Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Filosofi og refleksjoner
Ett julminne från barndomen
När jag var liten firade vi alltid jul hos mormor och morfar. De bodde i en liten by med massor av snö varje jul.
Vi åt alltid massor av god mat och sen började en spänd väntan på att jultomten skulle komma.
Visst kom tomten, eller 3 grannar utklädda som tomte, tomtemor och nisse.
Detta var ju ganska några år sedan nu och dessa 3 hade verkligen gått all in för att göra julen magisk för oss barn.
Jag minns att de hade gammaldags träskor till och med.
Förra veckan när dottern och jag var och handlade på dollarstore hittade vi en tomtemask som påminde om den jag brukade möta som barn. Jag var ju bara tvungen att ta en bild av nostalgiska skäl.
Vad kan jag inte klara mig utan till jul
Ljus utan tvekan.
Jag älskar ljus i alla former, både levande och elektriska.
Att pynta ligger inte långt efter men just ljusen slår det mesta.
Att tända ett levande ljus en tidig morgon vid frukost slår det mesta. Eller varför inte en stilla kväll när man bara kan sitta ner och reflektera över dagen i stearinljusets sken.
Tips för en billigare jul
För att slippa lägga massor av pengar på julklappar så brukar jag göra en del själv.
Det är både trevligare och roligare både att ge och få tycker jag när man faktiskt lagt ner möda på klappen.
Jag som gillar att både handarbeta och att baka brukar ge bort stickat, virkat och hemlagat.
Hembakade kakor är en stor favorit och finns faktiskt på en del släktingars önskelistor.
Ett annat tips för att hålla kostnaden nere är att tänka igenom vad man verkligen vill ha på sitt julbord under helgen. Kanske måste inte det finnas 7 sorters sill som ingen äter.
Jag vet i alla fall att jag slänger mycket som bara ska finnas där men dom inte äts alls.
En lite mer minimalistisk jul med sådant som man faktiskt vill ha istället.
Tredje advent
När tredje ljuset brinner
vi juleklappar syr
och mamma bakar kakor
och har ett fasligt styr
Glad tredje advent!
Julens visdomsord
Det har blivit min tur att blogga om vad jag anser är julens visdomsord.
Samhörighet och gemenskap är nummer ett för mig.
Sen om det betyder att man har en stor familj att fira med, man är 2 eller man firar med sitt husdjur eller i självvald ensamhet är sak samma.
Bara man känner att detta är på det sättet jag önskar att fira. Där jag känner att jag mår bra.
För min egen del så firar jag med barn och mina föräldrar och naturligtvis husdjur eftersom de är en så stor del av min familj.
Jag lägger stor vikt vid att det spelar ingen roll om julen är “perfekt” bara vi är nöjda.
Det måste inte vara alla sorters maträtter på julbordet, bara våra favoriter är med.
Klapparna måste inte vara de dyraste bara att vi får vara tillsammans och dela stunden och se glädjen över de gåvor som ges är belöning nog.
Man ska inte vara så hård mot sig själv och jaga det perfekta utan vara nöjd med det man har.
Att höra ihop
Julens tanke är att man ska ingå i en gemenskap.
Men vad är då en gemenskap, alla är vi ju olika och ingår i olika konstellationer.
Min familj består av min dotter, mig och våra husdjur. Det är vår grupp, min bästa vän är ensamstående och hennes grupp är föräldrar och syskon.
En annan vän har barn med olika pappor vars nya familjer ingår i deras grupper.
Min poäng är att alla konstellationer är helt rätt. Det som är rätt för mig kanske inte är rätt för dig men likafullt är det rätt för någon.
Julens budskap är acceptans att alla är lika värda och oavsett hur ens familj ser ut så är den rätt.
Viktiga tankar att ta till sig både under julen och annars.
Blir en adventskalender noen ganger “utdatert”?
Det kommer vel an på øyet som ser, tror du ikke?
