Pasjon for Jul

Ja, det kan man jo si. Jeg er godt i gang, har allerede begynt sånn sakte men sikkert og handle inn de julegavene som jeg nå er sikker på. Har satt av penger til det som skal handles, så for det meste er det bare og handle inn, og gjøre klart.

Ellers i juleforberedelsene mine har jeg rett og slett lett og funnet noen flere alternativer til julekosen. Jeg vil fortsatt holde den ganske lavkarbo selv om det som alltid blir noen små utskeielser. Men det er jo sånn det skal være! Så det kommer senere til å komme en del oppskrifter på godt som er lavkarbo vennlig, og da for mange andre også vennlig om man kanskje ikke vil ha like mye sukker i kostholdet.

Ellers er det ikke så mye annet og si om denne saken synes jeg. Juleforberedelsene er i gang. Som alltid er målet å vøre klar i slutten av November så jeg bare kan sende avgårde det som sendes skal, og kose meg med kakebaking og annen julekos!

“For fullt” er vel å ta litt i kanskje, men i slutten av juli/begynnelsen av august er det jeg pleier å begynne med julegaver for alvor. All innkjøp frem til denne tiden er luksus som korter ned arbeidet for meg etter 1 august, men som sagt er det rundt nå det tar til for min del.

Det er nå jeg ferdigstiller gaveliste over hvem jeg ønsker å gi noe, og det er nå jeg ferdigstiller liste over julegodter jeg vil lage, kaker jeg vil bake, tar en tur i tenkeboksen om vi skal dra noe sted til jula eller ikke selv om den endelige beslutninga ikke fattes før nærmere oktober/november.

Den kommende jula skal vi nok være i hälsingland. Mamma har nettopp flytta hit og hun blir vel her, søstern og hennes sambo har ymtet frempå om et forsøk på å reise nordover til hans familie i jula og minstesøstern har ærklært hun vil hit til oss i jula og børste på pusene mine. Både jeg og mamma har gjesterom hun kan sove på, så det blir vel i så fall til at hun kanskje rusler litt mellom oss og sover litt her og litt der, og skulle andre søstra mi med samboer ombestemme seg og vil til oss har vi dobbeltseng til dem oppe. Og på biblioteket.

Min mann himler nok i øynene bak ryggen på meg over min julomani, men det er nok forhåpentligvis mye kjærlighet i den himlinga.

‘Hva er vitsen med å begynne så tidlig’ kanskje du spør? Tanken er å spre ut kostnadene som blir med julegaver, å ha sjansen til å spare opp til det om det er noen du vil gi en særlig kostbar julegave, og ikke minst: Slippe stress med å løpe rundt og lete etter en gave du vet mange andre kanskje også vil gi. Men ikke minst: Ha tid til å lage det som skal lages for hånd!

Puslerier ja,  hva er vel julen og forberedelsene til jula foruten pusling med alt mulig rart? Jeg liker å strikke og hekle, men har ikke nakke og skuldre til å gjøre det så ofte eller lenge. Jeg pleier å strikke eller hekle små saker som lages i etapper, som for eksempel mormorsruter. En rute der tar rundt et kvarter til en halv time å lage, og jeg kan lage en eller 20 om jeg vil det. Og mange bekker små og så videre.

Utover håndarbeide er det jo selvklart julepynt, julegodter, julemat, baking og annet smått og stort som gjøres til jul. Julegaver i alle varianter. Jeg bruker store deler av året på å samle syltetøyglass, legger an på å kjøpe syltetøy i butikken som kommer i litt pene krukker, koker dem for å få vekk etiketten og bruker dem på nytt til mine egne saker. Jeg prøver å se etter saftflasker i glass, pene i utseendet og som kan brukes som gløggflasker og så videre. Igjen, koker bort etikettene, og fjerner tape og lim-rester, og dermed kan de brukes på  nytt.

