Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Den udødelige grøten
Grøt er den eldste matrett vi kjenner til, foruten kjøttretter. Grøt var hverdagsmat og festmat, litt avhengig av hva du hadde oppi. Rømmegrøt er av den eldste formen for fest-grøt vi hadde i gamle tider, risgryn er relativt nytt i Norden.
Og siden alle spiser grøt finnes det et opphav av ulike oppskrifter som brukes rundtom i Norge. La meg gi dere en liten smakebit der. Kos dere!
Risengrynsgrøt:
Dette er vel den minst kompliserte grøten å lage siden alle grøtpakker kommer med en oppskrift. Jeg foretrekker risgryn som skal koke en time fordi de smaker best synes jeg.
2 dl risgryn
4 dl vann
1 liter melk
litt salt
Kok vann og ris sammen til vannet har kokt inn i risen, det tar rundt 10 minutter. Deretter har du i melken, koker opp, rører ned salt og lar det småputre på lav varme rundt 50 minutter eller til grøten er passe tykk.
Havregrøt:
4 dl havregrøtsmel med kruskakli
2,5 dl vann
5 dl melk
litt salt
litt havregryn
En liten klatt smør
Rør sammen vann og havregrøtsmelet og kok det opp. Rør ned salt og melk, kok det opp igjen, og kok i 3 minutter omtrent. Tykne til med havregryn til det er passe tykt og sever med lite smørøye på.
Fortånnagraut eller onnagraut:
Dette er en grøt i to lag. Byggmelsgrøt under og rømmegrøt oppå.
Byggmelsgrøt:
2 liter melk
5 dl byggmel
litt salt
Bland mel og melk og kok det opp på svak varme. La det småkoke rundt 15 minutter.
Rømmegrøt:
2,5 dl rømme
1 dl hvetemel
2,5 dl melk
litt salt
Kok rømmen under lokk i et par minutter. Bland halvparten av melet ned og rør godt, kok så videre en liten stund. Etter en liten stund kommer smøret frem, skum av dette, bland så ned resten av melet og melken, og la det koke en liten stund til så melsmaken er kokt bort.
Legg så et lag byggmelsgrøt på talerken, dekk over med ett lag rømmegrøt, ha over litt av smøret du spedde av, og server med sukker og kanel.
Rømmegrøt er ellers svært vanlig å servere separat sammen med flatbrød og spekemat, og sto på menyen på en 17 mai hos meg for et par år siden!
Ritas Julegrøt:
4 dl vann
150 gram risgryn
7 dl helmelk
3 dl fløte
litt salt
litt rømme
litt smør
3 kanelstenger
Kok opp vann og ha i risgryn, la det koke under lokk til vannet har kokt inn. Bland så ned en generøs klatt smør (et par spiseskjeer), fløte og melk og fortsett å koke det til grøten har tyknet. Omtrent halvveis i kokingen rører du ned et par gode matskjeer med rømme. Ha i kanelstenger når du rører ned melk.
Jeg testet også en gang å lage grøten på bare fløte, men jeg synes det ble litt for mektige saker. Men det kan være godt om du tar 6 dl fløte og 4 dl melk, men da kan du nok skippe rømmen, alternativt beholde rømmen og erstatte melken med vann.
Mannagrynsgrøt eller semulegrynsgrøt:
Semulegryn eller mannagryn er den innerste kjernen fra hvetekornet. Altså var dette noe av det mest luksuriøse for bønder flest når man i praksis skulle ta bort en stor del av kornet for å fremstille dette. Tro nå ikke at den delen av kornet ble kastet, langt i fra, det ble brukt til grovmalt hvetemel, men semulegryn ble forbeholdt de fineste anledninger for å bakes inn i kaker, lage grøt eller pudding av, så som bryllup, begravelse, og jul
1,2 liter melk
2 dl fløte
135 gr semulegryn
litt smør, litt sukker og en nype med salt
Kok opp smør, sukker, melk og fløte. Rør så ned semulegrynene og kok det i 20 minutter. Smak til med salt så du synes det smaker godt. Ha grøten i en skål, strø sukker på. La den avkjøles og velv den over på en annen skål og server den med rød bringebærsaus til.
