Det ville kanskje være fint om vi samlet alle adventsdiktene jeg har postet så langt på bloggen på en og samme plass? Så da gjør vi det! Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. … Continue readingAdventsdikt til lystenning
Bloggjulen ryddet bort
Den oppmerksomme får det nok med seg, men i dag har jeg “ryddet bort” jula her på bloggen. Senere i dag skal jeg rydde bort jula også fra leiligheta, men for nå fikk det holde med bloggskinnet tilbake til hverdags-skin.
Det å rydde bort jula er lett vemodig, men egentlig ikke så ille. Nå har jeg fått nyte den noen uker, og lysene har vært kjærkomne i vintermørket. Det er nok lysene jeg fremfor noe kommer til å savne når jula ryddes vekk.
Jeg elsker å spre lys rundt meg i vintertiden. Det er noe av det koseligste jeg vet å kunne tenne masse levende lys, ha lyslenker i vindu eller på bord, bare for å få et lite ekstra koselig lyspunkt i den mørke tilværelsen. Vinteren er mørk nok som den er, den behøver ikke være deperimerende av den grunn mener jeg, og pøser på med lyslenker og levende lys til jeg er fornøyd. Lyslenker er virkelig ikke noe som kun skal være forbeholdt julen, det kan benyttes som ekstralys uten problemer og er svært stemningsfullt! Er dere ikke enige?
Nyttår, allerede!
Det er noe i det de sier egentlig, at tiden bare går fortere og fortere. I alle fall føles det sånn når man står på døren av nok et nytt år. Jeg tror 2017 blir et spennende år, spesielt når man vet hvem som tar over tronen i USA, og vel.. hvem skal vi miste dette året? 2016 tok mange som Rita skriver, men noen av dem var også i den alderen, og så kan man legge til livet som ble levd.
For meg feires dagen i dag stille, med god mat, to sovende (whoo) pusekatter og ingame “date” med en venninde som alltid på nytårsaften.
Vil ønske dere alle et riktig godt nytt år, og så vil jeg legge til noen gode ord fra Kongens tale i år:
“På en av lappene et barn hadde skrevet til Ønsketreet, stod det:
«Jeg ønsker at alle blir litt snillere mot seg selv.»
Det synes jeg var et klokt ønske. Mange opplever at det stilles så store krav til dem at de blir psykisk og fysisk utslitte. Men mitt inntrykk er at mange av kravene også stilles av oss selv. Vi sliter oss rett og slett ut ved å tenke at vi ikke strekker til.”
Husk: Du er bra nok, akkurat som du er!
Et år til ende – Ett nytt står for døren
Som alltid på nyttårsaften blir jeg litt filosofisk, i tillegg til å havne i litt nostalgisk mimrekrok.
2016 har for meg tatt fra meg noen av de større stjerner og festet de på himmelen i stedet. For meg var det kanskje størst med David Bowie, Prince, Alan Rickman, Carrie Fisher, George Michael, Leonard Cohen, Pete Burns og Jon English som stikker ut. Mange av disse er artister jeg har hatt et særlig forhold til som ung, og gjerne også som voksen, eller skuespillere i filmer som betyr mye for meg.
Det er uunngåelig at det vil dø en kjendis hvert år. Gjerne fler. Og ettersom jeg blir eldre hvert år, vil det jo logisk nok medføre at mine helter og stjerner også blir det. Altså vil fler og fler jeg forguder som fan forsvinne for meg. Det må bare skje. Likevel synes jeg dette året var tungt for meg fan-messig. Å miste sin Goblin-King og sin Snape var hardt. Nå mistet jeg min første kvinnelige heltinne Princess Leia også.
Klart, disse heltene hadde også andre roller. Absolutt, mange fine filmer har kommet fra disse, samt musikk for Bowie sin del, men det blir jo gjerne slik at man gjerne forbinder dem med det første man treffer dem i og faller for.
2016 bragte også fler terrorhandlinger, og like mye krig og bråk som 2015. Mange såre minner for mange. Og jeg måtte ta farvel med min elskede Celine. Hun var trett og sliten, og orket ikke mer, så jeg måtte gjøre min tunge plikt og la henne slippe lidelse.
Året bragte et sluttkapittel for min jobb her i Sverige, og sendte meg hodekulls ut på jakt etter ny jobb. Jeg har lykkes, 9 januar kommende år begynner jeg hos min nye arbeidsgiver og får en spennende ny jobb jeg antagelig vil vokse svært meget på.
