Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Advent
Enkle og raske lussehjerter…. i langpanne!
Ramlet over denne oppskriften via oppskrift.no (Der dere også kan se bilde siden jeg enda ikke har bakt ei eneste lussekatt sjøl). Oppskrifta gir etter sigende veldig saftige lussekatter pga det er kesam i oppskrifta. Oppskrifta er for 22X32cm stor langpanne.
Bruk så romtempererte inngredienser:
Pisk 130 gram smør og 0.75dl sukker hvitt og porøst.
Smul ned 25 gram gjær for søt deig ned i en bakebolle, varm så 1.5dl melk og 0,75gram kesam til det er fingervarmt før du heller det over gjæren.
Rør inn ett egg og noen spiseskjeer av smørsukkeret, 0,5 gram safran, ett kryddermål salt og en halv teskje kardemumme og rør om godt.
Tilsett 4 dl hvetemel og rør deigen til en glatt og løs røre, dekk bollen med klede og la den hvile i 30 minutter.
Tilsett så resten av sukkersmøret, og 2 dl hvetemel, rør og elt deigen til en fast og smidig deig.
Kjevle nå ut deigen tynt, trykk så ut 12 hjerter som er 8 cm brede og legg de side ved side i en smurt eller kledt langpanne. Kjevle så deigen ut igjen, stikk ut nye 12 hjerter med litt mindre hjerteform, 6 cm, og legg de oppå. Så trykker du en bitteliten hjerteform (2,5 cm bred) gjennom disse to så du skjærer et snitt gjennom det øverste mindre hjertet, men plukk ikke vekk noe deig. Dekk langpanna med klede og la det heve 30 minutter til dobbel størrelse. Varm opp ovnen til 200 grader.
Pensle nå alle hjertene med vispet egg, stek dette nederst i ovnen i 15-18 minutter. Om du ikke vil bruke glasur kan du strø pelesukker på eller dekorere med rosiner. Du kan etter stekingen avkjøle bollehjertene og lage glasur av egg, melis og eggehvite som du kan dekorere dem med.
Sjefen har kledd seg ut!
Sjefen vår, en mann, har da altså kledd seg opp med luciakjole og lyskrone i anledning dagen. Jeg synes det er knalltøft, og passer på å vise vår alles kjære Halfdan Sivertsen som også tøffet seg som Lucia på Teodors Julekalender allerede i 1985!
13 desember – Luciadagen
Vi vet jo alle hvordan det feires i dag: Julegløgg, lussekatter og hvitkledde barn overalt med lys i hender eller hår. Opptog på skoler der stolte mammaer tørker tårer og er takknemlig for ledlys med batterier i stedet for ekte lys i uvørne små hender.
Men hva med de gamle tradisjonene? Og hvorfor feirer vi “den lengste natta” og fyller akkurat 13 desember med lys når vintersolverv skjer først ved 19-22 desember?
Anledningen er at luciadagen ble satt til 13 desember fra den julianske kalenderen. Den julianske kalenderen ble innført i år 46 før kristus, og på denne kalenderen falt vintersolverv rundt den 13 desember. Dette fulgte med over til den Gregorianske kalenderen vi bruker i dag, siden dagen da allerede var rotfestet som luciafeiringen og den gregorianske kalenderen ble innført av pave Gregor den XIII i 1582. Med andre ord drøye 500 år av å feire vintersolverv (og etter hvert lucia) på den 13 desember, og i stedet for å kjempe mot folket førte man da altså feiring av vintersolverv inn på den 13 desember også i den nye kalenderen.
Før trodde man at den lengste natten i året var som en åpen passasje til underverden, og alskens farlige makter kunne komme frem. Noen kalte også natta for Lucifers natt, etter den falne lysengelen så mange nå mener ble skapt til djevelen selv av sitt fall. I gamle Norge hadde vi Lussi, som for med åsgårdsreia rundt og laget liv og leven.. og hun var flatt ut livsfarlig for alle. Den som ikke gjort seg klar med forberedelsene i form av baking, spinning og maling til jul innen vintersolverv kunne oppleve straff i alskens ulike former, alt fra at beste melkekua lå død i bingen, alt halvferdig bakverk ble helt ruinert, eller til og med skade eller forkrøpling av en selv. Og barna måtte ikke gå så mye som en meter utenfor husdøra etter mørkets frembrudd siden Lussi kunne ta de og de forsvant til evig tid og ble en del av åsgårdsreia.
