Pasjon for Jul

Dekor er vel noe som i aller høyeste grad hører julen til! Hva er vel ikke julen nå i dag enn en overflod av pynt, dekor, juleduker, gardiner, figurer, bilder og pent dekorert mat?
Og det finnes ingen begrensning i hvordan man skaper dekoren. Spray makaroni med gullspray, og fram med lim eller tråd og du får kjempefin dekor. Frem med små stener som males og lakkes, og du har fin dekor både til jul og hverdags. Glitter, lim og en blomsterpotte, et speil, et fat..

Det er bare fantasien din som begrenser hvordan du kan dekorere ditt hjem, enten det nå skal være til hverdags eller til jul. Det kan være så enkelt som en liten lysslynge i en vinduskarm, et lys på et speil, eller små glassfigurer på et speil på bordet.

Historie var faktisk ett av mine favoritt fag på skolen, og kanskje det eneste jeg ikke ville opp i til eksamen ettersom det var så skrekkelig mye og huske. Jeg kom forsåvidt opp i Historie muntlig, men da var det sensorstreik så jeg slapp unna.

Historie for meg er noe vi kan lære av, noe vi kan se om vi kan forstå, og så er det inspirasjon. Kan du tenke deg i gamle dager da en person plutselig kom og sa at jorda var rund? Og at vi ikke var universets sentrum?

Sånne ting her historie i dag, og det er ting vi fortsatt lærer noe av. Vi kan kanskje tro vi vet noe, men det viser seg ofte i løpet av historien at vi tok feil. Lurer på hva vi tar feil om jeg? For jeg er ganske sikker på at vi tar mye feil i dag og.

Jeg håper at en gang i fremtiden, så sitter noen som meg, og tenker på alle de dumme tingene vi trodde i “gamledager” og at de koser seg med alle de fancye tingene som jeg håper at framtiden bringer!

Gjengivelse av biblioteket i Alexandria, Bildet er lånt fra Wikipedia Commons!

Historie ja.. jeg har alltid vært facinert av historie. Ikke bare historie som i form av hvilke slag pågikk når og så videre, men også historien bak tradisjoner, stedsnavn, alle typer hendelser. Visse fester seg mer i minnet enn andre, visse griper mer tak i min nyskjerrighet selvklart. Men historie var alltid det faget jeg likte best på skolen sammen med språk.

Å lese historie har alltid gitt meg mye. Det er klart at viss form for historie er kanskje ikke like intressant som annet, jeg er ikke en ukritisk historiesluker, men jeg leser mye historiebøker.

En av mine siste anskaffelser på den fronten heter Guds Bok. Det er en dramatisering av bibelen, der forfatteren gjengir bibelen bare denne gang med dramatisering, gir liv og sjel til personene vi møter i bibelen. Boken er intressant, selv for en som ikke bekjenner seg til den kristne tro, vi skal jo tross alt ikke glemme at bibelen er et av de viktigste historiske dokumenter vi har selv om visse betviler ekteheten i gjengivelsen av hendelsene. Det er en diskusjon vi får ta et annet sted, en annen blogg kanskje 🙂

Jeg avrunder med å konkludere at for meg er historie viktig, det er med på å forklare mennesket og dens utvikling.

Musikk har vært en del av livet mitt hele livet omtrent, i enda større grad enn film.

Musikken er bokstavlig talt i blodet! Jeg har spilt i korps og sunger i kor, og jeg simpelthen elsker å synge eller lytte til musikk. Med mitt musikalske øre i samarbeide med språkøret har jeg også lett for å tilegne meg språk.

Det er i grunnen ikke så mye å si om musikk, annet enn at musikk og en god bok er en helt uslåelig kombinasjon! Det finnes vel ikke så mye bedre enn å krype sammen i sofaen en dag med skikkelig søplevær, med bra musikk på anlegget, en utrolig bra og spennende bok, en stor kopp te, en katt eller tre i fanget sammen med en hund, og vite at du har hele dagen full av ingenting å gjøre, og masse bøker og musikk du kan fylle den med.

Vennskap ja. Jeg har vel en venn jeg som har sagt det best: Venner er familien du velger selv. Sånn er det virkelig for meg. Jeg er ikke den typen som har masse venner overalt. Jeg har egentlig ganske få venner, men de jeg har er deretter viktige for meg. De er min familie, den familien som jeg har valgt selv.