Og så behøver jeg vel ikke si så mye mer enn Trump, og alle forstår hva jeg mener der. Det er alt jeg kommer til å nevne om politikk.
Men året har ikke bare vært nedturer. Vi fikk den ferien vi ønsket oss, og var på fisketur. J slo sin personlige rekord på laksefisket og fikk en laks som var godt over 9 kilo stor. Selv om økonomien har vært og er tildels trang, har jeg likevel lykkes med de fleste av de gaver jeg satte meg fore å lage, og som jeg forsto det har alle satt pris på de gaver de har fått. Og jeg er svært tidlig ute med å begynne neste haug gaver; Jeg begynte allerede lille julaften etter å ha gjort meg ferdig med aller siste julegave for året.
Nyttårsforsetter har jeg aldri vært tilhenger av. Jeg har alltid ment det er unødvendig å sette press på seg selv med forsetter som med stor sannsynlighet brytes. Og de man oftest klarer holde er gjerne slike man bør gjøre enten man har lovet det på nyttårsaften eller ikke. Jeg anser dermed ikke jeg har noe spesielt behov for noen utfordring eller press. Det er så mye press i hverdagslivet at jeg ikke behøver føle meg som en taper fordi jeg ga meg selv et høytidelig løfte på årets siste kveld. Den eneste gang jeg har gitt meg selv et nyttårsforsett var i 2013 når jeg ga meg selv forsettet å legge 2013 bak meg og å ønske 2014 velkommen med alle sine muligheter på alle områder. Det klarte jeg holde, jeg hadde et åpent og velkomnende sinn for svært mange ting, og dette ga meg den lykken jeg har med J i dag.
En sak jeg derimot er helt enig i, er at nyttårsaften er en kveld der man kan se seg tilbake, fundere om man kunne gjort noe annerledes, og ta lærdom av det for det kommende året. Om man har lykkes spesielt bra med noe kanskje man kan undre litt på hvordan det skjedde, og fortsette i det sporet som åpenbart er et riktig spor.
Det er også en kveld å være takknemlig. Takknemlig for at vårt land tross våre politiske småproblemer i bunn og grunn er et bra land. Et land i fred, et land i trygghet og et land med frihet til tale og tanke. Vi bor i et land der det som regel finnes sikkerhetsnett for mat og bolig, selv om man kanskje innimellom føler disse regler og krav kan være urimelige og gi liten avkastning når man endelig slipper gjennom nåløyet. Det finnes nok av land helt uten noen sikkerhet. Vi bor i et land med overflod, rikdommer, rent drikkevann, helsetjenester og annet som er oss til hjelp. Nevnte jeg fred? Når man ser hvordan det er i andre deler av verden i dag, deler som bare for noen få år siden ikke hadde krig, får man være litt ekstra takknemlig for den biten.
Når dagen i dag går mot sin slutt er det et par venner som kommer og blir bevertet med god mat og drikke. Vi kommer nok til å feire svært fredelig. Og etter dette året setter jeg mer pris på fredelig enn noensinne.
Jeg håper dere lesere der ute får en nydelig nyttårskveld, en trivelig feiring om du feirer, og at det kommende året bringer glede, utfordringer og tilvekst på alle fronter.
Ha et godt nytt år!
Lys på plass!
Den store lyslykta har en temmelig smal åpning så jeg fikk ikke ned noen av kubbelysene jeg hadde lyst til å stappe ned. Så jeg gravde frem en liten batteridrevet lysslynge jeg kjøpte tidligere på dollarstore, og den ble knallfin i lykta! De små kan jeg nok slippe ned telys, men da behøver jeg langneset lighter også tror jeg.
Et par julegaver til!
Jeg har ikke rukket å få lys på plass i lyktene jeg har fått, men de er på plass der jeg vil ha dem. Det blir så fint!
Gave fra “svigers” :)
Den fikk jeg nå når J kom hjem. Han har fått en han også. Jeg har fått en reisemugg med Muumi på! 😀 Verdens fineste gave!
Overraskelse med posten!
Det glemte jeg jo nesten! Noen har sendt meg en presang med posten! Det lå en konvolutt og ventet på meg når jeg kom hjem og inni lå en pakke norske flagg til juletreet! Det sto ingen avsender bak på konvolutten, og det lå et julekort inni med påtrykt “God jul og godt nyttår”, men ingen har skrevet på kortet. En hemmelig beundrer tydeligvis, som har bestemt seg for å glede meg? I så fall lykkes det!
