Uke 28 – Barndom

Som Rita, så tenker jeg at siden dette er en juleblogg, så får jeg fortelle litt om min barndoms Julefeiring. Jeg er en av mange barn som nok gledet meg litt for mye til julegavene, og jeg ble rett og slett kvalm på julaften vert eneste år. (Takler fortsatt ikke helt ribbelukt på grunn av dette.)

Dagen som var nesten like bra som Julaften var dagen før. Da fikk jeg pynte juletre, være oppe lenge, og godteri ble mer eller mindre fritt vilt (for min del pottis = mumse på). Julaften gikk som for de fleste barn kjempesakte, og jeg ble “dratt” med ut på gravplassen sammen med mine foreldre, så var det bad/dusj etterfulgt av Donalds Jul på svensk tv. I senere år ble det deretter tur med hunden, sånn at mine foreldre fikk litt fred fra: er det jul nå?

Husker også at den førnevnte hunden ble brukt etter at jeg hadde “spist” julemiddag, med klar beskjed om at hunden måtte ha 20 minutter minimum med tur før det ble snakk om noe gaver, så da var det ut igjen. Lukten av gran kommer jeg aldri til å glemme, heller ikke blikket fra den lille valpen min som plutselig fikk naturen inn i stua, og så fikk han ikke bruke den som do! Mennesker er rare dyr!

Jeg elsker jul, jeg er lykkelig for at mine foreldre alltid passet på at Jula ble fantastisk, selv de gangene mamma måtte på jobb klokken 8 fordi hun hadde nattevakt, eller de gangene der hun jobbet til 4 eller var det 5 på ettermiddagen.

Gleder meg til jul jeg!