Jeg husker når NRK bestemte at Jul i Skomakergata aldri mer skal sendes som adventskalender på barne-tv, men at den kommer til å finnes på NRK Nettstrøm gratis for de som vil se. Det siste er jo et bra kompromiss for de som ikke har dvdene (slik jeg så klart har 😀 ), men argumentene deres var tynne for å aldri sende igjen. Argumentene lød på at serien var gått ut på dato, at dagens barn hadde et annet tempo blablabla, og temaene var for gamle.
Sist jeg sjekka var temaet for jul i skomakergata kos og jul, og barnas rettigheter. Og sist jeg sjekka er det fortsatt barn som lever i krig og elendighet, som sulter, ikke får gå på skole, ikke får rent vann, medisiner eller sykehus og så videre. Jeg ser virkelig ikke noe “gått ut på dato” i dette. Og burde ikke dagens barn også få lære seg å være rolige også og ikke bare ha hysterisk skriking og fjasing i ørene hele tiden?
Men tankesnurringa mi her skulle egentlig ikke være om hvorvidt jul i skomakergata holder mål eller ikke. NRK bestemmer helt selv hva de vil sende, og så lenge de har Jul i Skomakergata tilgjengelig for Ola og Kari Nordmann som gjerne vil se den hvert år skal jeg ikke klage på akkurat det. Når resultatet av å fjerne Jul i Skomakergata fra NRK resulterte i storsatsinga Snøfall tilgir jeg dem, for maken til fantastisk kalender fra NRK som den var?
Men tilbake til spørsmålet. Synes du selv en adventskalender noensinne blir for gammel? Uaktuell? Eller mener du at visse adventskalendere blir så fine tradisjoner at det ikke er sjanse for at de blir uaktuelle?
For meg er Jul i Skomakergata et perfekt eksempel på nostalgi og julekjærlighet. Selvklart kan jeg den utenat nå, selvklart husker jeg absolutt alt som skjer, og det er jo en selvfølge at jeg ikke sitter med øynene klistra til skjermen hvert sekund. Men jeg føler jeg må liksom ha med meg jul i skomakergata hver desember likevel. Jeg har de på DVD, og det er jo også tilgjengelig på NRK nettstrøm så jeg kan titte i mobilen i badekaret eller på senga om jeg vil. Jeg kan også ha den på mens jeg gjør forberedelser til jul, pakker inn gaver, baker eller lignende.
Per i dag er det et fåtall adventskalendere jeg føler jeg “må” se. Jul i skomakergata har jeg med meg, og The Julekalender ser jeg også i løpet av desember. Jeg kaster gjerne et gløtt på et par episoder av den svenske kalenderen for å se om den er noe bra, og som regel mister jeg interessen i løpet av en par-tre dager fordi det ikke holder mål for meg. Jeg følger med på om NRK sender en god gammel kjenning, eller om det er noe nytt som skjer, og er det nytt (som i snøfall det året den kom) følger jeg gjerne med en stund og enten blir jeg hekta som med snøfall, eller jeg mister interessen. Det er jo bare å innse at jeg er ikke helt i målgruppa på akkurat adventskalendere fra NRK selv om jeg synes NRK er utrolig flinke til å prøve å tilpasse til familie-kikking og ikke bare til barna. Snøfall er nå også en kalender jeg gjerne vil se i desember.
NRK kommer til å vise Stjernestøv i år som det ser ut, og TV2 Zebra viser Julefergå for de av dere som liker brass brothers og deres musikk. Jeg lurer på om jeg skal kaste et øye på den i år, jeg kommer jo til å bo i Norge når jula kommer og dermed finnes det kanskje tilgjengelig for meg? Jeg husker utrolig lite av Julefergå, jeg så den det året den kom, og det eneste jeg husker er at prinsippet er det samme som med The Julekalender, det skiftes mellom to scener: Ferga og vraket på bunnen der de som holder hus der snakker miks mellom musikerspråk og norsk. Jeg var ikke så imponert der og da, men er villig til å gi den en sjanse til.
