og tanker.

Påskeaften, første og andre påskedag innleder selve påskeuka, som tross det mange tror er uka mellom palmesøndag og påskeaften faktisk er etter påskeaften. Påskedagen er den første i en oktav som liturgisk sett betyr at påskedagen og påfølgende 7 dager til og med neste søndag etter påskeaften har samme status som en søndag. Altså hviledager. Alle som ferier påsken av sterkt religiøse grunner holder derfor alle dager som hellige dager denne uka. Påskevigilien ble holdt etter solnedgang på påskeaften, og blir det fortsatt i disse dager selv om messen har forandret seg litt. I eldre tider var dette dagen man ble døpt, også om man som voksen konverterte til kristendommen. Det er fortsatt vanlig at man holder spesiellt voksendåp her selv i moderne tider. Det var også her man tente påskelyset, symbolet for Jesus selv, siden han kalte seg “Verdens Lys”. 

I gamle tider la man ned det meste av gårdsarbeidet denne uka, det var som “søndag alle dager”, og bare dyrene og arbeidet med dem var tillatt foruten nødvendigheter som å lage mat eller lauge seg. Det var messer hver dag, ofte to om dagen. Det er også under Påskevigilien man endelig tok i bruk gledesropet “Halleluja” igjen. Fra askeonsdag i februar og de 40 dagene fasten varte frem til påske (til minne om Jesus 40 dager ute i ørkenen) skulle man nemlig ikke fremføre noe halleluja, og først under Påskevigilien ble det tillatt i kontrollerte former igjen. 


Fasten er ikke det man ser for seg, man tror jo nå man ikke skal spise på 40 dager, men det er ikke helt slik det var ment. Ordet kommer fra det norrøne Fasta , avledet igjen av “fast” som henspeiler til å “fastholde religiøse forskrifter”. Man skal med andre ord leve som en riktig kristen og følge Guds Ord og leve etter Hans Ord helt enkelt. Skjønt, så enkelt er det kanskje ikke, man skulle vokte ord, handling og tanke nøye disse dager! Det er hardt og vanskelig, det er jo så lett å “slaske” litt med en tanke.. 


Nåvel. Selvklart ble også denne feiringen på kirkemøte av vår gode Keiser Konstantin lagt strategisk til, slik at den falt rundt vårblot-tider for oss nordligboende individer, og vår feiring av nytt liv som falt rundt første rullmåne etter vårjevndøgn. Praktisk? Absolutt. Strategisk? Selvklart. Konstantin må ha vært en durkdreven sjakkspiller. 

For meg derimot, som ikke er kristen og ikke feirer Jesus, er påsken en uke for ettertanke og refleksjon akkurat slik julen er det. Det er for meg å feire nytt liv, at solen har kommet tilbake, våren er her, nå fødes dyrebarn over hele landet, gresset spirer og vinteren er på full retrett. Nytt liv er alltid verd å feire, uansett hvordan religion man sverger seg til. 


Og Freia har sine påskeegg, med hvitsjokoladekrem inni.. *sikle*