Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Tradisjoner og historie
God 1 desember!
Og jeg koser meg i morgenstunden med levende lys, en kopp adventskalender-te og Jul i Skomakergata!
Snoka bilder, del II
Som dere nok skjønte av alle bildene so kom i del en, så er det ja.. flere bilder på vei!
Julevistt hos Snoka
Det fleste har jo fått med seg at jeg har vert innom der noen ganger før. Snoka ligger et lite stykke utenfor kongsvinger, og har flere utstillinger i løpet av året, men det er juleutstillingen som jeg pleier kaste meg over. Og, selvsagt ble det noen innkjøp der, og så ble det enda mere sikling og ønskedrømming om lottogevinster på si! Jeg kommer til å lage et par-tre inlegg her fra turen, sånn at det ikke blir et tonn med bilder for dere å bla igjennom.
Vi begynner med inngangen, og deler av årets hvite pynt!
Hjemmelagede pølser til jul!
Når man bor i Sverige er det ikke så enkelt å finne sossiser. Klart kan man ta en tur på norskesiden i desember og handle det man trenger for hjemme-jul med norsk mat, men man kan jo også lage maten sin selv! Medisterfarse er enkel sak å lage selv så man kan få medisterkakene sine, men det å lage pølse er egentlig ikke så vanskelig som man tror. Jeg har funnet et par oppskrifter som jeg tenkte dele med dere!
Hjemmelagede sossiser (gir ca 8 kilo så dere kan gjerne minske)
5 kilo svinekjøtt 10% fett
1,3 kilo spekk
125 g salt
20 g hvit pepper
10 g allehåndekrydder
10 g malt muskat
15 g ingefær (malt)
6 egg
1 liter melk
5 dl fløte
300 g potetmel
Bland sammen kvernet kjøtt, salt, spekk og krydder godt for hånd. Bland så inn eggene og halvparten av melka. Spe i potetmel og ha så i resten av melka og fløten, fortsett å arbeide deigen sammen godt.
Bruk fåretarm størrelse 20/22 og stapp kjøttet inn i tarmene. Du kan bruke engangs-spritsposer med lang tut, eller kvern med pølsetut om du vill. Snurr på passende sossis-størrelse (lengden på min pekefinger synes jeg er fin) og la de trekke 8-10 minutter i 80 graders vann.
Hjemmelaget julepølse (gir ca 3 kilo julepølse)
2 kg svinekjøtt 10% fett
500 g spekk
50 g salt
8 g pepper
4 g allehåndekrydder
6 g ingefær (malt)
2 store egg
4 dl rød melk
2 dl fløte
120 g potetmel
Igjen blander du kjøtt, spekk og krydder godt. Bland så inn eggene samt halvparten av melk og fløte. Spe i potetmel og avslutt med å blande inn resten av melk og fløte.
Fylles i fåretarm størrelse 36/38. Fyll ca 40 cm lange tarmbiter og knytt endene med snøre. Trekkes i 80 graders vann i 20-26 minutter.
Innmatpølse (ca 45 små pølser)
1 kg innmat (Hjerte, lunge og rent kjøtt) av svin, storfe eller får
100 gr potetmel
1 ss salt
1 ts pepper
1 ts malt ingefær
ca 3,5 dl kald kraft
5 meter utvannet fåretarm (om du vil lage kjøttpølse-størrelser)
Vann ut kjøttet i kaldt, rennende vann i ett døgn. La det så renne av på rist. Kvern kjøttet kun en gang, og bland inn øvrige ingredienser.
Fyll kjøttmassen i tarmen, bind ca 10cm lange pølser. Trekkes i 15-20 minutter i ferdigsaltet vann rundt 80 grader.
Vil du lage stor pølsering slik som julepølse får du trekke pølsa i 20-30 minutter vil jeg tro.
For de av dere som ikke vet hva dere skal bruke for å fylle tarmene: Bruk toppits engangsposer. Om du har en lang tut til annen sprits-sak kan du gjerne bruke den men elles funker ofte en av tutene som følger med fint til dette. Finner du pølsetut i plast eller metall kan de stappes ned i slike spritsposer av plast også.
Kom mai.. med julekalender
Vel.. siden det er snø i mai, så er det vel ikke helt galt og slenge sammen en jukelender heller? Og Jada, jeg vet det er tidlig, men det bare passet litt sånn i år!
Så da er det bare 9 pakker jeg mangler i dem amdre, men det ordner man ganske så fort vil jeg tro. Har en plan for mamma og pappa også, men det er faktisk såpass enkelt at jeg har tenkt til å kjøpe det rett før Jula kommer. Bare håper de nummerklypene ikke detter av!