Så egentlig vil jeg bare si til mine gode venner: Takk for at dere er min familie, og jeg er kjempeglad i dere!!

Vennskap er et stort ord, like stort som ord som Fred eller Frihet. For oss som bor i et fritt og fredfylt land har vennskap en enda større betydelse, fordi de to første er mer selvfølge som bosatt i Norden der det er mer enn 50 år siden noen krig. Vi tar Fred og Frihet litt for mye som en selvfølge i disse dager til å egentlig sette pris på dem, vi har det jo. Det ville kanskje vært mer som en treenighet om vi ikke hadde hatt dem alle..

Vennskap er for meg viktig. De få venner jeg har er meg nær og kjær på lik linje som familie. Man værner om sine venner. “En god venn tar deg som du er, men sier i fra når du ikke er det du burde være” sa jeg engang på facebook, og fikk bifall for dette. Og slik ser jeg på det. Man skal akseptere folk som de er, ikke bare venner, men det er vel kun gode og nære venner som vet hvordan og når de skal si i fra om at du ikke lever opp til den standard du er mer enn kapabel til, når du avviker fra det som er OK, når du lurer deg selv og andre og ikke minst, svikter din omgivelse.

Det er tungt og vanskelig å være slik en ekte venn. Det er tungt og vanskelig å ha slike venner, fordi de gjør det umulig å lure seg selv inn i en tro på ens egen perfeksjon. Men det er mer givende enn noe annet å ha disse vennene, fordi det tvinger meg til selvransakelse, det tvinger meg å møte meg selv i døra, og det tvinger meg til å innse at jeg kanskje ikke alltid liker det jeg ser fordi det ødelegger glansbildet jeg håpet på jeg var. Og for å unngå disse vanskelige følelsene må jeg da streve etter å konstant forbedre meg selv. Jeg kan bare håpe jeg klarer dette med konstant selvjobb, det er en jobb som aldri slutter, og jeg håper jeg kan bidra til det samme for mine venner.

Vennskap er for meg potensiellt noe som følger en hele livet. Man kan kanskje bytte partner, og innimellom venner også, men noen venner vil med stor sannsynlighet følge deg gjennom livet, og man nyter pensjonist-tilværelsen med å sitte under en eik og lukte på blomstene, og kanskje av og til bli stukket av en bie i rumpestumpen så man fyker fnysende rundt. Om jeg skal se for meg min og Litas alderdoms høst blir det akkurat slik som Disneys Ferdinan. For Disney kommer nok til å følge oss langt inn i gråe hår og rynkete mage. Også det som en god venn, dog ingen personlig venn.

Jeg skal innrømme at er det noe jeg er glad i så er det godteri! Men det har endret seg en del etter at jeg begynte på lavkarbo. Det som er den største forskjellen er jo at jeg ikke spiser sukker lenger, men jeg har funnet mange fine alternativer.

Jeg har også kommet fram til at Godteri egentlig er ganske mye annet og. Frukt for eksempel, det går under kategorien det og! Og jeg skal faktisk si meg litt enig i reklamen der de sier at om det kuttes opp så spises det opp. Det merker jeg faktisk med meg selv og!

Jeg husker når jeg var listen, var det lørdagen som var den store godteri dagen. Da fikk jeg lørdagsgodt. Er nesten synd at mange barn ikke har det sånn, det gjorde alltid den dagen og godteriet litt ekstra stort!
Jeg er fortsatt der jeg. Godteri, det koser man seg med på lørdager. Resten av uka får man heller finne noe annet og kose seg med!

Er det rart man lar seg friste?

Uhm, det er da vel ingen her som liker godterier? 😉

Jo det er det soleklart nok at det er. Godterier er jo ganske enkelt godt! Men foruten å være godt er det også finfine julegaver å gi bort. Dere har vel fått med dere godtehaugene jeg og Lita pleide å lage sammen før i verden?

For meg er godterier og kaker noe som er gøy å holde på med når jeg orker, og en unnskyldning for å lage store mengder slik at jeg kan gi bort masse og beholde litt sjøl også. Og det finnes så mye enkelt og godt man kan lage i dag også!