Det er så mye man kan gjøre for hånd når jula nærmer seg. Tre makaroni på snøre og spraye med gull eller sølv gir en fin guirlander for eksempel.

Pusling for meg er et sikkert tegn på at nå snart, nå nærmer det seg, og legger bare ytterligere på julestemningen som kommer.

Kommende måneder skal nok jeg og min mor arbeide sammen med juleforberedelser. Jeg har tenkt å få tak i tynt heklegarn og hekle små klokker som han henge på juletreet om jeg finner en fin oppskrift på det! 🙂

Baking er vel en av mine absolutte favoritt ting å gjøre før jul! Forrige julen ble den første der jeg gikk på lavkarbo, og med hjelp av verdens snilleste menneske ble det kaker på meg og som faktisk ikke var alt for fyfy!.

Det å bake er noe jeg alltid har gjort sammen med mamma. Husker det var en del flere kaker når jeg var liten, nå i disse litt eldre dager holder vi oss mere til det vi liker best. Synes det er helt greit jeg. I år blir det nok som i fjor tenker jeg!

Julekaker i huset mitt:

Sandkaker og Berlinerkranser (sandkakene eksperiminterer vi på å lage mere lavkarbo!)

Og så lager vi alltid hjemmelaget Marsipan, som med å bytte ut melis med sukrinmelis blir lavkarbo nam med en gang. I tilegg til dette lager jeg en del godis rundt juletider som jeg kan kose meg med. Da er det mye letter og holde seg til lavkarboen til jul. Resten er jo nesten lavkarbo i seg selv om man skipper potetene til maten.

Husker fra jeg var liten at vi alltid lagde en kjempedeig med pepperkaker. Det har vi fakisk sluttet med, men det er greit, husker nemlig også at vi alltid endte med og kaste pepperkaker når jula var over!

Baking er en stor del av de fleste menneskers juleforberedelser, det sies jo man skal bake 7 slag og så videre. Så også for meg.
Hos meg skal det bakes noen spesifike sorter. Kakemann, ingefærnøtter og krumkaker står høyt på lista, pepperkaker hakk i hæl. Jeg er ikke slik at jeg ikke kan kjøpe ferdige pepperkaker eller andre kaker, jeg synes kjøpekaker er svært gode, men det er noe eget med å bake selv. Duften som sprer seg i hele huset mens man baker, og sladrer om at nå nærmer det seg virkelig jul!

Tradisjonen med å bake noe til festligheter er noe vi har langt tilbake fra, selv under steinalderen lagde man ekstra god mat til høytideligheter selv om man kanskje ikke bakte så mye som man gjør nå i moderne tid. Det er en tradisjon vi kan være stolt av og som vi skal ta med oss, dette med å bake noe ekstra godt å spise.

Som Rita, så tenker jeg at siden dette er en juleblogg, så får jeg fortelle litt om min barndoms Julefeiring. Jeg er en av mange barn som nok gledet meg litt for mye til julegavene, og jeg ble rett og slett kvalm på julaften vert eneste år. (Takler fortsatt ikke helt ribbelukt på grunn av dette.)

Dagen som var nesten like bra som Julaften var dagen før. Da fikk jeg pynte juletre, være oppe lenge, og godteri ble mer eller mindre fritt vilt (for min del pottis = mumse på). Julaften gikk som for de fleste barn kjempesakte, og jeg ble “dratt” med ut på gravplassen sammen med mine foreldre, så var det bad/dusj etterfulgt av Donalds Jul på svensk tv. I senere år ble det deretter tur med hunden, sånn at mine foreldre fikk litt fred fra: er det jul nå?

Husker også at den førnevnte hunden ble brukt etter at jeg hadde “spist” julemiddag, med klar beskjed om at hunden måtte ha 20 minutter minimum med tur før det ble snakk om noe gaver, så da var det ut igjen. Lukten av gran kommer jeg aldri til å glemme, heller ikke blikket fra den lille valpen min som plutselig fikk naturen inn i stua, og så fikk han ikke bruke den som do! Mennesker er rare dyr!

