Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Category: Tradisjoner og historie
Adventskalendere for voksne! (og litt for barn)
Det er kanskje ikke alle som orker å lage en kalender til den de elsker som voksen, eller som kanskje har lyst på en kalender til seg selv? Et år forsøkte jeg å lage en adventskalender til meg selv med å kjøpe litt ulike godterier, pakke inn i poser, rufse de rundt i ei skål før jeg satte nummer på men magien uteble! Det var jo ingen overraskelse i hva som var i kalenderen, bare hvilken rekkefølge det var. På den tiden fantes det veldig lite kalendere å få tak i, stort sett kom de i barneblader eller man kjøpte en sjokoladekalender eller lignende. Men nå?
Det yrer av kalendere! Alt fra småfrekke til stor-erotiske, til bok-kalendere (jeg drar igjen fram min Juleeventyr-kalender!) og godte-kalendere, badebomber, skjønnhetsprodukter, smykker og you name it! Jeg har samlet en liten smakebit her.
Fra Lunehjem.no finner du en lakriskalender fra Johan Bülow! Snaksent!
Coolstuff.no skuffer aldri på et enormt utvalg av ulike kalendere. Bare se:
Julekalender i tre du kan fylle selv
Julekalender i papir som du kan fylle med egen tekst
Manstuff kalender med barberingskrem, shampoo og lignende
Winder Wonderland spa-kalender med koseprodukter for badet og sjela
Julekalender for sofapoteter (for å kickstarte treninga igjen! )
Bomb cosmetics badebombe-kalender
Chit-chat Christmas Sparkle sminkekalender (passer nok også ganske fint for barn tror jeg)
Ramlösa-fabrikkens lakriskalender
Chili-klaus julekalender Jingle Balls – Adventskalenderen for de riktig tøffe!
Dette er da bare et lite utvalg faktisk! Jeg har flatt ut ignorert alle de med sex-leketøy og slike saker, jeg syntes ikke det passer seg å dele akkurat det her og nå, men tro meg; De finnes de og! Det er på tide å begynne planlegningen av kalender om du ikke har gjort det alt, og de fleste kalenderne kan du nå forhåndsbestille med leveranse en eller annen gang i oktober så du er sikker på å få det hjem i tide. For min del er kalenderplanlegninga til Lita ferdig for lengst, jeg må bare få bestilt de siste delene så er alt i boks! 🙂 Og Lita? Jeg lover ikke at jeg har tid til det før jul, men jeg har i det minste kjøpt inn garn for å strikke en cape til mammaen din!
Hvil i fred, “Askepott”
I dag fikk jeg den triste nyheten at skuespilleren fra “Tre nøtter til Askepott”, Libuse Safrankova, har gått bort 68 år gammel. Libuse hadde slitt med sykdom i mange år og var for syk alt i 2015 for å komme til Norge når vi hedret Tre nøtter til Askepott med ny forbedret versjon.
I Tjekkia var Libuse svært kjent som skuespiller, ikke kun for denne filmen. I 1997 vant filmen Kolya Oskar for beste utenlandske film, en film der Libuse hadde en av hovedrollene. Hun debuterte på filmfronten i 1971 som 18 år gammel skuespiller, kun 20 år gammel fikk hun sitt internasjonale gjennombrudd i Tre nøtter til Askepott, og spilte inn sin siste film i 2014. Hun har sammenlagt 90 titler på meritt-lista si og har dermed vært en temmelig aktiv skuespiller. I 2008 ble hun kåret til Tjekkias mest populære skuespiller.
Likevel er det Askepott hun er for meg. Hun er personifiseringen på det søte, yndige, vakre, gode og kloke i denne skikkelsen, og jeg vil alltid huske henne med varme og nostalgi.
Hvil i Fred, “Askepott”. Takk for julenostalgien.
Fastelavn
I år faller fastelavn på søndag 14 februar, valentindagen!
Jeg husker fastelavn resulterte i en del kreative innslag på skolen, ved å lage fastelavn-ris og lignende, eller til og med ha karneval på skolen. I dag vet jeg ikke hvordan det ser ut på skolen med slikt, men jeg håper det holdes i hevd.
Ut fra kirkelig tradisjon er fastelavn “kvelden før kvelden” for fasten før påske. Opprinnelig en tredagers fest-periode som begynte søndagen, Fastelavnsøndag, fortsatte med blåmandag og videre til fetetirsdag. Ofte ble søndagen også kalt fleskesøndag fordi under disse tre dagene skulle man regelrett fråtse og spise fett på grunn av den kommende fasten. Ofte spiste man flesk eller gris og feit suppe med melboller på søndagen.
Det er fra denne skikken fastelavnsboller kommer fra. Nå i moderne tid fyller vi de gjerne med bringebærsyltetøy eller mandelmasse og topper med krem. Jeg har vokst opp med bare krem men akter å lage med bringebær eller mandelmasse i år!