Fløyelsgrøt eller smørgrøt:
Siden jeg har tatt rømmegrøten og byggmelsgrøten lenger opp med onnagrauten tar jeg ikke de separat her nå, men jeg presenterer det jeg vokste opp med som fløyelsgrøt! Den minner om rømmegrøten i teksturen, men smaker ikke av rømme siden det ikke er noe i den. Dette er en grøt jeg stort sett lager på øyemål, men 200 gram smør pleier være nok til 4 porsjoner. Du behøver melk, fløte, hvetemel, smør og litt salt.
Smelt smøret, og rør fort inn hvetemel til det er riktig tykt. Rør inn et par dl fløte, og rør så inn enda litt mer mel. Spe så på med melk til grøten har blitt passe tykk, la den få ett lite oppkok og småputre den fem minutter på middels varme til melsmaken er borte. Er den veldig tykk kan du spe på med litt mer melk til den er passe tykk.
Serveres med smørøye, sukker og kanel.
Og har dere ikke julegrøt nok å velge på nå, så vet ikke jeg!
Jula ryddet bort
Det er alltid med vemod jeg rydder jula helt bort. I dag fjernet jeg juledukene og de ligger nå klar til vasking.
Nå må jeg finne frem saker som gjør at jeg kan kose meg og bare kalle det vinterkos i stedet. Levende lys er en stor kosefaktor, pledd og masse puter er en annen. Og gløgg kommer jeg enda til å lage litt til av! ingenting får opp varmen i kropp og sjel som en god kopp gløgg!
Det er NÅ du skal handle julesaker!
Pass på nå som alt er så billig! Juletre, stjerner, staker og lysslynger selges nå ut med både 50% og 75% rabatt på orginalprisen! Duker, julepynt og alt mulig går nå med enorm rabatt, fordi butikkene ikke vil lagre opp så snever sesongvare mer enn de må. Så ta deg en tur ut nå og se hva du kan få tak i for en slikk og ingenting. Et tips bare: Be om å få lov å koble til lysslynger og annet elektrisk til en stikkontakt i butikken så du ser det fungerer når du kjøper det, du får neppe bytta det om det er ødelagt når du kommer hjem!
Og ikke bare julesaker, også massevis av andre saker er salg nå på nyttåret, og med litt flaks drar du hjem med noen julegaver eller bursdagsgaver til kommende år også.
13 dag jul
 |
| Bildet er lånt fra Wikipedia |
Den trettende dagen i julens høytid faller på 6 januar, og feires tradisjonellt av kirken for å minnes de tre vise menn som kom til jesusbarnet med gaver. Det sies at den 13 dag i julen var den dag de nådde frem til Betlehem. Derav kalles denne dagen også for Helligetrekongersdag.
De fleste land avslutter julefeiringen med denne dagen, med unntak av oss i norden som holder på julen til 20 dag jul. “Tjuende dag Knut, danser julen ut” sies det, men det får vi komme tilbake til. Den 13 dagen i julen er den siste store helgdagen i kirkefeiringen i alle fall.
Det som er litt intressant er at i den opprinnelige greske teksten som beskriver vismennenes besøk, blir personene kalt mágoi, en betegnelse på blandt annet persernes Zoroastristiske prester som var godt utdannet i astrologi og drømmetydning for sin tid. Evangelisten nevner faktisk hverken at disse skulle være spesiellt hellige, adelige eller langt mindre at de skulle være konger. Og heller ikke antallet er nevnt! Likevel har det hele blitt til hellige tre konger, men dette forklarer at de mange steder nevnes som hellige vismenn i stedet for konger.