Ettersom katolikkene er opptatt av helgner ble også dagen raskt en merkedag for Lucia, helgenet vi alle kjenner legenden om som bar en krans med lys på hodet for å ha hendene fri for å pleie de syke.
I nordnorge ble det sagt at dyrene kunne snakke akkurat denne natta, og at det var dyrenes natt. Det ble sagt at dyrene skulle vite hva som ville hende det kommende året, men om du overhørte dette skulle du bli gal og aldri mer ha vett i sinnet.
Dette var også en av de mange netter i løpet av et år der man kunne få et syn om hvem du skulle giftes med i følge skikk nordpå. I lofoten fantes en skikk å sette skoene sine i kors under senga og fremsi “Lusseg, Lusseg den fromme, Lat det føre meg kome, Kem si kona eg skal bli, Kem si seng eg skal reie, Kem sin duk eg skal breie.” før man krøp til sengs for å sove. Man skulle da drømme om sin tilkommende i løpet av natta.
I dag drikker vi gløgg og spiser lussekatter. Vi synger Sankta lucia, vi ser på barn (og voksne) utkledd som Lucia, stjernegutter og terner. Noen kler seg ut som nisser og pepperkaker også. Vi tenner lys overalt, og har egentlig et merkelig sammensurium av feiringer med røtter i eldgammel tru og katolisme vi ikke har fulgt i landet på mange hundre år. Men det endrer ikke på at lussekatter er godt! 😉
12 Desember – Adventskalender
I dag blåste tiden fort vekk og det kom julegaver hjem på døra! To pakkesanger med noen små pakker inni ramlet inn døra 🙂 Jeg vet det er i alle fall en pakke til på vei nå, så dette er tiden der saker ramler inn døra! ^^
Julerengjøring
Jeg er en sånn som hater å gjøre reint. Det finnes ikke morsomt noen steder å faktisk vaske og rydde. På den andre siden er det utrolig skjønt når det er unnagjort.
Jeg er også en sånn som hater stress. Jeg liker ikke “utsett til i morgen det du ikke trenger gjøre i dag” tankegangen og spesielt ikke når det kommer til julereint da det gjerne innebærer en fulldag med utslitt meg og halvgjort arbeide. Da er det mye bedre å lage seg ei liste et par uker før jul, og kjøre på “litt hver dag”.
For eksempel har jeg planlagt at i dag vasker jeg kjøkkenskapdører så det er unnagjort, og lurte litt på å be J om å dra fjærkosten bakom alle radiatorer i dag. Om jeg gidder tørker jeg over dørkarmer og dører mens jeg er i gang. Dette tar ikke så enormt med tid når man har totalt 6 dører å ta hånd om tross alt, og så kan jeg krysse det vekk fra lista.
Målet med vaskelista mi er å virkelig sette opp alt jeg har lyst til å få vaska, og kunne stryke vekk alt som er gjort. Målet er å ha relativt liten tid hver dag nå frem mot jul for å gjøre unna reingjøringa jeg har så lyst til å få unna akkurat til jul, men uten å slite meg ut totalt og fullstendig. Samtidig er ikke lista noe “dette skal gjøres ingen unnskyldning er bra nok” liste. Det er en huskeliste for meg, og i grunnen er det som er viktigst der på lista å få støvsugd og kanskje vaska gulv. Alt annet er trivelig å få gjort en gang i blandt men det blir faktisk jul om det ikke gjøres også.
Poenget mitt er at du burde ikke skape noen liste som blir en tvang for deg. Det er jo ikke målet. Målet er å slippe stress og tunge byrder, ikke sant?