Men Fastelavn har enda eldre røtter enn kirken. Den hedenske tradisjonen var en vårfest for å feire fruktbarhet. Fastelavnsriset er en etterlevning fra dette der ris ble laget av kvister for å daske svært lett på kvinner, dyr, såkorn, mark og trær for å vekke fruktbarhet. Kvistene ble deretter satt i vann for å få knopper, for å symbolisere seier over kulde, snø og istapper. Man brente gjerne også bål, en skikk vi har beholdt men skjøvet fremover på året til St.Hans nå i moderne tid. Man feiret med våpenleker, sverddans, utkledninger og ansiktsmaling.
Så er dere klare for feite boller på søndag? 😀 Jeg er!
A christmas carol av Charles Dickens – Radio-dramatisering
Jeg ramlet over denne godsaken, en gammel, gammel radioinnspilling av Charles Dickens eventyr A christmas Carol (på engelsk da). H*n som har publisert på youtube forteller h*n aner ingenting om utgivelsesår, eller når denne gikk på radio, men forteller dette gikk på radio for leeeeeenge siden, og ble siden gitt ut på LP-plate som hans far eide i årevis. Men her har dere hele historien opplest på engelsk!
Julematen
Om du trodde det er en norrøn tradisjon å spise pinnekjøtt eller ribbe på julaften tar du nok feil. Pinnekjøtt er dokumenter tilbake så tidlig som begynnelsen av 1700tallet, men det var nesten 1800noe før det begynte å komme innslag av gris på julebordet. Grisen var nemlig ikke særlig utbredt på norske gårder før. Og det var nok nærmere midten på 1800-tallet eller til og med nesten 1900noe før “alle” hadde tilgang på gris i en eller annen form nettopp fordi poteten gjorde sitt inntog i Skandinavia, og mat-avfallet ble vesentlig større fra norske hjem. Men støpejernskomfyr gjorde sitt inntog i norske hjem først sent sent på 1800tallet og det var da vi begynte med ovns-stekte kjøttretter, også ribba som vi ser den i dag.
Før dette var Norge i det minste frem til reformen katolsk, og i katolismen er desember Faste-tid, og man kunne ikke spise kjøtt annet enn fisk. Ikke før 1 juledag var fasten over og man kunne tillate seg å spise kjøttmat! Frem til reformasjonen var det nedtegnet i lovteksten med fastetiden, og selv etter reformen forble det vanlig med faste og fisk i desembermåneden en lengre stund. I dag er det fortsatt vanlig mange steder med fersk torsk eller kveite på julaftens middagsbord, en gjenglemt “faste-skikk”.
Så når du nyter ribbe på julebordet, er du faktisk ultra-moderne 😉
Adventskalender på bloggen 5 desember
Dagens bidrag kommer her: Våre egne julesanger fremført av Nidarosdomens guttekor i 1991:
4 Desember
I dag har det vært full rulle. Jeg har delt opp lakrisfudge, og laget rocky road. Nå venter jeg på at den skal stivne så jeg kan dele i biter, jeg har lest fra snøsøsteren på facebook og åpnet kalenderne mine! Og dagens julesang kommer fra Jul i Skomakergata!
2 desember
Mitt bidrag til dagens adventskalender er denne filmatiseringen av A Christmas Carol. Denne filmatiseringen fra Richard Williams Studio vant pris for beste animerte kortfilm i 1972, og har stemmer av Allistair Sim, Michael Redgrave og Michael Hordern for å nevne noen. En nydelig versjon om man vil ha en litt mer alvorlig variant i stedet for min favoritt fra Disney. Nyt denne lille perlen!
2 desember – Adventskalendre i heimen
Da har jeg kommet fra jobb, har fått i meg mat og laget ris-boller. I tillegg har jeg åpnet kalenderne mine og lest mine bøker! Jeg har også hatt høytlesningen på fjesboka inne på siden fra snøsøsteren allerede. Om du ikke har fått det med deg så har vi altså en egen side til bloggen og det er der jeg har hatt live-strøm og lest andre kapitlet fra Snøsøsteren. Jeg kommer til å gjøre dette hver dag frem til og med julaften, og Julaften tenker jeg litt på å ha høytlesninga før 3 nøtter til Askepott, fordi etter da blir det full rulle med julemiddag og forberedelser 😉
Dagens gavekalender
Bøkene leste jeg jo i morges alt, og nå hadde jeg en livestrøm på fjesboka der jeg leste første kapitlet for de som ville se. Men nå har jeg også åpnet gavekalenderen i dag!
1 desembermorgen
Beste måten å starte dagen på! Gavekalender blir i kveld når jeg er hjemme.
Høst og haloween
Det er faktisk hakket før vinter her nå. Det er minusgrader på natten og det blir stadig mørkere her i nord. Om 11 dager er det Haloween, og for de av dere som feirer dette kan det være greit å børste støvet av litt tradisjoner og dekoarsjon.
For de av dere som er ny til Knask eller Knep vil jeg bare minne om et par holderegler:
- Hovedregel i engelsktalende land er at de som ønsker knask og knep velkommen har utelyset tent. De som ikke vil ha besøk har lampa slukket. Respekter det og alt blir bra!
