4 Desember – Jul i gamle dager, jul i dag

Jeg tror det er ganske store forskjeller på hvordan jul var før i tiden og hvordan jula er i dag.

I gamle dager var ikke kjøpepresset det samme. Noen saker kjøpte man, sånn som kanel, sukker og slike luksus-gjenstander man ikke kunne lage selv hjemme. Byfolk hadde gjerne avtaler med slakterier og butikker om å skrive opp og betale litt etter litt på storhandel til jul, mens bøndene selvklart produserte kjøtt, melk og annet på egen gård. Store deler av gårdenes år var forberedelser til vinter og jul, med å gjø opp kalv og gris til slakt, fø opp høns og kyllinger, sanke egg året om, høste korn, epler, plukke bær og sopp fra natur og egen hage, tørke urter og så videre og så videre. Alt dette nøt man godt av siden når julestria satte inn.

Mye julegaver ble laget for hånd enten man bodde i by eller på landet. Man strikket, heklet, sydde og broderte. Litt kjøpegaver var det nok her og der for de som hadde penger, men svært mye av jula handlet om at man ga en ting til de man byttet gave med. Oftest var det til nærmeste familie, mens barna kanskje kunne finne på å gi en liten gave til sin beste venn. Jula var om familien og man feiret hjemme. Mange søkte seg til de eldste i familien for å feire der, og det var ingen diskusjoner om man skulle dra til Kreta eller Rhodos for julefeiringa, jula var hjemme der man bodde og det var ikke noe mer med det.

I dag derimot er kjøpepresset helt enormt, og reisemaset er noe jeg ikke forstår. Det lokkes med billige reiser for å ligge med sand mellom tærne og ikke et snøflak i sikte, sammen med andre småbleike skandinaviere som bruner flesk (eller mangel på det) under en alt for sterk sol. Det lokkes med shoppingturer hit og dit, reklamene hevder bestemt at om du ikke kjøper denne spesifikke laptop-modellen har du ikke ordnet en perfekt julegave, og nettet flommer over av filmer fra fjorårets raseriutbrudd over bortskjemte små og halvstore som fikk en blå telefon i stedet for en rosa. Når jeg var liten var ønskelista fra lekekataloger og den var gjerne evig lang, men jeg ble glad for det jeg fikk selv om jeg ikke fikk alt, og kanskje ikke engang førstevalg på ønskelista. I dag er ønskelista basert på merker som Apple og andre svindyre produkter. Jeg kan ikke huske at jeg ble ertet for å ha fått sko eller jakker til jul, for jeg fikk julegave i det hele tatt, men hverdagen i dag er for mange barn å bli mobbet for å ha dårlig familie fordi de ikke fikk en apple-telefon eller et spesifikt merke med klær. Man må ha ny julekjole hvert eneste år, og kjøper man ikke det kan man nesten ikke gå på en eneste julefeiring noe sted. Og da har vi ikke engang kommet til nyttårsaften!

Om jeg vil feire med familien min må jeg reise, og jeg må reise langt, men det er noe annet. I dag jobber vi gjerne langt vekk fra der familien bor, og det er ikke sjelden man opplever min hverdag; En søster utenfor Oslo, en annen søster utenfor Stavanger der hun bor nær sin egen far, min far og nå også min mor i sørlige deler av Troms, eneste gjenlevende besteforelder i Hammerfest i nord sammen med en ganske stor porsjon av mine tanter, og et par tanter spredd utover Norges lange kyst.  Dette innebærer også noe mer-kostnader for jul, selv om jeg lager julegaver selv må de fortsatt postlegges for å nå mottager i stedet for personlig overrekkelser, og det er komplisert å feire jul når man ikke lenger kan feire med alle samlet på samme plass. SOM jeg savner barndommen da alle vi søstre bodde hjemme med mamma og jula var selvgitt å feire med henne og hennes foreldre som alltid kom sørover for julefeiringa!

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men kunne jeg velge hadde jeg gjerne tatt jula for 100 år siden over jula i dag på mange nivåer. Jeg tror jula var mer “ekte” da enn den er for mange i dag. Jeg hører mange i dag sukke over dyre julefeiringer, at klærne koster mye penger, at maten er dyr, og for ikke å snakke om julegavene. Har vi virkelig kommet så langt bort fra julens tema? Burde vi kanskje ikke sette oss ned og se på Jul i Skomakergata en gang til for å bli minnet på hvor lite som egentlig skal til, og hvor mye vi faktisk har å være takknemlig for hver eneste dag her i vårt trygge Norge (og Sverige)? Skulle vi ikke roe oss ned noen hakk og begynne å se på de ekte verdier i livet, det å ha familie, det å ha venner, det å ha mat, tak over hodet og klær på kroppen? Må du virkelig ha en ny kjole hvert år? Ja det er koselig å unne seg noe nytt, men hva med å heller kjøpe ny bukse til hverdagsbruk enn en festkjole du bruker to dager i året før den selges brukt eller kastes? Og sko? Hvorfor må man ha nye pensko hvert år? Det er litt annerledes med barna, de vokser og vokser dermed ut av klærne sine, jeg har null problem med å se at man kanskje må lage eller kjøpe en ny kjole til en hvis kjole er ett nummer for liten så man ikke kan lukke den i ryggen lenger. Nei, gi meg heller jula for 100 år siden. Om dere lurer på hvor jeg er så er jeg på vei til en random låve for å sette ut grøt til gårdsnissen der 😉