Tid for ettertanke

Nyttårsaften er her, og jeg samler meg i møte med det nye året.

Ingenting ante jeg om hva som ventet meg for et år siden: ny jobb og krigen i Ukraina som dundret inn etter noen skarve måneder. Eller alt økonomiske innskrenkinger som direkte følge av dette.

Juledagene og romjula ble tilbragt som ønsket, med overflod av mat og godt både å spise og drikke, og jeg kan ikke annet enn å undre i det stille om magesekken krymper ettersom årene går. I det minste synes jeg at jeg kunne fortære vesentlig større mengde kaker og smågodt før enn jeg klarer nå.

Midt i denne overfloden kan jeg heller ikke helt legge fra meg tanken på alle de krigsrammede som nå prøver å feire en høytid for freden i et land i krig. Ironien i det går ikke å overse. Og jeg frykter for hva 2023 bringer på det området, med trusler om sterkede militære nærvær langs Natos grenser. Hva betyr dette for oss? For våre naboland? Må vi dra i gang full prep slik de ekstreme i USA som vi til nå har flirt av?

Jeg føler det henger en mørk sky over julefreden dette året, og en angst ligger på lur i det ytterste av bevisstheten hele tiden. En uro jeg ikke helt vet om det er unødvendig paranoia eller sunn fornuft.

Men en ting vet jeg. Vi er ikke alene. Sammen er vi sterkere enn hver for oss. Og sammen skal vi reise oss om vi blir slått ned. La oss holde hender og håpe på at ‘noen’ får vett og fornuft inn i hodet sitt med eller uten hjelp, og at skyen bare er en fjern trussel som ikke blir realitet.

Med dette vil jeg ønske alle og enhver et godt nytt år. Måtte det nye året bringe fred og ro, og en lettelse for de som sliter.

This entry was posted in Juleprat. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.