Dog var det eldste navnet for denne dagen epifania eller epifaniadagen («åpenbarelsesdagen»), og Keiser Constantine lykkes i å få inn også dette som en kirkelig høytid under år 300. Den greske kirken feirer dette stort for å minnes den dagen Johannes Døperen døpte Jesus.
I løpet av middelalderen bortfalt de hellige tre konger nesten helt fra denne dagen og den ble viet i sin helhet til å minnes Jesu dåp, noe den Romersk-katolske og lutheranske kirken fortsatt holder på. At vi i norden har beholdt dette som Hellige Tre Kongers dag er takket være Danmark, der man gjorde pilgrimsreiser til Tyskland, til byen Köln, de antatte tre kongers relikvier nøt etter sigende venerasjon der en tid, hvorpå man ble minnet på denne dagens betydelse på denne fronten også. Dermed har også Norge og Sverige husket på disse vise menn.
Meg og året 2011
Ja, 2011 begynte ganske rolig for min del. Forrige nyttårsaften var jeg alene hjemme med en Kalkun på 4 kilo, to katter og noen online venner som selskap. Egentlig helt greit for meg, jeg er ikke noe fest menneske, så det og bare slappe av, det funker på en eller annen måte bra.
Starten av året var kald, mildt sagt kald, og med unntak av noen bursdagfeiringer og det å drasse foreldre til og fra flyplassen så skal jeg ikke skryte av at livet mitt var spennende. Det var jobb, hjem, spill, sove, og venner på si.
Så kom “sommeren” og jeg bestemte meg for at jeg skulle spare til neste sommer og da bruke masse penger på å oppdatere leilgheten. Så sagt som gjort, og siden den tid har alt jeg kan spare blitt spart. I tilegg kom jeg til konklusjonen at jeg skulle teste den nye fancye trenden Lavkarbo. Ikke fordi jeg trodde noe på at det skulle få meg ned i vekt, men mere fordi jeg leste flere steder at mager ble bedre av det, og det sa min venninde Rita også.
Så da leste jeg masse, forbredte meg godt, og heiv meg på bølgen. Uten spesielt store forhåpninger så ble det jo en meget positiv opplevelse, og nå.. 5 måneder etter kan jeg skrive under på at magen er bra, småplager er borte, og 17 kilo er vekk. Luksus kaller jeg det!
Høsten ble fort borte i regn, venner, spill og jobb, og så kom jo denne bloggen da, som jo også tar litt tid, men det er ikke så farlig, det er jo bare moro. Julen kom fort i år som alle andre år, og jeg kan nesten ikke vente til vi kommer til neste jul så jeg kan forbredre alt igjen og kose meg med alt som har med julen å gjøre.
Heh, når man leser dette så blir det egentlig vanskelig å se at jeg egentlig lever et ganske “kjedelig” liv, men jeg trives med det, så da er det vel ingen grunn til å klage?
Så får vi nå heller se da, om 2012 kommer med noen overraskelser!
Ansiktsløft på bloggen
Den skarpøyde kan jo ha sett det allerede, men om du ikke har gjort det vil du nok se det nå. Jeg har fiklet litt med utseendet på bloggen nå! Det er ikke så mye med farger, bakgrunn eller slikt, men jeg har delt opp litt saker i under-sider på bloggen her. Jeg synes det ble litt ryddigere sånn.
Så får vi se om det kanskje blir litt design-bytte senere i år? Hvem vet? 🙂
Uketema på bloggen
Fra og med uke 2 er det tenkt at vi skal kjøre med uketema på bloggen. Vi skal forsøke å holde de fleste i julens ånd, men det kommer nok ett og annet tema som ikke er 100% jul men like gjerne kan tilpasses jul ved andre anledninger.