Hva skal til for at du holder på en adventskalender år etter år? For meg er det følelsen jeg får. Om jeg fniser og koser meg, om jeg som med Jul i Skomakergata flommer over av julenostalgi så jeg får klump i halsen, eller som med snøfall, flirer og griner som en unge om hverandre, da er det en “keeper” som de sier. Betyr det at jeg “må” se den hver desember? Ikke nødvendigvis, men det kanskje havner på lista over saker jeg gjerne kan se for eksempel i oktober/november mens jeg forbereder jula, nisseverksted eller lignende.
24 Desember – Julaften – Tid for ettertanke
Når julaften endelig er her og man omsider har tid å sitte i ro mer enn 20 minutter av gangen er det i grunnen perfekt tid å ta en liten tankestund.
I år har året vært mange motganger og tøffe stunder. Jeg har følelsen av å henge etter med alt jeg burde ha gjort og vil ha gjort omtrent hele tiden. Jeg har tatt en helomvending med helsa mi og prøver etter beste evne å oppnå et bedre liv for meg selv, men det koster og er svært tungt.
Jeg har hatt mer motganger enn medvind, men har lykkes med et par mål jeg har satt meg. Vi har opplevd innbrudd og jeg har blitt sønderknust over å miste svært personlige eiendeler som har null verdig for noen andre enn meg og min familie, og denne desember har vært den trangeste jeg har hatt økonomisk. Likevel har jeg klart å sy sammen noe til alle og enhver.
Det er når man opplever en slik periode man virkelig setter pris på de saker man faktisk har i livet. En kattepus på fanget, en samboer, gode venner og familie selv om noen av familien venter i Nangijala. Jeg har en jobb å gå til, jeg har mat på bordet og tak over hodet. Jeg har noen å feire jul med selv i slike stunder der jeg ikke kan komme fra for å reise og feire sammen med noen. Jeg er slett ikke alene i livet selv om jeg dette året mer enn noensinne har følt det slik. Jeg vet det er innbilning tross alt!
Jeg har også presanger under treet, og venner som blir glade for de presanger jeg gir dem. Jeg har egentlig et ganske rikt liv om du ser bort fra rene penger. Jeg har i grunnen ikke så mye å klage på faktisk.. annet enn at jeg så gjerne skulle hatt fri i går så jeg hadde kunnet reise til min norske familie så klart 😉
Likevel lever jeg et langt bedre liv enn mange i verden gjør. Og det gjør meg så utrolig takknemlig at jeg ble født i et fritt og rikt land. Ja, verden i dag ser helt annerledes ut enn den gjorde for 50 år siden. For 50 år siden var det ikke vanlig at barn flyttet langt vekk fra der de ble født, og dermed var det enklere å ta seg hjem i jula. I dag er det nesten mer vanlig at mamma bor på Stovner mens sønnen jobber i Australia eller USA enn at man jobber og bor like ved der foreldrene bor. Det blir alt mer vanlig at eldre ikke får sine nærmeste på besøk til høytider, eller at det omtrent bare er høytider man treffes. Og jeg må rette en liten takknemlig tanke til vår digitale verden der man har videosamtale bare en mobiltelefon unna så lenge man enten har mobilt bredbånd eller er tilknytta Internett på annet vis. En videosamtale er så mye bedre enn ingenting tross alt.
Jeg er glad for de tradisjoner jeg har vokst opp med, og jeg føler det blir mer og mer viktig for meg med nettopp de gamle tradisjonene fra da jeg var liten eller kanskje til og med enda eldre ettersom årene går. Kanskje på grunn av den enorme inflasjon av nytt og moderne som skal inn overalt, kanskje nettopp derfor blir det mer viktig for meg å holde ved mine røtter og ikke gi slipp på det jeg opplevde i barndommen. Og derfor får det enda mer verdi at jeg kan feire nettopp slik jeg vil.