Du hemmelige beundrer, tusen tusen takk! Jeg har ingen anelse hvem du er, men du gjorde meg glad!
Funn på salg
Det er ofte nå i romjula og utover man ramler over fine priser på julesaker. Det var for eksempel halv pris på Nille på kakebokser og jeg fikk klørne i en boks-på-boks-på-boks som jeg har ønsket meg lenge! Og noen andre småting.
I tillegg kjøpte jeg to pakker med gaveposer til adventskalendere til 15 kroner stykke, så har jeg det til en eventuell fremtidig kalender. Og mat. Norsk julemat ble med meg hjem litt av, men jeg hadde ikke penger til å kjøpe norsk gulost. Det går bra, jeg har fråtset i skiver med Norwegia 😉 Og Jarlsberg får vi faktisk tak i her i Sverige.
DIY – Lag egen liksomsnø!
Selvklart kan man kjøpe juksesnø til sine juledekorasjoner, men de aller fleste legger syltynt lag med bomull på dekorasjonene. Men om du skal lage ordentlig snølandskap hadde det jo vært moro om det så litt mer ut som ekte snø, ikke sant? Og om man ikke orker å lage en base i pappmache med hvit farge og glitter kan man faktisk med to ingredienser lage juksesnø man strør over der man vil ha det.
Du behøver bakepulver og barberskum! Ha mye bakepulver (minst en pakke.. eller mer om du skal ha myyyye snø) og spray barberskum over. Kna sammen bakepulver og barberskum, og tilsett litt og litt skum til du kan ta en liten mengde og smuldre det til “snøfall” fra hånda ned til bollen. Når du er fornøyd med konsistensen er det ferdig, enkelt og greit.
Dersom du ikke skal ha snø som “snøfall” over noe, kun for å dekke “bakke” i et snølandskap kan du også bruke salt og vann. Du trenger da mye mer salt enn vann, så hell opp finkornet salt i en skål og ta i teskje etter teskje med vann til du er fornøyd med mengden så du kan dekke mark med det. Obs på at salt sammen med visse metaller kan gi intressante reaksjoner (hvilket i og for seg barberskum-bakepulver også kan) så pass på å teste det på en bitteliten flekk eller hjørne av det som skal stå oppå. Eller kle foten på det i plastfolie. 🙂
Til sist, en liten video som viser hvordan det kan se ut når du blander bakepulver og barberskum!
Julebukken til Lita
Nå kan jeg endelig vise frem gaven til Lita dessuten! Jeg kjøpte denne bukken for å henge opp når jeg var på markedet på stenergården, men av naturlige anledninger kunne jeg jo ikke sladre før jul! Men nå som Lita har fått den, og den henger på døren hennes kan jeg endelig vise bilde av den!
Enda et ikon har forlatt oss.
2016 har så langt tatt fra oss allerede litt for mange ikoner, men hadde enda et kort i ermet. Vi har mistet George Michael nå, alt for ung! Alt for tidlig.
“Last Christmas” får en litt ny mening for meg nå, og dermed vil jeg gjerne dele denne med dere mens vi gir ham og hans familie en liten tanke.
Hvil i fred, George, takk for musikken.
Juledagen er til ende
Det er første juledag. Siden jeg var liten har det vært en avslappet dag, en dag der man i grunnen spiser god mat, godterier, ser på TV halve dagen, leser i en bok man fikk til jul eller lekte med de leker man fikk. Det var en dag for telefoner, for å takke, og etterhvert også for å feire fødselsdagen til min minste søster.
Hvilket var hovedfokus på dagen i dag. Siden hun var liten har vi holdt fødselsdagen separat fra julaften slik at hun alltid har fått gaver på dagen sin. Selvklart kan hun få en riktig stor gave julaften som også er litt fødselsdagsgave, men det har alltid blitt gitt noe også på selve dagen selv om det kan være noe mer symbolsk enn dyrt og stort. Jeg synes det er viktig å gjøre stas også på hennes fødselsdag. Og vi har sett to hele serier av den gamle Narnia-serien til BBC.
Jeg har fått mange fine tilbakemeldinger på julegaver i det siste. Alle har takket og uttrykket glede, men noen utrykker kanskje gleden mer enn andre. Mange har fått hjemmestrikket klut, og noen også sett med klut og håndklær, og alle som har fått slikt har satt stor pris på de. Det gjør det moro å lage fler, når jeg vet de blir satt slik pris på.
