Juletreets dekorasjoner

Som dere kanskje husker lovet jeg i bloggen om Juletreets historie å gå litt nærmere inn på pynten vi har på treet og hvor den kommer fra. Vi har jo gjerne lys, kuler, kurver, glitter, guirlandere og mye annet på treet og det kanskje skulle være moro å finne ut hvor det kommer fra.

Ut fra det kristne perspektivet er juletreet selv symbolet på liv, det eviggrønne treet som ikke mistet løvene og dermed ble symbolikk på evig liv nettopp slik Jesus lovet oss. Som dere husker fra juletreets historie var det jo også mange andre hedenske symboler slått sammen i ett i tillegg til eldre katolske skikker.

Stjernen så mange har i toppen av juletreet er en relativt ny tradisjon, men allerede ved 1892 var det vanlig å lage en lignelse av betlehems-stjernen i sølvfolie og feste i toppen av treet. Skikken kom til Norge rundt 50 år senere, og det antas den spredde seg til Sverige rundt samme tiden. I dag finnes stjerner med og uten lys.

Lysene er jo etterlevninger av advtenslysene fra kirken, men også de representerer Jesus fra et kristent perspektiv. Han sa jo tross alt “jeg er verdens lys”. Edwars H. Johnson var den som først oppfant elektriske lys å ha på juletre i 1882, og ved tidlig 1920tall hadde det blitt vanlig med elektriske lys på treet også i Skandinavia.

 

Julekulene er nok som dere gjetter etterlevninger av de kulene man hengte på trærne til minne om de døde i november, noe som ofte ble satt i samband med adventstiden da denne begynte ganske tidlig i november med tanke på at adventstiden opprinnelig var 40 dager. I tillegg kan man se kulene som en representasjon av moder jord. Mange finner metaforen svært passende da jorden faktisk er like var som en glasskule og burde behandles like forsiktig.

I Norge er det vanlig å dekorere med norske flagg på juletreet. Denne skikken blomstret fremfor alt opp under 2 verdenskrig, og viser solidaritet og kjærlighet til vårt eget land. Mange andre dekorerer sine trær med flagg fra det land de bor i, eller med remser med alle verdens flagg for å vise solidaritet med alle mennesker på jorden.

Guirlanderne laget i mange farger av glanset papir var tenkt å vise samfunnets fargerike mangfold, og ringene lenket i hverandre skulle vise samhold med alt og alle, og at julens evangelium er til for alle som vil ta i mot det om man ser det også fra kristent perspektiv. Jesus ønsket alle velkommen uansett kjønn, alder, farge eller sosiale stilling.

Glitter hører man først om rundt 1500tallet i Frankrike. Det var neppe noen dypere symbolikk i det foruten at det var dekorativt og luksuriøst. Man tok tynne tynne kobbertråder, tynne som sytråd, og “rufset” sammen i tufser man siden “kastet” på granen slik at de hengte seg fast. Noen sier dette skulle vise samhold med soldatene, men jeg betviler dette siden det antagelig kun var høyere rankerte offiserer som hadde kobbertråder innvevd i sine uniformer og den generelle soldat gikk like fattigsligt kledt som hjemme på denne tiden. Uniform var nok ikke mest vanlig for de større hærene. Etterhvert laget man til ordentlige glitterguirlandere som ble felttet eller vevet så man kunne bruke de om og om igjen, helt til disse glitter-remsene vi kjenner og får tak i overalt i dag.

De hjerteformede og konformede kurvene kan nok de fleste gjette hvor kommer fra; Den baryerske tradisjonen med å fylle treet med godterier og kaker. De ble gjerne fylt med kakene og godterier rett og slett, men fra det kristne perspektivet representerer hjerteformede kurvene også Jesu kjærlighet.

Under krigstider var det ganske vanlig å dekorere treet som speilte til soldatlivet: Trompet og tromme, skjold, sverd, spyd og så videre, i papir, tinn eller halm. Dette var helt utvilsomt for å vise solidaritet med de som ikke kunne feire hjemme med sin familie.

Som dere merker er en hel del av dekorasjonene med rot i gammel skikk men har fått dobbel betydning etter kristningen av skandinavia. Svært mange av de eldre mer eller mindre hedenske skikkene har også blitt tillagt en kristen symbolikk. Jeg mistenker man “dro en Konstantin” for å få de gamle skikkene stuerene også sett med kirkens øyne slik at man ikke behøvde å nekte folket å fortsette med sine skikker.