Alle hjerters dag!
Trodde du skikken var ny og funnet på i USA? Da tok du feil!
Feiring av St Valentin begynte allerede rundt år 400. Det er ganske mange martyrer fra rundt 300 og 400-tallet i dokumentasjon, men det er relativt lite fakta kjent om hvem de er og hva de gjorde. Angivelig skal helgenet St Valentin ha gitt synet tilbake til en fangevokters datter i det minste. Feiringen var jo i aller høyeste grad en kirkelig feiring på den tiden.
Rundt middelalder oppsto skikken å feire kjærlighet rundt St Valentins dag, både i England og Frankrike. Man begynte å dra koblinger fugler som alt i midten på februar skaffet seg en partner til å selv fundere på hvem ens Valentin skulle være, og være tro til denne minst ett år fremover. I all erbødighet og uskyldighet så klart. Rundt 1300-tallet begynte det å holdes fester der ungdom dannet svært uskyldige par, som gjerne overgikk i ekteskap med tiden. Og det var rundt denne tid man begynte å knytte St Valentin til kjærlighet. Det var også rundt denne tiden det ble vanlig å komponere små dikt til sin utkårede, sende brev og kort, og mot slutten av 1800-tallet kunne man få tak på kunstferdig utsmykkede og trykte kort, ofte dekorert med silkebånd og blonder.
Handelsstanden drar nytte av dette slik den utnytter noe som feires i det hele, og det holder på å ta helt av for eksempel i USA med gaver og utskeielser. Personlig synes jeg skikken med dikt og kort er mye vakrere, og dette er den orginale feiringen av Valentindagen.
I Finland hører man om valentindagen først i 1987, men da som Ystävänpäivä, vennedagen! De feirer altså vennskap mer enn romantikk, og det er selvklart noe som anmerkes av firmaer i reklamer og handelsstanden selvklart. Men mest handler altså dagen om å gi sine venner oppmerksomhet, og man hilser “Hyvää ystänvänpäivää”, oversatt til “God Vennedag”. Den første gang dette sto i kalenderen var i 1987, og Finlands Røde Kors pleier oppmuntre folk å ta del av frivillighetsarbeide for vennskap.
Japan er et av landene som slår stort på dette, og i de fleste land i Asia har det blitt vanlig å gi sjokolade til alt og alle. Man har på togstasjoner, kjosker og overalt ellers salgsautomater, gateselgere og annet der man kan kjøpe pakker med sjokoladesticks og annen type sjokolade, der esken uttrykket noe passende til en sjef, til en kollega, til mor, far, søsken, venner, andre familiemedlemmer og så videre, og det er nærmest forventet at man kommer på jobb og gir sine nærmeste kollegaer men kanskje spesielt sjefen en liten eske sjokolade. Ofte er disse små pakkene svært billige også, så det er ikke helt uvanlig å se et lite tårn av små sjokoladeesker på alle kontorbord i dag rundtom. Det har blitt nærmest en forpliktelse å vise oppmerksomhet ved å gi en liten eske sjokolade til alt og alle. Når det kommer til kjærester er det i Japan og Sydkorea faktisk jentene som må gi noe til kjærestene sine. Dermed er det forventet at guttene da gir noe den 14 mars i stedet.
Stjernegutter
Trodde du stjerneguttene opprinnelig var en del av Lucia-toget? Da tar du i så fall feil.
Stjerneguttene kommer fra noe som kalles Stjernespill, en gjenskapelse av juleevangeliet. Stjerneguttene speilet til de tre vise menn, som jo var stjernetydere som fulgte Betlehems-stjerna til de fant Jesus. Dramatiseringen var gjort av folk flest, og fant sted i Romjula mellom 3 juledag og Hellige tre kongers dag (6 januar).
Følget av utvalgte skuespillere gikk fra dør til dør og knakket på, ba om å få fremføre stjernespillet, og de som bød dem inn bidro med litt småpenger men også mat og drikke. Dette er en skikk som strekker seg tilbake til Oldkirken (kristendommens tidligste tid, mellom 100 og 300 etter kristus), og er dermed en av de eldste spill vi har om jesu fødsel. Kirken så spillet som en utmerket måte å få inn litt mer penger til kirken så klart, svært mange av disse spillene ble fremført av folket men var ofte i regi av kirken rundt middelalderen, noe mange anser er kirkens mest grådige tidsperiode.
