Jeg ramlet over en artikkel på NRK om gamle juletradisjoner der jeg leste om følgende:
- Det ble sagt at lutefisken ble aller best om kona i huset blei skikkelig sinna. Dermed var det vanlig å erte og slå med kjepper på husfrua for å terge henne sinna. (Takk og LOV at jeg 1: Ikke lager lutefisk og 2: Aldri kommer til å dele dette med J ;D)
- All baking, brygging, slakt og lignende måtte gjøres mens månen var nymåne, om månen var i ne ble det aldri vellykka.
- Det var faktisk straffbart å ikke brygge nok eller sterkt nok juleøl!
- Siste julekake som kom ut av ovnen ble korset og velsignet med et vers. Deretter ble dette blandet i såkornet.
- På julekvelden ble dyrene gitt litt av all maten på bordet de og, og man klappet hvert eneste dyr og sa til hver og en av de “et vel, drikk vel og trivs vel, i kveld er det julekveld”. Dette skulle bringe både lykke og fruktbarhet.
- Duken på bordet var i gamledager både duk og serviett, og etter måltidene ble den brettet over maten.
- I tillegg hette det at julebordet skulle dekkes på julaften og være dekket helt frem til trettende dag jul (hvorpå behovet fantes for å dekke maten med duken). Først trettende dag jul var julen over og man kunne dekke av julebordet igjen.
- Det å hugge ved var en av de viktigste jobbene å få gjort før jula ringtes inn, og de som tok på seg den temmelig slitsomme jobben med øksa fikk ofte både julegaver og juledram som takk for strevet. Dermed var det mange som gikk fra gård til gård og hugget juleved så svetten silte mot en liten kurv julemat som takk.
- Det het at det ble ikke jul før minst 7 sorter kake var i boks, skjønt dette er en temmelig ny tradisjon da det i eldre tid var vanlig med hvetebrød og lefser til fest. Vår tradisjon med tørre småkaker strekker seg ikke lenger bakover enn rundt 140 år!
- Den gamle tradisjonen med juletrefest var noe som ble satt i stand av prester og lærere (ofte en og samme person) som gjerne ville dele litt ekstra mat og juleglede til barna som kanskje hadde litt mindre enn andre.
- Juleneket er en eldgammel norrøn tradisjon, et nek ble plassert på stabbursmønet som et rent fruktbarhetssymbol i håp om god avling for kommende år.
- Før var det de voksne som gikk julebukk, opprinnelig for å representere den usynlige julebukken som gikk fra gård til gård for å sjekke at alle juletradisjoner og skikker var vel overholdt.
- Det ble sagt at om julebukken måtte gå fra gården uten en liten bit av julematen eller julebaksten tok de med seg julefreden ut av gården. Derfor var alle nøye med å by på noe til kurven når julebukken kom på besøk.
- Gårdsnissens grøtfat er en etterlevning fra offerfatet man satte til de underjordiske for at de skulle vokte gården vel og ikke skape ulykke. Det blir sagt at om gårdsnissen ikke fikk grøtfatet sitt på julekvelden med ordentlig fett ville han hente inn alle de underjordiske og alle ulykker som kunne tenkes. Alle var derfor nøye på å velge av den beste grøten og gi rikelig med smørfett på grøten.
Har du noen gamle juletradisjoner på lur du vil dele med oss? 😀
