22 Desember – Juletradisjoner i Norden

Vi har jo snakket ganske mye om de norske tradisjonene når det kommer til julen. I denne tenkte jeg nevne Sverige, Finland og Danmark litt mer.

Finland ligger meg for tiden ganske varmt på hjertet siden jeg er med en finsk gutt. Dermed har jeg endevendt han for å få detaljer om den finske julefeiringen.

Tradisjonene er relativt lik hverandre når det kommer til julepynt, julenisse og annet. Mat og tilsvarende er ikke svært forskjellig fra Sverige; Juleskinka har en sentral plass sammen med mange sorter sild, samt en kålrotsgrateng, Jansons-variant, pølser, rossoli (en slags salat med røde bønner  blandt annet) og annet godt. Men Finland har Pikkojoulu, Lille Jul. Det er ikke lille julaften som hos oss, dette feires kvelden før første advent i en skikk som oppsto rundt 1920. Det pyntes ofte en liten bordgran, og alle får en liten gave. En slags forsmak på julen, “teaser” om du vil? 🙂

Og lik norge og sverige innledes ofte julaftens morgen med julegrøt. Selvklart satte man ut litt til gårdsnissen!

Men før man kommer til dette punktet utlyses julen formelt fra balkongen på det gamle rådhuset på Åbo Torg i Finlands eldste by. Klokken tolv utlyses julefreden ofisiellt fra balkongen, og tusenvis møter opp på torget for å høre dette. I mer moderne tid utlyses dette selvklart direkte over TV og radio, og også i de senere år direkte over internett direkte. Denne tradisjonen stammer fra 1300-tallet og minner oss om verdighet og respekt av julefeiringen.

Uover dagen før man spiser tar man julebadstua. Dette er en svært viktig del av julaften, alle finner tar badstu på alvor, men akkurat Yulesauna er ekstra viktig. Det er også viktig at denne skjer relativt tidlig på ettermiddagen, fra gammel tid var det tenkt at de underjordiske, døde og usynlige skulle få sjansen til å ta sauna etter mørkets frambrudd når folket var klar med å ta sin egen Sauna. Akkurat slik det ble snakket om at de dødte holdt messe natten til juledagen i kirka.

Også Finland tar gjerne en tur til gravlunden for å tenne lys og minnes alle man har mistet. Etter dette er det tid for å spise den langtids-stekte skinka og fråtse i god mat før man duker frem julekaker og godterier og deler ut presanger.

 

I Danmark finner du mye like tradisjoner med Norge, vi har tross alt sterk innflytelse fra Danmark på vår nåværende kultur. Men til forskjell fra norske barn setter de danske barna frem tøflene sine under vinduskarmen til minne om St Nicolaus, den tyske tradisjonen om å sette frem en sko i vinduskarmen. Når barna våkner finner de en gave, og kanskje litt godterier innpakket i tøffelen sin! Slemme barn får en pinne eller en stein. Men siden vi alle vet at barn er små engler ukene før jul tror jeg de fleste klarer å ro i land en liten gave likevel, tror ikke dere også?

Det er heller ikke vanlig med adventslysestaker. I Danmark henger man opp adventskranser i stedet, oftest pyntet i de danske fargene.
På matbordet kan man finne store mengder pølser, man har ikke noe julebord uten mer en Julelunch eller juleBRUNCH kanskje jeg skal si. Bordet flommer av brød, pølser av ulike sorter, skinke, sild, grønnkålsretter, ofte ledsaget av juleøl og snaps til de voksne. Gløgg er ikke mest utbredt, men sniker seg inn. Når middagen siden serveres senere på kvelden kan dette ofte være and med epleskiver, syltetøy, fleskesvor, skinke, og midt i det hele en god del godterier som nougat, sjokolade,  og marsipan.

Etter mat i store mengder (noe som går igjen i alle land som feirer noen form av jul tror jeg) kommer selvklart Julemanden! Julemanden er selvklart Julenissen og han oppfører seg som Julenissen skal helt enkelt, han reiser rundt og knakker på døra før han deler ut litt gaver.

 
Sveriges tradisjoner er temmelig like våre tradisjoner foruten julebukk. Det gås ikke julebukk i Sverige i det hele tatt. På julematbordet finner du skinke, jansons fristelse, utallige sorter sild og kjøttboller, prinskorv, lutefisk og en del annet smått og godt. Dopp i grytan koker de opp skinkekraft og dypper et spesielt mørkt brød i dette, ofte på formiddagen som en del av brunch eller lunch. De fleste av oss har nok fått med oss en del juletradisjoner i Pippi Langstrømpe, Madicken, Fanny og Alexander, Barna i Bakkebygrenda, og vi har alle sett at de svenske og norske tradisjonene er svært like foruten hva som serveres på julemiddagsbordet.

 

Sist ut kommer Island! Julefeiringen på Island bærer selvklart stort slektskap med både Norge og Sverige, samt også Færøyene. På Julebordet kan du ofte finne røkt lam, ptarmigan og kalkun. Ofte finner du grisekjøtt dessuten. Hangikjöt er nok en av de vanligere rettene å servere til julen; Lammekjøtt som har hengt i ekstremt tett røyk svært lenge så røyksmaken er svært sterk. De fleste nordmenn synes smaken er for sterk. Sammen med hangikjöt serveres det ofte en mild hvit saus som mildner røyksmaken litt, og ved siden av serveres det grønne erter.

Til forskjell fra resten av Norden sies det at barna må være snill helt frem til julaften, ellers kommer Grýla og stjeler dem. Grýla er ei trollkjerring med visse likheter til vår Lussi. Grýla stapper alle slemme barn ned i sekken sin, tar de hjem og koker de til julemat, blir man truet med. Naturlig nok er Islandske barn svært snille.
Og har man vært snill stiller man frem skoene eller tøflene sine i vinduskarmen slik danske barn gjør det, men dette gjør man 13 dager før jul. Det finnes nemlig 13 små nisser, og hver av de 13 dagene som er igjen til jul kommer det en gave fra en av de i tøffelen eller skoen! Disse nissene kalles ofte for Jolasveiner, julesvenner. Selve julenissen selv kommer jo på julaften

Vi møter også Julekatten! Det sies at Julekatten og Julesvennene alle hører til Grýlas hus, at julesvennene er barna til Grýla og katten er huskatten. Hvordan det nå har seg har Julekatten en nær tilhørighet til norges Julebukk. Akkurat slik den norske Julebukken egentlig ikke var noen hyggelig tradisjon opprinnelig, er også Julekatten noe grotesk; Det blir sagt at Julekatten kommer og spiser alle som har vært snille og fått gaver dersom disse ikke får minst et nytt plagg til jul. Dermed er det skikk at man alltid ser til at alle får et plagg, selv om dette er bare et par nye sokker, skjerf, lue eller votter. Eller man kjøper seg nye klær til julefeiringen selv for å ordne dette. Fra gammelt av var det nok et sett å sparke unna lathet fra å lage seg nye fine klær til julen vil jeg tro.