En dag håper jeg å kunne bo så nær en av familiene at man i det minste kan feire med den ene halvdelen om man ikke har mulighet til å reise, enten det nå betyr å bo nær min egen mor eller J sin familie. Det betyr at de høytider man får fri kan man reise til den andre halvdelen av familien og feire med dem. Men selv om jeg i år ikke har sjanse til å feire med nettopp min egen mor kan vi i det minste se hverandre over Internett og ta del av en liten stund av hverandres julaften.
Med disse tankene sier jeg til dere: God jul! Måtte dere alle få en fredelig og avslappende julefeiring. Måtte dere alle få oppleve ro og fred i hjerte og sinn. Ha en riktig god jul, alle sammen!
21 Desember – Nisser og troll og julenisser
Nisser og troll er noe som har fulgt norske folket siden mange hundre år bakover i tiden. Den norrøne gårdsvorden ble sakte men sikkert til gårdsnissen, en liten mann man skulle være snill med. Behandlet du nissen din vel kunne han se til all verdens gode saker skjedde: Kua eller kuene dine melka overmåte, ulla til sauen ble tykk og flott, hestene feite og blanke av nesten ingen mat, høyet mugna ikke, kornet holdt seg fint, melk og ost ble av prima kvalitet, ølet ble den beste i bygda, rikedommer bare mystisk dukket opp, og hele gården ble beskytta av hans velvilje. Behandlet du han ikke bra kunne derimot all verdens ulykker skje, og du kunne glemme å ha den beste gården i bygda.
En del av disse tradisjonene har vi med oss i dagens moderne feiring, å stille ut skål med rømmegrøt eller risgrøt med smørøye, sukker og kanel til nissen. Klesdrakta til den tradisjonelle gårdsnissen var gjerne slik folk flest var kledd way back then, med grå nikkers, grå ulljakke eller vest, grå eller hvite ullstrømper, men ei rød ull-lue på hodet.
Det ble sagt om nissen at han kunne være lunefull, og virkelig kunne hevne seg ved å gjøre de mest horrible saker. Et sagn sier at tjenestejenta skulle erte nissen litt og gjemte smørøyet på bunn av grautfatet, hvorpå nissen hevnet seg med å slå ihjel den beste melkekua. Når han så kom ned til smørøyet angret han seg og stjal den beste melkekua på nabogården i stedet. Med andre ord skulle man virkelig ikke terge nissen, det lønnet seg å holde seg inne med han!
I eldre tid var gardsvorden eller gårdsvokteren en del av den store haug mytiske vesen som ofte kaltes Underjordiske. Huldra, nøkken, nissen/gårdsvorden og andre er en del av denne store mengde mytiske vesen. Også døde mennesker kunne slutte seg til haugen, og det lønnet seg å holde seg inne med de. Det er fra dette det kommer at man ikke skal snakke stygt om de døde. Nå i moderne tid holder vi enda fast på dette, selv om vi kanskje unnskylder det med at de som er døde kan ikke forsvare seg mot baksnakk og onde tunger, så da kan man snakke det fine om dem og la det andre være, men skikken i seg selv stammer helt tilbake fra norrøn tid. Også jula ble det satt til side også til disse, blandt annet var det lenge skikk å ikke rydde vekk julematen etter julaften, uten man lot det stå fremme på bordet over natta så de underjordiske og døde kunne forsyne seg og spise julemat. Det er faktisk dra vikingtid det henger igjen dette med å sette ut mat til noen man vil holde seg inne med, det var vanlig skikk ved alle større blot å sette frem mat og drikke ved hauger til de som var hauglagte, eller et sted på gården til sine egne døde forfedre.
På sett og vis kan man si at den norske nissen i vårt moderne samfunn har blitt til ved at mange ulike skikker og mytiske skikkelser er smeltet sammen til en i dag. Unntaket fra å bli smeltet inn i nissen selv er nok draugen, huldra og nøkken, de fleste andre skikkelser har forsvunnet fra vår hverdags-prat. Her hos oss er nissen og julenissen to ulike skikkelser, hvorav den sistnevnte er inspirert av St Nicholaus, en biskop fra Myra som levde rundt år 300. Han hadde som skikk å dele ut gaver i landsbyen der han bodde for å feire jesu fødsel, og ga gjerne gaver til barna. Biskopens drakt er ofte en rød drakt, derav at nisser ofte ble fremstilt med røde kapper. Det er dog Coca Cola som har gjort den rødkledde nissen populær overalt, men de var ikke først ute med å fremstille julenissen i røde klær.