11 Desember – Adventskalender
Dagene frem mot jul er travle og jeg har som vanlig begynt med noen “I siste liten” gaver. Smart 😉 Det kommer til å ta tid, og jeg har jo så klart ikke tid mens jeg er på jobb å arbeide med disse gavene. Lurt, Rita. LURT!
Men jul blir det likevel, og frem til da åpner vi litt kalendere! Og jeg har nå fått bekreftet at alle sendte pakker har funnet hjem, og i dag sendte jeg et bittelite brev til en siste som skal få pakker. J skal få lov å sende til familien sin om vi bare finner ut hva vi skal sende 😉
11 Desember – Hva byr meg imot med jula
Det er nok ikke så mye som byr meg imot med jula. Alt med jul er for meg kos og glede, og jeg elsker forberedelsene. Det plager meg overhode ikke at de første butikkene plukker frem det som var igjen fra julesakene i fjor allerede i slutten av august. Jeg synes nemlig det er greit å være ute i god tid, og at det slett ikke skader å kunne fylle på litt julesaker og slikt tidlig, fordi Desember så lett kan bli et stort pengesluk som gjør at man føler man må nøye seg med noe som er halvveis det man vil ha i stedet for å kunne ta seg råd til det man egentlig vil ha i stedet.
Men om det er en ting som byr meg imot er det handels-standens kjøpepress og spill på skyldfølelse. Du “må” kjøpe dyre gaver i form av mobiltelefoner, pcer, surfebrett og annet, det er ikke en perfekt julegave om det ikke er en slik eller sånn teknisk dingseboms “Det blir ikke jul” uten en hel masse dingsebomser som koster relativt mye om du skal kjøpe alt det reklamene påstår du slett ikke kan klare deg uten. Jeg blir faktisk provosert av sånt, for tenk; Jeg har feira jul X antall ganger helt uten disse greiene og tenk; Det ble jul hver eneste gang! Og det ble knalljul også tenk!
Det som byr meg imot er guilt-trippen ved det hele. Det skulle ikke provosere eller plage meg om noen forteller om fantastiske juletilbud på pc, telefon eller annet tekniske duppeditter. Knallbra om de faktisk har bra tilbud, og det er jo en og annen som kjøper ny PC til noen nettopp som gave, kanskje fordi denne noen behøver det. Ingenting galt med det. Men for alle de som har knapert med penger og man vet noen i familien ønsker seg eller behøver kan denne guilt-trippen om at du ikke har kjøpt bra nok gave.. eller laget bra nok gave for den saks skyld med mindre du også gir den 12000 kroners laptoppen Elkjøp har på tilbud bare for jula. Det er unødvendig reklame-taktikk! Man kan faktisk vise opp sine fantastiske juletilbud og lokke kjøpere uten å kjøre på skyldfølelse. Så det må jeg si er en av de få tingene med jula som faktisk byr meg imot.
10 Desember – Adventskalender
I dag har det gått unna på jobben! Var liksom dagen over på null komma svisj!
10 Desember: Jula før for meg, og nå
Det er ikke helt det samme med jula når man er 40 år gammel og ikke 4, når man er liten, så er det jo pakkene man er mest opphengt i. Du må gjerne fortelle meg at jeg tar feil, men jeg er ganske så sikker på at i alle fall for meg, så var pakker nummer 1, det å åpne dem altså! Jeg var typen som kunne glede meg så mye at jeg ble kvalm og syk, og det var til å endelig få se hva som var i alle de firkanta pakkene under treet.
Men nå som jeg da er 40, hvordan er det egentlig nå? Joda, man er jo fortsatt spent på hva som er under treet, men for min del, så er det nesten det å finne pakker til de man er glad i det som er det beste nå. Det å vente og håpe at man har funnet den ene tingen de virkelig blir glade for. Så jula nå er mer alle forbredelsene og kosen med det, og så kommer julemat, julekos og pakkene som en sånn godbit til slutt.
9 Desember – Adventskalender
Det har vært full fart på jobben og et par pakker å hente etter jobb i dag, så nå har det gått i ett for meg! Dagens adventskalender avslørte et armebånd som passer til øredobber og halssmykke jeg allerede har fått. Supersøtt!