Min mor har også raided skuffer og skap da jeg kom i skade for å nevne en fremtidig strikkeplan så en halv Dollarstore-pose full med garn blir med meg hjem. Samtidig hadde jeg jo med meg litt garn og er godt over halvveis i et nytt sett med håndkle og klut. Jeg kommer nok til å strikke ganske mye slike sett nå i første halvdel av kommende år tror jeg nok. De har jo ikke noen best-før-dato verd å merke seg tross alt!
God romjul på dere der ute! Håper dere koser dere!
Stjernegutter
Trodde du stjerneguttene opprinnelig var en del av Lucia-toget? Da tar du i så fall feil.
Stjerneguttene kommer fra noe som kalles Stjernespill, en gjenskapelse av juleevangeliet. Stjerneguttene speilet til de tre vise menn, som jo var stjernetydere som fulgte Betlehems-stjerna til de fant Jesus. Dramatiseringen var gjort av folk flest, og fant sted i Romjula mellom 3 juledag og Hellige tre kongers dag (6 januar).
Følget av utvalgte skuespillere gikk fra dør til dør og knakket på, ba om å få fremføre stjernespillet, og de som bød dem inn bidro med litt småpenger men også mat og drikke. Dette er en skikk som strekker seg tilbake til Oldkirken (kristendommens tidligste tid, mellom 100 og 300 etter kristus), og er dermed en av de eldste spill vi har om jesu fødsel. Kirken så spillet som en utmerket måte å få inn litt mer penger til kirken så klart, svært mange av disse spillene ble fremført av folket men var ofte i regi av kirken rundt middelalderen, noe mange anser er kirkens mest grådige tidsperiode.
Bibelens Matteusevangelie er eneste sted de vise menn nevnes detaljert, og det er uklart hvor mange de var. De behøvde ikke nødvendigvis ha vært kun tre. Origenes (oldtidens fremste teolog) kom frem til at det måtte ha vært tre vise menn fordi jesusbarnet fikk tre gaver. De tre navnene Kasper, Melkior og Baltasar nevnes ikke før i legendariene. Dermed ble disse symbolet på de vise menn som besøkte jesusbarnet, selv om antallet altså gjerne kunne ha vært fler i virkeligheten. Dermed gjenga også spillene ofte fler vise menn, men kun tre navngitte vise menn.
Også jesus liv og død ble ofte en del av spillet, dermed kom Judas inn som pengeinnsamleren etter spillet. Andre sentrale roller i spillet er naturlig nok Josef og Maria, jesusbarnet og jesus som ung og voksen mann, Herodes for forfølelgesscenene, de tre vise menn så klart (og kanskje noen til), noen engler, hyrder. I moderne tid er tiggingen og vandringen noe mer fraværende, skikken med stjernespillet døde nesten helt ut for så å vekkes til live som en fremvisning der folk oppsøkte spillet i stedet i 2013.
Med tanke på at Norge ikke er katolsk men protestantisk er det ikke så snodig at spillet og skikken nesten helt forsvant. Fra middelalderen og frem, ettersom katedralskoler ble til, var det disse som tok over stjernespillene. Vi har ingen katedralskoler lenger, og dermed ble stjerneguttene degradert til å være påheng til Lucia. Sist gang de hadde opptog i Norge som eget tog var i 1869 i Kristiania, og i 1898 i Bergen. Gjentatte ganger har man forsøkt å blåse liv i skikken, men det er som sangspill skikken har kommet til live igjen nå, kanskje fremst i barnehager og skoler.
Skikken med stjernespillet har vært svært utbredt over hele europa, men kanskje mest i de katolske landene. Mange land fortsetter tradisjonene enda, for eksempel Slovenia, Østerrike, Sveits, Italia, Tyrolene, og overraskende nok, Finland!
Skjult kamera for å fange nissen på film
Denne må være noe av det søteste jeg har sett! Mange barn har forsøkt å fange nissen på film. Mange har lykkes filme han, men dette må vel være en av de søtere versjonene!
Hjemmestrikket nisselue!
Må få vise frem nisselua jeg strikket til meg selv. Jeg brukte Vinga-garn i hvitt og rødt, og laget dusken også av Vinga-garn. Relativt enkel lue, ikke noe hokus pokus med den, og lot den smalne av over mye lenger tid enn en vanlig lue så klart. Veldig fornøyd! Og skal lage en maken til Jenny i tillegg!