Bibelens Matteusevangelie er eneste sted de vise menn nevnes detaljert, og det er uklart hvor mange de var. De behøvde ikke nødvendigvis ha vært kun tre. Origenes (oldtidens fremste teolog) kom frem til at det måtte ha vært tre vise menn fordi jesusbarnet fikk tre gaver. De tre navnene Kasper, Melkior og Baltasar nevnes ikke før i legendariene. Dermed ble disse symbolet på de vise menn som besøkte jesusbarnet, selv om antallet altså gjerne kunne ha vært fler i virkeligheten. Dermed gjenga også spillene ofte fler vise menn, men kun tre navngitte vise menn.
Også jesus liv og død ble ofte en del av spillet, dermed kom Judas inn som pengeinnsamleren etter spillet. Andre sentrale roller i spillet er naturlig nok Josef og Maria, jesusbarnet og jesus som ung og voksen mann, Herodes for forfølelgesscenene, de tre vise menn så klart (og kanskje noen til), noen engler, hyrder. I moderne tid er tiggingen og vandringen noe mer fraværende, skikken med stjernespillet døde nesten helt ut for så å vekkes til live som en fremvisning der folk oppsøkte spillet i stedet i 2013.
Med tanke på at Norge ikke er katolsk men protestantisk er det ikke så snodig at spillet og skikken nesten helt forsvant. Fra middelalderen og frem, ettersom katedralskoler ble til, var det disse som tok over stjernespillene. Vi har ingen katedralskoler lenger, og dermed ble stjerneguttene degradert til å være påheng til Lucia. Sist gang de hadde opptog i Norge som eget tog var i 1869 i Kristiania, og i 1898 i Bergen. Gjentatte ganger har man forsøkt å blåse liv i skikken, men det er som sangspill skikken har kommet til live igjen nå, kanskje fremst i barnehager og skoler.
Skikken med stjernespillet har vært svært utbredt over hele europa, men kanskje mest i de katolske landene. Mange land fortsetter tradisjonene enda, for eksempel Slovenia, Østerrike, Sveits, Italia, Tyrolene, og overraskende nok, Finland!
24 Desember – Tid for ettertanke
Og en av kanskje de største tankene for meg den siste tiden, er hvor helt utrolig flaks jeg egentlig har hatt som ble født her i Norge. Når man ser på alt som skjer i resten av verden, og selv om man stadig snakker om at man vil vinne i lotto, så har man tross alt allerede vunnet gullbilletten, bare ved å bli født her. Men det er nok lett og glemme det i hverdagen, jeg kan i alle fall si at det er det for meg.
Når dere leser dette, sitter jeg i bilen på vei til mine foreldre, og vet at når jeg kommer dit, så er det ribbe og annen julemat, hygge kos og alt det som er jula for meg, og det er jeg så utrolig takknemlig for. Kattene mine har fått åpne julegavene sine, og har de som selskap til jeg kommer hjem igjen senere på kvelden.
Og sånn en liten ting til slutt (siden Rita er og blir mye flinkere enn meg til disse innleggene) så tenkte jeg vise dere hvordan uglen hun fikk i julekalenderen skal brukes. For sånne som meg som glemmer brillene over en lav sko, så er en brille-ugle en genial ting!
Lille julaften og sånn
Da har man (selv om man kranglet litt med internet kontakten til tider) hatt den årlige juleskypen med Rita og litt av det julegreiene jeg har har kommet opp. Når man har en liten leilighet, så blir det liksom sånn at man finner alternativer. Som å ha juletreet på jobben, mens man har girlanderen hengende her hjemme. Grevinnen og Hovmesteren er sett, og lys er tent, så da er det Jul!
22 desember – Jul og musikk
Vi har vel alle hørt om å synge julen inn, og de fleste av oss forbinder nok julen med å i det minste spille noen julesanger for å komme i riktig stemning. Vi synger og hører på julesanger med og uten kristent budskap. Og noen ytterst få, slik som jeg, lurer på hvordan man kom på dette.
Det har faktisk røtter flere tusen år bakover i tid, det har alltid hørt med sang til spesielle ritualer og feiringer, og midtvinter var særlig yndet tidspunkt å utføre ritualer for å overleve, blidgjøre guder, og feiere at solen snudde. Ved midtvintersblotet i Norge under vikingtiden sang man, druidenes midtvintersfeiringer, de gamle egypterne, grekerne, romerne og så videre, alle sang. Mer eller mindre vellykket. Sangen har alltid fulgt oss i alle store hendelser i livet. Fødsel, død, voksen status, giftemål.
Ordet “Carol” på engelsk betyr faktisk sang, og ordet har en spesiell betydning. Opprinnelig betydde ordet faktisk sanger man sang mens man gikk i sirkel! Det er jo gjerne det vi gjør når vi synger og går rundt treet. Men ordet peker også på sanger fra middelalderen.