I Harpers Weekly i 1881 finner du dette bildet fra Thomas Nast, der nissen er avbildet i rød drakt, men han begynte allerede i 1863 å spre den mer moderne fremstillingen av en lubben nisse med mye hvitt skjegg. Det var bare tilfeldigvis slik at Coca Cola var de som ble kjent for dette, og mange tror dermed at det var Coca Cola som oppfant den moderne nissen. Selv Coca Cola company informerer at de har ikke funnet opp denne varianten selv.
Nissen er kommet for å bli. Det er ingen tvil om at når nissen har fulgt oss gjennom over 1000 år under ulike navn kommer han nok til å følge oss en bra bit til inn i fremtiden.
Heldigvis! 🙂
Har du vært snill i år? 😉
18. Desember – Jul gjennom en hunds øyne
Nå har jeg en katt og ikke en hund, men jeg hadde en hund da jeg var liten, og jeg kan forsøke gjengi hvordan jeg tror han så jula.
- Lukter godt, hvorfor er ikke alt til meg! Jeg kan helt klart spise alt dette jeg og, kaker er da hundemat det og? (Det var ikke det, selv om han prøvde et år 😉 )
- Tre inne! fantastisk.. men hva mener du med at jeg ikke kan tisse på det?
- Pynt! Leketøy? Nei? men hvorfor hadde du det overalt da?
Det er sånn jeg ser for meg jula for en hund. Jada noe godt fikk han, men det var nok ikke så mye som han ville ha. Tre inne som man ikke fikk bruke som do det var ikke bare bare å skjønne, og at julepynten ikke var leketøy? Ja, det var ikke så lett det heller.
Husk at jula er for hunden og, så ha ting den kan få, og kose seg med som er bra for den. Helst ikke spise julepynt og kaker tross alt.
12 Desember: Ta vare på dyrene også
Jeg var litt usikker på hva jeg skulle skrive her, men jeg ender faktisk opp med en liten formaning: Dyr er ikke julegaver! Dyr krever flere år med stell, og de skal ikke gis bort som julegaver fordi valpen/kattungen/-insert dyr her / er så søt og barnet så gjerne vil ha ett. Det er for mange som skaffer seg en liten venn på vinteren, for så å slenge den ut på sommeren. Bare se på alle de som hjelper dyr som blir “kastet ut” eller levert for avliving, fordi familien ikke vil ha den lenger.
Så den beste måten å ta vare på dyrene på? Vær 200% sikker på at hjemmet det kommer til er et furever hjem, og ikke et bruk og kast.
Og, er dere helt sikre på at et dyr er noe for deg? Ta med barna til Fod, eller lignende og finn en som virkelig trenger et hjem.
11 Desember – Hva byr meg imot med jula
Det er nok ikke så mye som byr meg imot med jula. Alt med jul er for meg kos og glede, og jeg elsker forberedelsene. Det plager meg overhode ikke at de første butikkene plukker frem det som var igjen fra julesakene i fjor allerede i slutten av august. Jeg synes nemlig det er greit å være ute i god tid, og at det slett ikke skader å kunne fylle på litt julesaker og slikt tidlig, fordi Desember så lett kan bli et stort pengesluk som gjør at man føler man må nøye seg med noe som er halvveis det man vil ha i stedet for å kunne ta seg råd til det man egentlig vil ha i stedet.