Bloggen kommer nok til å være noe mindre aktiv en liten stund fremover. Jeg adopterer et spøkefullt ordtak fra vestmarka, det er ikke noe “etter jul”, det er bare “jul” og “før jul”. Kanskje noe overdrevent, men jeg synes det høres litt morsomt ut i alle fall. Uansett er det nok som så at vi skal blogge hele året her, selv om aktiviteten synker noe nå fremover. Jeg tenkte at fra August kommer aktiviteten til å øke igjen. Sommertiden blir kanskje stillest av dem alle, da ligger nok både vi og nissefar på stranda og samler krefter til Desember-innspurten!
Men så var det uketemaene da. Her kommer en presentasjon. Lita og jeg kommer til å ha en dag hver i uka der vi kommer til å blogge om det utvalgte temaet. Som dere ser slutter den på uke 47 (som er uka før 1 desember) dette er fordi vi antagelig kommer til å kjøre en adventskalender slik vi hadde i fjor, og da behøves jo ikke uketema!
Uke 2 Planlegging
Uke 3 20 dag jul
Uke 4 Stillhet
Uke 5 Lys
Uke 6 Refleksjon
Uke 7 Kjærlighet
Uke 8 Fremtid
Uke 9 Vår
Uke 10 Kvinne
Uke 11 Dyr
Uke 12 film
Uke 13 Påske
Uke 14 Fred
Uke 15 Godterier
Uke 16 Vennskap
Uke 17 Musikk
Uke 18 Historie
Uke 19 Dekor
Uke 20 Nasjon
Uke 21 Tradisjoner
Uke 22 Sommer
Uke 23 Forberedelse
Uke 24 Håndarbeide
Uke 25 Gaver
Uke 26 Julereiser
Uke 27 Tilbehør til finstasen
Uke 28 Barndom
Uke 29 Baking
Uke 30 Puslerier
Uke 31 Juleforberedelsene begynner for fullt
Uke 32 Vinduspynt
Uke 33 Saker fra naturen
Uke 34 Scrapping
Uke 35 Høst
Uke 36 Naturdekor
Uke 37 Spill
Uke 38 Julefine klær
Uke 39 Julegleder
Uke 40 Hvit jul uten alkohol
Uke 41 Hår og sånt
Uke 42 Alternativ jul
Uke 43 Vinter
Uke 44 Advent
Uke 45 TV serier
Uke 46 Favoritt mat/oppskrifter
Uke 47 Kalender
2011 – En oppsummering
Tjah, hvordan oppsummere et helt år på bare et blogginlegg? Jeg har ikke et så veldig spennende liv med mange hendelser kanskje, men jeg trives stort sett bra med livet mitt. Det eneste jeg savner er at mine nære og kjære faktisk skal være begge deler både fysisk og psykisk. Det mangler et fysisk nære nå kan man si. Men verden er ikke så stor som den var for et par hundre år siden, reiser går relativt greit i dag når man har både fly, busser og tog som går i alle retninger, men det ville være langt mer bekvemt med fysisk nærhet til de man ønsker å omgås med.
Nåvel, tilbake til temaet.
2011 ble åpnet med kaldt kaldt kaldt. Strømregninger som ikke lignet grisen og så videre, men vi hadde masse snø! Jeg elsket den vinteren. Men når det lakket mot vårmånedene var også jeg veldig klar for vår. Antagelig fordi det var så snørikt og kaldt så det føltes som skikkelig vinter.
Våren blåste fort forbi, med påskebesøk fra norge. Sommeren ble en stille og rolig affære, der jeg puslet i hagen min og forsøkte planlegge kommende vinter. I september dro vi med svigerforeldrene til Ungarn, og koste oss fælt der en kort uke. Litt for kort kanskje men likevel svært koselig. Høsten var regnfull og trist, men vi planla julen og gledet oss til å få besøk fra Norge under julehelgen.