De tidligste kristne tok over skikken å synge ved midtvinteren og skapte kristne tekster (ofte til gamle kjente melodier) man kunne synge for å hedre det kristne budskapet. Sakte men sikkert smøg kristendommen altså inn også i sangen ettersom vi ble kristnet. Rundt år 12 etter Kristus presenterte en romersk biskop en sang som het Engelens hymne, passende å synge ved juletider. Antagelig fantes det nok langt flere, men denne ble spesielt populær. Først i år 760 kommer den neste riktig velkjente julesangen (ut fra dokumentasjon må vite). Problemet med alle disse sangene var dessverre at de var skrevet på latin, det eneste av kirken godkjente språk for bibel, hymner og salmer. Dette betydde med andre ord at folk sang en tekst de ikke forsto om de ikke selv var geistlige. Rundt år 1200 holdt dermed kirken på å miste folket i julefeiringen fordi ingen forsto prekenene, ingen forsto hymnene og sangene de skulle synge for å ære Gud og Kristus, og de ytterst få som våget forsøkte å delta i sangen fordi de hadde lagt seg uttalen på minnet. Rett og slett fordi ola og kari nordmann ikke forsto hva de deltok i var det vanskelig å holde interessen låst. De gamle hedniske gudene sang man jo tross alt på sitt eget språk til og man forsto hva man ba dem om.
St Francis av Assissi endret på dette. Han skapte små musikkspill i år 1223, små spill som fortalte en historie i form av musikk og sang, og kun unntaksvis var sangene på latin! For det meste foregikk alt på det lokale språket. Plutselig kunne folk altså forstå budskapet og delta i sangene når de hadde sett spillet tilstrekkelig mange ganger, og gleden over å synge blomstret på nytt opp. Raskt som ild i gress spredde disse sangene fra musikkspillene seg over store deler av Europa. Den aller tidligste julesang i denne stilen vi har funnet spor av ble skrevet i 1410. Det meste av sangen er dessverre tapt, men små fragmenter her og der er funnet og sladrer om en historie der Josef og Maria møter folk i Betlehem.
Med dette ble det mer og mer populært å synge rundt juletidene, men puritanerne under ledelse av Oliver Cromwell fikk nesten en slutt på dette da de så til forbud mot absolutt all sang. Ut fra tidligere erfaring vet vi at slike forbud nytter ikke i lengden; Folk sang i smug likevel, helt frem til forbudet ble opphevet og til den viktorianske tiden. På denne tiden var det William Sandys og Davis Gilbert dro en brødrene Gribb og en Asbjørnsen og Moe, og sanket sammen musikk og sang fra over store deler av England og nedtegnet dette for ettertiden.
Kalendergaver og Julelunsj
Til og med åpnet i dagmorges, men hadde ikke tid til å poste også!
Vi har en tradisjon på jobben med julefrokost/lunch (kjent som spise hele dagen) men i år ble det en variant der vi hadde catering. Mett ble man uansett!
2 Søndag i Advent, og masse julekalender
I dag skal jeg innrømme at det eneste jeg har gjort utenom å sitte og leve meg inn i historien til Final Fantasy XV har vert en tur ut til mamma og pappa der vi hadde litt forsinke bursdagsfeiring. Med dette så ble det også med en julekalender hjem, noe som gjør at jeg har enda litt flere pakker og vise frem enn jeg ellers ville ha gjort.
Og med det dukker jeg tilbake min lille gamer verden, og koser meg med det. I morgen er det en juletradisjon som starter, i alle fall for meg, nemlig håndball jentene som skal ut i mesterskap. Det er jo lov å håpe på at det blir finale rett før jul!
En julekalender
Ja ok, den er fra meg, til meg, med fingrende krysset for at man.. ja skal ha litt flaks? Ellers vet jeg at det snart er en større kalender på vei fra Rita, og den er jeg kjempespent på! Og snart er det på tide og lage julekort sammen med min mor, som vi pleier å gjøre. I tilegg har vi fått litt julestemning her i Oslo.. aka snø!
Og siden det er mørkt ute, og fordi ingen kan si at jeg ikke skal, voksen som jeg er, så ble det i dag skrudd på lys i vinduet! Så da kan bare Desember kommer spør du meg!
Julemusikk, i alle fall for meg
Merker at det nærmer seg jul, da jeg og en kompis begynte diskutere julefilmene vi måtte passe på å se før jul.. og jeg ble da sittende å høre på musikken fra en av mine favoritt julefilmer.