Jeg har allerede bakt ferdig nesten alt det jeg skal bake, men jeg har igjen kakemenn og minilefse-prosjektet mitt. Kanskje jeg orker kakemenn i dag etter middag? Vi får se! I så fall er dere blandt de første som finner ut 😉
9 Desember – Jul for de ville dyrene
Noen kjøper høy og legger ut til rådyr og elg. Eller man slenger ut brødsmuler til fuglene. Tanken er god, men det finnes en hel del bedre saker man kan gi til dyrene der ute om man vil gi noe munngodt til dem. Husk for eksempel på at både rådyr og elg ikke har tilgang på tørket høy hele vinteren og lever på busker, kvist, bark og urter de skraper frem under snøen og risikoen er at de får forstoppelse og kolikk som kan lede til tarmslyng og en smertefull død om de får store menger høy umiddelbart. Derfor kan det være lurt å tenke litt før man gjør dette.
Det kan være mye bedre å legge ut epler, potet og gulrot eller til og med kål og salat til elg og rådyr enn å legge ut høy. Dersom tanken er at de skal få i seg næring får de mye mer fra en potet enn en par munnfuller tørket gress, og det finnes også sekker med kraftfor for vilt å kjøpe fra butikker som Granngården i Sverige og Felleskjøpet i Norge. Til og med å kjøpe knust korn og legge ut rett på snøen er nesten bedre enn å legge ut tørket gress!
Fuglene nyter godt av brødsmuler, men det metter svært lite og fyller magen mye å gi dette. Tørket havregryn sveller ganske mye i magen så det bør man unngå å gi, det er bedre å kjøpe hel havre å legge ut i så fall. Heldigvis får man i dag kjøpt alle mulige villfuglblandinger, sekker med solsikkefrø og andre frøsorter svært billig, så det å fore småfugler gjennom vinteren er ikke særlig vanskelig lenger. Overalt får man tak i feks kokosnøtter som er feit og næringsrik, og man behøver bare dele den i to, borre et hull og henge i et snøre for fuglen å storkose seg. Seinere kan man jo lage kokosfettfrøblanding og trykke halvdelen full så man kan gjenbruke kokos-skallet.
Om vinteren er ekstremt varm og snøfattig kan små dyr som pinnsvin våkne og snuse rundt etter mat, de kan du servere kattemat. De er kjøttspisere akkurat slik katten er, og de koser seg med innsekter og annet mums de måtte finne. Gi dem ikke melk da de av naturens side er laktoseintolerante, gi de heller friskt vann, men skal du gi dem melk bør du gi de kattemelk eller helt laktosefri melk så de slipper få en utmattende diarre-reaksjon på laktosen.
Husk at mange fugler gjerne liker insekter, så om du vil lage egen fuglefrøblanding kan du faktisk kjøpe for eksempel mygglarver på en akvariebutikk og blande inn i fettmasse. Pass på å tine larvene og la fettmassen ikke være stort varmere enn fingervarm før du rører de inn. Dermed kan du ordne ekstra proteiner til fugler som spiser både frø og insekter, og det er en viktig næringskilde for mange små nebb. Og vi må ikke glemme fugleneket, som gjerne får inneholde annet enn bare havrestrå! Du kan stikke ned hirse-remser som du til og med får kjøpt fra matbutikker til burfugler i dag.
Jeg rakk litt mer
Jeg har ryddet og skrubbet ovn. Og jeg rakk krumkaker og! Nå skal jeg kose meg med narnia og strikking!
2 Søndag i advent – Julemarked og julebak
I dag har vært en travel dag. Jeg har våknet opp, vi spiste frokost, jeg har rydda litt, vi dro til stenergården på julemarked, jeg har bakt finske stjerner og karelske piroger, mer rekker jeg ikke før en liten avtale i dag, så vi får se om jeg rekker krumkaker etterpå 😉 I det minste har jeg ryddet ganske mye, og snart kommer leiligheta til å se ganske ålreit ut før jul!
da kan vi bedre se.
Vi venter på at Gud, vår Far;
vil gi sin sønn hit ned.