- Pass på barna i disse tider. Gå med dem og pass på at de er flinke og holder avstand, og at de bare tar i mot godterier som er i forseglet plast så de kan spise smittefritt godt.
- Hærverk er og forblir ikke “knep”. Du skal ikke forvolde skade på folk, fe, eller eiendom fordi du ikke fikk godterier. Et godt knep er å feste sytråd på vindu og gnikke på det med gummi eller kork så det skriker og piper, eller å henge spøkelser i papir på vinduet så de kaster skygger inn i huset. Det er ikke et godt knep å slenge kinaputter i postkassa, men derimot er det et morsomt knep med sprett-opp-slange for eksempel.
- Gå ikke for sent, det kan være greit å være ferdig med knask eller knep når dagsrevyen begynner.
- Kle deg ut og ha det gøy!
Og for de av dere som skal dele ut godterier til knask eller knep-gjengene: kjøp godterier som er innplastet, kjøp kjærlighet på pinne, mini-godteesker, poser med mikro-japp og sånne sjokolader, så du kan føle deg trygg på å gi smittefritt godteri til knaskerne der ute.
Vær alltid høflig og oppfør dere pent!
Mimre – Husker du?
Når jeg var barn pleide mamma å kjøpe store esker med massevis av saftiser. Ikke om jeg husker hva de het, men har innsett det nok var noe form av “Freeze pops”, plastrør med saft man frøs ned til is. Vi hadde flere farger: Brun, gul, orange, rød, grønn og hvit. Hver av de var en smak, og selvklart hadde man sine favoritter.
Og jeg skar meg hvert år på plastkanten på siden på den første isen, og husket å klippe det vekk fra alle isene etter… 😉
Har du noe sånt du husker og plutselig kommer på bare sånn ut av det blå?
Og vår 3d var dette:
Fetetirsdag
I dag er det feite tirsdagen. I dag skulle man tradisjonellt fråtse rett og slett, fordi i morgen begynner fasten før påsken. Selv i dag er det ofte tradisjon å spise spekemat, eller kålrotstappe og annet saltkjøtt, noe som henger igjen fra den tiden når man faktisk holdt fasten i hevd. Det ble også spist mye melkemat, og fastelavensboller med krem ble en av disse mer moderne tradisjonene!
Men tross at fetetirsdagen kommer før den kirkelige fasten har den ingen røtter i noen kristen eller kirkelig tradisjon. Dette er en folkelig fest som oppsto av seg selv, kanskje som en motvekt til akkurat fasten, og kirken så mellom fingrene på denne nye skikken som oppsto så lenge folk overholdt fasten.
Og i dag, tradisjonen tro, får vi fastelavensbolle på jobben. Jeg skal ikke spise den enda, jeg tar den med hjem og deler den med J, men i Sverige er dette en skikkelig sukkerbombe med mandelmasse i midten og krem. Mandelmasse er jo temmelig lik marsipan, men den røres ut med en liten del vann for å bli kremete myk når den skal brukes i for eksempel fastelavensboller eller masariner.
13 dag jul – Hellige tre kongers dag
Dagen kalles trettende dag jul på folkemunne tross regningen egentlig er “tolvte dag etter første juledag”. Men siden vi nordmenn (og svensker) feirer på julaften og ikke på juledagen er det jo faktisk trettende dag etter akkurat jul 😉
I Storbritannia kalles dagen Epiphany, åpenbarelsen, og har bakgrunn både her og i England i teksten fra Matteus evangelium kapittel 2, vers 1-2 der Matteus beskriver hvordan noen vise menn dukket opp for å se jødenes nye konge. I evangeliumet nevnes det hverken at disse er hellige, konger, eller tre i antallet, men det antas dette har med eventyr-reglene om 3, 7, 9 og 12 som hadde så stor betydning når man gjenfortalte eventyr og fortellinger at de ble til tre vise hellige konger. De ble opprinnelig beskrevet som mágoi , en benevnelse eller tittel gjerne gitt til zoroastriske prester fra perserriket.
Tradisjonen i Norge har vært å spise det som var igjen av julemat og kaker, og ettersom kristendommen fikk feste begynte man å brenne ett trearmet lys på bordet. Lyset skulle altså ikke være en lysestake med tre armer, det skulle være et lys som litt opp på lyset ble splittet i tre lyshoder. Det ble sagt at været man fikk denne dagen skulle holde seg i 13 dager fremover, og man skålte gjerne for et godt år fremover. Mange kalte dette for Avfaredag fordi dette var dagen der man avsluttet julefeiringer og gjester bega seg hjem igjen.
Mange i Norge passer gjerne på å rydde vekk jula i dag, men jeg slipper unna det siden jeg gjorde den jobben i går. Det som gjenstår nå for meg er å spise de siste to krumkakene sammen med J. Jeg skal også skylle opp noen av juledukene og julegardinene. Utover det har jeg på planene litt ekstrasaker men jeg kommer tilbake til dere om det. Bli ikke overrasket om det kommer et til blogginlegg seinere i dag 😉