Men om det er en ting som byr meg imot er det handels-standens kjøpepress og spill på skyldfølelse. Du “må” kjøpe dyre gaver i form av mobiltelefoner, pcer, surfebrett og annet, det er ikke en perfekt julegave om det ikke er en slik eller sånn teknisk dingseboms “Det blir ikke jul” uten en hel masse dingsebomser som koster relativt mye om du skal kjøpe alt det reklamene påstår du slett ikke kan klare deg uten. Jeg blir faktisk provosert av sånt, for tenk; Jeg har feira jul X antall ganger helt uten disse greiene og tenk; Det ble jul hver eneste gang! Og det ble knalljul også tenk!
Det som byr meg imot er guilt-trippen ved det hele. Det skulle ikke provosere eller plage meg om noen forteller om fantastiske juletilbud på pc, telefon eller annet tekniske duppeditter. Knallbra om de faktisk har bra tilbud, og det er jo en og annen som kjøper ny PC til noen nettopp som gave, kanskje fordi denne noen behøver det. Ingenting galt med det. Men for alle de som har knapert med penger og man vet noen i familien ønsker seg eller behøver kan denne guilt-trippen om at du ikke har kjøpt bra nok gave.. eller laget bra nok gave for den saks skyld med mindre du også gir den 12000 kroners laptoppen Elkjøp har på tilbud bare for jula. Det er unødvendig reklame-taktikk! Man kan faktisk vise opp sine fantastiske juletilbud og lokke kjøpere uten å kjøre på skyldfølelse. Så det må jeg si er en av de få tingene med jula som faktisk byr meg imot.
10 Desember: Jula før for meg, og nå
Det er ikke helt det samme med jula når man er 40 år gammel og ikke 4, når man er liten, så er det jo pakkene man er mest opphengt i. Du må gjerne fortelle meg at jeg tar feil, men jeg er ganske så sikker på at i alle fall for meg, så var pakker nummer 1, det å åpne dem altså! Jeg var typen som kunne glede meg så mye at jeg ble kvalm og syk, og det var til å endelig få se hva som var i alle de firkanta pakkene under treet.
Men nå som jeg da er 40, hvordan er det egentlig nå? Joda, man er jo fortsatt spent på hva som er under treet, men for min del, så er det nesten det å finne pakker til de man er glad i det som er det beste nå. Det å vente og håpe at man har funnet den ene tingen de virkelig blir glade for. Så jula nå er mer alle forbredelsene og kosen med det, og så kommer julemat, julekos og pakkene som en sånn godbit til slutt.
4 Desember – Jul i gamle dager, jul i dag
Jeg tror det er ganske store forskjeller på hvordan jul var før i tiden og hvordan jula er i dag.
I gamle dager var ikke kjøpepresset det samme. Noen saker kjøpte man, sånn som kanel, sukker og slike luksus-gjenstander man ikke kunne lage selv hjemme. Byfolk hadde gjerne avtaler med slakterier og butikker om å skrive opp og betale litt etter litt på storhandel til jul, mens bøndene selvklart produserte kjøtt, melk og annet på egen gård. Store deler av gårdenes år var forberedelser til vinter og jul, med å gjø opp kalv og gris til slakt, fø opp høns og kyllinger, sanke egg året om, høste korn, epler, plukke bær og sopp fra natur og egen hage, tørke urter og så videre og så videre. Alt dette nøt man godt av siden når julestria satte inn.
Mye julegaver ble laget for hånd enten man bodde i by eller på landet. Man strikket, heklet, sydde og broderte. Litt kjøpegaver var det nok her og der for de som hadde penger, men svært mye av jula handlet om at man ga en ting til de man byttet gave med. Oftest var det til nærmeste familie, mens barna kanskje kunne finne på å gi en liten gave til sin beste venn. Jula var om familien og man feiret hjemme. Mange søkte seg til de eldste i familien for å feire der, og det var ingen diskusjoner om man skulle dra til Kreta eller Rhodos for julefeiringa, jula var hjemme der man bodde og det var ikke noe mer med det.
