Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
1 Søndag i advent
Endelig kom snøen hit! Kanskje julestemningen slår meg for fullt?
I dag er det også første søndag i advent og jeg vil da dele legenden om adventslysene med dere.
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.
Det første lyset sukket og sa:
Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg.”
Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.
Det andre lyset sa:
“Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner.”
Så slukket det andre lyset.
Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
“Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske.”
Også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa:
“Dere skal da lyse og ikke slukne”, med øynene helt fulle av tårer.
Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset, sterkt og klart: “Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner kan vi tenne de andre lysene igjen! Mitt navn er håp”.
Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.
Med dette tenner jeg det første lyset i adventskransen min:
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Inger Hagerup.