Planene ble kastet overende slik at julen ble en ensomjul med bare meg og min mann, men på den andre siden innebærer en slik jul at det ikke blir noe stress. Vinteren fram til årsskiftet var en temmelig stor skuffelse med mer regn og bar mark enn snø, men kuldemessig er det jo fordelaktig for strømregninga kan man vel si. I det minste fikk vi beholde snø fra rett før jul til over julaften om ikke annet.
Innimellom alt dette har det vært jobb, arbeid med fagforening, jobb med dyrene og hesten min.
Spennende? Kanskje ikke. Men det er mitt liv. Og i det minste har jeg et trygt liv.
Etterjulens “mørkedepresjon”
Når man pakker bort en viss mengde adventsstjerner, lysestaker, slynger og juletrelys blir det unektelig en hel del mørkere i huset enn før man plukket det ned. Hva gjør dere for å motvirke den noe nedslående effekten av mørket?
For min del fyller jeg kveldene og morgnene med levende lys i stedet. Jeg unner meg noen minutter hver morgen med levende lys. Det gir meg litt kos og romantikk, og oppveier mørket etter lysene som forsvant.
Og jeg trøster meg med at selv om vi nå forsvinner bort fra julen med rekordfart er et år ikke så langt når man er voksen, og vi nærmer oss lysere tider.
Julestrømpen min
Jeg har jo lovet et bilde av julestrømpen min! I dag mens jeg pakket ned juletrepynt, juletre og annen julepynt inne passet jeg også på å fotografere julestrømpen.Jeg har alltid syntes det var litt deperimerende å pakke bort jula. Livet blir så mørkt og nedstemt synes jeg. Men på den andre siden gir det jo en unnskyldning til å fylle livet med levende lys, ikke sant? Men here goes!
Det å se framover
Man skal vel inrømme at man er litt i “Julebakrus” nå etter Julen. Hos meg er fortsatt treet oppe, og jeg er ikke helt klar til å gi slipp på det helt enda. Blir nok til helgen at jeg tar ned treet og fjerner det meste av julepynten.
Så jeg er litt tom for ting og poste her, og jeg vet at Rita snakket noe om å ha ukestemaer en stund fram til jul, men enn så lenger er hjernen min litt blank. Jeg tror det er for mye julekos der inne fortsatt! Men jeg lover at det kommer mere her!
2012
Er her med slaps og annet ekkelt. Jeg har akkurat kommet hjem fra mine venner, og har hatt en kjempekoselig nyttårsfeiring sammen med dem. Ville hjem til pusekattene ganske tidlig, så da ble det hjem til nyttårshopprennet!
Jeg var som dere ser ikke den eneste som koste meg i går. Chanel synes dagen og kvelden var perfekt!
Helstekt kalkun
Som jeg fortalte i går spiste vi helstekt kalkun. Jeg gjør da som følgende:
Du behøver
Svisker
Aprikoser
Eple
Appelsin
Løk
Purreløk
Salt og pepper
Kalkun
Og sist, vann og smør .
Skrell, skyll og del alle ingrediensene i mellomstore biter. Fyll kalkunen med litt av alt pluss en klatt smør. Strø resten utenfor kalkunen og legg noen biter smør der også. Ha på minst en liter vann i langpanna, og dekk til alt med folie.
Litt avhengig av hvor sakte du vil steke kalkunen stiller du ovnen inn på mellom 180 og 200 grader, sett kalkunen lavt i ovnen og la den bake en og en halv til tre timer avhengig av størrelsen på kalkunen. Du vet når den begynner å bli klar når kjøttet begynner å løsne fra tuppen på lårene.
Ta deretter av folien og høy temperaturen til rundt 225 grader, øs gjerne over sjy på kalkunen hvert kvarter og grill den til den får brungylden og fin farge. Har du steketermometer (av den sorten som popper ut) på kalkunen så steker du til termometeret sier den popper før du tar av folien og griller litt.
