22 desember – Jul og musikk

Vi har vel alle hørt om å synge julen inn, og de fleste av oss forbinder nok julen med å i det minste spille noen julesanger for å komme i riktig stemning. Vi synger og hører på julesanger med og uten kristent budskap. Og noen ytterst få, slik som jeg, lurer på hvordan man kom på dette.

Det har faktisk røtter flere tusen år bakover i tid, det har alltid hørt med sang til spesielle ritualer og feiringer, og midtvinter var særlig yndet tidspunkt å utføre ritualer for å overleve, blidgjøre guder, og feiere at solen snudde. Ved midtvintersblotet i Norge under vikingtiden sang man, druidenes midtvintersfeiringer, de gamle egypterne, grekerne, romerne og så videre, alle sang. Mer eller mindre vellykket. Sangen har alltid fulgt oss i alle store hendelser i livet. Fødsel, død, voksen status, giftemål.

Ordet “Carol” på engelsk betyr faktisk sang, og ordet har en spesiell betydning. Opprinnelig betydde ordet faktisk sanger man sang mens man gikk i sirkel! Det er jo gjerne det vi gjør når vi synger og går rundt treet. Men ordet peker også på sanger fra middelalderen.

De tidligste kristne tok over skikken å synge ved midtvinteren og skapte kristne tekster (ofte til gamle kjente melodier) man kunne synge for å hedre det kristne budskapet. Sakte men sikkert smøg kristendommen altså inn også i sangen ettersom vi ble kristnet. Rundt år 12 etter Kristus presenterte en romersk biskop en sang som het Engelens hymne, passende å synge ved juletider. Antagelig fantes det nok langt flere, men denne ble spesielt populær. Først i år 760 kommer den neste riktig velkjente julesangen (ut fra dokumentasjon må vite). Problemet med alle disse sangene var dessverre at de var skrevet på latin, det eneste av kirken godkjente språk for bibel, hymner og salmer. Dette betydde med andre ord at folk sang en tekst de ikke forsto om de ikke selv var geistlige. Rundt år 1200 holdt dermed kirken på å miste folket i julefeiringen fordi ingen forsto prekenene, ingen forsto hymnene og sangene de skulle synge for å ære Gud og Kristus, og de ytterst få som våget forsøkte å delta i sangen fordi de hadde lagt seg uttalen på minnet. Rett og slett fordi ola og kari nordmann ikke forsto hva de deltok i var det vanskelig å holde interessen låst. De gamle hedniske gudene sang man jo tross alt på sitt eget språk til og man forsto hva man ba dem om.

St Francis av Assissi endret på dette. Han skapte små musikkspill i år 1223, små spill som fortalte en historie i form av musikk og sang, og kun unntaksvis var sangene på latin! For det meste foregikk alt på det lokale språket. Plutselig kunne folk altså forstå budskapet og delta i sangene når de hadde sett spillet tilstrekkelig mange ganger, og gleden over å synge blomstret på nytt opp. Raskt som ild i gress spredde disse sangene fra musikkspillene seg over store deler av Europa. Den aller tidligste julesang i denne stilen vi har funnet spor av ble skrevet i 1410. Det meste av sangen er dessverre tapt, men små fragmenter her og der er funnet og sladrer om en historie der Josef og Maria møter folk i Betlehem.

Med dette ble det mer og mer populært å synge rundt juletidene, men puritanerne under ledelse av Oliver Cromwell fikk nesten en slutt på dette da de så til forbud mot absolutt all sang. Ut fra tidligere erfaring vet vi at slike forbud nytter ikke i lengden; Folk sang i smug likevel, helt frem til forbudet ble opphevet og til den viktorianske tiden. På denne tiden var det William Sandys og Davis Gilbert dro en brødrene Gribb og en Asbjørnsen og Moe, og sanket sammen musikk og sang fra over store deler av England og nedtegnet dette for ettertiden.