8 Desember – Adventskalender
Men i dag føles det ikke like rart å åpne kalender mens man lurer på hvor pakka ens er. Nå har den kommet frem! 😀 Endelig åpner Lita små pakker fra meg også ^^ I dag åpner jeg kalenderen ganske tidlig fordi jeg har planer om tur på julemarked på stenegården. Får se om J har helsa på plass så han orker følge med eller om jeg drar aleine. Jeg skal også bake karelske piroger og finske stjerner, og om jeg har tid baker jeg også en mikroporsjon hvite kakemenn. Trenger ikke så mange av de når det bare er oss to! 😀 Skal ta frem kakeboksene og vaske av dem først før jeg drar. Det KAN være jeg bytter ut kakemenn med en minporsjon krumkaker også. Vi får se! 🙂
Adventskransens historie
Jeg tenkte det var på sin plass å snakke litt om hvorfor vi har en adventskrans med fire lys. Dette er hva jeg har funnet så langt.
Den aller første adventskransen kom fra tyskland, som så mange andre av våre juletradisjoner. Det var en teolog ved navn Johann Hinrich Winchern som kom på ideen å korte ned ventetiden ved hjelp av lys på anstalten Rauhes Haus (anstalt for fattige gutter) i 1833. Han plasserte fire store hvite og 20 mindre røde lys langs kanten av et vognhjul som ble hengt opp som en krans. For hver dag i adventstiden tente han et av lysene, de hvite for advents-søndagene og de røde for dagene mellom. Hvert år ble det altså ulikt antall røde lys da første søndag i advent gjerne kan havne på en novemberdag. Han lærte dermed også de yngste guttene å telle med denne metoden.
Dermed var det duket for historisk utvikling slik det alltid er, det forenkles og forandres, og er per i dag en krans med 4 lys, ett for hver søndag i advent.
I 1930 ble denne skikken omtalt i norske aviser som en “vakker tysk skikk” og i 1931 sto en sak om dette på trykk i Bergens tidende. Det var en innsender under navnet “piken med svovelstikkene” som fortalte om hvordan dette var barndomsminner for innsender men at denne ikke har sett det i så mange norske hjem enda. Fra det vi vet er nok dette de første gangene adventskransen omtales i Norsk tekst.
De første kransene skulle alltid lages av granbar med røde silkebånd, og de henges under lampa, eller stå på bordet, og skulle ha røde eller hvite lys. De første variantene hadde fem lys, der det femte skulle tennes julaften. Videre finner vi et trykk i Aftenposten fra 1937 med beskrivelse av kransen, der har kransen fire røde lys, det beskrives her mer detaljert at man tenner ett lys første, to lys den andre søndag og så videre, og dette tyder på at kransen enda ikke er spesielt kjent i Norge. Det beskrives også at man kan lage kransen av barlind, einer eller gran. Denne var signert av D.S.M. I kjøkkenalmanakken fra Schønberg-Erkens i 1939, eksakt samme ordlyd og beskrivelse men denne gangen signert med fullt navn: overrettssakfører Dagny Stousland Møller. Kanskje dette er vår pike med svovelstikker?
i 1949 og 1950 dukker adventskransen opp med beskrivelse i norske bøker. Rundt 1950 dukker beskrivelse opp av adventsstaker på rad, og de første annonser for salg av adventsstaker dukker opp i norske aviser. Samtidig dukker også Englespill med fire lys opp, og ble ofte brukt som krans fremover. Farger som går igjen er røde eller hvite lys. Det er først på 1960-tallet det nevnes lilla lys da den kirkelige liturgiske fargen er nettopp lilla for adventstid. Samtidig finnes det omtaler i aviser som for eksempel Hamar Arbeiderblad som indikerer at det enda ikke er vanlig i alle norske hjem med en adventskrans. Annonser med pakker inneholdende røde, hvite eller lilla såkalte adventslys blir mer og mer vanlig.
Jeg takker Villa Bergfall for den utfyllende historiske oversikten om adventskransen, og tenner mitt andre lys litt senere i dag 😀