For meg blir det i alle fall ikke jul uten denne filmen, og i år blir det litt ekstra spesielt.. da det er første året der Alan Rickman som spiller en av rollene ikke lever lenger. Så rar som jeg er, så blir det nesten litt trist å se… men se, det skal jeg!
Juletreets dekorasjoner
Som dere kanskje husker lovet jeg i bloggen om Juletreets historie å gå litt nærmere inn på pynten vi har på treet og hvor den kommer fra. Vi har jo gjerne lys, kuler, kurver, glitter, guirlandere og mye annet på treet og det kanskje skulle være moro å finne ut hvor det kommer fra.
Ut fra det kristne perspektivet er juletreet selv symbolet på liv, det eviggrønne treet som ikke mistet løvene og dermed ble symbolikk på evig liv nettopp slik Jesus lovet oss. Som dere husker fra juletreets historie var det jo også mange andre hedenske symboler slått sammen i ett i tillegg til eldre katolske skikker.
Stjernen så mange har i toppen av juletreet er en relativt ny tradisjon, men allerede ved 1892 var det vanlig å lage en lignelse av betlehems-stjernen i sølvfolie og feste i toppen av treet. Skikken kom til Norge rundt 50 år senere, og det antas den spredde seg til Sverige rundt samme tiden. I dag finnes stjerner med og uten lys.
Lysene er jo etterlevninger av advtenslysene fra kirken, men også de representerer Jesus fra et kristent perspektiv. Han sa jo tross alt “jeg er verdens lys”. Edwars H. Johnson var den som først oppfant elektriske lys å ha på juletre i 1882, og ved tidlig 1920tall hadde det blitt vanlig med elektriske lys på treet også i Skandinavia.
Julekulene er nok som dere gjetter etterlevninger av de kulene man hengte på trærne til minne om de døde i november, noe som ofte ble satt i samband med adventstiden da denne begynte ganske tidlig i november med tanke på at adventstiden opprinnelig var 40 dager. I tillegg kan man se kulene som en representasjon av moder jord. Mange finner metaforen svært passende da jorden faktisk er like var som en glasskule og burde behandles like forsiktig.
I Norge er det vanlig å dekorere med norske flagg på juletreet. Denne skikken blomstret fremfor alt opp under 2 verdenskrig, og viser solidaritet og kjærlighet til vårt eget land. Mange andre dekorerer sine trær med flagg fra det land de bor i, eller med remser med alle verdens flagg for å vise solidaritet med alle mennesker på jorden.
Guirlanderne laget i mange farger av glanset papir var tenkt å vise samfunnets fargerike mangfold, og ringene lenket i hverandre skulle vise samhold med alt og alle, og at julens evangelium er til for alle som vil ta i mot det om man ser det også fra kristent perspektiv. Jesus ønsket alle velkommen uansett kjønn, alder, farge eller sosiale stilling.
Glitter hører man først om rundt 1500tallet i Frankrike. Det var neppe noen dypere symbolikk i det foruten at det var dekorativt og luksuriøst. Man tok tynne tynne kobbertråder, tynne som sytråd, og “rufset” sammen i tufser man siden “kastet” på granen slik at de hengte seg fast. Noen sier dette skulle vise samhold med soldatene, men jeg betviler dette siden det antagelig kun var høyere rankerte offiserer som hadde kobbertråder innvevd i sine uniformer og den generelle soldat gikk like fattigsligt kledt som hjemme på denne tiden. Uniform var nok ikke mest vanlig for de større hærene. Etterhvert laget man til ordentlige glitterguirlandere som ble felttet eller vevet så man kunne bruke de om og om igjen, helt til disse glitter-remsene vi kjenner og får tak i overalt i dag.
De hjerteformede og konformede kurvene kan nok de fleste gjette hvor kommer fra; Den baryerske tradisjonen med å fylle treet med godterier og kaker. De ble gjerne fylt med kakene og godterier rett og slett, men fra det kristne perspektivet representerer hjerteformede kurvene også Jesu kjærlighet.
Under krigstider var det ganske vanlig å dekorere treet som speilte til soldatlivet: Trompet og tromme, skjold, sverd, spyd og så videre, i papir, tinn eller halm. Dette var helt utvilsomt for å vise solidaritet med de som ikke kunne feire hjemme med sin familie.
Som dere merker er en hel del av dekorasjonene med rot i gammel skikk men har fått dobbel betydning etter kristningen av skandinavia. Svært mange av de eldre mer eller mindre hedenske skikkene har også blitt tillagt en kristen symbolikk. Jeg mistenker man “dro en Konstantin” for å få de gamle skikkene stuerene også sett med kirkens øyne slik at man ikke behøvde å nekte folket å fortsette med sine skikker.