I dag derimot er kjøpepresset helt enormt, og reisemaset er noe jeg ikke forstår. Det lokkes med billige reiser for å ligge med sand mellom tærne og ikke et snøflak i sikte, sammen med andre småbleike skandinaviere som bruner flesk (eller mangel på det) under en alt for sterk sol. Det lokkes med shoppingturer hit og dit, reklamene hevder bestemt at om du ikke kjøper denne spesifikke laptop-modellen har du ikke ordnet en perfekt julegave, og nettet flommer over av filmer fra fjorårets raseriutbrudd over bortskjemte små og halvstore som fikk en blå telefon i stedet for en rosa. Når jeg var liten var ønskelista fra lekekataloger og den var gjerne evig lang, men jeg ble glad for det jeg fikk selv om jeg ikke fikk alt, og kanskje ikke engang førstevalg på ønskelista. I dag er ønskelista basert på merker som Apple og andre svindyre produkter. Jeg kan ikke huske at jeg ble ertet for å ha fått sko eller jakker til jul, for jeg fikk julegave i det hele tatt, men hverdagen i dag er for mange barn å bli mobbet for å ha dårlig familie fordi de ikke fikk en apple-telefon eller et spesifikt merke med klær. Man må ha ny julekjole hvert eneste år, og kjøper man ikke det kan man nesten ikke gå på en eneste julefeiring noe sted. Og da har vi ikke engang kommet til nyttårsaften!
Om jeg vil feire med familien min må jeg reise, og jeg må reise langt, men det er noe annet. I dag jobber vi gjerne langt vekk fra der familien bor, og det er ikke sjelden man opplever min hverdag; En søster utenfor Oslo, en annen søster utenfor Stavanger der hun bor nær sin egen far, min far og nå også min mor i sørlige deler av Troms, eneste gjenlevende besteforelder i Hammerfest i nord sammen med en ganske stor porsjon av mine tanter, og et par tanter spredd utover Norges lange kyst. Dette innebærer også noe mer-kostnader for jul, selv om jeg lager julegaver selv må de fortsatt postlegges for å nå mottager i stedet for personlig overrekkelser, og det er komplisert å feire jul når man ikke lenger kan feire med alle samlet på samme plass. SOM jeg savner barndommen da alle vi søstre bodde hjemme med mamma og jula var selvgitt å feire med henne og hennes foreldre som alltid kom sørover for julefeiringa!
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men kunne jeg velge hadde jeg gjerne tatt jula for 100 år siden over jula i dag på mange nivåer. Jeg tror jula var mer “ekte” da enn den er for mange i dag. Jeg hører mange i dag sukke over dyre julefeiringer, at klærne koster mye penger, at maten er dyr, og for ikke å snakke om julegavene. Har vi virkelig kommet så langt bort fra julens tema? Burde vi kanskje ikke sette oss ned og se på Jul i Skomakergata en gang til for å bli minnet på hvor lite som egentlig skal til, og hvor mye vi faktisk har å være takknemlig for hver eneste dag her i vårt trygge Norge (og Sverige)? Skulle vi ikke roe oss ned noen hakk og begynne å se på de ekte verdier i livet, det å ha familie, det å ha venner, det å ha mat, tak over hodet og klær på kroppen? Må du virkelig ha en ny kjole hvert år? Ja det er koselig å unne seg noe nytt, men hva med å heller kjøpe ny bukse til hverdagsbruk enn en festkjole du bruker to dager i året før den selges brukt eller kastes? Og sko? Hvorfor må man ha nye pensko hvert år? Det er litt annerledes med barna, de vokser og vokser dermed ut av klærne sine, jeg har null problem med å se at man kanskje må lage eller kjøpe en ny kjole til en hvis kjole er ett nummer for liten så man ikke kan lukke den i ryggen lenger. Nei, gi meg heller jula for 100 år siden. Om dere lurer på hvor jeg er så er jeg på vei til en random låve for å sette ut grøt til gårdsnissen der 😉
24 Desember – Tid for ettertanke
2018 nærmer seg slutten og julaften er endelig her. Om noen timer blir julen ringt inn, frem til da ser vi julefilmer i pysjen og spiser julebrød, julekaker og alskens unyttige saker til frokost. Om en time skal jeg se tre nøtter til Askepott, og frem til da skal jeg se dagens adventskalendre på film og tv.