Ta gjerne av sjy til sausen, det setter fantastisk god smak. Jeg pleier lage en fløtesaus med sjyen, og jeg pleier ofte ta en appelsin som skrelles og renses for det hvite, moses i foodprosessor eller med stavmikser og som jeg siden har i sausen. Appelsinsaus gjør seg godt til hvitt kjøtt.
Til kalkunen pleier jeg servere surkål, rødkål, julepølse, svartpølse og/eller sosisser om jeg har noe igjen fra jula, kålrabistappe synes jeg også er godt til, samt potet og/eller ris for de som liker det.
Siste dagen av 2011
Ja i dag er det siste dagen i 2011. I morgen er det første dagen i 2012 og jeg har den siste fridagen min på ganske lenge. (I alle fall fram til påske.)
I dag er dagen der jeg er glad jeg har to katter som ikke bryr seg det aller minste om lyden, i motsettning til hunden min når han levde som var livredd fra romjula til litt utpå nyåeret. (Helt til han ikke hørte dem lenger)
I dag skal jeg være sammen med venner av meg. Vi skal lage Kalkun og kose oss hele kvelden. Kjenner jeg oss rett blir det vel en film eller to :p
Håper dere alle nyter den siste dagen av dette året, og får et flott nytt år!
Nyttårsaften
Ja, en ny dagen før dagen, denne gangen dagen før nyttårsaften. Denne siste dagen i året som feires med brask og bram, bokstavlig talt.
I år en gledelig nyhet for dyreelskerne, i alle fall i Sverige. Kjeden Willy’s har bestemt at de ikke kommer til å selge en eneste rakett! Både av hensyn til dyr og miljø. Det skroter jo ned noe fryktelig med raketter!
Men nå tilbake til nyttårsfeiringen. Den 31 desember er vårt nyttår, ut fra den gregorianske kalenderen. Den ble i 1582 flyttet fra 24 desember til 31 desember, pga den gregorianske kalenderen ble gjort om på da. Dagen var da identisk med dødsdagen til pave Sylvester, som døde i år 335, og dermed ble dette en dag ofte kalt silvester i stedet for nyttår i mange land, deriblandt i Tyskland, I italia (
notte di San Silvestro), Fransk, (Reveillon de la Saint-Sylvestre), Polsk, (Sylweste), Tjekkisk, ( Silvestrovské oslavy), Esperanto (Silvestro), Kroatisk og Slovensk (Silvestrovo ), Nederlandsk (Oudejaarsavond, Silvester eller Silvesteravond), og sist, i Norsk katolsk tradisjon kalles det ofte Sylvesters aften eller Sylvesterkvelden.
Feiringen er i grunnen ganske lik over hele landet. Det er vanlig å arrangere selskap eller fester, der man serverer god mat og drikke. Det er ganske vanlig i Norge også at julestasen står fremme til etter nyttår, i min familie har vi ofte ryddet bort jula helgen etter nyttår. Fyrverkerier har en fremtredende rolle i feiringen, i Norge er det nå forbudt med pinneraketter på grunn av hvor usikre de er, samt at svært mange mennesker ikke klarer å la være å drikke masse alkohol før de håndterer eksplosiver. Forbudet er av hensyn til liv og helse, samt brannrisikoen.
Det er også vanlig å skåle ved nyttårsslaget, de fleste skåler i champagne. Jeg liker ikke det, og skåler like gjerne i brus.
Maten man serverer er varierende. Jeg er oppvokst med pinnekjøtt som fast innslag på nyttårsaften, men etter min mann og jeg flyttet sammen har det blitt helstekt kalkun vi serverer. Andre kan ha skalldyrsbord, eller man spiser ribbe da, helstek eller noe annet som er luksuriøst og godt. Felles for alle middager er dog at det skal være noe utenom hverdagsmaten, akkurat slik det er med julematen.
Jeg håper dere får en god og herlig feiring av nyttårsaften, og at dere ikke får oppleve noe behov av brannvesnet i løpet av helgen! Pass på stearinlys og fyrstikker nå dere!