Jeg elsker jul, jeg er lykkelig for at mine foreldre alltid passet på at Jula ble fantastisk, selv de gangene mamma måtte på jobb klokken 8 fordi hun hadde nattevakt, eller de gangene der hun jobbet til 4 eller var det 5 på ettermiddagen.

Gleder meg til jul jeg!

Med fare for å høres ut som en gammel kjerring som går i barndommen begir jeg meg ut på denne bloggposten med mot og glede. Og siden dette er en juleblogg skal jeg koste på meg å fokusere på juleminner.

Så lenge jeg kan huske har min mor jobbet som bare det for å gjøre jula magisk for oss barn. Hun har mange ganger fortalt at hun vokste opp med at jula bare på magisk vis dukket opp etter sengetid på lille julaften, men at hun ville vi barna skulle få lov til å ta del av å skape magien. Jeg tror nå litt for meg selv at denne beslutningen delvis også var for å få hjelp til å pynte, det er faktisk temmelig slitsomt å gjøre alt alene, og spesiellt etter min minste søster ble født og hadde litt problem med hjertefeil og slikt var det nok litt deilig å få hjelp fra ivrige små hender som gjorde nesten hva som helst for å få julaften litt fortere innpå livet.

Jeg husker hjemmelagede julekalendre der mamma hadde sittet i mange timer og pakket inn bittesmå pakker og gitt dem nummer. Jeg husker julestrømper som mamma har laget selv til meg og Lis, som etterhvert ble så overfylte at vi måtte ha rebusløp for å finne alle gaver rundt i huset fordi de rett og slett ikke fikk plass.

Jeg husker forventningen fordi min mormor og morfar nesten alltid tok turen sørover for å feire julen med oss. Og hvordan det umiddelbart begynte å lukte grønnsåpe og julekaker overalt. Jeg husker forventningen når vi før 1 søndag i advent fikk henge opp lysene i vinduet vårt, for da var det ikke lenge igjen til jul! Og tro ingenting annet enn at vi hadde total oversikt på hvem som hadde stjerner og hvem som hadde fargede lys året før så det ble rett.

Jeg husker når vi skulle få gå og handle julegaver, mamma tok oss med for å ordne julegaver, den ene gikk med stefar og den andre med mamma, og så byttet vi, og da handlet vi gave til hverandre, med hjelp fra mamma eller stefar fant vi gave til den andre av foreldrene, og dette var da i tillegg til juleverkstedene på skolen der vi selvklart laget masse julegaver. Til min store skrekk kommer disse frem til å henges på juletre den dag i dag, og med gru ser jeg på de skakke og tragiske julekuler med sølvpapir og glitter, og som mamma påstår hun elsker. Man må nok være en forelder for å se på disse horrible forsøkene på fingerferdigheter med kjærlighet tror jeg! (takk og lov for det!)

Jeg husker når Silje begynte å bli nissoman, og alle nisser på mystisk vis forsvant inn på hennes soverom. Jeg husker også jeg begynte å kjøpe litt julenissefigurer som hun fikk til julegaver bare for at det skulle være igjen noen julenisser til resten av huset. Jeg husker også at jeg mislykkes 😉

Julens barndom for meg er magisk. Det er med en barnslig glede i magen jeg husker alle julens forberedelser som bare morsomme og trivelige, og jeg forsøker å dele dette med min julehatende mann. Når jeg har fortalt om barndommens jul til han så har han forstått hvorfor jeg elsker jul nå. Han sa hadde han hatt halvparten så mange gode minner skulle han elsket julen han også, og sakte men sikkert begynner han å synes at jula kan være ok i alle fall når den feires som jeg synes den skal feires: Med god mat, så lite stress som råd er, og med gaver som er nøye gjennomtenkt og som gis fordi man vil gjøre mottakeren glad.