I fjor hadde jeg et omtumlende år. Det var avslutning på ett år, og noen usikre måneder uten jobb før jeg begynte i min nåværende jobb. Dette året har vært mye mer balansert, der eneste usikkerhet var på begynnelsen av året. Jeg visste jo ikke før i April om jeg ble fast ansatt eller ikke.
Nå sitter jeg i en trygg jobb som gir meg inntekt hver måned, og føler meg heldig. Vi har hatt en fantastisk sommerferie, selv om skogbrannene nære hjem ikke var moro å følge på avstand. Jeg har et hjem selv om det kanskje ikke er et eget hus enda, og jeg har en familie.
Når man sitter på avstand fra triste hendelser kan man tenke med vemod på dem. Alle de som mistet hus og hjem i skogbrannene der flere hus brant ned, alle som for en stund måtte evakuere og ikke vite sikkert om de hadde et hjem å flytte tilbake til for så å kunne komme hjem til et hus som fortsatt sto, alle som kjempet for å redde andre og dermed risikerte sitt eget liv og overlevde.. Alle disse har noe ekstra å feire denne julen. Alle de som mistet huset sitt kan fortsatt feire at de i det minste er i live selv.
Jeg ser alltid tilbake på året som har gått når julen og nyårshelgen kommer. Det er som å gjøre opp regning med livet når man gjør dette. Det blir som et overslag av statusen: Er man fornøyd? Er man lykkelig? Savner man noe?
Det er jo alltid noe man savner. Nå mener jeg ikke materielle saker man skulle ønske man hadde, nå mener jeg noe dyptgripende man føler burde være der i livet. Jeg savner kattene mine som har gått bort. Like mye nå som når de forsvant. Jeg savner hestene mine, både Nikita, Gejsa og Kex. Jeg savner hunden også, selv om jeg ikke savner at hun spiser kattebæsj så fort hun får sjansen…
Likevel er jeg faktisk ganske lykkelig lottet som de sier i Sverige. Jeg har en familie, og jeg har venner, selv om jeg ikke har en stor haug av dem. Det behøves heller ikke, heller noen få gode enn mange useriøse bekjentskaper. Jeg har jobb og inntekt, takt over hodet og mat på bordet i rike monn.
Hvert år er jeg takknemlig når jeg har hatt sjansen til å gi gaver til de jeg bryr meg om. Det er ikke alle år jeg har hatt økonomi til å gi noe særlig med gaver, og det var dette som skapte min tradisjon med å begynne tidlig, og lage mye for hånd. På denne måten har jeg gått noen steg bakover i tid, og gjenoppdaget våre røtter, gjenoppdaget barnegleden ved å skape noe selv. Jeg har rett og slett vekket opp min indre husmor!
Hvert år er jeg også takknemlig at jeg tross alt bor i et ganske trygt land. Våre problemer i skandinavia med kriminalitet er tross alt noe begrenset, og sammenlignet med land i krig er det ingenting å beklage seg over her foruten i-landsproblemer som at det er utsolgt for favoritt-klærne, det er kø på matbutikken, man blir ikke enig med sine politiske partier i det hele tatt, og man får vente et par uker på en legetime. Tross alt har vi leger i det hele tatt, og det koster ikke en formue. Og ingen har enn så lenge begått millitære statskupp og myrdet i fleng.
Jeg er takknemlig for alt jeg tross alt har. For den lykke og flaks jeg hadde at jeg ble født i en rik del av verden, i en tid med fred og trygghet. Det kunne vært så utrolig mye værre. Jeg har faktisk et trygt og godt liv uansett om det kan være litt turbulent av og til.
Dette året føler jeg julefreden litt ekstra mye. Jeg er lykkelig. Jeg vil passe på å ønske alle mine lesere en riktig god jul, og et godt nytt år!